Økonomiplan Årsbudsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Fylkesrådmannens innstilling 4. november 2013

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 SAMMENDRAG... 3 2.1 HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR 2014... 3 2.2 UTVIKLING OG PRIORITERING I ØKONOMIPLANPERIODEN... 5 2.3 OPPBYGGING AV BUDSJETTDOKUMENTET... 7 3 STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI ETC.... 8 3.1 HISTORISKE NØKKELTALL... 8 3.2 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2014... 9 3.3 TEKNISKE BUDSJETTFORUTSETNINGER... 11 4 PREMISSER FOR BUDSJETTARBEIDET... 13 4.1 ØKONOMISKE MÅL OG PRIORITERINGER... 13 4.2 IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER HJEMMELSGRUNNLAG... 15 5 INVESTERINGSBUDSJETTET... 19 5.1 GENERELLE KOMMENTARER... 19 5.2 FORSLAG INVESTERINGSBUDSJETT 2014-2017... 23 5.3 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PROSJEKTER... 28 6 DRIFTSBUDSJETTET... 41 6.1 BRUK AV KOSTRADATA... 41 6.2 DIVERSE UTGIFTER / INNTEKTER... 43 6.3 FOLKEVALGTE ORGANER OG SENTRALADMINISTRASJONEN... 49 6.4 REGIONALUTVIKLING - GENERELT... 60 6.5 NÆRINGSUTVIKLING... 61 6.6 REGIONAL PLANLEGGING... 66 6.7 SAMFERDSEL... 77 6.8 KULTUR... 82 6.9 OPPLÆRING... 102 6.10 TANNHELSE... 117 6.11 OPPSUMMERING ENDRINGER ÅRSBUDSJETT 2014... 118 6.12 ØKONOMIPLANEN (2014-2017) UDEKKET BELØP... 121 6.13 PLANPERIODENS TRE SISTE ÅR (2015-2017)... 122 6.14 SALDERING AV ØKONOMIPLANEN... 126 7 FORSLAG TIL VEDTAK... 132 VEDLEGG: Hovedoversikter for økonomiplanperioden Spesifisert tallbudsjett for år 2014 Skriv fra kontrollutvalget datert 9.9.13 om Budsjett for kontroll og tilsyn Elektronisk vedlegg: Oversikt - Lovgrunnlag for sektorenes aktiviteter

ØKONOMIPLAN 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 1 INNLEDNING I FT-sak 32/13 «Økonomiplan 2014-2017 økonomiske mål og prioriteringer» redegjorde fylkesrådmannen for økonomiske utfordringer i årene framover. Følgende utfordringer ble framhevet: Vekst i lånegjeld og kapitalkostnader, samt renterisiko Vekst i pensjonspremier/-kostnader Etterslep i vedlikehold (veier og bygningsmasse) Investeringer i kollektivtransport Ambisjonsnivå i vedtatte planer samt pågående planarbeid Rekruttere og beholde kompetanse Fylkesrådmannen legger fram en økonomiplan med stramme prioriteringer. Det er innarbeidet svært få økninger i driftsbudsjettet i form av nye tiltak eller styrking av eksisterende tiltak. For å bringe budsjett og økonomiplan i balanse samtidig som man øker netto driftsresultat til et akseptabelt nivå i løpet av planperioden, er nødvendige sparetiltak foreslått. Sparetiltakene utgjør akkumulert om lag 125 mill. kroner over en fireårsperiode, og vil påvirke tjenestetilbudet. Nivået av foreslåtte investeringer er høyt, og speiler nødvendige investeringer i skolebygg for å sikre god realkapitalforvaltning. De foreslåtte bevilgningene til investeringer i fylkesveier er lavere enn fjorårets økonomiplan la opp til. Forslag til statsbudsjett for 2013 innebærer en samlet realvekst for fylkeskommunene på 900 mill. kroner. Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Midlene foreslås fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. En rapport fra Statens vegvesen i februar 2013 viste at kostnadene ved å fjerne forfallet på fylkesvegnettet er vesentlig lavere i Rogaland enn i landet samlet. Rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune beregnes på grunnlag av såkalte kriteriedata. To av de viktigste kriteriene er Antall 16-18-åringer og Antall søkere til yrkesfag. Som objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, er utviklingen for de to kriteriene som følger, målt i forhold til landsgjennomsnitt per innbygger. Rogaland Antall 16-18-åringer Antall søkere til yrkesfag 2011 106,95 pst 112,25 pst 2012 106,52 pst 109,73 pst 2013 106,08 pst 105,11 pst 2014 106,20 pst 104,43 pst Mens Rogaland i 2013 har et teoretisk beregnet utgiftsbehov på 96,79 % av landsgjennomsnitt, er dette tallet for 2014 redusert til 96,54 %. Dette betyr et inntektstap for RFK på om lag 10 mill. kroner. 1

Fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom blir i stor grad definert av sentrale myndigheter, som fastsetter nivå for frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det er grunn til å være kritisk til det faktum at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet som er ment å uttrykke objektive og ufrivillige variasjoner i utgiftsbehov, heller ikke dette året ble ajourført. Konsekvensen av dette er at man fortsatt opererer med fordelingsmekanismer som ikke speiler dagens realiteter. Av den grunn er inntektssiden i økonomiplanen svært uforutsigbar. Fylkesrådmannen forholder seg til dagens inntektssystem ved fremleggelsen av denne økonomiplanen. Staten, Rogaland fylkeskommune og involverte kommuner har inngått avtale om midler fra belønningsordningen for perioden 2013-2016. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn et samlet statlig tilskudd på 215 mill. kr i fireårsperioden, gitt at byområdet oppnår målet om nullvekst i personbiltrafikken i perioden 2013-2016. Årlig utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Det er lagt opp til følgende finansiering: 35 mill. kroner i 2013, 60 mill. kroner per år i perioden 2014-2016. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til den konkrete anvendelsen av belønningsmidler. 60 mill. kroner er lagt inn som en samlet årlig sum både på inntekts- og utgiftssiden i planperioden (2014-2017). I 2014 blir inntektene fra konsesjonskraft ytterligere redusert. Fra 2013 til 2014 er anslått nettobidrag redusert fra 82,8 mill. kroner til 67 mill. kroner. Ordningen med at momsrefusjon fra investeringer gradvis skal overføres til investeringsbudsjettet sluttføres i 2014. Fra 2014 er momsrefusjon fra investeringer en ren investeringsinntekt. Sett i forhold til opprinnelig budsjett 2013 betyr dette at driftsinntektene reduseres med 33,7 mill. kroner. Store investeringer medfører økende lånegjeld i årene framover. Fra et nivå på rundt 4,3 mrd. kroner ved utløpet av 2013 vil gjelden øke til ca. 6,2 mrd. kroner om fire år. I inneværende år (2013) øker lånegjelden med nærmere 800 mill. kroner. Årlige netto finansutgifter (renteutgifter og avdrag på lån fratrukket renteinntekter mv.) stiger med om lag 180 mill. kroner fra 2013 til 2017. Fylkesrådmannen er bekymret for den stigende gjeldsgraden i Rogaland fylkeskommune. Ved inngangen til økonomiplanperioden er gjeldsgraden om lag 80 pst av driftsinntekter. En stor utfordring for kommunesektoren er økte pensjonspremier/-kostnader. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er sterk lønnsvekst og lav rente. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra 2014. 2

2 SAMMENDRAG 2.1 HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR 2014 Salderingen av driftsbudsjettet for 2014 er meget krevende av flere årsaker. Noen av de viktigste faktorene er økte kapitalkostnader, økte pensjonspremier og eliminert adgang til å bruke momsrefusjon fra investeringer i drift. I tillegg er inntekter fra konsesjonskraft ytterligere redusert. På flere områder er det en kostnadsøkning som er større enn ordinær pris- og lønnsvekst. Reelt sett øker driftsutgiftene vesentlig mer enn driftsinntektene, slik at handlingsrommet i drift er redusert fra 2013 til 2014. På den positive siden trekker vi fram omfordelingsvirkninger for elementer som ligger utenfor det ordinære rammetilskuddet (den særskilte fordelingen). Isolert sett er det også positivt at fylkeskommunene får tilført friske midler som henføres til Nasjonal transportplan 2014-23. Rogaland får imidlertid langt mindre per innbygger enn gjennomsnittet av fylkeskommuner. Driftsnivå for fylkeskommunens kjerneoppgaver må vurderes i lys av fylkesrådmannens forslag til saldering av budsjettet for 2014. For å håndtere et udekket beløp foreslås konkrete sparetiltak i tillegg til det som er innarbeidet i avdelingenes budsjett. Fylkesrådmannen har redusert egenfinansieringen av investeringer fra 124 mill. kroner til 102 mill. kroner (inkl. anleggstilskudd til Ryfast, som føres i drift). Dette er i tråd med det nivået som var forutsatt i 2014 ved forrige rullering av økonomiplanen. Nivå for frie inntekter er oppjustert i forhold til departementets forutsetninger i forslag til statsbudsjett. I beregningen er det tatt hensyn til merinntekter fra skatt hittil i 2013 og høyere vekst i innbyggertallet enn landsgjennomsnitt. Fylkesrådmannen har ikke lagt inn ytterligere påplussinger begrunnet i konjunkturelle forutsetninger, og ser således ikke at det er et grunnlag for å gjøre dette i årets økonomiplan. Det er begrenset mulighet for å realisere ambisjonsnivået i vedtatte planer. For å kunne realisere de høyest prioriterte nye tiltak, er det i noen grad foretatt kutt og omdisponeringer i eksisterende budsjett. Før saldering er det innarbeidet ca. 187,3 mill. kr. til styrking av diverse budsjettposter, ref. oppsummeringen i kapittel 6.11. Av dette gjelder 68,4 mill. kroner kostnadsøkning knyttet til eksisterende drift. 118,9 mill. kroner er kategorisert som nye tiltak / styrking av eksisterende tiltak, herunder: 40 mill. kroner i anleggstilskudd til Ryfast. 20 mill. kroner knyttet til økt volum av lærekontrakter bedriftstilskudd og fagprøver. Den store økningen i budsjetterte bedriftstilskudd skyldes at siste rest av konjunkturmidler/fond (8,5 mill. kroner) disponeres i 2013. 31,9 mill. kroner til styrket kollektivtilbud (X-ruter, rute 9, båt-/ferjetilbud Kvitsøy). 15,5 mill. kroner til oppfyllelse av forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever 11,5 mill. kroner til andre nye tiltak eller styrking av tiltak. 3

Blant kostnadsøkningene finner man typiske demografikostnader som følger av flere elever / økt antall klasser med til sammen 8 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett 2013. Budsjett for drift og vedlikehold av veier økes med 22,3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett 2013. Rammen er satt til 422 mill. kroner og er basert på utkast til handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 (SU-32/13), og videre sjablonmessig justert for pris- og kostnadsvekst. Den foreslåtte rammen er vesentlig lavere enn det beregnede utgiftsbehovet som fremkommer ved bruk av MOTIV-data 1. I forslag til fylkesvegbudsjett (23.10.13) fra Statens vegvesen søkes det om en tildeling på i alt 471 mill. kroner til drift og vedlikehold av veier. Pris- og kostnadsøkningen (inkl. faste kontrakter) oppgis til 24 mill. kroner. Dette betyr at nærmere 50 mill. kroner av den foreslåtte økningen fra om lag 400 mill. kroner til 471 mill. kroner er begrunnet i ønsket om å styrke formålet dekkelegging og vedlikehold for øvrig. Fylkesrådmannen har ikke funnet dekning for dette. Budsjett for ferjedrift reduseres med 19,7 mill. kroner i forhold til revidert budsjett 2013. Effekten av at ferjesambandet Mekjarvik Kvitsøy Skudeneshavn legges ned er hensyntatt. Før saldering er det innarbeidet reduksjoner i basis på ca. 18,1 mill. kroner innen driftspostene, ref. oppsummeringen i kapittel 6.11. Av dette er 5,6 mill. kroner reduksjoner knyttet til avsluttede prosjekter mv., mens resten er lavere kostnadsnivå. Som følge av tidligere vedtak om vakanse/omstilling/effektivisering og stillingsreduksjoner er det i 2012 og 2013 samlet innarbeidet og fordelt (mellom avdelingene) konkrete besparelser på drøyt 16 mill. kroner knyttet til hovedsakelig lønnsutgifter. I forslag til saldering er det lagt inn budsjettreduksjoner i 2014 på til sammen 55,9 mill. kroner, herunder 25 mill. kroner i opplæring. I forhold til forslaget fra Rogaland kollektivtrafikk FKF, er budsjettet for kollektivtransport foreslått redusert med 21,5 mill. kroner, herav 6,5 mill. kroner som følge av realøkning i brukerbetalingen - justering av prisen for ungdomspass, og 5 mill. kroner i generell takstøkning (2 pst) for øvrige reisende. Videre forutsettes redusert antall årsverk i sentraladministrasjonen, med tilsvarende reduksjon i tjenester/oppgaver som konsekvens. Det er lagt inn en reduksjon i 2014 som tilsvarer halv årseffekt av 10 stillinger. For øvrig viser fylkesrådmannen til oversikten i kapittel 6.14. Budsjett for bygningsmessig vedlikehold er oppjustert med et litt høyere beløp enn ren prisstigningseffekt. Skolene er kompensert for pris- og kostnadsvekst om lag tilsvarende konsumprisindeksen, tilsvarende 2,0 mill. kr. I tillegg er det innarbeidet kompensasjon for endringer i husleie, energi og kommunale avgifter. For øvrige virksomheter er det ikke gitt generell kompensasjon for prisstigning på varer og tjenester. 1 MOTIV (SINTEF-verktøy) som brukes til å beregne vedlikeholdsbehovet for blant annet riksveger. 4

2.2 UTVIKLING OG PRIORITERING I ØKONOMIPLANPERIODEN Investeringer gjennomføres i samsvar med tidligere vedtak i fylkestinget. Utgifter og tidsprofil er som vanlig oppdatert i forhold til kostnadsutvikling og faktisk framdrift. Det er innarbeidet noen nye prosjekter i tråd med skolebruksplanen. Et hovedtrekk er at fylkesrådmannen foreslår å innarbeide nødvendig renovasjon/standardheving av gamle ventilasjons- og varmeanlegg som spesifikke prosjekter. Nye vesentlige investeringsbehov har oppstått som følge av den demografiske utviklingen i deler av fylket. Også flere av de store prosjektene dreier seg i betydelig grad om styrket innemiljø (arbeidsmiljøet for elever og lærere) og kostnadseffektivisering i kraft av energiøkonomisering. Sistnevnte danner til en viss grad motvekt til økte kapitalkostnader. Fylkesrådmannen har tidligere antydet at dersom man ønsker å gjøre tilpasninger i investeringsbudsjettet, er veisektoren den mest nærliggende å vurdere. Dokumentasjonen av forfall, som viste at Rogaland har et forholdsvis lavere behov for opprusting og fornying, er en faktor i fylkesrådmannens prioriteringer. I økonomiplanen for perioden 2013-2016 ble det innarbeidet store beløp til investeringer i samferdsel. Dette inntrykket ble forsterket gjennom store tilleggsbevilgninger i 2013 i forbindelse med T-forbindelsen. I kommende planperiode foreslår fylkesrådmannen et lavere nivå av investeringer i veisektoren finansiert av fylkeskommunale midler. Handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017 vil vise at nivået av ekstern finansiering øker betydelig utover i planperioden. Fylkesrådmannen redegjør for strategier i et senere kapittel og i egne saker, herunder også for konsekvenser av tilpasningen. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble nivå for vei-investeringer fastsatt til 350 mill. kroner (2010-kroner). Samlet, inkludert refusjon av tidligere forskudd og ferjeavløsningsmidler for Sandsfjord bru, er det i 2014 lagt inn knapt 470 mill. kroner i fylkeskommunale investeringer i veier. I tillegg kommer momsutgifter for eksternt finansierte prosjekter, som ses i sammenheng med momskompensasjon. Store investeringer medfører økt lånegjeld i årene framover. Fra et nivå på ca. 3,5 mrd. kroner ved utløpet av 2012 vil gjelden øke til ca. 6,2 mrd. kroner ved utløpet av 2017. Gjeldsøkningen er om lag på samme nivå som forespeilet i økonomiplan 2013-2016. På grunn av stor gjeldsøkning vil utgifter til renter og avdrag stige kraftig i 2014, og vil fortsette å stige senere i planperioden. Fylkesrådmannen opererer med en rentebane som speiler Norges Banks rentesyn, og legger til grunn at pengemarkedsrenten stiger med 1,2 prosentpoeng i perioden. Kapitalkostnadene (renter og avdrag) vil stige med om lag 180 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2013 til 2017. Andel av momsrefusjon fra investeringer som kan benyttes i driftsbudsjettet, reduseres med 20 % hvert år fram til 2014. Fra 2014 er momsrefusjon fra investeringer en ren investeringsinntekt. Rogaland fylkeskommune har et høyt investeringsnivå. Endringen betyr dermed en vesentlig reduksjon i driftsinntekter men med en tilsvarende økning i inntekter i investeringsbudsjettet. Både anvendelse av momsrefusjon og egenfinansiering i form av overføring fra drift til investering 5

inngår som finansiering i investeringsbudsjettet, og det kan til en viss grad være naturlig å vurdere disse to elementene i en sammenheng. Inntekter fra konsesjonskraft er redusert også i 2014. Med mindre det skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene rundt ordningen, kan en anta at inntektene vil være relativt stabile for resten av perioden. Utviklingen i frie inntekter vil være avgjørende for framtidig handlingsrom og våre muligheter for å opprettholde ønsket finansiell handlekraft, og for å realisere ambisjonsnivået i vedtatte planer. En fylkeskommune har som kjent liten mulighet til å påvirke egne inntekter. Inntektsutviklingen for kommunesektoren blir i hovedsak fastsatt av sentrale myndigheter, men for den enkelte kommune/fylkeskommune er også de mer tekniske sider ved inntektssystemet av vesentlig betydning. I fjor ble det varslet at ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene som skal inkludere virkningene av forvaltningsreformen i 2010 skulle være på plass fra og med budsjettåret 2014. I kommuneproposisjonen for 2014 ble dette igjen utsatt. Fylkesrådmannen oppfatter det som et stort problem at kriteriene som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i gjennomsnitt er 20 år gamle. Når forvaltningsreformen innlemmes i kostnadsnøkkelen, er det helt avgjørende at denne utjevningen skjer ut fra oppdaterte kriterier som speiler det reelle utgiftsbehovet på en best mulig måte. Den forrige grundige gjennomgangen av kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fant sted i NOU 2005:18, hvor det ble gitt klare anbefalinger som ville ha bidratt til å løfte RFKs kostnadsindeks vesentlig. Anbefalingene ble ikke tatt til følge, hvilket har medført at et utdatert system har fortsatt å virke helt fram til i dag. I forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet må en anta at system for inntektsutjevning også blir vurdert. I dagens ordning er det på dette feltet store ulikheter mellom grad av utjevning for kommuner og fylkeskommuner, en ulikhet det er vanskelig å se begrunnelsen for. Nærmere informasjon om regjeringens opplegg for endringer i inntektssystemet vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2015 som legges fram i mai 2014. Fylkesrådmannen foreslår at handlingsrommet i drift gradvis styrkes i løpet av planperioden. Rådmannen legger til grunn at det må frigjøres minimum 3 pst av driftsinntektene til egenfinansiering av investeringer fra 2016. Den påkrevde salderingen av udekket beløp i planperiodens tre siste år er illustrert i et eget kapittel. Rogaland fylkeskommune har liten eller ingen akkumulert sparing fra tidligere år i form av egenkapital / frie fond. I praksis betyr dette at små prosentvise avvik i netto driftsutgifter vil måtte dekkes av løpende inntekter i påfølgende år. Sammenligninger med andre fylkeskommuner viser at RFK også bør styrke soliditeten gjennom avsetninger til frie fond (disposisjonsfond), nettopp for å være i stand til å jevne ut naturlige svingninger. Eventuelle økte inntekter i planperioden bør brukes både til å unngå reduksjoner i drift, øke egenfinansieringen av investeringer og til å styrke soliditeten. 6

2.3 OPPBYGGING AV BUDSJETTDOKUMENTET I kapittel 3 foretas en kort gjennomgang av Rogaland fylkeskommunes økonomiske status fram til og med 2012. Det gis også en vurdering av framlagt forslag til statsbudsjett og hvilken effekt dette har for fylkeskommunens økonomi. Det er i tillegg redegjort for de tekniske budsjettforutsetninger. Kapittel 4 gir et bilde av premissene for budsjettarbeidet i sak om økonomiske mål og prioriteringer, samt en tilbakemelding om hvordan de enkelte punkter i fylkestingets vedtak er håndtert. Investeringsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 5. Det gis en oversikt over de faktorer som har påvirket størrelse og sammensetning av investeringsbudsjettet. Videre presenteres det konkrete forslag til investeringsbudsjett for perioden samt en nærmere omtale av de enkelte prosjekter. Driftsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 6 med en sektorvis beskrivelse av det framlagte forslag. I kapittel 6.11 6.14 oppsummeres forslag til budsjett og økonomiplan, herunder forslag til saldering av udekket beløp i 2014 og resten av planperioden. Forslag til vedtak framgår av kapittel 7. Konkret forslag til bevilgning i 2014 samt prioriteringer for resten av økonomiplanperioden framgår av vedlagt tallbudsjett. Det vises til egne bestillingssaker som fremmes til fylkestinget for hhv. kollektivtrafikk, veier og tannhelsetjenester. Det vises også til egen sak om tilbudsstrukturen for skoleåret 2014/15. 7

3 STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI ETC. 3.1 HISTORISKE NØKKELTALL Regnskapsmessig resultat: Regnskapsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (mill. kr.) Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. 1) 1995 2,5-0,3 3,1 1996-81,3-2,1 1,8 1997-34,7-0,1 2,5 1998 81,5 2,6 0,4 1999-28,5-0,5-0,8 2000-118,4-1,8-0,3 2001-129,4-2,4-1,8 2002 0,0 10,2 8,3 2003 0,0 0,9 1,1 2004 72,4 5,2 4,3 2005 101,4 4,8 4,0 2006 171,9 6,8 5,3 2007 115,4 3,5 4,0 2008 42,7 0,6 2,8 2009 70,9 3,9 4,5 2010 80,0 7,5 2) 8,8 2) 2011 156,1 8,2 5,5 2012 218,7 5,0 5,2 1) 2) Gjennomsnitt for fylkeskommunene eks. Oslo. Økte frie inntekter forvaltningsreformen / økt momskompensasjon fra investeringer. I tabellen ovenfor inngår ikke de fylkeskommunale foretak. Tall for foretakene: Regnskapsresultat Rogaland Kollektivtrafikk FKF (mill. kr) Regnskapsresultat Tannhelse Rogaland FKF (mill. kr.) 2002-7,0 2003-12,0 2004-13,2 4,2 2005-4,1 6,1 2006-17,3 6,3 2007-4,1 2,3 2008-3,4 6,4 2009 12,7 3,5 2010 5,9 4,6 2011 1,9 4,3 2012 8,6 7,0 8

Utvikling de siste år mht. langsiktig lånegjeld i kr. pr. innbygger: 1) 2) Tall pr. 31.12 Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. Gjeld pr. innbygger 2003 2.437 2.067 Gjeld pr. innbygger 2004 2.851 2.177 Gjeld pr. innbygger 2005 2.974 2.919 Gjeld pr. innbygger 2006 3.515 3.459 Gjeld pr. innbygger 2007 4.299 4.066 Gjeld pr. innbygger 2008 4.970 4.174 Gjeld pr. innbygger 2009 6.102 5.064 Gjeld pr. innbygger 2010 6.500 5.938 Gjeld pr. innbygger 2011 6.556 6.795 Gjeld pr. innbygger 2012 7.094 7.680 Gjeld i % av driftsinntekter 2003 28,7 23,1 Gjeld i % av driftsinntekter 2004 36,9 26,0 Gjeld i % av driftsinntekter 2005 35,9 33,1 Gjeld i % av driftsinntekter 2006 38,3 35,7 Gjeld i % av driftsinntekter 2007 45,0 40,9 Gjeld i % av driftsinntekter 2008 49,3 39,6 Gjeld i % av driftsinntekter 2009 55,9 43,8 Gjeld i % av driftsinntekter 2010 54,5 44,0 Gjeld i % av driftsinntekter 2011 51,9 48,6 Gjeld i % av driftsinntekter 2012 55,6 53,2 1) Tall fra Kostra-statistikk, konsern (inkl. foretak) 2) Gjeld er definert som langsiktig lånegjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler 3.2 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2014 Viktige momenter i forslag til statsbudsjett for 2014: Opplegget følger i all hovedsak de premisser som ble presentert i kommuneproposisjonen i mai. Nivå for frie inntekter for fylkeskommunene er i 2014 oppjustert med 900 mill. kroner i realvekst. Av dette er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting og fornying av fylkesveier. Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling (som forvaltningsreformen). Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av Vegdirektoratets kartlegging av forfall på fylkesveinettet. Rogaland får om lag 21,9 mill. kroner av dette. Resterende vekst (400 mill. kroner) er begrunnet i økte pensjonskostnader og demografikostnader økte utgiftsbehov som følge av demografiske endringer. Lønnsvekst anslås til 3,5 %, mens vekst i konsumprisindeks anslås til 1,6 %. Deflator (veid lønns- og prisvekst) er på 3,0 %. Statlige midler til regionalt utviklingsprogram utgjør for Rogaland 35,0 mill. kr. Dette er en økning på 0,8 mill. kr. fra opprinnelig budsjett 2013. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg / svømmehaller videreføres med en investeringsramme for 2014 på 1 mrd. kr. Dette får ingen betydning for Rogaland, som allerede har utnyttet sin del av totalrammen. 9

Rentekompensasjonsordningen for veier / transporttiltak i fylkene videreføres uten videre opptrapping etter 2013. I statsbudsjettet for 2014 er det satt av et beløp som vil dekke statens renteforpliktelser på rammer stilt til disposisjon i perioden 2010-2013. Forvaltningsreformen: Fra 2014 er fordelingen av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdatert med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIV-modell. Forvaltningsreformen: Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene er fordelt etter veilengde (overført ved reformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Forvaltningsreformen: For nye fylkesveiferjer (overført ved reformen) er midlene fordelt som i 2013, og prisjustert. Regjeringen foreslår å øke CO 2 -avgiften på drivstoff fra 230 til 330 kr pr. tonn fra 1. januar 2014. Autodiesel er holdt utenfor denne økningen. Det foreslås kompensasjon på 42 mill. kroner til fylkeskommunene for økningen i CO 2 - avgift, og at dette vil skje etter en særskilt fordeling, og ikke etter fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i 2014. Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Grunnlagstallene for fagskoler er oppdaterte, slik at for de fylkeskommunalt finansierte fagskoleutdanningene er det tallet på registrerte fagskolestudenter høsten 2012 som blir lagt til grunn for fordelingen av midler i 2014. Den nominelle veksten i fylkeskommunenes frie inntekter anslås til 4,0 pst i 2014, regnet fra anslag på regnskap for 2013. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 pst tilsvarer det en realvekst på 1,0 pst. Rogaland anslås å få en litt høyere realvekst enn landsgjennomsnitt (1,3 pst). Blant momentene i opplistingen er det noen positive omfordelingsvirkninger for Rogaland, herunder oppdatering av MOTIV-data og antall fagskolestudenter. Fylkesrådmannen er kritisk til at regjeringen har foreslått å fordele midler til opprusting og fornying av fylkesveger etter dokumentert forfall, som i realiteten betyr at tidligere prioritering av formålet vil ha straffet seg. 10

3.3 TEKNISKE BUDSJETTFORUTSETNINGER Prisforutsetninger I forslag til statsbudsjett er stigning i konsumprisindeks anslått til 1,6 % for 2014. Budsjett for de videregående skolene er justert for prisstigning på husleie, energi og kommunale avgifter. Skolene er også kompensert for pris- og kostnadsvekst om lag tilsvarende konsumprisindeksen innen de øvrige deler av driftsbudsjettet (jf. pkt. 4v i budsjettvedtaket for 2010 samt senere vedtak i FT-sak 44/10). Budsjettposter innen opplæring til kjøp av tjenester ved sosiale / medisinske institusjoner, bruk av B-timer samt bedriftstilskudd er indeksregulert. Tilskudd til kulturinstitusjoner er prisjustert i henhold til avtaler og framlagt forslag til statsbudsjett. Tilskudd til selskapene innen kollektivtransport er regulert i samsvar med avtalenes bestemmelser om justering i henhold til lønnsvekst, generell prisvekst samt endring i dieselpriser. Budsjett for vedlikehold av bygninger og utstyr er prisregulert. Det er i utgangspunktet lagt inn en samlet prisjustering av ordinært og spesielt vedlikehold som er i tråd med byggekostnadsindeksen (4 pst), avrundet til 2 mill. kroner. Budsjett for drift og vedlikehold av fylkesveier er ikke spesifikt regulert i henhold til inngåtte funksjonskontrakter (inklusive lønns- og prisstigning). Det er satt en fast ramme basert på sjablonmessig pris- og kostnadsjustering som bygger på foreløpige tall i SU-32/13 «Handlingsprogram for fylkesveier 2014-2017». I lys av nye opplysninger legger fylkesrådmannen til grunn at prisregulering av funksjonskontrakter i hovedsak er tatt høyde for. For øvrig er det som hovedregel ikke gitt generell kompensasjon for neste års prisstigning på varer og tjenester. For investeringer vises til egne kommentarer. Lønnsforutsetninger I budsjettet er det forutsatt full dekning av lønnsutgifter i 2014. Alle lønnsoppgjør til og med 2013 som har virkning for lønnsnivået i 2014, er innarbeidet. I forslag til statsbudsjett er det forutsatt en generell lønnsvekst i 2014 på 3,5 %. Dette er gjennomsnittstall og gir rom for variasjoner, både mellom privat og offentlig sektor og mellom ulike grupper av lønnsmottakere. I budsjettforslaget er det innarbeidet et beløp som tilsvarer en lønnsvekst om lag i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Lønnsbudsjettet for de enkelte virksomheter er videreført ut fra lønnsnivå per 1.7.13. Mellomoppgjøret i kapittel 4 per 1.5.13 er innarbeidet i virksomhetenes lønnsbudsjett. Estimert årseffekt av lokale forhandlinger i kapittel 3 og 5 høsten 2013 er tatt høyde for ved fastsettelsen av konto for reservert til tilleggsbevilgninger ut fra kjennskap til 11

kostnadsrammer for de enkelte oppgjør. Det samme gjelder virkninger av neste års tariffoppgjør. Det er satt av 110 mill. kroner på reservertkonto for å dekke ovennevnte lønnsmerutgifter. Utgifter til pensjonsordninger Premiesats i Statens pensjonskasse (SPK) er for 2013 innarbeidet med 14,15 pst. Dette inkluderer utgifter til AFP-ordning, men ikke arbeidstakers andel på 2 pst. Arbeidsgivers andel (i SPK) er økt fra 13,09 pst i 2013 til 14,15 pst i 2014. Ved fastsettelsen av virksomhetenes budsjett har fylkesrådmannen lagt til grunn en premiesats på 15 pst for Kommunal landspensjonskasse (KLP). Denne inkluderer premie til AFP-ordningen, men ikke arbeidstakers andel på 2 pst. Satsen på 15 pst vil ikke være tilstrekkelig til å dekke den samlede premien i 2014 (inkl. reguleringspremie). Det er satt av en sentral reserve på 47 mill. kroner som tar høyde for at det samlede premiebeløpet anslås til 25 pst av pensjonsgrunnlaget i 2014. Retningslinjene for regnskapsføring av pensjonsutgifter innebærer at det er beregnet normalpremie som skal kostnadsføres, mens eventuelle avvik i forhold til faktiske utgifter det enkelte år kan avregnes over en 10-års-periode. (For premieavvik til og med 2010 gjaldt det en 15-års-periode). I et nytt høringsbrev fra departementet foreslås det at den såkalte amortiseringstiden reduseres ytterligere, til 5 eller 7 år. I 2013 er det i RFK etablert en fondsreserve til 100 pst dekning av udekkede pensjonspremier - tidligere års premieavvik. Det er også tatt høyde for dekning av faktiske premier i 2013. En naturlig oppfølging av dette er å budsjettere inndekning av faktiske pensjonspremier i planperioden 2014-2017. Amortisering eller inndekning av tidligere års premieavvik vil nå skje i kraft av fondsavsetninger. Tidligere vedtak om vakanse/omstilling/effektivisering og stillingsreduksjoner I 2012 og 2013 er det samlet innarbeidet konkrete besparelser på drøyt 16 mill. kroner knyttet til lønnsutgifter mv., fordelt som følger: Årseffekt fra 2014 Mill. kr. Vakansebudsjettering i sentraladministrasjonen 3,0 Vakansebudsjettering i skoleadministrative funksjoner (skolene) 4,0 Stillingsreduksjoner i sentraladministrasjonen 4,4 Stillingsreduksjoner i skoleadministrative funksjoner (skolene) 4,3 (justerte kriterier for fastsettelse av kontor- og ledelsesressurs) Annet (herunder redusert annonsebudsjett) 0,9 Fordelte reduksjoner (2013-kroner) 16,6 Reduksjonene er videreført til 2014, og tar opp i seg fylkestingets vedtatte reduksjoner i budsjettene for 2012 og 2013 på til sammen 12 mill. kroner. Nivået av vakansebudsjettering er satt til drøyt 2 pst i alle administrative funksjoner. 12

4 PREMISSER FOR BUDSJETTARBEIDET 4.1 ØKONOMISKE MÅL OG PRIORITERINGER Fylkestinget fattet følgende vedtak i FT-sak 32/13: Arbeidet med økonomiplan 2014-2017 skal baseres på følgende premisser: 1. Investeringer skal gjennomføres i samsvar med vedtak i saker om - økonomiplan 2013-2016 / årsbudsjett 2013 - revidert budsjett april 2013 2. Det er et mål å sikre en stabil og forutsigbar utvikling der innhold og kvalitet på tjenesteproduksjonen innen fylkeskommunens kjerneoppgaver skal opprettholdes på et forsvarlig nivå. 3. For å oppnå mål skissert i vedtakets pkt. 1 og 2 forutsettes at nivå for egenfinansiering av investeringer fortsatt brukes som et virkemiddel for saldering. Hensynet til å oppnå målene i pkt. 1 og 2 må avveies mot hensynet til økt framtidig gjeldsbelastning. 4. Fylkestinget legger til grunn at midler til styrking av budsjettposter og realisering av nye tiltak (aktivitetsvekst) i årene framover i stor grad må finansieres ved omdisponering av gjeldende budsjettrammer samt effekt av omstillings- og effektiviseringstiltak. Fylkesrådmannen vil kort kommentere oppfølging av punktene ovenfor: Investeringer i samsvar med tidligere vedtak Ved rullering av skolebruksplanen - behandlet i fylkestinget 22.10.13, har det fremkommet investeringsbehov som overstiger nivået i fjorårets økonomiplan. Fylkesrådmannen har i hovedsak fulgt anbefalingene i planen, men er generelt bekymret over at vedvarende høy investeringsvilje bidrar til å redusere handlingsrommet i drift. En av årsakene til økte investeringer i skolebygg er at fylkesrådmannen nå tilrår at renovering av ventilasjons- og varmeaggregat gjennomføres raskere og mer effektivt enn tidligere budsjett og økonomiplaner ga rom for. Dette anses som viktige tiltak av hensyn til arbeidsmiljøet og potensialet for energiøkonomisering. Det er innarbeidet besparelser i form av reduserte energiutgifter med til sammen 5,7 mill. kroner i løpet av planperioden. Aktuelle investeringsprosjekter som ennå ikke er igangsatt er spesielt viktige å utrede grundig. For store investeringer i bygg eller anlegg bør det endelige konseptvalget 13

være preget av strenge prioriteringer, grundige behovsvurderinger og alternativanalyser, høy utnyttelse av eksisterende bygninger/tomter, oppfyllelse av minimumskrav og kostnadseffektiv drift. Fylkesrådmannen vil således ikke utelukke at prioriteringene kan måtte gjøres enda strengere i kommende økonomiplaner. For å unngå en brattere gjeldsutvikling har fylkesrådmannen i sitt forslag redusert årlige fylkeskommunale investeringer i veier sammenlignet med økonomiplanen for 2013-2016. Det må legges til at refusjoner av tidligere forskudd utgjør nærmere 50 mill. kroner både i 2014 og 2015. Videre er det lagt inn et ekstrabeløp til Sandsfjord bru på 125 mill. kroner (ferjeavløsning) i 2014. For øvrig viser fylkesrådmannen til høyt investeringsnivå i 2013 av diverse årsaker. Et forsvarlig nivå av tjenester Etter fylkesrådmannens vurdering er det åpenbart at tjenestekvalitet og tjenestestandarder/dekningsgrader settes under press når handlingsrommet i drift reduseres som følge av økte kapitalkostnader og pensjonspremier mv. I perioden 2014-2017 er det umulig å saldere en forsvarlig økonomiplan uten å aktualisere sparetiltak som påvirker tjenestetilbudet og omfanget av oppgaver som utføres. Det vises til nærmere omtale og spesifikasjon under de enkelte tjenesteområder, og til den avsluttende salderingen. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansiering av investeringer er i dette budsjettforslaget fortsatt brukt for å saldere budsjettet og opprettholde et høyt aktivitetsnivå i drift. I 2014 samsvarer beløpet med forutsetningene som ble lagt til grunn i vedtatt økonomiplan for 2013-2016. Egenfinansieringen på 102 mill. kroner er redusert til 62 mill. kroner fordi anleggstilskudd til Ryfast finansieres over drift. I perioden 2015-2017 må man ta sikte på at netto driftsresultat skal økes gradvis til minimum 3 pst av driftsinntekter. Etter planen nås målet i 2016, hvor 174 mill. kroner vil kunne anvendes til egenfinansiering av investeringer. Omdisponeringer i budsjettet Nye tiltak / økte kostnader er i noen grad finansiert ved at det er omdisponert midler fra andre budsjettposter. Det vises til sektorvis omtale. Effekt av tidligere omstillingstiltak Effekt av effektivisering/omstilling/vakansebudsjettering/stillingsreduksjoner er forutsatt videreført på samme nivå som i vedtatt budsjett for 2013. Fylkesrådmannen viser til redegjørelsen under tekniske budsjettforutsetninger. 14

4.2 IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER HJEMMELSGRUNNLAG (LOVGRUNNLAG FOR SEKTORENES AKTIVITETER) Ved behandlingen av FT-sak 72/12 Økonomiplan 2013-2016 Årsbudsjett 2013 fattet fylkestinget slikt vedtak: Fylkestinget ber om en oversikt over ikke-lovpålagte oppgaver som blir utført av fylkeskommunen. Kostnader, besparelsesmuligheter og evt konsekvenser ved nedleggelse. Ved oppfølging av dette vedtaket må det gjøres en avgrensing mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Fylkesrådmannen vurderer det slik at manglende lovfesting ikke alltid betyr at fylkeskommunen står fritt til å kutte ut oppgavene/tjenestene. Generelt om lovgrunnlag m.m. Fylkeskommunene er gjennom stortingsmeldinger, rundskriv, forventningsbrev, og tildeling av statlige midler med mer, tildelt en rolle i norsk forvaltning som fylkeskommunene er forpliktet til å fylle med innhold, selv om dette ikke er direkte lovpålagt. Ikke minst gjelder dette i rollen som regional utviklingsaktør, der de statlige forventningene til fylkeskommunene har økt betydelig de senere år, blant annet i forbindelse med forvaltningsreformen fra 2010. Rollen som regional utviklingsaktør omfatter hele bredden av fylkeskommunens oppgaver, både lovpålagte og ikke-lovpålagte. Som eget vedlegg følger en gjennomgang av hjemmelsgrunnlaget for avdelingenes aktivitet med vekt på de begrensninger lovverket og andre føringer gir for fylkeskommunens handlefrihet. Ikke-lovpålagte oppgaver er kartlagt og forsøkt satt inn i rett kontekst som gir en mer detaljert beskrivelse av lovgrunnlaget for de ulike delene av den fylkeskommunale virksomhet. Vedlagte oversikter fra de enkelte avdelinger er utarbeidet for en tid tilbake. Dette betyr at framstillingen ikke alltid er fullt ut synkronisert med de konkrete vurderinger som er gjort i forbindelse med den senere prosess knyttet til arbeidet med økonomiplanen 2014 2017 og årsbudsjettet for 2014. 15

Blant de viktigste lovene som pålegger fylkeskommunen oppgaver kan nevnes: Lov Plan- og bygningsloven Vegloven Vegtrafikkloven Yrkestransportloven Samfunnsoppgave Regional planmyndighet Eieransvar for fylkesveger Ansvar for regionalt trafikksikkerhetsarbeid Lokal rutetransport Regional løyvemyndighet Opplæringsloven Ansvar og myndighet mht sivil transportberedskap Videregående opplæring Spesialundervisning Skoleskyss Fagskoleloven Lov om tannhelsetjenesten Lov om folkehelsearbeid Kulturloven Lov om folkebibliotek Kulturminneloven Fagskoler Tannhelse for prioriterte grupper Folkehelsearbeid Regional utvikler, formidler og forvalter innenfor kunst, kultur, idrett og museer Fylkesbibliotek Forvaltning og myndighetsutøvelse Fylkeskommunen er tillagt viktige samfunnsoppgaver for å sikre innbyggerne et visst nivå av velferdstjenester. Slike oppgaver er ofte tillagt fylkeskommunen i form av særlov. Som eksempel kan nevnes tannhelsetjenesteloven, der det følger av 1-1 og 1-3 at fylkeskommunen har plikt til sørge for et tannhelsetjenestetilbud til prioriterte grupper. Andre pålagte oppgaver kan bære preg av offentlig myndighetsutøvelse i snever forstand, som kompetanse til å gi pålegg eller nedlegge forbud, eller å tildele tillatelser eller dispensasjoner. Det er med andre ord tale om myndighetsutøvelse av mer inngrepsmessig karakter. Som eksempel på dette kan nevnes yrkestransportloven med tilhørende forskrifter, som gir fylkeskommunen myndighet til å tildele og inndra drosjeløyver i de tilfeller hvor løyvehaveren har sin forretningsadresse i fylket. Spørsmål knyttet til hvilke konkrete oppgaver, omfanget av oppgavene og hvordan disse skal eller bør organiseres, må følgelig først og fremst utledes av en konkret tolkning av den enkelte lovtekst. Det aktuelle lovverk inneholder i varierende grad detaljerte bestemmelser. Tolkningen må derfor i mange tilfeller basere seg på faglige standarder, forvaltningspraksis, rettspraksis, sentrale styringssignaler og konkrete tilsynsrapporter mm. 16

I tillegg vil fylkeskommunen som en del av offentlig forvaltning være underlagt offentligrettslige lover og regler med tilhørende forskrifter som stiller krav til organisering av den fylkeskommunale virksomhet som sådan, og privatrettslige lover med tilhørende forskrifter som fylkeskommunen ved utførelsen av oppgavene må forholde seg til. Blant disse kan nevnes: Valgloven Kommuneloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Personvernloven Lov om offentlige anskaffelser Arkivloven Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon av merverdiavgift Arbeidsmiljøloven Bokførings- og regnskapslovgivningen Helsepersonelloven Den fylkeskommunale autonomi har tradisjonelt vært negativt avgrenset, slik at en i utgangspunktet står fritt til å påta seg enhver oppgave en finner hensiktsmessig. Rettslig sett er det følgelig ikke noe til hinder for at en kommune kan engasjere seg i alminnelig næringsvirksomhet. Heller ikke er det noe i veien for at en fylkeskommune kan tilby sine innbyggere andre tjenester enn det som er pålagt ved lov. Fylkeskommunens frihet til faktisk å ta på seg slike oppgaver vil i tillegg til politiske vurderinger bestemmes av fylkeskommunens økonomi. Formålet med å ta på seg slike oppgaver, vil ofte være å høyne velferdsnivået, sikre arbeidsplasser, eller å disponere økonomiske midler på en måte som gir best mulig avkastning for fremtidige oppgaver. At behovene vil forandre seg over tid, kan også påvirke slike beslutninger. En ytre grense for fylkeskommunens disposisjonsfrihet ligger i kravet til en forsvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Den alminnelige forvaltningsrettslige lære om myndighetsmisbruk (usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn) vil også kunne sette grenser for friheten til å påta seg oppgaver. I tillegg til oppgaver pålagt ved lov vil fylkeskommunen kunne ha påtatt seg forpliktelser gjennom juridisk bindende avtaler. Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannens vurdering er at lovverket generelt gir fylkeskommunen stor grad av frihet til å utforme viktige deler av det lovpålagte tjenestetilbudet, herunder: Organisering av tjenestetilbudet Antall tjenestesteder og lokaliseringen av disse Omfang og kvalitet i et «faglig forsvarlig» tjenestetilbud 17

Fylkesrådmannen vil presisere at selv om oppgaver er lovpålagte, sier loven som regel ikke noe om hvordan dimensjoneringen av oppgaven skal være. Det er selvsagt også muligheter for innsparinger og kutt i oppgaver som er lovpålagte. Dimensjoneringen av de lovpålagte oppgavene er et politisk valg som gjøres av fylkeskommunen. Fylkeskommunens lovpålagte oppgaver kan også vurderes i henhold til struktur. Dette er et valg mellom hvorvidt det er mest hensiktsmessig å gi et tilbud i sentraliserte enheter eller om tilbudet bør gis gjennom en desentralisert struktur. Stigende lånegjeld er en generell utviklingstrend i kommunesektoren. I praksis innebærer økte kapitalkostnader at investeringer prioriteres høyere enn det som tradisjonelt har vært tilfelle. Dette vil måtte skje på bekostning av innholdet i tjenestetilbudet. For å gjenopprette ubalanser mellom driftsinntekter og driftsutgifter når det økonomiske handlingsrommet i drift reduseres, kreves først og fremst at tjenestestandard tilpasses fylkeskommunens finansielle forutsetninger. Det er neppe realistisk å tro at reduksjoner i nivået av ikke-lovpålagte oppgaver kan gi vesentlige bidrag til salderingen av fremtidige driftsbudsjett. For å løse utfordringene i forhold til fremtidig budsjettbehandling og saldering anser fylkesrådmannen det som viktig å gjøre vurderinger av volum og dimensjonering i både det lovpålagte og ikke-lovpålagte tilbudet på et tidlig nok stadium. Dette for å sikre et handlingsrom for å gjøre kontrollerte justeringer i tilbudet. Konklusjon Den vedlagte oversikten kan i liten grad brukes direkte som underlag for en «enklere» saldering av budsjettet. I så fall måtte det vært laget en mer spesifikk opplisting av de ikke-lovpålagte oppgaver som Rogaland fylkeskommune utfører, samt eventuelt en oversikt over lovpålagte oppgaver hvor det er mulig å dimensjonere tilbudet annerledes. For hver enkelt oppgave måtte man i tillegg ha oppgitt regnskapstall for siste regnskapsår, budsjettall for inneværende år, alternativkostnad for fylkeskommunen dersom en avvikling av oppgaven ville ha ført til at kostnader oppstod et annet sted i organisasjonen, samt netto innsparingspotensial. Den foretatte kartlegging gir imidlertid en nyttig oversikt over hjemmelsgrunnlaget for den fylkeskommunale virksomhet og kan således bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for den videre budsjettprosess i folkevalgte organer. Dokumentasjonen kan også brukes som grunnlag for å avgrense og definere bestemte problemstillinger og områder som ønskes nærmere belyst ved senere rulleringer av økonomiplanen. 18

5 INVESTERINGSBUDSJETTET 5.1 GENERELLE KOMMENTARER For investeringer innen sentraladministrasjon / fellesutgifter vises til avsnitt 5.3 som gir en nærmere beskrivelse av de enkelte prosjekter. Det samme gjelder tannhelse. SAMFERDSEL Utgangspunktet for investeringer i veisektoren er økonomiplan 2013-2016. Her ble den årlige rammen for regional finansiering (RFK-midler) satt til 400 mill. kroner. Dette beløpet ble senere (med virkning fra 1.1.13) justert til 465 mill. kroner ved opphevelse av momsfritak for omsetning av tjenester som gjelder vei og bane. Dette er nærmere forklart i kapittel 5.2. Justeringen var/er kostnadsnøytral og finansieres av økt momskompensasjon. Av hensyn til RFKs samlede finansieringsevne og det høye investeringsbehovet som fremkommer i skolebruksplanen, tilrår fylkesrådmannen at ordinære RFK-midler knyttet til investeringer i fylkesveger settes til 350 mill. kroner i årlig gjennomsnitt i kommende planperiode eller totalt 1400 mill. kroner. I tillegg kommer en bevilgning på 125 mill. kroner til Sandsfjord bru i 2014 siste del av 225 mill. kroner i ferjeavløsningsmidler, samt refusjoner av tidligere forskutterte midler, knapt 50 mill. kroner både i 2014 og 2015. For øvrig viser fylkesrådmannen til et betydelig merforbruk både i 2012 og 2013 knyttet til T-forbindelsen. En stor del av Sandsfjord bru finansieres av ordinære RFK-midler. Dette er et omfattende prosjekt med en samlet ramme på drøyt 640 mill. kroner, hvorav kun en liten del finansieres av eksterne midler (Suldal kommune). Av hensyn til prosjektets finansieringsbehov i 2015 og 2016 er det lagt inn en naturlig skjevfordeling av den totale rammen på 1400 mill. kroner i perioden 2014-2017. I 2014 er ordinære RFKmidler satt til 280 mill. kroner i rådmannens forslag. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene et uttrekk fra rammetilskuddet begrunnet i potensialet for momskompensasjon knyttet til gammel merverdiavgift (før opphevelse av fritaket). For Rogaland var uttrekket om lag 30 mill. kroner. Fylkesrådmannen mener det er relevant å ta hensyn til dette ved fastsettelse av RFKs ordinære bevilgning. Den naturlige innretningen etter opphevelse av fritaket, er at merverdiavgift (utgifter) nå i sin helhet dekkes av momskompensasjon (inntekter). Fylkesrådmannen legger således til grunn at alle momsutgifter knyttet til fylkesveier finansieres av fylkeskommunen og ses i sammenheng med tilhørende momskompensasjon. For eksternt finansierte prosjekter for eksempel bompengefinansierte prosjekter, er dette et nullsumspill. Bompengeselskaper finansierer konsekvent nettoutgifter, altså anleggskostnader ekskl. mva. Prinsippet gjennomføres også ved delt finansiering. Momsutgifter knyttet til ekstern finansiering vil altså komme i tillegg til den ordinære bevilgningen fra RFK. 19

Det vises for øvrig til handlingsprogram for fylkesveier 2014-2017, samt egen sak om budsjett- og leveranseavtale med Statens vegvesen. Her er det redegjort for konkrete investeringer som foreslås i sektoren, herunder også prosjekter som finansieres helt/delvis av eksterne midler. Noen viktige prosjekter på fylkesveinettet i 2014: Fv 46 Sandsfjord bru Fv 44 Kollektivfelt Kvadrat Hans og Grete stien Fv 42 Rassikring Gyadalen Fv 517 Rassikring Lovraeid I tillegg kommer en rekke mindre prosjekter inkludert gang-/sykkelveiprosjekter, trafikksikring og miljø. Veiprosjekter finansiert ved bompenger Bominntekter fra Nord-Jærenpakken, Haugalandspakken og Gjesdalpakken bidrar vesentlig til realisering av fylkeskommunal veiinfrastruktur. Hver av de tre finansieringspakkene er en samfinansiering basert på bompenger, statlige midler og fylkeskommunale midler. Bominntektene i hver av de tre pakkene er til dels sterkt økende på grunn av befolknings- og trafikkveksten i vårt fylke. Omfanget av bompengeprosjekter vil framgå av handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017. Ekstern finansiering og tilhørende utgifter er ikke innarbeidet i dette dokumentet, men vil bli innarbeidet i det endelige vedtaket og vil ikke ha betydning for RFKs finansieringsbehov gitt ovennevnte premisser om nøytralitet mellom momsutgifter og momskompensasjon. Belønningstilskudd for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2013-2016 Det er inngått avtale mellom Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes og Sola kommune om belønningstilskudd for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2013 2016: I avtalen er det avsatt 35 mill. kr. for 2013 og 60 mill. kroner hvert år i perioden 2014 2016. Tiltakene forutsatt finansiert med denne avtalen er spesifisert i en særskilt søknad som ligger avtalen til grunn. Skredsikring Når det gjelder skredsikring, bevilges 87 mill. kroner til Rogaland i 2014-2017. Dette er ikke fordelt på prosjekter eller per år ennå, men gjennomsnittlig vil det altså dreie seg om ca. 22 mill. per år fra og med 2014, som kan brukes til finansiering av prosjekter som allerede ligger inne i handlingsprogrammet. Den konkrete fordelingen vil fremkomme i egne saker. I statsbudsjettet foreslås en statlig ramme til skredsikring av riksveger for 2014. Innenfor denne rammen prioriteres midler til restarbeider og sluttoppgjør på 20

prosjektet rv 13 Tysdalsvatnet, inkl. refusjon til Rogaland fylkeskommune av tidligere forskuttering på 250 mill. kroner (2010-kroner). Sistnevnte får ingen innvirkning på fylkesbudsjettet i planperioden. Investeringsprosjekter i egen regi Fylkesveier (RFK) aksjon skoleveg Aksjon skolevei er midler som brukes til delfinansiering av fylkeskommunale og kommunale skoleveiprosjekt av mindre omfang pr. tiltak. Fylkesveier (RFK) planlegging (bompengefin.) Planaktiviteter i størrelsesorden 1 mill. kroner finansieres med inntekter (nettobidrag eks. moms) fra Nord-Jærenpakken. Kryss E39 Mekjarvikvegen og fv478 Torvmyrvegen, Randaberg Rogaland fylkeskommune har forskottert 15 mill. kroner (2010-nivå) i henhold til avtale mellom RFK, Randaberg kommune og Statens vegvesen. Forskotteringen ble i sin tid finansiert av driftsmidler som var satt av til formålet. I 2014 refunderes 17,4 mill. kroner. Beløpet budsjetteres som en investeringsinntekt. Anleggstilskudd (i drift) Rv 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) - Prop. 109 S (2011 2012) Fylkeskommunale finansieringsbidrag i perioden 2014-2017 er 38 mill. kroner (2012- kroner) av 112 mill. kroner (2012-kroner). I perioden 2014-17 legges våre økonomiplaner i faste 2014-kroner. Nevnte forpliktelse (sluttbidrag) anslås til 40 mill. kroner i 2014. OPPLÆRING Forslaget er basert på følgende forutsetninger: Innhold i gjeldende økonomiplan 2013-2016 Rullering av skolebruksplanen (FT 56/13) og andre enkeltsaker Vedtak i revidert budsjett oktober 2013. Fylkesrådmannens innstilling er i hovedsak basert på skolebruksplanen, som ble behandlet i fylkestingets møte 22.10.13. Fylkesrådmannen har redusert beløpene for Godalen vgs / Jåttå vgs (avdeling Hinna) med 70 mill. kroner for å unngå elementer av dobbeltbudsjettering. Fylkesrådmannen har tidligere kommentert at det har fremkommet investeringsbehov som overstiger nivået i fjorårets økonomiplan. En av årsakene til økte investeringer i skolebygg er at fylkesrådmannen nå tilrår at renovering av ventilasjons- og varmeaggregat gjennomføres raskere og mer effektivt. I praksis betyr dette at man har justert realkapitalforvaltningen for å sikre formuesbevaring, forebygging av reell risiko for havari, og akseptabel utnyttelse av anleggene. Det er på vanlig måte foretatt en gjennomgang av framdriftsplan for de enkelte 21