STRATEGIDOKUMENT

STRATEGIDOKUMENT 2017-2020 Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr 9. desember 2016

2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål kommet inn til 9. desember 2016.... 3 Andre saker og forhold.... 3 Avtale om statsbudsjettet.... 3 Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO.... 4 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 14. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 13. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

3 Spørsmål kommet inn til 9. desember 2016. Det er ikke kommet inn noen spørsmål til denne utgaven av spørsmål og svar. Andre saker og forhold. Avtale om statsbudsjettet. I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti er det gjort flere endringer som kan påvirke rammene for kommunene i 2017. Bl.a. har styrkingen av «Tidlig innsats i grunnskolen» fått en del oppmerksomhet. Det er i avtalen lagt inn 460 mill kr til «Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet fra 1. til 4. trinn fra 1. januar 2017». Dette punktet er ikke omtalt i noen av de tekstlige punktene som følger avtalen. Det har vært en del spørsmål knyttet til virkningen av denne økningen for kommunene og for Larvik kommune spesielt. Vi velger derfor å orientere særlig om dette forslaget i denne utsendelsen av spørsmål og svar. I KS-orienteringen om endringene i statsbudsjettet står følgende: «Det legges opp til en styrking av tidlig innsats i grunnskolen sammenlignet med regjeringens forslag med 100 mill. kroner på årsbasis. Samtidig flyttes satsingen fram til 1.1.2017 slik at tiltaket får helårseffekt allerede i 2017. Dette skjer gjennom at bevilgningen trekkes ut av rammetilskuddet og øremerking av bevilgningen, samtidig som skjønnstilskuddet for kommunene (ufordelt del) for 2017 er redusert med 100 mill. kroner. Budsjettavtalen vil dermed begrense kommunenes muligheter for å prioritere innsatsen ut fra det enkelte barn og den enkelte barnegruppes behov, særlig ved at det øremerkede tilskuddet knyttes direkte til lærertetthet på 1-4 trinn.» Telemarksforskning har i sin kommentar skrevet at: «150 mill. kr av realveksten i frie inntekter ligger inne i rammetilskuddet for 2017, tilsvarende 5/12 av helårseffekt. Da blir 360 mill. kr helårseffekten, som en kunne forvente ville ligge inne i rammetilskuddet fom. 2018. De 460 mill. kr som nå kom i budsjettavtalen (og som er ment å ha helårseffekt alt i 2017), er derfor en styrking på 100 mill. kr. Det må derfor også oppfattes som pålitelig å legge til grunn +460 mill. kr på den øremerkede tilskuddsposten til økt lærertetthet 1.-4. trinn.» For Larvik kommune betyr dette at det i regjeringens statsbudsjett 2017 ble det foreslått 360 mill til tidlig innsats (= kr. 2,868 mill til Larvik). Ny budsjettavtale i desember utgjør 460 mill totalt (= kr. 3,665 mill til Larvik). Halvårseffekten av det opprinnelige forslaget utgjorde kr. 1,195 mill til Larvik som høsteffekt fra høsten 2017. Rådmannen har ikke lagt inn helårseffekt for dette fra 2018 i strategidokumentet. Slik ligger det i dag i foreslått strategidokument 2017-2020 (side 113):

4 Statsbudsjett 2017 ser nå ut til å bli slik framover, iht ny budsjettavtale desember 2016, (økt rammetilskudd til Larvik kommune): Når det inngås budsjettavtaler av denne typen er det viktig å være klar over at det for kommunen ikke vil foreligge noen fasit for virkningen før Stortinget faktisk har vedtatt statsbudsjettet og departementet har beregnet alle virkninger ned på kommunenivå. Det er ofte slik at utgangspunkt og betingelser i forlik og vedtak gjør at den ikke-politiske delen av departementet trenger noen runder før det faktiske resultatet foreligger på kommunenivå. Fylkesmannen har inntil videre videreformidlet følgende orientering fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «Vi lager en oversikt over konsekvensene av budsjettavtalen for kommuneopplegget, men den lages først etter 15. desember når kommunalkomiteens innstilling er vedtatt. Endringer kan skje i komitebehandlingen dersom de fire partiene er enige om det. Så ved ev. spørsmål fra kommunene eller andre må de smøre seg med tålmodighet.» Dette er bakgrunnen for at rådmannen normalt venter til første møte i påfølgende år før vi kommer med en sak der endringene konkretiseres og vedtas for Larvik kommune. Rådmannen ønsker å gjøre det på denne måten for 2017 også. Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. I Kultur- og oppvekstkomiteen har det muntlig blitt stilt spørsmål om kostnadene dersom det innføres en ordning med søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Spørsmålet ble også tatt opp igjen i formannskapets møte den 30. november. Rådmannen har vurdert dette spørsmålet og de problemstillingene dette reiser. En beregning av kostnadene ved en slik moderasjon forutsetter en svært tidkrevende manuell gjennomgang av alle barnehage- og skole/sfo-barn i Larvik kommune. Dette vil ta tid da kommunen ikke har systemer som samtidig matcher barnehagebarn og skoleelever i SFO mot forelder/forsørger. Jobben må derfor gjøres manuelt ved at en gjennomgår et og et barn individuelt opp mot de opplysningene som finnes i folkeregisteret. Larvik kommune har ca 1 270 elever i SFO og ca 2050 barn i barnehagene. Å gjennomføre en analyse, slik det er beskrevet ovenfor, vil derfor kreve betydelig med tid og organisasjonen har derfor ikke kapasitet til å levere dette på så kort sikt. For å illustrere omfanget av en mulig ordning med søskenmoderasjon har vi satt opp et eksempel. I eksempelet legger vi til grunn at det er 300 søskenpar der den ene har 100 % plass i barnehage og den andre har 100 % plass i SFO. Beregningen tar utgangspunkt i høyeste

5 betalingssats i barnehage som er 2.730 kr og høyeste betalingssats i SFO som er 2 668 kr. En søskenmoderasjon på 25 % for det eldste barnet, med utgangspunkt i SFO-betalingen, vil da utgjøre 204.750 kr. Innføring av søskenmoderasjon vil, i tillegg til å gi mindre inntekter, også påvirke tilskuddet til de private barnehagene. De private barnehagene skal i utgangspunktet kompenseres for denne typen moderasjon. Effekten av dette er ikke vurdert i eksempelet.