Norske Boligbyggelags historie og utvikling. Tore Johannesen, avd. direktør i NBBL 6. november 2016

Transkript

1 Norske Boligbyggelags historie og utvikling Tore Johannesen, avd. direktør i NBBL 6. november 2016

2 Organisasjonskart for NBBL Pr Thor Eek Adm. direktør Inger L. Bjørnø Adm. sekretær Saksbeh. SBS Avdeling fellestjenester Sidsel Gaarder Økonomi-/administrasjonssjef Økonomi,Personal,IT Lise Johansen Personalkonsulent Glenn Hansen IT-ansvarlig Gård Clodomiro Sanchez Vaktmester Kjersti Sesvold Regnskapskonsulent Avdeling for interessepolitikk og kommunikasjon Avdeling for organisasjon og kompetanseutvikling Tore Johannesen Avdelingsdirektør Henning Lauridsen Avdelingsdirektør/advokat Kommunikasjon Interessepolitikk Adv. kontor Kompetanseutvikling Tonje Rock Løwer Kommunikasjonssjef Lina Støen Sen.komm.rådgiver Bente Johansen Seniorrådgiver Christian F. Bjerknes Rådgiver Line Bjerkek Advokatfullmektig Elisabeth Aas Nilsen Advokat Christian Fredrik Mathisen Seksjonsleder Øystein Wee Seniorrådgiver Tonje Hellevig Kommunikasjonsrådgiver Stian Oen Seniorrådgiver mars 2016 Tom Talberg-Furulund Konsulent Ketil Krogstad Spesialrådgiver mars 2016 Liv I. Karlsen Adm.sekretær

3 Fakta om Norske Boligbyggelag pr boligbyggelag Disse boligbyggelagene har samlet: medlemmer forvaltede boliger forvaltede selskaper, hvorav tilknyttede borettslag og andre boligselskaper igangsatte boliger i 2015

4 Etterkrigsårenes nasjonale dugnad Stor boligmangel/bolignød; folk går sammen for nye løsninger 36 bbl stiftet i 1946; sterk kommunal medvirkning 1946: NBBL stiftes og Husbanken etableres. Statlig finansiell støtte til boligbygging helt nødvendig. Selvbygging - USBL 1946: nesten fødsler

5 Selvbygging og dugnad

6 Landet skal bygges - Folket skal trygges 1. mai parole 1946 Sentrale og lokale myndigheter tar grep Eierlinja slo sterkt igjennom i Norge, men kanskje ikke så sterkt som vi liker å tro i dag. To hovedformer av boligkooperasjon (eie-leie). Den norske boligkooperative modellen importert fra Sverige (HSB) 1950: Den nordiske samarbeidsorganisasjonen NBO stiftes allmennyttige og kooperative boligselskaper.

7 Den byggende tid sosial boligbygging = sosial boligpolitikk Alle skal sikres rett til en god bolig og et godt bomiljø. Sterk kommunal styring av BBL ene. Stor andel av de nye boligene tildeles av kommunen.

8 Den byggende tid politisk konkurranse om å bygge mest Helge Seip, Venstre, vant. Kredittrasjonering, prioritering av kreditt til boligbygging Boligbyggingsprogrammer i alle kommuner 1960-tallet: Planleggingens tiår. DUF, SIVA Ny bygningslov 1965, «Plan & arbeid» % av boligbyggingen finansiert av Husbanken.

9 Byggekostnader og boutgifter må holdes nede. Den sosialt forsvarlige husleie Rimelige lån store lån til kooperasjonen Nedskrivningsbidrag/tilskudd Ingen moms Bortfestede kommunale tomter Vei, vann og kloakk (kostnad: hovedsak kommunen) Prisregulering (Husbankfinansierte eneboliger unntas for prisregulering i 1969 andelsboliger først på 1980-tallet)

10 : Gjenoppbygging og vekst Politisk styring/regelstyring (max to-roms til par/enslige) Kollektiv orientering få individuelle virkemidler Rettferdig fordeling (knapphet) - 20%-målet Sosial kontrakt mellom boligsamvirket og myndighetene (kommunal representant i bbl-styret) Selvkost - et kjennetegn ved boligsamvirket Sterke offentlige rammebetingelser (mye subsidier) Boligbyggelagene: sentrale aktører som samfunnsbyggere og samarbeidspartnere for kommunen

11 Vekst og framgang Norske Boligbyggelag framstår som helter i industrisamfunnet, som løser sentrale boligpolitiske utfordringer for store folkegrupper. Sterk kobling til sosialdemokratiet, både i Norge og Sverige

12 Rollefordelingen i norsk boligpolitikk Staten: Sentrale mål, lovverk, finansierings-/støtteordninger FoU. Kommunene: - Tomteforsyning, planlegge / regulere for boligbygging - Skaffe boliger til husstander som er økonomisk svake Private aktører herunder boligbyggelagene: Prosjektering, bygging, forvaltning og utbedring av boligmassen. Mye forvirring blant politikere og andre om boligbyggelagenes rolle som private aktører (særlig etter deregulering og liberalisering).

13 Boligbyggelagenes oppgaver slik de var Være kommunenes boligpolitiske instrument. Bygge (hovedsakelig) små og rimelige boliger. Fikk tildelt billige kommunale tomter. Bygget til selvkost risiko og fortjeneste lå på borettslagets hånd Fordelte boliger til en kø (nye + brukte). Ansiennitet og prisregulering. Være forretningsfører for borettslagene Lite fokus på medlemsfordeler

14 Fra samfunnsbygger til markedsaktør Fra Fra politikk til marked Deregulering og økt konkurranse Individorientering/valgfrihet/selektive ordninger Fra kø og tildeling til fri omsetting (prisreguleringen fjernes) Endrede rammebetingelser/økt økonomisk usikkerhet Boligbyggelagene må agere som markedsaktører Mange spådde boligsamvirkets død!

15 Boligbyggelagenes oppgaver slik de er nå Tilrettelegge boligprosjekter etter vanlige markedsprinsipper (ofte i samarbeid med andre private boligutviklere) Være en kostnadseffektiv boligutvikler med et variert tilbud Skaffe tomter til fremtidig bygging (tomtereserve) Være forretningsfører for borettslag og sameier Bistå i omsetning av bruktboliger (eiendomsmegling) Tilby ulike typer medlemsfordeler Bygge egenkapital og drive god kapitalforvaltning

16 Medlemmer Utviklingen av antall BBL og samlet medlemsmasse i boligbyggelagene BBL Medlemmer BBL

17 Boligbygging (inkl. skaffet til veie og BW (fra hhv 2006 og 2014)

18 Forvaltning Boliger i tilknyttede borettslag Øvrige forvaltede boliger

19 Hvorfor BOLIGBYGGELAG? Boligbyggelagenes formål: - skaffe boliger til MEDLEMMENE - forvalte boliger for MEDLEMMENE - annet til beste for MEDLEMMENE Hvordan utnytte og utvikle den kooperative eieformen (medlemseie) til en komparativ fordel?

20