4. NOVEMBER 2014 Eierland og leieland? Boligpolitikk i Sverige og Norge 1945-2014 Husbankens fagdag i Tromsø, Clarion Hotel The Edge, 4.11.2014, Jardar Sørvoll, Forsker ved NOVA/SVA/HiOA.
Myter eller virkelighet? Et sosialdemokratisk leieboerland og et sosialdemokratisk eierland (Annaniassen 2006). Varför så olika? Nordisk bostadspolitik i jämförande historisk ljus (Bengtsson red. 2006 & 2013).
Hva betyr det? Sverige satset på allmännyttan etter 2. verdenskrig kommunale leieboliger for alle! Norge satset på selveide småhus og felleseie i borettslag Offentlig politikk som avgjørende variabel: Ulike skatteregimer i boligsektoren.
Disposisjonsformenes utvikling: Norge (Lundqvist; Folke- og boligtellingene 2001 & 2011) Leie Eie Andel 1950 41 53 6 1960 36 53 11 1970 34 53 13 2001 23 62 14 2011 23 64 14
Disposisjonsformenes utvikling: Oslo (Sørvoll 2011; Folke- og boligtellingen 2011 1945 1965 1978 2001 2011 Leie 77 54 33 29 30 Eie 11 11 21 36 70 Andel 12 35 46 35
Disposisjonsformenes utvikling Sverige (Bengtsson 2013) Eie Bostadsrätt Off. leie Priv. leie 1945 38 4 6 52 1970 34 13 23 30 1990 40 15 25 20 2011 41 22 18 19
Storbyenes boligmarked (Lindbom 2009; Folkeog boligtellingen 2011) Stockholm Oslo København Helsinki Leiebolig 39 30 47 48 Eierbolig 58 70 53 42 10 NOVEMBER, 2014
Eiermarkedets politikk: viktig i begge land 1945-2014 Sørvoll 2014: The Politics of Cooperative Housing in Norway and Sweden, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo. Problematiserer forestillingen om eierland og leieboerland 1945-1990: Kommunale utleieboliger i Sverige (ja), men. - Boligbyggelagene (HSB, Riksbyggen) ble også støttet av stat/kommune og var en del av den «sosialdemokratiske boligbevegelsen». - Også støtte til eierboliger, både direkte og indirekte gjennom fradragsretten. - «Neutralitet mellan upplåtelseformerna» (1974) - Boligeiere, borettshavere og deres organisasjoner sentrale pressgruppes også i Sverige - Sosialdemokratisk boligpolitikk: En avveining mellom fordelingspolitiske ambisjoner og pragmatisk tilpasning til boligeiernes interesser
Fire skandinaviske sosialdemokrater Gunnar Sträng (svensk finansminister ): «Villaeierne er vårt folk». Ronald Bye (Norsk Partisekretær)/Trygve Bratteli: Synspunkter og vurderinger (1975) («Den lille manns eiendom/sosialisme for by, båt og hyttefolket»). Erhard Jacobsen (Sentrumsdemokratene 1973) «Sosialdemkrati for by, båt og hyttefolket». Anker Jørgensen (Statsminister i Danmark 72-73; 75-82): «Jeg vil gerne understrege, at det aldrig har været ( ) en socialdemokratisk regerings opgave at ødelegge mulighederne for, at folk får eget hus» (Socialdemokraties kongres 1973).
Eierboligens frammarsj i Norge 1970-2014 Fra leie til borettslag trend i perioden 1945-1988 Planmessig byfornyelse 1978-1990 Eierleilighetsloven (1983) Avskaffelse av prisregulering for andelsboliger 1982/1988 Avskaffelse av «boligskatten» 2004/lave ligningsverdier fra 1970-tallet Nedtrapping av formuesskatten (2009-2014)
Eierboligen på frammarsj i Sverige 1990-2014 (Holmqvist & Magnusson Turner 2014; Sørvoll 2014) Fra leieboliger til borettslag, spesielt i Stockholm Markedspriser på borettslagsboliger fra 1969 («Alle» fra 1992/93). Eierleiligheter i nye bygninger (2009) Boligskatt avskaffet i 2009 (Erstattet med kommunal fastighetsavgift) Ingen formuesskatt Kredittgaranti (100 000 SEK) for førstegangsetablerere innført i 2008 (men lånetak).
Seks antagelser/myter om boligeie i Norden (Bengtsson, Sørvoll & Ruonavaara 2015) Det er rimeligere for den enkelte husholdning Det er rimeligere for staten Større autonomi og frihet fra ytre tvang Større valgfrihet mht kvalitet, sted og bomiljø Øker i verdi over tid spareobjekt Fører til bedre vedlikehold og bomiljøer (egeninteresse) Konklusjon: Fordeler på individnivå og samfunnsnivå
Begrunnelser for leieboligskepsis i Norge 1945-2014 T. Bratteli 1951: ikke en legitim næringsvei å «eie andre menneskers hjem» (Sørvoll 2008:21). AP ville avskaffe gårdeiervelde (ufrie boforhold) Borettslag fritok kommunen fra de kostbare og brysomme rollene som byggherre og gårdeier Boligeiere tar bedre vare på sine hjem Selveierdemokratiet (Høyre på 1970- og 80-tallet) Fattigdomsfelle? Ingen verdistigning & svensk løsning dyr for staten (Omkring 2003-2004)
Stiavhengighetens konsekvenser: Det norske leiemarkedets politikk Boligpolitiske veivalg tatt etter 1945 styrket eier- og borettslagsboligenes forkjempere Leieboligenes talsmenn ble svekket: Selv leieboligforeningen var motstandere av leieboliger! Konsekvenser? Kommer til uttrykk i de bolig- og skattepolitiske vilkårene på det norske leiemarkedet. Både profesjonelle investorer og normalbefolkningen blir «styrt» inn i andre markeder (eie- og næringsboligmarkedet): Det lønner seg ikke å være leieboer/storskala utleier Det norske leiemarkedet er et midlertidig stoppested for de fleste; og et typisk småskala marked
Eierforhold til norske leieboliger (Levekårsundersøkelsene) Kommunen Stat Privat Stiftelse Bedrift/organisasjon Organisasjon eller privat stiftelse Bedrift Privat gårdeier eller gårdselskap Andelseier Slektninger eller venner Annen privatperson Privat utleie Andre 1997 2001 2004 2007 2012 10 11 11 10 11 4 3 3 1 2 5 3 4 5 6 9 23 2 22 27 21 2 21 32 25 49 31 44 33 41 2 2 1 N= 449 487 400 414 768 11 4 6 8
Er det norske leiemarkedet velfungerende? Noen vil si det (Nordvik 2013) under bestemte betingelser. Indikasjon: Det «produseres» et tilstrekkelig antall leieforhold til en pris konsumentene kan betale. Men. Ulovlige og farlige leieforhold (useriøse aktører/arbeidsinnvandring). Diskriminering Lange ventelister på kommunale boliger Dominert av amatører (venner og bekjente) Dårlig sted for langvarig bokarriere Negativ spiral: jf. NOU 2011:15 Rom for alle. Vanskelig å regulere en sektor med småskalautleiere?
NOU 2011:15 «Forholdene på det private leiemarkedet er i stor grad et resultat av reglene for boligbeskatning. De fleste ønsker å bo i eid bolig, og leiemarkedet får dermed en høy andel personer som ikke kommer inn på eiermarkedet. [ ] Dette gjør igjen leiemarkedet mindre attraktivt for husstander som er på vippen mellom å eie og leie. Slike mekanismer kan danne en spiral som reduserer størrelsen på leiesektoren, fører til konsentrasjon av vanskeligstilte og som gir et høyere nivå på husleiene. Etterspørselen etter større leieboliger og/eller for lengre perioder er tilsvarende lav. Siden det er skattefritt å leie ut del av egen bolig er det også et stort tilbud av sokkelboliger. Den skattemessige favoriseringen av boligeie bidrar dermed til å skape et leiemarked preget av korte kontrakter og mindre boliger, hvor ikkeprofesjonelle utleiere dominerer» (s.68).
Løsning? Løsning: Profesjonalisering av leiemarkedet; tunge og seriøse aktører inn på markedet av type Selvaag, OBOS og USBL. Offentlig-privat samarbeid (Husbanken, kommunen og boligsamvirket/private) som løsning, jf. Bergens- og Oslo-modellen Profesjonalisering: Mer forenelig med regulering og langtidsleie
Velfungerende leiemarked: Hva kan stat og kommune gjøre? Små justeringer? Endre tilskuddsregler for leieboliger, små justeringer av skattesystemet (eks. gi Selvaag og andre momsfradrag og avskrivningsregler på linje med utleiere av næringseiendom); gi KBK til leieboere i bygninger produsert gjennom offentlig-privat samarbeid. Strukturreformer? Nøytralitet eller likhet mellom disposisjonsformene? NOU 2011:15: «Etter utvalgets vurdering er det begrensede muligheter til å endre grunnleggende trekk ved leiemarkedet innenfor gjeldende skattesystem» (s. 71).
The Norwegian Dream? Eierlinja: Det norske motstykke til «The American Dream» Det beste av alle mulige verdener? Bidrar til et rikt, velstående og harmonisk samfunn
Eller eierlinjas nattsider? Disponerer for kraftige svingninger i form av boligkrakk og gjeldskriser? (jf. komparative studider: Kirchner 2007; André 2010; Kofner 2013; Maclennan & O Sullivan 2011; Holmqvist & Magnusson Turner 2014). Bidrar til sosial ulikhet og uønskede formuesforskjeller Marginalisering av leieboere, utleiere og leiemarkedet som politiske spørsmål?