Krav til leke- og uteoppholdsarealer



Like dokumenter
SØKNAD OM DISPENSAJON

UTEOPPHOLDSAREAL VEDLEGG 11 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 11 UTEOPPHOLDSAREAL 1. Uteoppholdesareal og bygg 2 og 3 i BB4

G K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Bergen kommune. Fyllingsdalen, gnr. 26, bnr Krohnegården barnehage. Nasjonal arealplan-id 1201_ BESTEMMELSER (pbl 12-7)

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Plan: Detaljplan for Solbakken gartneri, Fuglset

8-4. Uteoppholdsareal

Detaljreguleringsplan for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan nr Time kommune PLANBESKRIVELSE

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

DETALJREGULERING JAMTVEGEN LEVANGER

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR MOSSERØD HAGE, GBNR. 39/20, 39/148 og 39/149.

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

Bestemmelser og retningslinjer

Planbestemmelser 4004 VELDETUNKRYSSET, GNR. 88/64

REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Ny-Paradis/Paradis, felt KB4 jf plan- og bygningslovens (pbl) 12.5

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Sol- skygge og utnyttelse

MOLDE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR NORDSKOGVEGEN 2. Plan ID: 1 Generelt

REGULERINGSPLAN SANNAN - OMRÅDE B12 OG B13. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Reguleringsbestemmelser

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Ketil Lillevik Jomfru Winthers vei Vestby 15. oktober 2018

Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder

Bestemmelser til detaljregulering for delfelt B2, Stangeland, Sandnes kommune.

GNR. 106 BNR. 408 GEITHUSVEGEN KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM NYBYGG ENEBOLIG DERES REF

Planbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid

PLAN : DETALJREGULERING FOR OMRÅDET MELLOM JUVELVEGEN OG TOPASVEGEN. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 032/

Detaljreguleringsplan R-313 Kjærnesveien 18 m.fl. Gnr/Bnr 109/60 m.fl. Ås kommune. Bestemmelser

Hans Sperre Eiendom AS

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I dette området kan det være både boliger, forretninger og kontorer.

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

1.0 Generelle bestemmelser. 1.1 Disse bestemmelsene utgjør sammen med plankartet, revidert , detaljreguleringsplanen for Agnefestveien

Planbestemmelser 4012 PERESTRANDA

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

LIER KOMMUNE - FORSLAG TIL BESTEMMELSER FOR DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR GRAVDALBERGET Bb1 SØR Dato:

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR NEDRE FEGRI

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2015/598 15/

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

Oppegård, Krav i Kommuneplan Moss Utklipp; shark as side 1

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Sikringssoner (frisikt) Faresoner (høyspenningskabler) 2 FELLES BESTEMMELSER

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for boligblokk, Agnefestveien 40-48, gnr 168, bnr 87, 90, 92, 97 og 47. Rev 0,

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Meieri-kvartalet. Planbestemmelser. Plan-ID R105. Arkivsak: 10/246 Arkivkode: PLA R105 Sakstittel: MEIERI-KVARTALET Utarbeidet:

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L)

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

DETALJREGULERING FOR BOGAFJELL FELT G3, PLAN ,

Universell utforming av uteområder

Dato: Sist revidert:

REGULERINGSPLAN , ØSTERHEIMSGRENDA

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr Redegjørelse for lekearealer

MIDTVEIEN 8, VARNAVEIEN 33 OG 35

1 2 Areal og samfunnsplanlegging

Transkript:

leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav til parkering være avgjørende for utnyttelsesgrad og tetthet (antall er/dekar). Dette framgår av tabellene under hvert eksempel. Teknisk etat Arealplanavdelingen 22.01.2014

Innhold: 1. Pkt. 1.5.3 leke- og uteoppholdser i de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanen. 2. Begrunnelse for - og avstandskrav til nær 3. Begrunnelse for bestemmelse om solinnfall 4. Illustrasjoner som viser konsekvensene leke- og uteoppholdser 2

1. FRA UTFYLLENDE BETEMMELER TIL KOMMUNEPLANEN. Pkt. 1.5.3 leke- og uteoppholdser. Miljøverndepartementets gitte rikspolitiske bestemmelser ved kgl. res. av 1. september 1989 om barn og unges interesser, jf. 17-1, legges til grunn når behovet for barns leke- og oppholdser skal vurderes. *Sentrum slik området er definert i kommuneplanens del. Følgende krav gjelder ved utbygging i sentrum*: a) For tomter mindre enn 1,5 daa skal uteoppholds utgjøre minimum 16 % av BRA. b) For tomter på 1,5 daa eller større skal uteoppholds utgjøre minimum 20 % av BRA. c) Min. 50 % av uteoppholdset skal være felles og ligge på terreng/lokk. Felleset skal opparbeides og være egnet for lek og opphold for alle aldersgrupper. Enhver bør i tillegg ha tilgang til private uteoppholdser. Følgende krav gjelder ved utbygging utenfor sentrum*: d) Ved utbygging av 4-mannser, 6-mannser, blokker og lignende bygningstyper skal det avsettes uteoppholds på terreng/ lokk tilsvarende minimum 50 % av BRA. Enhver bør i tillegg ha tilgang til private uteoppholdser. e) Ved utbygging av eneer, rekkehus, tomannser og lignende bygningstyper skal det avsettes uteoppholds på terreng på minimum 80 % pr begrenset til 100 m 2 per. f) Der flere er bygges samtidig kan inntil 50 % av kravet i pkt. d) være på privat del av tomta, resten skal avsettes eller påvises på som er sikret til felleser eller friområder. For mer enn 10 nye er bør ett felles ute for lek og opphold være minimum 350 m 2. For mer enn 25 nye er bør ett felles ute for lek og opphold innen en avstand på leke- og uteoppholdser 3

400 m fra ene være minimum 750 m 2. For mer enn 50 er bør ett av uteene for lek og opphold være på minimum 1500 m 2. ved bygging utenfor sentrum*: g) Areal til kan dekkes av kravene i punkt 1.5.3 d og e og kommer dermed ikke i tillegg til dette. h) Ved samlet utbygging av 5 eller flere er skal alle er ha tilgang til på minimum 150 m 2 innen 100 m gangavstand. Arealet gis et tillegg på 15 m 2 for hver ut over 5. Etter vurdering kan tillegget helt eller delvis bortfalle for er under 60 m 2. i) Dersom det etter kommunens skjønn er tilgang til planmessig sikret av tilfredsstillende kvalitet innen tilfredsstillende avstand fra ene, kan kommunen helt eller delvis frita fra kravet i h). j) Lekeer over 300 m 2 skal opparbeides med tanke på barn i ulik alder, ikke bare de minste barna. k) Lekeer skal ha trafikksikker atkomst og ikke være skilt fra en med sterkt trafikkert vei eller andre kraftige barrierer. l) Lekeen skal utstyres med fastmonterte benker eller andre sitteer. Lekeet søkes samlet fremfor å deles opp i flere mindre enheter. Lekeer under 300 m 2 skal primært legges til rette for de minste barna og bør inneholde for eksempelvis fantasilek, lek i sand, å huske, å skli, og å klatre. Lekeen bør være skjermet fra fremherskende vindretninger Lekeer bør ha en avstand til er på minst 5 meter. Ved utforming av er bør det legges vekt på å ivareta stedets naturgitte kvaliteter og muligheter, så som topografi og store trær. De naturgitte kvalitetene suppleres med lekeapparater og ev. terrengbearbeiding. Kvalitetskrav til leke- og uteoppholds ved all bygging: m) Ved utbygging utenfor sentrumssonen skal minimum 50 % av leke- og uteoppholds på terreng/lokk være soleksponert ved vår- og høstjevndøgn en gang mellom kl 14:00 og 17:00. leke- og uteoppholdser 4

n) Følgende kan ikke medregnes i kravet til leke- og uteoppholdset: - brattere enn 1:3 med mindre det gis en hensiktsmessig opparbeiding for lek og opphold - er med ekvivalent støynivå over 55 db(a) - kjøreer - smalere enn 6 meter. o) Ved planlegging av områder skal det legges vekt på å sikre korridorer ut til større friluftsområder både for ny og eksisterende bebyggelse. Felles uteoppholds bør gis variert opparbeiding og beplantes. Muligheten til å etablere trær og busker på deler av et skal vurderes. De gunstigst beliggende og mest solfylte ene på bakkeplan/lokk bør avsettes til felles leke- og uteoppholds. Det bør skilles og skjermes fysisk mellom felles-, halvprivate- og private uteer. leke- og uteoppholdser 5

2. Begrunnelse for - og avstandskrav til nær Kommuneplanens bestemmelser stiller krav om at det ved utbygging av 5 eller flere er skal opparbeides (nær) på 150 m 2 maksimalt 100 m fra en. Lekeen kan inngå i enes felles og gis et tillegg på 15 m 2 pr. Bakgrunnen for utforming av kravet er som følger: Rundskriv T 2/08 om barn og planlegging har ingen konkrete krav til størrelser eller avstand til ved utbygging. Rundskrivet har imidlertid eksempler på hvordan tilgang til store nok lekeer kan sikres gjennom kommuneplanens bestemmelser. Det er blant annet vist et eksempel på bestemmelse som sier at alle er skal ha tilgang til nær på minimum 200 m 2 maksimum 50 m fra en og kvartals på minimum 1500 m 2 maksimum 150 m fra en. Det er presisert at eksemplet gjelder for små kommuner. I byer og tettsteder der det forutsettes høy tetthet, vil kravene nevnt i første punkt i mange tilfeller være umulig å oppfylle ved dagens ønske om høy utnyttelse. I bykommuner er de nevnte eksemplene på bestemmelser heller ikke forenelige med signalene fra nasjonalt hold om økt tetthet i byer og tettsteder. Et avstandskrav på 50 m til nær vil ved større utbygginger i noen tilfeller føre til at lekeet må deles opp i mindre enheter fremfor å samles i noe større sammenhengende er. Mange små er fremfor noen færre men større er gir ikke nødvendigvis barn og unge bedre muligheter for lek. Hovedargumentet for å øke maksimal avstand til nær er at dette vil muliggjøre større og mer innholdsrike er samtidig som kravene til tetthet i nasjonale og regionale føringer lettere kan ivaretas. Større er vil trekke barn i flere ulike aldre og fra et større område. Dette gir grunnlag for mer variert lek og kan bidra til at barna utvikler er større sosialt nettverk i nærmiljøet. Samtidig er en avstand på 100 m såpass liten at den ligger innenfor barns aksjonsradius med unntak av de minste barna som uansett i stor grad er avhengig av følge fra foreldre eller andre voksne. Eksemplene viser at dersom kravet løses innenfor et enkelt prosjekt, og ikke ved er som er påvist eller avsatt til friområde utenfor prosjektet, vil det i de fleste tilfeller være mindre enn 50 m fra til. Slik forslaget til bestemmelser er utformet medfører det at hoveddelen av et som settes av til felles uteoppholds disponeres til lek. Bestemmelsene sikrer dermed relativt store er til lek. Barns lek prioriteres høyt mens felles til andre gruppers uteopphold prioriteres lavere. Dette er hensiktsmessig da barns lek er krevende og voksne i mindre grad er avhengig av nærmiljøet for fysisk aktivitet mv. leke- og uteoppholdser 6

3 Begrunnelse for bestemmelse om solinnfall Bestemmelsen om krav til solinnfall på uteoppholdser har bakgrunn i følgende: Sol på uteoppholdset er generelt viktig for bokvaliteten. Sol på uteoppholds på ettermiddag og tidlig kveld i sommerhalvåret er særlig viktig da det trolig er i denne perioden de fleste har best anledning til og er mest interesserte i å benyttet uteoppholdset. Formålet med bestemmelsen er derfor å sikre tilstrekkelig sol på ettermiddagen/tidlig kveld i sommerhalvårets. I tråd med punktet over hadde Husbanken i mange år en norm for solinnfall som sa at 50 % av uteoppholdset skal være solbelyst ved jevndøgn kl 15:00. Denne normen er brukt som utgangspunkt for bestemmelsen. Ved vårjevndøgn er det vintertid, ved høstjevndøgn er det sommertid. Normen gir derfor i praksis et slingringsmon på 1 time, dvs både sommerstid og vinterstid kan brukes når kravet vurderes. Det er fullt mulig å få ganske gode solforhold på ettermiddag eller kveld samtidig som Husbankens norm ikke er oppfylt. Kravet om 50 % soleksponering kan eksemplevis være oppfylt kl 14 eller kl 16, men ikke kl 15. Å angi en periode på noen timer for når kravet om 50 % soleksponering skal være oppfylt gir større fleksibilitet og gjør det lettere å innfri kravet uten at bokvaliteten nødvendigvis blir dårligere. leke- og uteoppholdser 7

4 ILLUSTRASJONER AV KRAV TIL LEKE OG UTEOPPHOLDSAREALER Eksemplene som er vist er skjematiske skisser basert på følgende forutsetninger: Balkonger, overbygde uteer, nødvendige boder, trapper og inngangspartier ligger innenfor huskroppen, bebygget (). er større enn brukset (BRA) for 1. etasje ut fra krav i TEK10 Totalt BRA for ene, tomanns, firemanns, seksmanns og rekkehus er basert på to fulle etasjer. Parkerings/garasje er avsatt med 3 x 6 m = 18m2 per. Manøvrerings for parkering skjer på egen grunn. Garasje skal vises på situasjonsplan selv om den ikke bygges samtidig med en(e). Avstand til nabogrense er vist 4 meter eller minimum halve byggets høyde. Avstand til vei er vist 5 meter for bygg i 2 etasjer eller 2 meter for garasje/parkering. Garasjer under 50 m2 kan eres inntil 1 m fra nabogrense. Større byggegrenser mot vei gir behov for større tomter enn vist i eksemplene. Felleser og private er på bakken er minimum 6 m brede for å kunne regnes med. De skal ha trafikksikker atkomst, ikke være brattere enn 1:3 og ha tilfredsstillende sol og støyforhold. Private uteerbør ligge på syd eller vestsiden av bygget. EKSEMPLER Ene For dobbel garasje på 36 m2 eller mer, må tomtedybden økes med minimum 3m. (Bredden kan da reduseres med en meter totalt tomte 468 m2). En tomt for en ene med bebygget på 96 m2 bør være større enn 468 m2 dersom det skal være til en dobbel garasje samtidig som kravet til leke og uteoppholds skal ivaretas. leke- og uteoppholdser i % 169 169 100 100 0 0 96 36 437 30,2 2,3 leke- og uteoppholdser 8

Tomanns leke- og uteoppholdser i % 145 290 200 100 0 0 160 72 684 33,9 2,9 En tomt for tomanns med bebygget på til sammen ca 160 m2 bør være minimum 684 m2 dersom kravet til leke og uteoppholds og garasje/parkering skal ivaretas. leke- og uteoppholdser 9

Rekkehus (3 er) leke- og uteoppholdser i % 145 435 300 100 0 0 240 108 990 35,2 3,0 for tre rekkehus med bebygget på til sammen 240 m2 bør være minimum 990 m2 dersom kravet til leke og uteoppholds og garasje/parkering skal ivaretas. Noe av kravet er i eksempelet privat og noe er felles. leke- og uteoppholdser 10

Firemanns En firemanns skal ha minimum 50 % av kravet til leke- og uteoppholds som felles på bakken for å ivareta leilighetene i 2 etasje. I eksempelet er felleset >67,5 m2 leke- og uteoppholdser i % 68 272 136 17 0 0 160 108 780 34,4 5,1 For en firemanns med bebygget () på til sammen ca 160 m2, bør ikke tomta være mindre enn ca 780 m2 for at det skal være mulig å bygge garasjer til ene og samtidig ivareta kravet til leke og uteoppholds. leke- og uteoppholdser 11

Fem eneer For 5 er eller mer skal til være >150 m2. Lekeen kan dekkes av kravet per og kommer ikke i tillegg. leke- og uteoppholdser i % 169 845 500 70 150 0 480 180 2800 23,6 1,8 Der flere eneer bygges samme kan den enkelte tomta være mindre enn for en enkelt ene fordi andelen av kravet til leke- og ute reduseres med 30 m2 per på privat del (eller 15 m2 for de ene som overstiger 5). Arealet inngår i felles. Samtidig kan det bygges doble garasjer. leke- og uteoppholdser 12

Tre tomannser (6 er) leke- og uteoppholdser i % 145 870 696 89 165 0 480 216 2303 30,2 2,6 For 3 tomannser (6 er) skal til være >165 m2. Lekeen kan dekkes av kravet på maksimum 100 m2 per og kommer ikke i tillegg. Arealkravet totalt dekkes ved at noe er privat og noe er felleser. leke- og uteoppholdser 13

Seksmanns (6 er) leke- og uteoppholdser i % 68 408 204 7 165 0 240 162 1036 38,8 5,8 I eksempelet er hele kravet til leke- og uteoppholds vist som felles fordi det uansett må være større enn 165 m2. Bredden på felleset kan reduseres til 6 m og allikevel være større enn 165 m2 (krav til ). Dybden på private er må imidlertid da økes fra 4 til 6 m for at det skal kunne regnes med og være del av totalkravet. a blir i et slikt tilfelle 1050 m2 og utnyttelsen 38%. Når det er separate leiligheter i 2 etasje er det gunstig at det meste av uteet er felles og at et har en bredde som er mer enn minstekravet slik at også de i 2 etasje kan få glede av et. Ved å øke dybden på uteene på sydsiden av bygget til 6 m samtidig som bredden på felleset beholdes, vil det fortsatt være tomteutnyttelse på over 35 % og mer enn 5 er /daa samtidig som kvaliteten i prosjektet blir høyere. leke- og uteoppholdser 14

Tre firemannser (12 er) leke- og uteoppholdser i % 68 816 408 13 255 350 480 324 2499 32,2 4,8 Eksempelet tilfredsstiller retningslinjene ved at størrelsen på en er mer enn 350 m2. Dersom tomtedybden i tillegg økes med 2 m slik at også det private uteet på sydsiden for ene blir på 6 meter, blir kvaliteten høyere for ene i 1. etasje samtidig som det fortsatt er en utnyttelse på over 30% og mer enn 4,5 er per daa. leke- og uteoppholdser 15

Tre lavblokker i 3 etasjer (27 er) leke- og uteoppholdser i % 68 1836 918 16 480 750 720 729 4224 34,3 6,4 I eksempelet må lekeet være minimum 14 m bredt for at retningslinjen om at ett felles bør være større enn 750 m2 skal oppfylles. a kan reduseres med 1 m for hvert av ene på sydsiden av blokkene. Disse ene vil imidlertid da være smalere enn 6 m og blir ikke regnet med som uteoppholds. Det totale uteet vil allikevel være større enn kravet på 918 m2. Med høyere bebyggelse enn 2 etasjer vil det være gunstig med noe avstand til nabo, og det bør gjøres en vurdering for prosjektet totalt sett om hvorvidt det er gunstig med noe private uteer på bakken for leilighetene i 1 etasje framfor et større felles. Dersom parkering legges under terreng/bebyggelsen, vil tomteet kunne reduseres tilsvarende. Ved mer enn tre etasjer, bør parkering ligge under terreng/bebyggelse for å utnytte ene bedre. leke- og uteoppholdser 16

To lameller i 6 etasjer (72 er). leke- og uteoppholdser i % 68 4896 2448 18 1155 1500 960 648 6080 26,4 11,8 Uteoppholds i eksempelet er totalt ca 3600 m2, dvs vesentlig mer enn kravet. Ved bebyggelse i 4 etasjer eller mer blir avstanden til nabogrense så stor at alle er teller med. Lekeen i eksempelet bør imidlertid være minimum 26 meter bred for at retningslinjen i pkt. 1.5.3. om at ett felles bør være større enn 1500 m2 skal oppfylles. leke- og uteoppholdser 17