KOMMUNEDELPLAN TEKNISK 2013-2016. KOMITEENS FORSLAG TIL RULLERT PLAN

Arkivsaksnr.: 09/181-44 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK 2013-2016. KOMITEENS FORSLAG TIL RULLERT PLAN Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Forslag til rullering av Kommunedelplan Teknisk 2013 2016 godkjennes med følgende endringer/merknader: 2. Komiteens forslag til Kommunedelplan Teknisk 2013 2016 inngår i forslag til Handlingsprogram 2013 2016 i form av planens kap 9 (målsettinger og strategiske valg) og kap. 10 (tiltaksplaner investeringer og drift). 3. Forslag til Vedlikeholdsplan godkjennes. 4. Forslag til Skyssreglement godkjennes og oversendes kommunestyret for utlegging til offentlig ettersyn. 5. Forslag til Veglysnorm godkjennes og oversendes kommunestyret for utlegging til offentlig ettersyn.

Årsmelding Saksutredning: Lunner kommune har en pågående prosess med revisjon av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel. Samtidig er det under utarbeiding kommunal planstrategi som alle kommuner skal ha vedtatt innen ett år etter at kommunestyret ble konstituert. I tillegg til dette har vi den årlige prosessen knyttet til rullering av kommunedelplanene hvor den årlige budsjettprosessen er en integrert del. Disse ulike prosessene griper inn i hverandre og det er derfor greit at vi også denne gangen tar fram følgende skisse over den kommunale planstrukturen: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år

Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Oppdatere Handlingsprogram Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Handlingsprogram /økonomplan Selve prosessen knyttet til rullering av kommunedelplanene og utarbeiding av handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett kan illustreres med følgende skisse: Rullering Kommunedel -planer Mai og Sept. Komiteer Oppdatering Kommunedel planer Mai-August Administrasjonen HP/Ø Budsjett Vedtatt K-styre Strategi og plandag September Kommunestyre Formann skapet innstiller Handlingsprogram vedtak K-styre Høring Statsbud. Rammevilkår Årets saldering ramme Formannskapets innstilling Høring Forslag til HP/Ø Budsjett Formannskap Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel Kommunedel plan plan plan plan plan plan Organisasjon Samfunn Teknisk Kultur Omsorg Oppvekst Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk Næring Trafikk Idrett og institusjon og Barnehage Beredskap VAR Temaer bla. Omsorg i Skole HMS Landbruk Vei fysisk bolig, sosialtj, Barnevern IKT Biologisk Vedlikehold aktivitet og Integrering Kompetanse mangfold Kultur Psykisk Helsestasjon Geodata helsevern Samfunnsplan: Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis Handlingplan Avløp Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Handlingplan Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år

Administrativ planprosess. Langsiktige planlegging Den kommunale planstrategien 2013 2016 skal opp til vedtak i kommunestyrets møte 28. september. I forslaget til planstrategi er det foreslått at Lunner kommune skal ha følgende fokusområder: Befolkningsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Disse fokusområdene antas å bli vedtatt, og rådmannen har derfor vektlagt dette i sitt arbeid med rullering av kommunedelplanene. I arbeidet med kommuneplanenes samfunnsdel har kommunestyret gjort et foreløpig vedtak om mål og strategiske valg for kommuneplanens 12-års periode. Kommunestyret vedtok at disse skal legges til grunn ved rullering/revisjon av kommunedelplanene og kommuneplanens arealdel. Alle kommunedelplanene har ved oppdatering av kap. 4.1 lagt inn nye målsettinger og strategiske valg.

Befolkningsutvikling Da både planstrategien og kommuneplanens samfunnsdel setter fokus på befolkningsutvikling, har rådmannen valgt å gjøre nærmere vurderinger av dette temaet. Kommuneplanen har i seg følgende målsettinger for befolkningsutvikling: Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Målsettingen viser en tro på sterk vekst i kommunen, en vilje til å gjøre de tiltak som må til for at veksten skal bli en realitet og en vilje til å skape de tjenestene som veksten vil kreve. Ulike utviklingsløp kan illustreres med følgende: Kommunestyrets foreløpig vedtatte målsettinger om befolkningsutvikling er drøftet administrativt med utgangspunkt i ovenstående illustrasjon. Konklusjonene på disse drøftingene er at en har tro på en sterk vekst, men en antar at det vil ta noe lenger tid enn 12 år før vi har en vekst på 5000 innbyggere. En antar også at det vil være en akselererende vekst og at denne skjer i trinn særlig knyttet til store utbyggingsprosjekter. Akkurat hvor disse trappetrinnene kommer kan være vanskelig å forutsi for hele tolvårsperioden. Rådmannen anbefaler at det for planlegging av den neste 12-års perioden legges til grunn en befolkningsvekst på 3000. Dette vil bli spilt inn i forhold til vedtak av kommuneplanens samfunnsdel.

Dersom en framskriver denne veksten og med en jevn akselererende utvikling vil dette kunne se slik ut i forhold til befolkningssammensetning: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 01.01.2013 1,5 % 132 8 908 618 1 123 490 2 054 3 496 777 279 70 01.01.2014 1,5 % 134 9 041 627 1 139 498 2 085 3 548 789 283 71 01.01.2015 1,5 % 136 9 177 637 1 157 505 2 116 3 601 801 288 72 01.01.2016 2,0 % 184 9 360 650 1 180 515 2 159 3 673 817 293 74 01.01.2017 2,0 % 187 9 548 663 1 203 525 2 202 3 747 833 299 75 01.01.2018 2,0 % 191 9 739 676 1 227 536 2 246 3 822 850 305 77 01.01.2019 2,5 % 243 9 982 693 1 258 549 2 302 3 917 871 313 78 01.01.2020 2,5 % 250 10 232 710 1 289 563 2 360 4 015 893 321 80 01.01.2021 2,6 % 266 10 498 728 1 323 578 2 421 4 120 916 329 83 01.01.2022 2,8 % 289 10 787 749 1 359 594 2 488 4 233 942 338 85 01.01.2023 2,9 % 313 11 100 770 1 399 611 2 560 4 356 969 348 87 01.01.2024 3,0 % 333 11 433 793 1 441 629 2 637 4 487 998 358 90 01.01.2025 3,0 % 343 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Vekst 2,3 % 3 000 3 000 208 378 165 692 1 177 262 94 24 Nytt innbyggertall v/vekst 01.01.2012-01.01.2025 3 000 innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord 01.01.2025 I alt I% 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 3 970 280 488 228 890 1 573 378 104 30 Grua 2 258 174 321 130 586 849 149 40 10 Nordbygda 5 548 364 675 291 1 240 2 199 500 225 53 Sum 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Dette kan være et utgangspunkt for planlegging av den kommunale virksomheten. En må årlig følge den reelle befolkningsutvikling og justere planleggingen i forhold til dette ved revisjon/rullering av planverket. En vekst i befolkningen på 3000 personer i en 12-års periode er en sterk vekst. Dette vurderes som sagt til å være realistisk. Det innebærer imidlertid at en må gjøre en innsats for å lykkes. Det er ikke bare Lunner som er aktuell kommune til å få sin andel av veksten i Oslo-området. Følgende momenter antas å være viktige for å oppnå ønsket vekst: Markedsføring av Lunner o Synliggjøre lokal attraktivitet o Synliggjøre Lunners nærhet til Oslo og Gardermoen o Arbeide for gode score på attraktivitetsbarometer og andre målinger av kommunen som bostedskommune og tjenesteprodusent o Vektlegge omdømmebygging Gode boforutsetninger o God kollektivtransport nord/sør o Tjenestetilbud godt tilrettelagt for pendlere

o Mangfoldig aktivitetstilbud o Variert botilbud (leiligheter, rekkehus, eneboliger) o Minst en i husstanden kan ha sin arbeidsplass på Hadeland (næringsutvikling) o Tettstedsutvikling med et godt service- og tjenestetilbud, møteplasser og et offentlig rom med en tiltalende utforming. o Et sted å bo hvor omgivelsene oppleves trygge, bidrar til god folkehelse og i ønsket grad er inkluderende Støtte til utbyggere o Spille aktivt på lag med utbyggere o Kommunal støtte til utviklingsprosjekter o Systematisk oppfølging av områder som er avsatt til boligbygging i kommuneplanen o Vurdere om kommunen også skal være nærings- og boligutbygger o Tilstrekkelig plan- og saksbehandlerkapasitet Tjenestetilbud o God planlegging slik at en kan håndtere vekst og utvikling på en god måte for å oppnå et attraktivt tjenestetilbud o Trygghet i forhold til at kommunen kan gi de tjenestene en har behov for i en god kvalitet Hvilke konsekvenser antas det at dette har de neste 12 årene innenfor Kommunedelplan Teknisk: Vannforsyning o har med allerede planlagte tiltak kapasitet. Lekkasjetetting, renseprosesser, høydebassenger er planlagt Avløp o Dagens renseanlegg på Harestua håndterer utbygging av Sagparken, planlagte felt på Grua og tilknytning av hytter ved Mylla. o Volla renseanlegg har kapasitet til planlagt utbygging i nord. o Det kan bli behov for økt bemanning vann og avløp Renovasjon o Håndteres av HRA uavhengig av veksten. o Henting av avfall i konsentrert sentrumsbebyggelse bør skje på god måte hvor ny teknologi anvendes (Tromsø) o Økt behov for avfallshåndtering i offentlige områder Vannmiljø o Utfordringer uavhengig av befolkningsvekst o Vann bør brukes aktivt som en miljøfaktor ved at områder med vannmiljø, elver og vann, tilrettelegges for bruk. Trivsel folkehelse! Veg o Økning i kommunale veger i sentrumsområder økte driftskostnader o Utformingen skal være attraktiv, noe som også kan gi høyere kostnader. Trafikksikkerhet o Utbygging av gangvegnett gir kostnader både til etablering og drift. Dette er viktig både for å være attraktive for nye innbyggere og for å legge til rette for god folkehelse

o Gangvegnettet må planlegges i god sammenheng med aktivitetsanlegg, møteplasser og være naturlig valgte ferdselsårer. Bør kunne kombineres med poster for enkle treningspunkter. Park og idrett o At offentlige rom er pene og vedlikeholdte er viktig for å være en attraktiv bosettingskommune. Dette innebærer økte bevilgninger da dette i dag ikke er prioritert. Tettstedutvikling setter også dette på dagsordenen. o Anlegg for idrett og aktiviteter bør være mangfoldige og lokaliseres slik at de kan brukes av flest mulig uten bruk av bil. o Aktivitetspark bør legges til rette også som en møteplass Gatelys o Økt satsing på tettstedsutvikling vil kreve mer gatelys. At gangveger og møteplasser er riktig belyst inviterer til bruk. I et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for aktiviteter på en god og trygg måte. Bygningsmessig vedlikehold o I tillegg til gjeldende etterslep på vedlikeholdet, vil vedlikeholdsbehovet øke i takt med økning i bygningsmassen Renhold og vaktmester o Økes i takt med økning i bygningsmasse Brann og redning o Kan være behov for økt kapasitet, kostnader øker i hht. innbyggertall. o Kommunen må ha tilfredsstillende beredskap. Kommunedelplan Teknisk som nå rulleres for perioden 2013 2016 antas å få følgende konsekvenser i forhold til en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 4 år: Vann- og avløp o Planlegge nye utbyggingsområder. I 4-årsperioden må en planlegge for 12-års perspektivet. Dette gjelder særlig Harestua, men også andre utbyggingsområder Renovasjon o Vurdere ny teknologi for avfallinnsamling i bymessige strøk ( se til Tromsø) o Håndtering av søppel på offentlige områder (sentrumsområder og andre offentlige områder/anlegg. o Må dimensjoneres for ferdig utbygde områder Vannmiljø o Opparbeiding av Klemmaparken ivaretar Klemma som miljøfaktor Veg o Økte kostnader til kommunale veier, investering og drift. Dette gjelder i hovedsak Sagparken Gatelys o Noe økte utgifter i takt med utbygging av Sagparken og økt satsing i folkehelseperspektivet Trafikksikkerhet o Økte utgifter til opparbeiding av gangveier

Park og idrett o Økte utgifter til parker, offentlige områder og anlegg. o Det bør budsjetteres med etablering av aktivitetspark ved Klemmaparken Bygningsmessig vedlikehold økte driftskostnader dersom dersom bygningsmassen øker ut over det som allerede er planlagt i planperioden (bemanning og andre kostnader) Kommunestruktur og interkommunale samarbeider I forslag til Kommunal planstrategi 2013 2016 er ikke kommunestruktur satt opp som tema som skal drøftes i perioden. Den vekst som nå planlegges i Lunner og med et fokus mer rettet sørover mot Oslo, synes dette å være et riktig valg å gjøre. Dette vil imidlertid ha stor betydning for en del utviklingsprosjekter som for eksempel Samhandlingsreformen. Dersom staten vedtar at kommunestrukturen skal endres vil dette selvfølgelig få konsskekvenser. Det kan også være fornuftig å vurdere om Lunner kommune skal revurdere enkelte interkommunale samarbeider som det kan være viktig å ha i egen kommune og i egen organisasjon. Dette kan være samarbeider hvor nærhet til brukere, nærhet til øvrige tjenesteområder, attraktivitet og betydningen som samfunnsaktør er avgjørende. Rullering av Kommunedelplan Teknisk 2013 2016. Følgende gjenstår i forhold til høstens plan- og budsjettprosess: Tidspunkt Organ Behandling September Formannskapet Komiteene Innstiller i forhold til Kommunestyret på rullerte kommunedelplaner 27.-28.9 Kommunestyret Kommunestyrets Strategi- og plandager 27. 9 Formannskapet Innstiller overfor kommunestyret i forhold til Handlingsprogrammet 28.9 Kommunestyret Legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn 8.11 Formannskapet Legger handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett tu til offentlig ettersyn 19.-26.11 Komiteene 29.11 Formannskapet Innstiller overfor kommunestyret vedr. handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 13.12 Kommuenstyret Vedtar handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Kommunedelplan Teknisk ble første gang utarbeidet for perioden 2009 2012. Det har etter dette vært gjennomført en årlig rullering. Administrasjonen har foretatt en oppdatering av planen i forhold til perioden 2013 2016 og vil i det følgende redegjøre for dette. Hovedtillitsvalgt i Nito har vært involvert i rulleringsarbeidet.

Komite` for eiendom og infrastruktur behandlet rullering av Kommunedelplan Teknisk 2013 2016 i sak 8/12 den 16.05.2012 og gjorde følgende vedtak: Eiendom- og infrastrukturkomiteen tar forslag til rullering av Kommunedelplan Teknisk, inkl. forslag til Skyssreglement, til orientering med følgende merknader: Trafikksikkerhet/skoleskyss Det undersøkes om det er muligheter for å få vinterbrøytet veg slik at en kan gå fra øverst i Tomtervegen gjennom Hagagutua til Lunnerlinna. Det undersøkes om Askersrudvegen fra fylkesveg 4 mot Lunner barneskole kan brukes som skoleveg hele året. Det utarbeides kostnadsoverslag over aktuelle trafikksikkerhetstiltak som kommunen kan vurdere å gjennomføre i planperioden. Retningslinjer for bruk av vegbelysning utarbeides innen 2013 i tilknytning til revisjon/rullering av Kommunedelplan Teknisk. Det vil i det følgende bli gjort rede for endringer i planen med vedlegg: Kap. 1 Innledning Ingen endringer. Kap. 2 Sammendrag Dette er uendret. Skrives etter at budsjettet er vedtatt. Kap. 3 Dette har andre bestemt Gjennomgått og oppdatert Kap. 4 Dette har vi bestemt Pkt. 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel er oppdatert i henhold til vedtak i kommunestyret 15.3.12 sa 14/12. Det er i vedtaket fastslått at disse målsettingene og strategiske valgene skal legges til grunn ved rullering kommunedelplanene. Pkt. 4.2, 4.3 og 4.4 er oppdatert i forhold til året. Kap. 5 Status for de ulike tema er oppdatert i forhold til året. Dette bygger i stor grad på årsmeldingen. Kap. 6 Hva forteller tall og statistikk Befolkningsstatistikk er oppdatert og KOSTRA-tall er oppdatert i forhold til de tall som ligger på SSB. Det er startet et administrativt arbeid med å vurdere de KOSTRA-tallene vi bruker. Dette for å gjøre en ny vurdering på hvilke tall som gir god informasjon både i forhold til styring og planlegging. Nytt av året er at det er bestemt at vi skal legge inn resultater av brukerundersøkelser i kommunedelplanene skap. 6. I. Tjenestene innenfor Eiendom og Infrastruktur har imidlertid ikke gjennomført brukerundersøkelser det siste året. Når det gjelder befolkningsstatistikken for Lunner som viser alderssammensetning og mengde fordelt på kretser er ikke ferdig utarbeidet. Vi må her innhente særskilt statistikk.

Kap. 7 Utfordringer og muligheter Det er gjort noen små språkmessige endringer Kap. 8 Slik kan vi gjøre det Ingen endringer. Kap. 9 Dette vil vi få til Under kap 9.6 er det gjort en oppdatering av trafikksikkerhetstiltakene. I tillegg er det gjort et administrativt forslag til prioritering. Kap. 10 Tiltaksplaner Tiltaksplaner både for investering og drift er framskrevet med ett år. Nye investeringstiltak: Gangveg Skolevegen Hanakne Asfaltering av kommunale veger planlagt som en vekst gjennom 3 år Ny tankbil/mannskapsbil brannvesenet Parkeringsplass mellom idrettshall og barnehage, Harestua (2014) Omlegging Elvefaret (2014) Tilrettelegging for infrastruktur for næringsarealer på Harestua Infrastruktur og opparbeiding av de offentlige områder i Sagparken Nye driftstiltak: Vaktmester nye Lus Driftskonsekvenser og vaktmestre ved nybygg i planperiden (flere poster) Økt bevilgning kommunale veger (opptrappende i 3 år) Økt bevilgning vedlikehold kommunale bygg (opptrappende i 4 år) Ment som avsetning til og håndtering av vedlikeholdsplanen. Komiteene vil i sin behandling av kommunedelplanene få seg forelagt et administrativt forslag som viser en prioritering av tiltak for alle kommunedelplanene sett under ett. Dette foreligger ikke før etter 12. september. VEDLEGGENE: Skyssreglementet Trygg Trafikk har gjort undersøkelse som viser at 9 % av barna føler seg utrygge langs skoleveien, mens ca. 45 % av foreldrene er redde når barna ferdes langs skoleveien. Det er videre gjort undersøkelser som viser at en stor andel av biltrafikken som foregår i nærheten av skoleanlegg er foreldre som kjører barna sine til skolen, i tillegg til at fartsgrensen ikke overholdes. Studier viser at 6-åringer har helt andre forutsetninger til å håndtere trafikkbildet enn eldre elever. Dette gjelder både psykiske forutsetninger som konsentrasjonsevne og fysiske forutsetninger som dybdesyn og evne til å vurdere fart og avstand. I følge opplysninger fra

Trygg Trafikk forbedres dybdesynet kontinuerlig opp til 11 12 års alderen. Konsentrasjonsevnen forbedres også kontinuerlig i alderen 7 13 år. Myndighetene anbefaler at barn og unge er i aktivitet minst 60 minutter hver dag. En undersøkelse viser at en 11-åring sitter gjennomsnittlig 10 timer daglig. Elever som går til skolen opplever sosial omgang med andre elever som de kanskje ellers ikke ville fått i løpet av skoledagen. De starter også skoledagen mer friske og opplagte enn elever som blir kjørt. Vanlige argumenter for kjøring av barna til skolen: - barnet må bli eldre - skolevegen er trafikkfarlig - må kjøre yngre søsken likevel - skulle likevel forbi skolen - barnet vil ikke gå eller sykle - det er stor trafikk rundt skolen. Opplæringslovens 7-1 til 7-6 angir de nasjonale standardene for skoleskyss. Fra 7-1 opplyses følgende: «For elever på 1. trinn er skyssgrensa 2 km, mens elever på 2. 10. trinn har 4 km. som skyssgrense, dvs. målt gangavstand langs korteste vinterbrøytet veg, regnet fra bopel til skolen. Stier, gutuer og tråkk som er i allment bruk gjennom hele året, kan betraktes som skoleveg, selv om de ikke er vinterbrøytet. Det må kunne kreves at elevene går rimelig distanse fram til oppsamlingsplass. Hva som er rimelig distanse avgjøres etter konkret vurdering, hvor det blant annet legges vekt på elevens alder, samt trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen. Ut fra Opplæringsloven er akseptabel gangavstand fram til skoleskyss ca. 1 km. for 1. tr. og 2 km. for 2. 10. trinn. Elever med særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. I verken lov eller forskrift er det angitt konkret hva som skal til for at en vei skal defineres som særlig farlig eller vanskelig. I opplæringslova heter det imidlertid at Loven krever at eleven utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risikoen som skoleeleven vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken er derfor ikke tilstrekkelig. Det er et mål å etablere trafikksikre skoleveger, i tillegg til også å redusere foreldrekjøring og annen kjøring mest mulig i nærområdet til skolene. For skoleåret 2012/13 er det pr. 01.09. 576 elever av totalt 1134 elever i grunnskolen som har krav på skoleskyss. Av disse er det 82 som omfattes av kommunalt skyssreglementet. %-vis fordeling av skysselever pr. skole: Grua skole: 11 % Harestua skole: 24 % Lunner barneskole: 86 % Lunner ungdomsskole: 57 % Målsettinger og strategiske valg for trafikksikkerhet i Kommunedelplan Teknisk er hensyntatt ved utarbeidelse av skyssreglementet. Følgende kriterier legges til grunn for vurdering av veistrekningene: Trafikktetthet (ÅDT = års døgntrafikk gjennomsnittlig trafikkmengde)

Fartsnivå. Veistrekningens generelle trafikkfarlighet. Veimerking, fartsdumper, belysning og lignende. Barnets alder og modenhet. Alternative veier. Ut fra det nasjonale skyssreglementet beregnes avstand hjem skole etter korteste vinterbrøytet gangveg. Dette betyr ikke at elevene automatisk har krav på skyss hele skoleåret. Der en ser at kortere alternative strekninger kan benyttes vil elever kun ha krav på skyss når alternativ vegstrekning ikke er vinterbrøytet. Nye vurderinger: Tomtervegen via Hagagutua til Lunnerlinna Det er avklart at denne kan vinterbrøytes, men den vil bli stengt for gjennomkjøring. Dette vil ha i seg noe økte kostnader. Hallumshøgda Kalvsjø: Bruk av Askersrudveien i vinterhalvåret i må avklares med grunneier i forhold til at det er privat vei. Det vil være behov for noe oppgradering av veien for at den skal være i brøytbar stand. Strekningen Kongevegen x Bureiservegen Lunner kirke: Dette er kommunal vei. Vegen er tidvis bratt, smal, svingete og uoversiktlig. Strekningen vurderes til å være særlig trafikkfarlig for 1. 4. trinn på strekningen vest for kirka, langs Kongevegen og til kryss Bureiservegen. Strekningen Solheimstorget x Bureiservegen/Kongevegen ansees isolert sett ikke som særlig trafikkfarlig. Det foreligger ikke trafikktelling på strekningen, men en antar at det stort sett er oppsittere langs strekningen som benytter vegen. Elever langs Bureiservegen som har over 4 km til skolen, benytter Solheimstorget som hjemmeholdeplass. Vurdering: Strekningen Kongevegen x Bureiservegen - Lunner kirke defineres som særlig trafikk-farlig for elever på 1. 4. trinn. Strekningen Bjørgevegen: (Arm Fv. 5 Korsrudlinna) Dette er kommunal veg. Fartsgrense 40 fra kommunegrense Helgeland. Fartsgrense 40 vurderes videre fram til Korsrudlinna. Vegen er smal og delvis uoversiktlig. Det er stort sett oppsittere langs strekningen som benytter vegen. I forbindelse med graving til bredbånd høsten -11, er strekningen noe utbedret. Elever nord for Helgeland kan benytte alternativ veg for å komme til holdeplass. Elevene kan velge om de vil benytte Lunby (x Bjørgevegen/Korsrudlinna) eller Pyntesletta (byggefelt Vestre Helgeland) som holdeplass. Benyttes holdeplass Pyntesletta, kan elevene benytte alternativ veg slik at de må gå kun en kort strekning langs Bjørgevegen. Det er ikke foretatt trafikktelling på strekningen. Vurdering: Strekningen anses ikke som særlig trafikkfarlig. Strekningen Fv12 Myllavegen fra x Fv13: Strekningen (Fv12) har gang-/sykkelnett fram til x Fv13 mot Nordstrand. Vegen har stor utfartstrafikk til Myllaområdet, spesielt i helgene. Fartsgrense 50 km/t. Fv12 x Fv16 til x Fv 13 har ÅDT 2694. Gatebelysning. Fv12 fra x Fv13 til Godlia har ÅDT 570. Sciongsvingen

er ferdig utbedret, men det mangler fortau fra x Fv13 ca 300m. For øvrig er det gjort noe utbedringer lenger vest på strekningen slik at den nå er vesentlig mer oversiktlig. Vurdering: Særlig trafikk-farlig for elever på 1. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen Harestua skole FV 16 nordover. I skyssreglement gjeldende fra 01.08.10 har alle elever fra Fjellhammer -/ Bjørgeseterområdet rett til skoleskyss ut fra avstand hjem skole, iht. Opplæringslovens 7.1-7.6. Strekningen fra Hanakneområdet er vurdert som særlig trafikkfarlig for elver på 1. 7. trinn i vinterhalvåret. I forbindelse med at det er etablert ny innkjørsel til skolen fra nordsiden har derfor ikke elevene fra Fjellhammer-/Bjørgseterområdet lenger krav på skyss. Hastigheten på strekningen er 60 km/t. ÅDT er 709. Tyngre kjøretøy utgjør 8 % på FV 16, mens øvrige sammenlignbare vegstrekninger har 10 %. Strekningen ansees som oversiktlig, med unntak av sving ved innkjørsel til Hanekne gård. Det er ikke vegbelysning på strekningen. Vinterstid kan det være noe vanskelige kjøreforhold. Vurdering: Strekningen ansees som særlig trafikkfarlig for elever på 1. 4 trinn hele året, og 5. 7. trinn i vinterhalvåret. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Kommunens utgifter til skoleskyss er for skoleåret 2012/13 beløper seg til ca. kr. 4 200 000. Elever med kommunalt vedtak beløper seg til ca. 410.000. Ved etablering av gangveg fra x Fv 4/Fv.13 til Kalvsjø vil dette redusere Lunner kommunes utgifter med ca. kr. 47.000,- år. år. Iflg. KOSTRA-tall for 2011 er kommunens utgifter til skoleskyss pr. innbygger 6 15 år kr. 3.620,-. Tilsvarende for Gran er 3.507. Sammenlignbare kommuner er beløpet kr. 2.138,-Tilsvarende er landsgjennomsnitt utenom Oslo på kr. 1.795,-. Vedlikeholdsplanen Ved årets rullering er vedlikeholdsplanen et vedlegg til teknisk plan for første gang. Vedlikeholdsplanen består av tekstdel og en handlingsdel. Handlingsdelen viser de prioriteter på vedlikehold som foreligger etter grundige kartlegginger av bygningsmassen. I tiltaksdelen er det foreslått å avsette kr 2 mill i året opptrappende over 4 år slik at den totale avsetning til vedlikehold pr år vil ha nådd kr 8 mill. i 2016. Prioritet for 2013: Vedlikehold/oppgraderinger i fht Helse, sikkerhet og økonomi. Bygg som er nye eller i god stand skal opprettholde standarden Estetiske oppgraderinger. Veilysnorm for Lunner kommune Veilysnormen legges til grunn for arbeider med veilysanlegg som kommunen eier eller overtar for videre drift- og vedlikehold. Dette omfatter vei- og gatelysanlegg på fylkeskommunale veier med tilhørende gang- og sykkelveier, kommunale veier, gang- og sykkelveier, plasser og turveier som vedlikeholdes av kommunen. Kommunalt veilys skal i hovedsak etableres og driftes ved:

I tettsteder som Roa, Lunner, Harestua, Grua og Kalvsjø. Særlig definerte farlige trafikkstrekninger hvor fortau/gangveier ikke er etablert og som er innenfor området som ikke dekkes av skyss for skolebarn de første skoleårene. Normen omfatter tekniske,estetiske, miljø og kvalitetskrav. Konklusjon: Rådmannen har med dette saksframlegget prøvd å lage et bakteppe for politiske drøftinger av teknisk sektor i Lunner framover. Tiltakene innefor drift er nøye planlagt sammen med forslag til nye bygg innen omsorg, oppvekst og kultur. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til rullert kommunedelplan teknisk, 2013 2016 Forslag til Vedlikeholdsplan, tekstdokument Forslag til revidert Skyssreglement Forslag til Veglysnorm i Lunner kommune Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær