Handlingsprogram 2010 2013 (-19) for riks- og fylkesveger i Region nord Sammenstilling - Investering - Drift og vedlikehold fylkesveger Dato: 23. mars 2010 1
Innhold Sammendrag... 3 Riksveger... 4 Fylkesveger Nordland... 9 Fylkesveger Troms... 11 Fylkesveger Finnmark... 15 Rammer for drift og vedlikehold av fylkesveger... 17 Investeringstabeller riksveger... 18 Rute 7. E6 Trondheim Bodø med tilknytninger. Prosjekter i Region nord... 18 Rute 8a. E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger... 20 Rute 8b. E6 Nordkjosbotn Kirkenes med tilknytninger... 23 Investeringstabeller fylkesveger... 26 Nordland... 26 Rassikring fylkesveger Nordland... 31 Troms... 32 Rassikring fylkesveger Troms... 37 Finnmark... 39 Rassikring fylkesveger Finnmark... 41 2
Sammendrag Kortversjonen av handlingsprogrammene for riks- og fylkesveger i Region nord inneholder først en sammenfatning av hvert handlingsprogram med strategier og målsettinger, vedtakspunkter i fylkestingenes behandling av handlingsprogram for fylkesveger og prosjektbeskrivelser. Deretter følger tabelloversikter over drift og vedlikehold for fylkesvegene, investeringer på riks- og fylkesvegene og rassikring av fylkesvegene i henhold til handlingsplan for rassikring. Årlige rammer for drift og vedlikehold for riksvegene inngår ikke i handlingsprogrammet. Riks- og fylkesvegnettet i Region nord omfatter: Fylke Riksveg Veg Ferjesamband km antall Veg km Fylkesveg Ferjesamband antall Nordland 1643 4 4670 22 Troms 609 3099 16 Finnmark 1283 1584 6 Sum 3535 4 9353 44 Riksveginvesteringer inkludert rassikring Mill. 2010-kr 2010 2011 2012 2013 2010-2013 Stat Annen Stat Annen Stat Annen Stat Annen Stat Annen Rute 7* 340 47 303 110 256 280 233 340 1131 777 Rute 8a 111 235 100 272 720 419 830 1037 1650 Rute 8b 252 337 79 436 82 449 69 1474 230 Sum 703 47 875 289 964 1082 1101 1239 3642 2657 * Investeringer i Region nord. Statlig ramme for hele rute 7 er 1712 mill. kr i perioden. Fylkesveginvesteringer ekskl. rassikring Mill. 2010-kr 2010 2011 2012 2013 2010-2013 Fylke Annen Fylke Annen Fylke Annen Fylke Annen Fylke Annen Nordland 518 5 466 110 457 225 465 215 1906 555 Troms 221 72 221 227 221 188 221 454 883 941 Finnmark 139 136 136 136 547 Sum 878 77 823 337 814 413 822 669 3337 1496 Rassikring fylkesveger Mill. 2010-kr Drift og vedlikehold fylkesveger 2010 2011 2012 2013 2010-2013 2010 2011 2012 2013 2010-2013 Nordland 62 85 100 55 302 Nordland 391 390 389 389 1559 Troms 106 65 68 41 280 Troms 305 306 310 315 1236 Finnmark 45 55 30 25 155 Finnmark 160 168 173 179 680 Sum 213 205 198 121 737 Sum 856 864 872 883 3475 3
Riksveger Link til Statens vegvesens Handlingsprogram 2010 2013 (2019): Trykkversjon og Web-versjon. Handlingsprogrammet ble stadfestet av vegdirektøren 28.01.2010 Målsetting De fire hovedmålene i NTP 2010-2019 gjelder for handlingsprogrammet: Fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Risikovurderinger De viktigste risikoområdene som er identifisert i forhold til måloppnåelse er: - bemanning og kompetanse på plan- og byggherreoppgaver og trafikant- og kjøretøyområdene - planer og planlegging, herunder ressurser til planlegging av mindre og enkelte større prosjekter - kostnadsøkninger og markedssituasjon. Prioriteringer innen drift og vedlikehold Innenfor rammen til drift og vedlikehold har driftsoppgaver som ivaretar trafikksikkerheten høyeste prioritet. Det gjelder spesielt vinterdriften, der brøyting, salting, strøing er de viktigste oppgavene. Dette er samtidig oppgaver som er av vesentlig betydning for framkommeligheten. Drift av strekninger med mange ulykker vil bli fulgt spesielt opp. Innen vedlikehold skal følgende type tiltak prioriteres i nevnte rekkefølge: - rette opp skader som kan føre til økt ulykkesrisiko eller vesentlig redusert framkommelighet - rette opp skader og slitasje som kan få konsekvenser for sikkerhet og framkommelighet. - rette opp skader som kan være starten på en akselererende skadeutvikling - gjennomføre tiltak som forlenger levetid og reduserer framtidig vedlikeholdskostnader. Investeringsrammer 2010-2013. Post 30 Riksveginvesteringer Post 31 Rassikring Post 35-37, spes. prosjekt Mill. 2010-kroner Sum Totalt Annen iering Store prosjekt Programområder Landet 15820 6560 2054 2175 26609 30000 56609 Andel Region nord 10,1 % 14,6 % 18,1 % 32,6 % 13,7 % 8,9 % 11,1 % Rute 7* 762 269 100 1131 777 1908 Rute 8a 420 364 253 1037 1650 2687 Rute 8b 415 329 20 710 1474 230 1704 Sum 1597 962 373 710 3642 2657 6299 * Investeringer i Region nord 4
Prosjektbeskrivelser store prosjekt Rute 7: E6 Brenna Brattås Lien Dagens E6 har dårlig standard med smal veg og dårlig bæreevne. Store deler av strekningen har dårlig horisontal- og vertikalkurvatur. Deler av strekningen har nedsatt fartsgrense på grunn av randbebyggelse, og det er behov for avkjørselssanering. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom om lag 1 500 og 1 900 kjøretøy. Tungtrafikkandelen varierer mellom 20 og 27 prosent. Prosjektet omfatter dels utbedring og dels ombygging av E6 på en om lag 29 km lang strekning. På strekningen Brenna Brattås vil prosjektet innebære nærføring til to kulturminner og fire naturmiljøer. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for strekningen Brenna Brattås. For strekningen Brattås Lien pågår arbeid med kommunedelplan. Det er derfor knyttet usikkerhet til valg av løsning på deler av strekningen. På grunn av manglende planavklaring er det også knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. E6 Løding - Vikan Eksisterende rv. 80 mellom Løding og Vikan i Bodø kommune har stedvis svært dårlig kurvatur. Gjennom Hopshamran er vegen utsatt for stein- og isras. Hestsundet bru er i så dårlig forfatning at den måtte stenges for trafikk, og en interimsbru ble tatt i bruk i februar 2009. Prosjektet omfatter bygging av om lag 2,1 km ny veg, hvorav ny Tverlandet bru på om lag 700 m. Prosjektet planlegges med fire felt, midtrekkverk og gang- og sykkelveg. Ved Løding og Vikan bygges midlertidige tilknytninger til eksisterende veg. Prosjektet vil føre til en innkorting av rv. 80 mellom Fauske og Bodø på om lag 2 km. Prosjektet vil eliminere et rasutsatt punkt ved Hopshamran. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. Prosjektet forutsettes delvis bompengeiering som første del av Vegpakke Salten fase 2. Den lokale behandlingen av bompengeopplegget pågår. Rute 8a: E6 Kråkmofjellet Dagens veg har sterk stigning i kombinasjon med en skarp kurve. Strekningen er derfor en flaskehals for tungtransporten. Årsdøgntrafikken på strekningen er om lag 1 200 kjøretøy, med en tungtrafikkandel på 25 prosent. Det er tidligere forutsatt en mindre omfattende omlegging av vegen med utjevning av stigning og kurvatur. Det vurderes nå som mer aktuelt med en større ombygging. Det foreligger ikke formelle planer for prosjektet. Følgelig er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslaget. E6 Bru over Rombaken E6 mellom Narvik og Bjerkvik har dårlig standard både når det gjelder vegbredde, kurvatur og bæreevne. Standarden er dårligst på sørsiden av Rombaken der vegen er svært ulykkesbelastet. Strekningen mellom Trældal og Leirvik på nordsiden av fjorden er rasutsatt. Som følge av at Narvik har utviklet seg til et knutepunkt for distribusjon av gods, har trafikkveksten vært høy de siste årene. Årsdøgntrafikken på strekningen er i dag om lag 2 900 kjøretøy. Prosjektet omfatter bygging av ny bru over Rombaken med tilstøtende veger. Total veglengde er om lag 6,4 km der brua utgjør 1,5 km. I prosjektet inngår også bygging av tunnel på 5
eksisterende veg for å eliminere rasfaren på strekningen mellom Trældal og Leirvik. Prosjektet vil føre til en innkorting på 18 km, og reisetiden mellom Narvik og Bjerkvik og Harstad/Narvik lufthavn Evenes blir redusert med om lag 20 minutter. I tillegg elimineres rasfarlige og ulykkesutsatte strekninger. Prosjektet har negative konsekvenser for natur- og kulturmiljø. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for prosjektet. Narvik kommune har fattet prinsippvedtak om å gå videre med et opplegg for delvis bompengeiering av prosjektet. E6 Narvik sentrum Narvik sentrum er sterkt trafikkbelastet. Utviklingen av Narvikterminalen/havna til trafikknutepunkt for godstransport, kombinert med øvrig byutvikling, har ført til høy trafikkvekst de siste årene. Mye av godstransporten ut fra Narvikterminalen foregår om natten, noe som er til stor sjenanse for bosettingen langs E6. Årsdøgntrafikken på E6 gjennom byen er vel 5 000 kjøretøy, og strekningen er ulykkesbelastet. Prosjektet omfatter bygging av tunnel for gjennomgangstrafikken. Arbeidet med kommunedelplan pågår. To alternative tunneltraseer med forskjellige kombinasjoner av tilleggstiltak er utredet. Tunnelinnslagene vil føre til inngrep i en park. På grunn av manglende planavklaring er det knyttet usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. Narvik kommune har fattet prinsippvedtak om å gå videre med et opplegg for bompengeiering av prosjektet. E8 Sørbotn Laukslett E8 er hovedinnfartsvegen til Tromsø. Vegen langs Ramfjorden er smal og går gjennom et område med randbebyggelse og mange direkte avkjørsler. Det er redusert fartsgrense på store deler av strekningen, og det mangler gang- og sykkelveg på det meste av strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen er om lag 4 000 kjøretøy. Prosjektet omfatter omlegging av E8 utenom bebyggelsen gjennom bygging av vel 9 km ny veg, inkl. ny bru over fjorden i nord. Det skal bygges gang- og sykkelveg langs den delen av eksisterende veg som blir en del av rv. 91. Omleggingen vil føre til at kjørelengden mellom Balsfjord og Tromsø kortes ned med om lag 2 km. Utbedring av strekningen vil forbedre forbindelsen til Breivika havn. Prosjektet har noen negative konsekvenser for landskapsbildet. I tillegg vil det føre til nedbygging av om lag 40 daa dyrket eller dyrkbar jord. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for prosjektet. Arbeidet med reguleringsplan er ikke startet. Både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune har fattet prinsippvedtak om delvis bompengeiering av prosjektet. E10 Solbjørnneset Hamnøy Den vel 4 km lange strekningen fra Solbjørnneset i Flakstad kommune til Hamnøy i Moskenes kommune er utsatt for snøskred og steinsprang. Prosjektet innbærer en videreføring av rassikringen av E10 i Fjøsdalen der en 1,7 km lang tunnel stod ferdig i 2007. I tillegg vil prosjektet føre til standardhevning og forbedring av trafikksikkerheten. Prosjektet omfatt er flere rasoverbygg, brede grøft er og voller. På delstrekningen Akkarvikodden - Hamnøy, gjennom Hamnøyfjellet, er det utarbeidet forslag til reguleringsplan i to alternativer, en kort tunnel på om lag 0,4 km samt rasoverbygg, og en 6
lengre tunnel på vel 1,3 km. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslaget for prosjektet. Rute 8b: E6 Møllnes Kvenvik Hemmeluft Eksisterende veg har til dels dårlig standard med smal og svingete veg. Noen partier med sterk stigning skaper tidvis problemer for tungtransporten. Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg og delvis utbedring av eksisterende veg på en om lag 9,3 km veg. Prosjektet vil føre til en innkorting av E6 på om lag 6 km. Fem bruer inkl. kryssing av Kåfjorden, tre tunneler, bygging av gang- og sykkelveg samt nødvendig omlegging av lokalvegnett et inngår i prosjektet. Brua over Kåfjorden er 390 m lang og bygges delvis som skråstagbru av estetiske hensyn. E6 Sørkjosfjellet Dagens veg over Sørkjosfjellet er smal med stor stigning på begge sider av fjellet og uoversiktlige svinger. Den dårlige kurvaturen og stigningene fører til problemer særlig for tungtransporten om vinteren. Årsdøgntrafikken på strekningen er omlag 1 500 kjøretøy, med en tungtrafikkandel på 19 prosent. Prosjektet omfatter bygging av tunnel på deler av den 14 km lange strekningen. Kommunedelplan er under utarbeidelse. Alle alternativene vil eliminere den dårlige kurvaturen og føre til innkorting av vegen. Hvor stor innkortingen blir, avhenger av valg av alternativ. På grunn av manglende planavklaring er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. E8 Riksgrensen Skibotn E8 er en viktig godstransportrute mot Finland. Strekningen fra riksgrensen til kryss med E6 i Skibotn er om lag 38 km. Vegbredden varierer, og 10 km har mindre enn 7 m vegbredde. I tillegg er det lange partier med stigning. En spesiell problemstrekning er Halsbakken, med om lag 1 km sterk stigning, dårlig kurvatur, smal veg og manglende grøfter. Årsdøgntrafikken på strekningen er om lag 650 kjøretøy, med en tungtrafikkandel på 18 prosent. Sammen med prosjektet E8 Sørbotn Laukslett vil opprustingen av E8 fra Skibotn til riksgrensen gi en vesentlig bedre transportstandard på ruta mellom Tromsø og Finland. Dette vil bidra til å styrke den økonomiske vekstevnen i regionen og Tromsøs rolle som knutepunkt mellom sjø og land i nordområdene. Prosjektet omfatter i hovedsak breddeutvidelser og utbedring av kurvatur på de dårligste partiene, blant annet Halsbakken. I tillegg vil krysset med E6 bli lagt om. Utbedring av strekningen vil kunne føre til mindre inngrep i naturmiljøet. Det foreligger ingen formelle planer for strekningen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. E105 Storskog Hesseng E105 er eneste vegforbindelse mellom Norge og Russland, og forbindelsen antas å få større betydning etter hvert som samhandelen med Russland øker. Strekningen fra riksgrensen til kryss med E6 ved Hesseng er om lag 10 km lang. Vegbredden er mindre enn 7,5 m på halvparten av strekningen, med en enfelts bru ved Elvenes. Vegen har dessuten dårlig kurvatur. Årsdøgntrafikken varierer mellom 640 og 1 100 kjøretøy. 7
I Elvenes må vegen legges om på grunn av bebyggelse, og det må bygges ny bru over Pasvikelva. På resten av strekningen legges det opp til kurveutbedringer og breddeutvidelse. Det foreligger ingen formelle planer for strekningen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. Reguleringsplan for strekningen Storskog-Elvenes forventes vedtatt februar/mars 2010. Det er aktuelt med etappevis utbygging av strekningen. 8
Fylkesveger Nordland Handlingsprogram for nye fylkesveger i Nordland ble vedtatt i desember 2009. Fylkesvegplan for eksisterende fylkesveger ble vedtatt i juni 2007 og oppdatert i økonomiplan og budsjett. Nye fylkesveger (riksveger som ble fylkesveg 1/1-2010) Link til Handlingsprogram 2010 13 (-19) for nye fylkesveger i Nordland. Vedtatt i fylkestinget: Sak158/09, november/desember 2009. Målsettinger: Følgende strategiske føringer fra fylkestinget er lagt til grunn: - Innretningen på midlene bør i utgangspunktet følge både forutsetningene i Nasjonal transportplan 2010-2019 og fylkeskommunens strategier i Fylkesplan for Nordland. - Trafikksikkerhet, lovpålagte oppgaver og ferjekaiutbedringer for å kunne gjennomføre anbudsutlysningene prioriteres. - Fylkestingets tidligere vedtak (12/08, 38/08, 66/08, 95/08 og 105/08) legges til grunn. Øvrige vedtak i samme sak: - Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen innleder et samarbeid med Vefsn kommune for Mosjøen som sykkelby i 2010-13. - Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette en prosess med omklassifisering til fylkesveg av gang- og sykkelveger langs eksisterende fylkesveger. - I videre investering på nye fylkesveier ønsker fylkestinget høy fokus på utbedring av Kystriksveien på strekningen Meløy Lurøy - Nesna. - Som grunnlag for søknad om prosjekter til handlingsplan for rassikring legges Statens vegvesens forslag til prioritering til grunn. Prosjektbeskrivelser: Fv. 78 Halsøya Leirosen (Vegpakke Helgeland fase 1) Prosjektet består av - ny fv. 78 mellom Holand i Vefsn kommune og Leirosen i Leirfjord kommune - ny veg fra fv. 78 ved Drevja til E6 ved Ømmervatn - utbedring av fv. 78 mellom Halsøya og Hjartåstunnelen i Vefsn kommune. Stortinget vedtok i desember 2009 at prosjektet kan delieres med bompenger. Det er lagt til grunn at ferjesambandet Hemnesberget - Leirvika legges ned når ny veg mellom Holand og Leirosen med forbindelse Drevja Ømmervatn åpner for trafikk, og at innsparte tilskudd til ferjedrift inngår i ieringen av prosjektet. Fv. 826 til Røsvik. Vegen er kritisk nedslitt. Det vil bli gjennomført masseutskifting og lagt nytt bærelag og dekke samt grøfting. 9
Fv. 828 Hemnesberget Prosjektet omfatter gjenstående parsell gjennom Hemnesberget sentrum. I sak 066/08, Forslag til riksvegbudsjett 2009, ba fylkestinget om at det innledes forhandlinger mellom Hemnes kommune og Statens vegvesen for å avklare kostnadsforholdet for dette prosjektet slik at prosjektet tas inn i handlingsprogrammet for 2010 2013. Fv. 834 Løpsmark Festvåg Prosjektet omfatter i hovedsak forsterkning. Vegen er nedslitt med betydelige sporskader og telehiv. Det er betydelig pendlertrafikk på vegen. Utbedring starter i perioden og videreføres i siste seksårsperiode. Fylkesveger som var fylkesveg før 2010: Dokument: Forslag til prioritering av investeringer i fylkesveger 2009 2018. Vedtatt i fylkestinget: Sak 69/07, 11.06.2007. Sist oppdatert: Sak 136/09, november/desember 2009 (budsjett 2010). Prosjektbeskrivelser: Fv. 810 Veg om Fugleberget til Sund Prosjektet omfatter 600 meter veg til Sund og rundkjøring. Prosjektet vil være positivt for næringslivet herunder reiselivet, og for trafikksikkerheten i området. Anslått kostnad er 7 mill. kr og foreslås medtatt på budsjettet for 2010 i samsvar med gjeldende økonomiplan. Fv. 888 Bru over Morfjorden Brua vil korte ned strekningen mellom Laukvik og Fiskebøl med ca 7 km, samt eliminere et rasutsatt område. Viktig for næringslivet i området. Forsterkning og utbedring av gamle fylkesveger Forsterkningsprogrammet har som målsetning å bringe fylkesvegnettet opp i 10 tonns tillatt aksellast med fast dekke (asfalt). I forsterkningsprogrammet satses det på følgende tiltak: - Forsterkning av vegen inkl. utbedring av drenering (grøfter og stikkrenner). - Utbedring av trafikkfarlige punkter inkludert sanering av avkjørsler. - Sanering av vedlikeholdsmessige problemer, vesentlig snøbrøyteproblemer. - Faste dekker. Det er i de fleste tilfeller ikke rom for bedring av vegens generelle geometriske standard, herunder vegbredde. 10
Fylkesveger Troms Link til Fylkesvegplan for Troms med 4-årig handlingsprogram 2010 2013 Vedtatt i fylkestinget i sak 090/09, desember 2009. Finnes på www.tromsfylke.no, politisk møtekalender. Handlingsprogrammet omfatter hele fylkesvegnettet. Målsettinger Målsettingene i handlingsprogrammet omfatter de fire hovedmålene i Nasjonal transportplan og følgende særskilte regionale målsettinger: - Videreføre målsettinger fra Fylkesvegplan 2008-2011: Sikre vedlikehold av fylkesvegnettet slik at eksisterende vegkapital ikke forringes - Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet slik at dette dekker næringslivets transportbehov - Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet skal bidra til nordområdesatsingen. Hovedpunkter i vedtak om handlingsprogrammet: Generelt: Fylkesvegplanen rulleres hvert 4. år, med et 4-årig handlingsprogram med vedtak om prioriteringer. Grusvegprogram og gang- og sykkelvegprogram vedtas for 10 år, med påbegynte prosjekter og prioriteringer som bindinger i hele perioden. Marginalvurderinger: Ved en økning av rammene prioriteres innhenting av etterslep, vedlikehold og asfaltering av grusveger. Ved reduksjon av rammene prioriteres påbegynte prosjekter og bindinger. Rammen til store investeringer reduseres først. For øvrig reduseres rammen forholdsmessig innenfor postene Byer og tettsteder og Grusvegprogrammet. I de aktuelle år vil de sist prioriterte prosjekt reduseres først og dermed utsettes. Drift og vedlikehold: Oversikt over reelt forfall på hele fylkesvegnettet i Troms inkludert ferjeleier må utarbeides i fireårsperioden. 4-årige vedlikeholdsplaner med årlig rullering skal danne grunnlaget for årlige prioriteringer innenfor vedlikeholdsrammen. Statens vegvesen utarbeider forslag til vedlikeholdsplan som legges fram første halvdel av 2010. Investering: Det legges til grunn en strategisk vurdering av alle nye større prosjekt med kostnad over 100 mill kr. (utover prosjekt som er prioritert i fylkesvegplan 2010 2019). Fylkestinget skal ta stilling til prosjektene før planlegging etter Plan- og bygningsloven settes i gang. I forkant av utarbeiding av 4-årige handlingsprogram skal det som hovedregel være vedtatt kommunedelplan for alle større prosjekter med et kostnadsoverslag med en usikkerhet +/- 25 %. Det opprettes et fylkeskommunalt bompengeselskap som kan håndtere flere/alle bompengeprosjekt i fylket. Fylkestinget legger til grunn av ferjeavløsningsmidler skal kunne brukes til bompengeprosjekt og at ordningen skal kunne gå over 30 år. 11
Det skal utarbeides en langsiktig og overordnet plan for aktuelle store investeringsprosjekt i Troms (utover prosjekt som allerede ligger i denne planen). Planen legges fram i løpet av 2010. Rassikringsplan for Troms må rulleres hvert 4. år, neste rullering må ferdigstilles i løpet av 2012. 419 meter gang- og sykkelveg/fortau langs fv. 115 i Skånland bør ha prioritet tidlig i perioden. Fv. 304 Hansnes Grunnfjord bør komme tidligere i perioden forutsatt spleiselag/forskuttering fra Karlsøy kommune. Drift og vedlikehold I forhold til prioritering av vedlikehold bør fv. 848 Ibestad, fv. 866 Langslett Skjervøy, fv. 854 Olsborg Rundhaug og fv. 825 Tjeldsund bru Tovik ha særlig oppmerksomhet. Det tas sikte på punktutbedring og utbedring av dekke i første fireårsperiode og videre utbedring mot slutten av 10-årsperioden. Prosjektbeskrivelser Fv. 867 Samamoa-Ervik Dette prosjektet er omlegging av veg og bygging av gang- sykkelveg på strekningen Samamoa- Ervik i Harstad. Prosjektet ferdigstilles høsten 2009 og har behov for en restbevilgning i 2010. Fv. 858 Ryaforbindelsen Ryaforbindelsen er bygging av undersjøisk tunnel mellom Larseng og Balsnes. Den erter ferjesambandet Vikran Larseng. Den vil redusere reisetida for arbeidspendling og fritidsreiser mellom Tromsø og Malangshalvøya. Kommunikasjonen internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø-området og Balsfjord vil også bli bedre. Byggingen startet i mars 2009 og den nye tunnelen forventes åpnet høsten 2011. Prosjektet ieres ved hjelp av lige midler, RDA-midler og bompenger. Tromsøpakke 2 I Tromsøpakke 2 er det lagt til grunn at tiltak skal prioriteres innenfor fem ulike satsingsområder; trafikksikkerhet, gående og syklende, kollektivtransport, miljø og veginvesteringer. Forventet inntekt fra drivstoffavgifta i 2010 er 17,5 mill. Tromsø Veg AS har forskuttert Statens bidrag i Tromsøpakke 2, dvs. at alle riksvegbevilgninger i Tromsøpakke 2 i 2010 skal overføres til Tromsø Veg. Statens forpliktelse i TP 2 (2005-2012) er 104 mill kr. Pr 2009 har Staten bevilget 54 mill (inkl årets bevilgning på 6 mill kr til Kvaløysletta). Dvs. det gjenstår 50 mill kr for Staten å bevilge i årene 2010-2012. Indeksregulert tilsvarer dette 59 mill 2010- kroner. I forslaget er det foreslått at en og fylkeskommunen deler de resterende forpliktelsene. Torskenpakke Torsken kommune har tatt initiativ til en Torskenpakke som alternativ til Internveg Torsken. I forslaget til Torskenpakke inngår rassikring av fv. 86 Ballesvikskaret og Gryllefjordbotn som de største prosjektene. I tillegg inngår flere rassikringsprosjekt på fv. 86 i tillegg til prosjekt på fylkesvegene i søndre del av Torsken. Alle tiltakene er beskrevet i Rassikringsplan for riks- og fylkesveger i Region nord. Utbedringstiltakene som er foreslått i pakken er utbedring av flere 12
punkt og ei bru på fv. 86 samt dekkelegging på vegen til Flakstadvåg. Tiltakene er mulig å iere fra flere ieringskilder; rassikringsposten, investeringsmidler og vedlikeholdsmidler. Fv. 863 Langsundforbindelsen Den planlagte nye vegforbindelsen gir fast forbindelse mellom Ringvassøya og Reinøya. Prosjektet omfatter 2,8 km undersjøisk tunnel, 700 m tilknytningsveg, utbedring av 10,3 km veg på Reinøya og 5 km omlegging ved Stakkvik. Dette avløser fylkesferjesambandet mellom Ringvassøya og Reinøya (Hansnes Stakkvik). I tillegg innkortes ferjesambandet mellom Ringvassøya og Vanna som er et riksvegsamband. Fylkesferjesambandet til Karlsøya vil også bli betydelig innkortet. Fv. 867 Bjarkøyforbindelsen Prosjektet gir fast forbindelse mellom Grytøya, Bjarkøy og Sandsøya. Prosjektet omfatter 2,8 km undersjøisk tunnel mellom Grytøya og Bjarkøy, 2,4 km undersjøisk tunnel mellom Grytøya og Sandsøy og 3,8 km veg i dagen. Grusveger Ca 370 km av det samla fylkesvegnettet er i dag grusveger. Mange av disse vegene er så nedslitt at det ikke lenger er mulig med et tilfredsstillende vedlikehold. De har utglidninger i kantene, manglende grøfter, dårlige stikkrenner og de mangler grusdekke. Noen av vegene kan det være aktuelt å legge fast dekke på mens andre bør forbli grusveg, men må opprustes med drenering og grus. I handlingsprogrammet inngår prioriteringer som innebærer at 224 km av grusvegene får asfalt i 10-års perioden. Det er foreslått ramme til konkrete prosjekter og en ramme som kan inngå som andel i mulig spleiselag. Innenfor rammen på 300 mill er 40 mill foreslått satt av til rene spleiselag med kommuner og private. Det er ikke fastsatt eksakt størrelse på de ulike andelene i spleiselagene. 10 årig program for trafikksikkerhet og gang- og sykkelveg Det er satt av penger til å gjennomføre tiltak etter gang- sykkelveginspeksjoner i begge strategiene. Dette er relativt små tiltak på eksisterende gang- sykkelveger som har god effekt. I strategi 1 er det også foreslått midler til noen konkrete gang-/sykkelvegprosjeter. Det foreslås derfor å øke rammen til trafikksikkerhet, gjennom å etablere et gang- og sykkelvegprogram om lag 10 mill kr pr år i 10-års perioden. Ved å sette av 5,2 mill kr. årlig øremerket gang og sykkelveg og sette det i samband med Trafikksikkerhetsutvalget (TFTU) og utvalgets søknader knyttet til gang- og sykkelveg, oppnår man en årlig pott på om lag 10 mill kr. Programmet skal ha spesielt fokus på barn, unge og skoleveg. Det vil fremmes en egen sak til fylkestinget om prioriteringer innenfor et 10-årig gang- og sykkelvegprogram. Spleiselag kan tenkes inngått mellom ulike aktører som for eksempel kommune, private, entreprenører og fylkeskommunen. Spleiseandelen kan bestå av penger, materiell og arbeidsinnsats med mer. Skjervøypakke I siste del av 6-årsperioden legges det opp til en Skjervøypakke som består av ulike tiltak på Rv. 866 mellom Langslett og Skjervøy. I denne pakken inngår utbedringstiltak på tunnelene, strekningsvis utbedring og videreføring av gang- sykkelveg i Hollendervika. 13
Trafikksikkerhetstiltak på fv. 53 Tromsøysundtunnelen-Skjelnan Trafikksikkerhetsinspeksjon har registrert ca 48 ulike feil og avvik i forhold til krav og regelverk. Eksempler på dette er påkjørselsfarlige objekter som stolper og skilt, redusert sikt i kryss, farlige fotgjengerkryssinger, feil og til dels manglende rekkverk, vegbelysning som ikke tilfredsstiller krav og kapasitetsproblemer i kryss. 14
Fylkesveger Finnmark Link til Regional samferdselsplan for Finnmark 2010 2013 Vedtatt i fylkestinget: Sak 09/52, desember 2009. Handlingsprogrammet omfatter hele fylkesvegnettet. Målsettinger Finnmark fylkeskommune slutter seg til hovedmålsettingene i NTP 2010-2019 og har gjort disse gjeldende for samferdselspolitikken i Finnmark. Andre vedtak i samme sak - Fylkestinget anser målet i Nasjonal Transportplan 2010-19 om å gjøre Finnmark til en næringsstrategisk plattform til å være et nasjonalt utviklingsprosjekt. Behovet for opprustning/investering i nødvendig infrastruktur er så store at det må bevilges ekstraordinære lige midler for å løse disse utfordringene. - Ifjordfjellet bygges ut etter alternativ 3, sammenhengende utbedring av strekningen Ifjord Suorsjohka basert på rentekompensasjonsordningen. - Fylkestinget ber Statens vegvesen i kommende planperiode, vurdere nærmere de praktiske og økonomiske konsekvenser med en forlengelse av den europeiske trafikkorridor (som i dag stopper i Utsjok ved Samelandsbrua) til Tanabru. Drift og vedlikeholdsstrategi - Funksjonskontraktene videreføres med utgangspunkt i de standardkrav som ligger i gjeldende kontrakter. Avvik i kontraktene gjennomgås i samarbeid med Statens vegvesen. - Prioritere vedlikeholdstiltak på konstruksjoner (ferjekaier, bruer, tunneler) som har alvorlige (kritiske) skader eller mangler som utgjør en sikkerhetsrisiko eller reduserer framkommeligheten vesentlig. - Høy innsats til fornying av gamle og nedslitte vegdekker på fylkesveger som er viktige for lokalt/regionalt næringsliv og næringstransporter eller ligger i byområder med stor trafikk. - Prioritere tiltak som reduserer langtidsskader på vegkroppen (drenering, vegetasjonsrydding) og konstruksjoner og/eller gir reduserte driftskostnader. Investeringsstrategi - Gjennomføre igangsatte og vedtatte prosjekter. - Byggeprosjekter på ferjekaier, bruer og punktutbedringer på vegnettet som må gjennomføres i perioden, skal prioriteres. - Fokus på utbedringer av de regionale vegrutene og høytrafikkerte veger. o Tiltak på vegkroppen på dagens fylkesveger (jfr. rapport fra 2008) som må gjennomføres i perioden. o Fv. 98 Ifjordfjellet og strekningen Rustefjelbma-Suorsjohka o Fv. 889 Havøysundvegen o Fv. 882 Langfjordbotn-Øksfjord 15
o Fv. 890/fv. 891 Berlevåg/Båtsfjord - Tana bru - Tiltak rettet mot utforkjøringsulykker og økt trafikksikkerhet i byer og tettsteder skal prioriteres. - Økt fokus på trafikksikkerhetsinspeksjoner og oppfølging av strakstiltak. Prosjektbeskrivelser Fv. 98 Ifjordfjellet Prosjektets målsetting er å utbedre vegstrekningen over Ifjordfjellet for å: - Sikre bedret regularitet og pålitelige transporter vinterstid. - Bedre trafikksikkerheten. - På sikt utvikle en alternativ transportrute mellom øst- og vest-finnmark. - Bedre muligheter for næringsutvikling i lokalsamfunnene langs fv. 98 og kommunene som knyttes sammen av vegruten. Prosjektet omfatter utbedring av hele strekningen fra Ifjord til Suorsjohka til høyfjellsstandard med vegbredde 6,5 m og fartsgrense 80 km/t. Selve høyfjellsstrekningen utgjør 23,2 km, mens opp- og nedstigning utgjør hhv 4,5 km (Ifjord) og 5,6 km (Suorsjohka), totalt 33,3 km. 16