Sak 92/06 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 06.06.2006 Fra kl.: 08:30 Til kl.: 12.35 Til stede på møtet Medlemmer: Gunnar Hynne, Åse Torevik, Henny B. Lund, Jorulf Gumdal, Kjell Øyasæter, Erik Snekvik. Forfall: Varamedlemmer: Ståle Vaag. Ola Spjøtvold. Fra adm. (evt. andre): Rådmann Leif Lie. Kommunalsjef Inger-Johanne L. Steinveg. Sekretær Inger Sporild. Fagsjef T.Alstad orienterte i forbindelse med sak 93/06 Innkalling: Merknader: Innkalling, som er kunngjort den 31.05.06 ved skriftlig innkalling. Det ble gitt en orientering fra SLT v/oddrun Andersen og Anne Mette Strand. Møtet ble lukket under behandling av sak 95/06 jmf. kommunelovens 31.3. Behandlede saker: Sak 92/06 95/06. Tilleggssakene 96/06 105/06. Møtet ble stengt under beh. av sak 95.06, i medhold av kommunelovens 31.3. Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Side 1 av 1
Sak 92/06 SAKSFRAMLEGG ÅRSRAPPORT 2005 Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 06/59 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/06 Formannskapet 06.06.2006 Saksdokumenter: -Årsrapport 2005 -Kontrollutvalget dat 15.5.2006 Saksopplysninger: Tilbakerapportering til kommunestyret består av 2 hoveddokumenter: 1. Regnskap/årsberetning 2005 2. Årsrapport 2005 Rådmannen/enhetene har utarbeidet en rapport som tar opp i seg de mål/tiltak som er nedfelt i rammenbudsjettet for 2005. På denne måten knyttes mål/tiltak for virksomheten med det som faktisk har foregått. Årsrapporten består av 4 hoveddeler. Første del innholder oversikt over politisk og administrativ organisering Andre del er en skatterapport Tredje del omhandler personalområdet Fjerde del omhandler de enkelte tjenesteområdene. Det vise for øvrig til selve rapporten for nærmere informasjon. Kontrollutvalgets innstilling følger vedlagt. Innstillingen kan oppsummers til: Årsregnskapet og årsrapporten gir et godt uttrykk for virksomheten i den kommunale virskomheten i året som er gått, både innenfor økonomi og i forhold til vedtatte mål og tiltak. I utvalgets saksutredning er det imidlertid påpekt at redegjørelsen for tilstanden om likestilling i kommunen må skje i årsberetniga og ikke i årsrapporten for å fylle kommunelovens krav. Dette signalet tar vi med oss til neste år. Side 2 av 2
Sak 92/06 Rådmannens tilråding: Årsrapporten for 2005 tas til etterretning. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 92/06 Enstemmig tilrådd. Årsrapporten for 2005 tas til etterretning. Side 3 av 3
Sak 93/06 REGNSKAP / ÅRSBERETNING 2005 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 06/60 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/06 Formannskapet 06.06.2006 Saksdokumenter: -Regnskap/årsberetning 2005 -Detaljregnskap 2005 ikke vedlagt, kan på forespr. utleveres -Revisjonsberetning for 2005 dat. 24. april 2006 -Kontrollutvalgets uttalelse fra møte 15.5.2006 Saksopplysninger: Tilbakerapportering til kommunestyret består av 2 hoveddokumenter: 1. Regnskap/årsberetning 2005 Dette dokumentet består av en del regnskapsanalyse og en del økonomiske oversikter i samsvar med lov og forskrift. Politisk behandlet innen utgangen av juni. 2. Årsrapport 2005 Dette dokumentet inneholder rådmannens/enhetenes kommentarer til vedtatte mål og tiltak. Regnskapet er gjort opp med et mindreforbruk på kr 5.233.343,-. Driftsregnskapet viser kr 136.790. 231,- til fordeling mot revidert kr 141.461.480.-. Revisor har i sin beretning uttalt at regnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for kommunens økonomiske stilling 31 desember 2005 og for resultat i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge. Revisorberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget avgir uttalelse om regnskapet til kommunestyret før det vedtas. Utvalget skal kontrollere at regnskapet er ført i henhold til lover og regler og om kommunestyrets målsettinger er oppfylt. Kontrollutvalgets vedtak følger vedlagt. Side 4 av 4
Sak 93/06 Rådmannens tilråding: Regnskap/årsberetning for 2005 godkjennes. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 93/06 Enstemmig tilrådd. Regnskap/årsberetning for 2005 godkjennes. Side 5 av 5
Sak 96/06 DISPONERING AV OVERSKUDD 2005 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 06/687 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/06 Formannskapet 06.06.2006 Saksdokumenter: -Budsjettjusteringsskjema Saksopplysninger: Årets driftsregnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr 5.233.343,-. Årets investeringsregnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr 119.442,-. Jfr. skjema for økonomisk oversikt drift s.8 og økonomisk oversikt investering s. 10 i dokumentet regnskap-årsberetning. I henhold til kommuneloven skal kommunestyret selv vedta årsregnskapet, angi dekning av regnskapsmessig underskudd og angi disponering av regnskapsmessig overskudd, jfr 48 pkt 3. Det stilles ikke krav til hvorvidt overskuddet disponeres til drift eller investering. Med andre ord står kommunene her fritt. Vurdering: Med bakgrunn i ovenstående tilrår rådmann at årets mindreforbruk på henholdsvis drift og investering avsettes til disposisjonsfondet med kr 5.233.343,- og ubundne investeringsfond med kr 119.442,-. Rådmannens tilråding: Årets mindreforbruk i driftregnskapet med på kr 5.233.343,- avsettes disposisjonsfondet. Årets mindreforbruk i investeringsregnskapet med kr 119.442,- avsettes ubundne investeringsfond. Vedlagte budsjettjusteringsskjema godkjennes. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 94/06 Enstemmig tilrådd. Årets mindreforbruk i driftregnskapet på kr 5.233.343,- avsettes disposisjonsfondet. Årets mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr 119.442,- avsettes ubundne investeringsfond. Vedlagte budsjettjusteringsskjema godkjennes. Side 6 av 6
Sak 96/06 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torger Aarvaag Arkiv: F60 &40 Arkivsaksnr.: 05/334 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/06 Formannskapet 06.06.2006 13/06 Livsløp 31.05.2006 1/06 Livsløp 05.01.2006 39/05 Kommunestyret 24.05.2005 63/05 Formannskapet 19.04.2005 14/05 Livsløp 06.04.2005 Saksdokumenter: Utskrift av sak 13/05 - Livsløp (ikke vedlagt) Kap. 8 i høringsnotat revisjon av forskrift til alkoholloven (ikke vedlagt) Referat fra orientering i Livsløp rusprosjektet (ikke vedlagt) Saksopplysninger: Utvalg for livsløp fikk i møte den 9. mars orientering om pågående rusprosjektet i Hemne kommune. Referat fra orienteringen er vedlagt. I forbindelse med saken fattet livsløp følgende vedtak: Livsløp ønsker at det blir utarbeidet en ruspolitisk handlingsplan forankret i kommuneplan samfunnsdel. Planen skal innarbeide kommunens rusprosjekt og supplere dette med politiske målsettinger og politisk handlingsplan. Kommunestyret nedsetter en politisk arbeidsgruppe og gir mandat til planarbeidet. Det legges fram sak om dette på neste møte i livsløp. I alkoholloven er følgende nedfelt i 1-7d: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. Bestemmelsen er ikke fulgt opp med forskrifter, men det er utarbeidet en veiledende mal for innhold. (1999 svært omfattende, ikke vedlagt). Forskrifter til alkoholloven er i disse dager under revisjon med høringsfrist i mai. Sosial- og helsedirektoratet har i idenne forbindelse også fått i oppdrag å revidere veilederen. Kap. 8 i høringsnotat til nye forskrifter som omhandler alkoholpolitisk handlingsplan, er vedlagt. Selv om ny forkrift enda ikke er gjeldende, er høringsnotatet informativt og gir antakelig en god pekepinn om hva framtidige forskrifter vil inneholde om temaet. Side 7 av 7
Sak 96/06 Vurdering: Kommunen har tidligere utarbeidet alkoholpolitisk handlingsplan. Dette er nå over 10 år gammel, og sakbehandler har ikke sett det formålstjenlig å gå inn i planen eller foreslå revisjon med utgangspunkt i denne. Den forrige planen er svært omfattende og er lite aktuell i forhold til dagens situasjon. Både mandat og organisering av planarbeidet skal behandles i kommunestyret. Det er imidlertid hensiktsmessig at utvalg for livsløp som initiativtaker foreslår mandat. Det kan også oppfattes som riktig at utvalget foreslår organisering av arbeidet, herunder medlemmer i arbeidsgruppen. Rådmannen er for øvrig av den oppfatning at en plan bør være kortfattet og handlingsrettet. Det vurderes også å være fornuftig å ta med tiltak utarbeidet i rusprosjektet. Disse er godt forankret blant fagpersonene som til daglig håndeterer utfordringene innenfor feltet. Supplert med rent politiske målsettinger og tiltak, kan planen bli et godt verktøy innenfor området for både politikere og fagfolk. Som nevnt bruker alkoholloven begrepet alkoholpolitisk handlingsplan. En ruspolitisk handlingsplan er mer vidtgående og vil omfatte både alkohol og narkotika. Diverse presseoppslag den siste tiden om bekymringer rundt rusmisbruk kan skape inntrykk av at Hemne har spesielt store rusutfordringer, og at narkotika er hovedproblemet. Dette skaper et feil inntrykk av situasjonen. For det første foreligger det ikke opplysninger som støtter opp under inntrykket av at Hemne har spesielt store rusutfordringer. Kommunen har et godt og åpent samarbeid med politiet både på ledernivå (SLT) og gjennom MOT. Vi mener å ha god informasjon om situasjonen. Vurderingen er vel heller den at Hemne har levd noe avsondret fra de virkelig store utfordringene, men at vi nå ser en uheldig utvikling hvor misbruk av narkotika ( spesielt hasj) er mer omfattende og omfatter flere spesielt unge mennesker. Politiets statistikk over registrerte lovbrudd understøtter denne opplysningen.dette er kommunen opptatt av, og det drives et godt og kreativt forebyggende arbeid. Perspektivet er langsiktig og tverrfaglig, og involverer både politi, skole, fritidsklubb, sosialtjeneste, helsestasjon og psykiatritjeneste. Til rusprosjektet er det innhentet ekstern bistand (Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget). De kommer med en betimelig påminnelse; hovedutfordringen er alkoholmisbruk både som isolert problem og som innfallsport til en ruskultur. Overstående er ikke skrevet som forsøk på å dempe et negativt inntrykk eller å bortforklare problemer. Hvis det skal utarbeides en ruspolitisk handlingsplan, er det viktig for troverdigheten at utgangspunktet er mest mulig i samsvar med den faktiske situasjon. Side 8 av 8
Sak 96/06 Med utgangspunkt i utvalget vedtak i sak 13/05 fremmes følgende tilråding: Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune. Utvalg for livsløp oppnevnes som styringsgruppe for planarbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 3 medlemmer oppnevnt blant de faste medlemmene i utvalg for livsløp til å forestå det praktiske arbeid med planen: 1. 2. 3. Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Rådmannen bistår arbeidsgruppen med sekretærhjelp. Følgende mandat gjelder for planarbeidet: Hemne kommune utarbeider ruspolitisk handlingsplan. Tiltak fra kommunens rusprosjekt skal innarbeides i planen. Planen skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Behandling/tilråding fra Livsløp den 06.04.2005 sak 14/05 Livsløp foreslår følgende personer som medlemmer i utvalget: Arild Lernæs, Ingeborg Volden og Ole Johan Helland. Enst. tilrådd. Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune. Utvalg for livsløp oppnevnes som styringsgruppe for planarbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 3 medlemmer oppnevnt blant de faste medlemmene i utvalg for livsløp til å forestå det praktiske arbeid med planen: 1. Arild Lernæs 2. Ingeborg Volden 3. Ole Johan Helland Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Side 9 av 9
Sak 96/06 Rådmannen bistår arbeidsgruppen med sekretærhjelp. Følgende mandat gjelder for planarbeidet: Hemne kommune utarbeider ruspolitisk handlingsplan. Tiltak fra kommunens rusprosjekt skal innarbeides i planen. Planen skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 19.04.2005 sak 63/05 Enst. tilrådd. Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune. Utvalg for livsløp oppnevnes som styringsgruppe for planarbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 3 medlemmer oppnevnt blant de faste medlemmene i utvalg for livsløp til å forestå det praktiske arbeid med planen: 1. Arild Lernæs 2. Ingeborg Volden 3. Ole Johan Helland Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Rådmannen bistår arbeidsgruppen med sekretærhjelp. Følgende mandat gjelder for planarbeidet: Hemne kommune utarbeider ruspolitisk handlingsplan. Tiltak fra kommunens rusprosjekt skal innarbeides i planen. Planen skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Side 10 av 10
Sak 96/06 Behandling/tilråding fra Kommunestyret den 24.05.2005 sak 39/05 Enstemmig vedtatt. Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune. Utvalg for livsløp oppnevnes som styringsgruppe for planarbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 3 medlemmer oppnevnt blant de faste medlemmene i utvalg for livsløp til å forestå det praktiske arbeid med planen: 1. Arild Lernæs 2. Ingeborg Volden 3. Ole Johan Helland Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Rådmannen bistår arbeidsgruppen med sekretærhjelp. Følgende mandat gjelder for planarbeidet: Hemne kommune utarbeider ruspolitisk handlingsplan. Tiltak fra kommunens rusprosjekt skal innarbeides i planen. Planen skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel.. Nytt vedlegg: Innkalling til møte ang. ruspolitisk handlingsplan dat. 06.12.2005 Behandling/tilråding fra Livsløp den 05.01.2006 sak 1/06 Enst. vedtatt. Alle sidehenvisninger er med utgangspunkt i plan utsendt til møte i livsløp. Endringer i plantekst vil kunne føre til at sidehenvisning ikke stemmer med det som står under. Nytt forord: Utvalg for livsløp har valgt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge som planens hovedfokus. Begrunnelsene for dette er, foruten nødvendig avgrensing av planarbeidet, at kommunen har begrensede ressurser. Det er derfor nødvendig å bruke dem på de områder vi får mest igjen for innsatsen. Forebyggende arbeid blant barn og unge gir best avkastning på ressursbruken. Side 11 av 11
Sak 96/06 Voksne er ikke glemt. De er også målgruppe i planen, hovedsakelig fordi vi er viktige rollemodeller og at vår atferd er av betydning for barn og unges holdninger og atferd. I tillegg vil en holdningsendring hos voksne bidra til redusert misbruk og reduserte helseplager også blant utsatte blant oss. Barn og unge skal selv bli voksne. Hvis vi lykkes med forebyggende arbeid, vil deres misbruk som voksne bli redusert, de får bedre helse, bedre livskvalitet, de blir bedre rollemodeller og vil igjen bidra til mindre rusmisbruk hos framtidas unge. Gruppen enslige voksne som i dag er vanskelig å nå med forebyggende tiltak, blir rekruttert blant dagens unge. s. 2, kap 1 Innledning Nytt kulepunkt: Pasientrettighetsloven 2-5, rett til individuell plan. Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. (Rus er ikke nevnt i loven, men en del rusmisbrukere vil falle inn under lovens definisjon av helseplager og dermed være omfattet av retten til individuell plan). s. 3, kap. 2 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen Første setning: Med rusmidler menes i denne sammenheng alkohol og narkotika / legemidler. s. 4, kap 2.1 utvikling av alkohol og narkotikaforbruket i Norge. Alkohol: siste kulepunkt: Alkoholforbruket blant jenter øker og nærmer seg guttenes forbruk. s. 5 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i kommunen Narkotika Endret 3. kulepunkt til: Problemet er utbredt. Politiet kjørte i 2004 en del uro-aksjoner som resulterte i 25 narkotikarelaterte domfellelser (hovedsakelig for misbruk). For 2005 er tilsvarende tall 8. Dette skyldes lavere aktivitet på området fra politiets side. Ingen ting tyder på at problemet avtar, snarere tvert imot. s. 6, kap 2.2 siste avsnitt, nest siste setning:.. at jenter drikker mer enn før. s. 6, kap 2.3 Rusmiddelbruk som problem i kommunen. Kapitlet omarbeides i sin helhet. Viktig å få inn bilkjøring i rusmiddelpåvirket tilstand, barnevern og rus, familievold og barnevernstatistikk. Lensmannen kommer med eget skriv med tekst som tas inn. Vi avventer også sentrumsundersøkelsen i regi av politiet for å se om det der framkommer opplysninger som bør tas inn her. Dette skjer i løpet av januar. Side 12 av 12
Sak 96/06 I 3. avsnitt kap. 2.3 s. 6 må vi få inn at psykiatritjenesten opplever økende rusmiddelrelaterte og psykososiale problemer også blant voksne. Rusrelaterte problemer blant voksne nærpersoner påfører barn og unge problemer. s. 9, kap 3.2 Forrige plan Mål som ikke er oppnådd. 3. kulepunkt: Punktet ble debattert. Har vi ikke lyktes med å motivere sentrale personer i ungdoms- og foreldremiljøene til medansvar for spredning av informasjon og opplysning om rusmiddelbruk? Enighet om at enkelte unge og foreldre deltar, men vi lykkes ikke i å identifisere tegn på et klart og bredt engasjement som setter spor. Et positivt element er at foreldre / voksne har etablert nattravner i Hemne og at de deltar i vakter. Dette er mer et trygghetstiltak i sentrum enn et tiltak for å spre informasjon og opplysning om rusmiddelbruk. Etablering av nattravn bør inn som siste kulepunkt på s. 8 tiltak under oppnådde mål. Det er etablert nattravner i Hemne. s. 9, kap 4. Bevillinger, sanksjoner og kontrolltiltak: Andre avsnitt bevillinger. Retter opp 22% til 60%. s. 10 Mål og strategier for framtida. Under Hovedmål: Suppler med nytt 2. kulepunkt flyttet fra tiltak under strategi 5: Heve debutalder for rusmidler Kap 6 Handlingsplan: Strategi 1: Endring av tiltak 2 til: Samfunns-, ungdoms- og grendahus opprettholdes som rusfrie arenaer. Unntak: ambulerende skjenkebevilling til en enkelt anledning Nytt tiltak: Ved tildeling av skjenkebevilling stilles det krav om kurs for skjenkebestyrere /ansatte og dørvakter med tema om hvordan håndtere uro, holdninger m.m. (Det må sjekkes om kommunen har hjemmel til dette). Strategi 2: Det er spørsmål om tiltak 1 er noe ullent formulert. Ingen forslag til reformulering er fremmet. (Arbeidsgruppen kan se på dette.) Nytt tiltak: Kommunen arbeider for å få etablert et NAV-kontor med bred fagkompetanse. Strategi 4: Tiltak 2: Opprettholde og utvikle aktiv sommer. Side 13 av 13
Sak 96/06 Nytt tiltak: Opprettholde sommerjobb for ungdom Nytt tiltak: Etablere Hjem for en 50-lapp. Nytt tiltak: Opprettholde kommunal fritidsklubb som en rusfri arena. Strategi 5: Heve debutalder for alkohol gjennom - dette har karakter av målformulering og henger sammen med alle tiltak i planen. Foreslått flyttet fram til hovedmål. (Jfr. foran). Strategi 7: Tiltak 1 endres til: Utvikle arenaer for kontakt med voksne.osv. ansvarliggjøring av voksne. Nytt tiltak: Støtte opp under og videreutvikle nattravnordningen. Revisjon av planen avventes til innspill fra lensmannen om tekst til kap. 2.3 er mottatt. Det innkalles til møte i arbeidsgruppen etter at resultat av lensmannens sentrumsundersøkelse foreligger. Arbeidsgruppen vurderer deretter hva som evt. skal innarbeides fra denne i kap. 2.3. Arbeidsgruppen sluttfører deretter sitt arbeid med planen og den oversendes rådmannen for saksbehandling som innledes med høringsrunde... Ytterligere saksdokumenter: Ruspolitisk handlingsplan (eget vedlegg) Høringsbrev Høringsuttalelser Saksopplysninger: I K- sak 39/05 i møte den 24/05 2005 ble følgende vedtak fattet: Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune. Utvalg for livsløp oppnevnes som styringsgruppe for planarbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 3 medlemmer oppnevnt blant de faste medlemmene i utvalg for livsløp til å forestå det praktiske arbeid med planen: 1. Arild Lernæs 2. Ingeborg Volden 3. Ole Johan Helland Arbeidsgruppen konstituerer seg selv. Rådmannen bistår arbeidsgruppen med sekretærhjelp. Side 14 av 14
Sak 96/06 Følgende mandat gjelder for planarbeidet: Hemne kommune utarbeider ruspolitisk handlingsplan. Tiltak fra kommunens rusprosjekt skal innarbeides i planen. Planen forankres i kommuneplanens samfunnnsdel. Planen har vært gjenstand for en relativt omfattende prosess. Foruten møtene i arbeidgruppen er det avholdt et temamøte med Livsløp hvor både representanter for ungdom, politi, videregående skole samt et bredt utvalg av konmmunens egne fagfolk deltok. Som metode ble det brukt gruppearbeid med problemstillinger utarbeidet på forhånd. Planen er deretter sendt ut på høring til alle relevante instanser. Av eksterne høringsinstanser har kun Hemne videregående skole svart. Hemne kommunes faginstanser har samlet seg om en uttalelse avgitt gjennom SLT arbeidsgruppe. Rådmannens tilråding: Ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune i perioden 2006 2009 vedtas. Den skal være retningsgivende for kommunens rusforebyggende arbeid og for administrasjonens forslag til budsjett / økonomiplan. Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 13/06 Enst. tilrådd. Ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune i perioden 2006 2009 vedtas. Den skal være retningsgivende for kommunens rusforebyggende arbeid og for administrasjonens forslag til budsjett / økonomiplan. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 96/06 Enstemmig tilrådd. Ruspolitisk handlingsplan for Hemne kommune i perioden 2006 2009 vedtas. Den skal være retningsgivende for kommunens rusforebyggende arbeid og for administrasjonens forslag til budsjett / økonomiplan. Side 15 av 15
Sak 97/06 SAKSFRAMLEGG TILDELING KOMMUNALT DRIFTSTILSKUDD TIL LABBETUSS BARNEHAGE FOR 2006 Saksbehandler: Olav Steigedal Arkiv: 223 A1 &88 Arkivsaksnr.: 06/33 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/06 Formannskapet 06.06.2006 17/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: - Beregning av kostnader og behov for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. - Beregning av kostnader til drift av kommunale barnehager. - Beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2006, basert på fremskriving av kostnader i barnehagens regnskap i 2005 Labbetuss. Saksopplysninger: Barnehagelovens 7b bestemmer at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. I forskrift om likeverdig behandling er det gitt nærme bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Fra 1. august 2005 ble forskriften endret. Endringen innebærer at ikke-kommunale barnehager skal ha et offentlig tilskudd som minst utgjør 85 % av det tilsvarende barnehage eid av kommunen mottar i samlet offentlig finansiering. Forskriften forutsetter bruk av kostnadsdekningsmodellen som et minimumskrav, men med en gradvis innfasing av lik offentlig finansiering som i kommunale barnehager som et maksimumskrav. Ett ledd i denne innfasingen er innføringen av 85 %-regelen fra 1. august 2005. Utmålingen av tilskuddet er gjort med utgangspunkt i regnskap for 2005. Ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006 er 2,8 %. Dette er lagt inn i beregningsgrunnlaget. De viktigste kostnadselementene for barnehagedrift er: Lønn, godtgjøring og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader) Kostnader til varer og tjenester (mat, leker, forbruksmateriell, regnskaps- /revisjonstjenester, forsikringspremier m.m.) Kostnader til inventar og utstyr som ikke aktiveres Kostnader til drift/vedlikehold av lokaler (husleie, avskrivning, energi, evt. kjøp av renholds-/vaktmestertjenester m.m.) Netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter) Deler av et regnsapsmessig overskudd anses som en del av barnehagens kostnad eieren kan ta ut overskudd som godtgjørelse for egen arbeidsinnsats i barnehagen, eller som avkastning på egenkapitalen eieren har lagt ned i barnehagen. Den delen av overskuddet som eieren tar ut av barnehagen representerer dermed en del av barnehagens kostnader. Side 16 av 16
Sak 97/06 I mange tilfeller vil hele eller deler av overskuddet forbli i barnehagen og styrke barnehagens egenkapital som senere kan brukes til å finasiere anskaffelser. Overskudd som nyttes til å styrke egenkapitalen inngår ikke som en del av barnehagens kostnader. Det offentlige skal ikke være med å finansiere et urimelig overskudd/utbytte dersom barnehagen samtidig har vesentlig lavere bemanning enn tilsvarende kommunal barnehage. En barnehage kan ha skjulte kostnader som ikke direkte vises i regnskapet, eksempelvis gratis eller sterkt subsidierte lokaler, eller når barnehageeieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som er betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader skal tas med som en del av barnehagens reelle kostnader. Verdien av foreldredugnader skal ikke oppgis som kostnader i regnskapet. Dette gjelder ikke dersom foreldre ivaretar løpende oppgaver (fast vikarordning, administrative oppgaver som for eksempel regnskapsføring, eller løpende renholds- og vaktmesteroppgaver). Forskriften regulerer offentlig tilskudd til ordinær drift for å sikre basistilbudet til alle barn i barnehagene. Spesielle kostnader til tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov dekkes av egne statlige tilskuddsordninger. Slike tilskuddsordninger forvaltes av kommunen og skal finansiere tiltak i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og finansieringen av slike tiltak behandles særskilt og holdes utenfor beregningen og tildelingen av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Reduksjon av inntekter av foreldrebetaling i form av graderte betalingssatser i forhold til maks-pris, og søskenmoderasjon dekkes ikke av dekningsmodellen. Kostnader barnehagene påføres av disse årsaker er det mulig å få dekket ved særskilt søknad til kommunen. Vurdering: Labbetuss barnehage mottok i 2005 et kommunalt driftstilskudd på kr. 308.460,-, 7 måneder beregnet etter kostnadsdeknings-regelen og 5 måneder etter 85 %-regelen. Ved bergning av kommunalt driftstilskudd til Labbetuss barnehage for 2006, har en brukt statens bergningsmodell på basis av antall barn og årsverk som er hentet fra barnehagens årsmelding pr. 15.12.2005 og regnskapsdata fra 2005. Barnehagens kostnader for 2006 er automatisk beregnet basert på en framskriving av alle kostnader i 2005 med 2,8 %. Ut fra dette har Labbetuss barnehage et behov for kommunalt driftstilskudd i 2006 på kr. 605.268,-. Labbetuss barnehage er orientert om resultatet. Vedtak i saken er et enkeltvedtak og kan derfor påklages innen de frister som forvaltningsloven bestemmer, 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket. Forskriften bestemmer videre at det er fylkesmannen som er klageinstans i slike saker. Rådmannens tilråding: Labbetuss barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 605.268,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 17 av 17
Sak 97/06 Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 17/06 Enst. tilrådd. Labbetuss barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 605.268,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 97/06 Enstemmig vedtatt. Labbetuss barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 605.268,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 18 av 18
Sak 98/06 SAKSFRAMLEGG TILDELING KOMMUNALT DRIFTSTILSKUDD TIL REGNBUEN BARNEHAGE FOR 2006 Saksbehandler: Olav Steigedal Arkiv: 223 A1 &88 Arkivsaksnr.: 06/34 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/06 Formannskapet 06.06.2006 16/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: - Beregning av kostnader og behov for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. - Beregning av kostnader til drift av kommunale barnehager. - Beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2006, basert på fremskriving av kostnader i barnehagens regnskap i 2005 Regnbuen. Saksopplysninger: Barnehagelovens 7b bestemmer at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. I forskrift om likeverdig behandling er det gitt nærme bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Fra 1. august 2005 ble forskriften endret. Endringen innebærer at ikke-kommunale barnehager skal ha et offentlig tilskudd som minst utgjør 85 % av det tilsvarende barnehage eid av kommunen mottar i samlet offentlig finansiering. Forskriften forutsetter bruk av kostnadsdekningsmodellen som et minimumskrav, men med en gradvis innfasing av lik offentlig finansiering som i kommunale barnehager som et maksimumskrav. Ett ledd i denne innfasingen er innføringen av 85 %-regelen fra 1. august 2005. Utmålingen av tilskuddet er gjort med utgangspunkt i regnskap for 2005. Ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006 er 2,8 %. Dette er lagt inn i beregningsgrunnlaget. De viktigste kostnadselementene for barnehagedrift er: Lønn, godtgjøring og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader) Kostnader til varer og tjenester (mat, leker, forbruksmateriell, regnskaps- /revisjonstjenester, forsikringspremier m.m.) Kostnader til inventar og utstyr som ikke aktiveres Kostnader til drift/vedlikehold av lokaler (husleie, avskrivning, energi, evt. kjøp av renholds-/vaktmestertjenester m.m.) Netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter) Deler av et regnsapsmessig overskudd anses som en del av barnehagens kostnad eieren kan ta ut overskudd som godtgjørelse for egen arbeidsinnsats i barnehagen, eller som avkastning på egenkapitalen eieren har lagt ned i barnehagen. Den delen av overskuddet som eieren tar ut av barnehagen representerer dermed en del av barnehagens kostnader. Side 19 av 19
Sak 98/06 I mange tilfeller vil hele eller deler av overskuddet forbli i barnehagen og styrke barnehagens egenkapital som senere kan brukes til å finasiere anskaffelser. Overskudd som nyttes til å styrke egenkapitalen inngår ikke som en del av barnehagens kostnader. Det offentlige skal ikke være med å finansiere et urimelig overskudd/utbytte dersom barnehagen samtidig har vesentlig lavere bemanning enn tilsvarende kommunal barnehage. En barnehage kan ha skjulte kostnader som ikke direkte vises i regnskapet, eksempelvis gratis eller sterkt subsidierte lokaler, eller når barnehageeieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som er betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader skal tas med som en del av barnehagens reelle kostnader. Verdien av foreldredugnader skal ikke oppgis som kostnader i regnskapet. Dette gjelder ikke dersom foreldre ivaretar løpende oppgaver (fast vikarordning, administrative oppgaver som for eksempel regnskapsføring, eller løpende renholds- og vaktmesteroppgaver). Forskriften regulerer offentlig tilskudd til ordinær drift for å sikre basistilbudet til alle barn i barnehagene. Spesielle kostnader til tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov dekkes av egne statlige tilskuddsordninger. Slike tilskuddsordninger forvaltes av kommunen og skal finansiere tiltak i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og finansieringen av slike tiltak behandles særskilt og holdes utenfor beregningen og tildelingen av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Reduksjon av inntekter av foreldrebetaling i form av graderte betalingssatser i forhold til maks-pris, og søskenmoderasjon dekkes ikke av dekningsmodellen. Kostnader barnehagene påføres av disse årsaker er det mulig å få dekket ved særskilt søknad til kommunen. Vurdering: Regnbuen barnehage mottok i 2005 et kommunalt driftstilskudd på kr. 229.956,-, 7 måneder beregnet etter kostnadsdeknings-regelen og 5 måneder etter 85 %-regelen. Ved bergning av kommunalt driftstilskudd til Regnbuen barnehage for 2006, har en brukt statens bergningsmodell på basis av antall barn og årsverk som er hentet fra barnehagens årsmelding pr. 15.12.2005 og regnskapsdata fra 2005. Barnehagens kostnader for 2006 er automatisk beregnet basert på en framskriving av alle kostnader i 2005 med 2,8 %. Ut fra dette har Regnbuen barnehage et behov for kommunalt driftstilskudd i 2006 på kr. 447.156,-. Regnbuen barnehage er orientert om resultatet. Vedtak i saken er et enkeltvedtak og kan derfor påklages innen de frister som forvaltningsloven bestemmer, 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket. Forskriften bestemmer videre at det er fylkesmannen som er klageinstans i slike saker. Rådmannens tilråding: Regnbuen barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 447.156,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 20 av 20
Sak 98/06 Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 16/06 Enst. tilrådd. Regnbuen barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for2006 på kr. 447.156,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 98/06 Enstemmig vedtatt. Regnbuen barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for2006 på kr. 447.156,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 21 av 21
Sak 99/06 SAKSFRAMLEGG TILDELING KOMMUNALT DRIFTSTILSKUDD TIL HAUGATUN BARNEHAGE FOR 2006 Saksbehandler: Olav Steigedal Arkiv: 223 A1 &88 Arkivsaksnr.: 06/35 Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/06 Formannskapet 06.06.2006 18/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: - Beregning av kostnader og behov for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. - Beregning av kostnader til drift av kommunale barnehager. - Beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2006, basert på fremskriving av kostnader i barnehagens regnskap i 2005 Haugatun. Saksopplysninger: Barnehagelovens 7b bestemmer at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. I forskrift om likeverdig behandling er det gitt nærme bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Fra 1. august 2005 ble forskriften endret. Endringen innebærer at ikke-kommunale barnehager skal ha et offentlig tilskudd som minst utgjør 85 % av det tilsvarende barnehage eid av kommunen mottar i samlet offentlig finansiering. Forskriften forutsetter bruk av kostnadsdekningsmodellen som et minimumskrav, men med en gradvis innfasing av lik offentlig finansiering som i kommunale barnehager som et maksimumskrav. Ett ledd i denne innfasingen er innføringen av 85 %-regelen fra 1. august 2005. Utmålingen av tilskuddet er gjort med utgangspunkt i regnskap for 2005. Ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006 er 2,8 %. Dette er lagt inn i beregningsgrunnlaget. De viktigste kostnadselementene for barnehagedrift er: Lønn, godtgjøring og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader) Kostnader til varer og tjenester (mat, leker, forbruksmateriell, regnskaps- /revisjonstjenester, forsikringspremier m.m.) Kostnader til inventar og utstyr som ikke aktiveres Kostnader til drift/vedlikehold av lokaler (husleie, avskrivning, energi, evt. kjøp av renholds-/vaktmestertjenester m.m.) Netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter) Deler av et regnskapsmessig overskudd anses som en del av barnehagens kostnad eieren kan ta ut overskudd som godtgjørelse for egen arbeidsinnsats i barnehagen, eller som avkastning på egenkapitalen eieren har lagt ned i barnehagen. Den delen av overskuddet som eieren tar ut av barnehagen representerer dermed en del av barnehagens kostnader. Side 22 av 22
Sak 99/06 I mange tilfeller vil hele eller deler av overskuddet forbli i barnehagen og styrke barnehagens egenkapital som senere kan brukes til å finansiere anskaffelser. Overskudd som nyttes til å styrke egenkapitalen inngår ikke som en del av barnehagens kostnader. Det offentlige skal ikke være med å finansiere et urimelig overskudd/utbytte dersom barnehagen samtidig har vesentlig lavere bemanning enn tilsvarende kommunal barnehage. En barnehage kan ha skjulte kostnader som ikke direkte vises i regnskapet, eksempelvis gratis eller sterkt subsidierte lokaler, eller når barnehageeieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som er betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader skal tas med som en del av barnehagens reelle kostnader. Verdien av foreldredugnader skal ikke oppgis som kostnader i regnskapet. Dette gjelder ikke dersom foreldre ivaretar løpende oppgaver (fast vikarordning, administrative oppgaver som for eksempel regnskapsføring, eller løpende renholds- og vaktmesteroppgaver). Forskriften regulerer offentlig tilskudd til ordinær drift for å sikre basistilbudet til alle barn i barnehagene. Spesielle kostnader til tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov dekkes av egne statlige tilskuddsordninger. Slike tilskuddsordninger forvaltes av kommunen og skal finansiere tiltak i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og finansieringen av slike tiltak behandles særskilt og holdes utenfor beregningen og tildelingen av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Reduksjon av inntekter av foreldrebetaling i form av graderte betalingssatser i forhold til maks-pris, og søskenmoderasjon dekkes ikke av dekningsmodellen. Kostnader barnehagene påføres av disse årsaker er det mulig å få dekket ved særskilt søknad til kommunen. Vurdering: Haugatun barnehage mottok i 2005 et kommunalt driftstilskudd på kr. 128.198,-, 7 måneder beregnet etter kostnadsdeknings-regelen og 5 måneder etter 85 %-regelen. Ved bergning av kommunalt driftstilskudd til Haugatun barnehage for 2006, har en brukt statens bergningsmodell på basis av antall barn og årsverk som er hentet fra barnehagens årsmelding pr. 15.12.2005 og regnskapsdata fra 2005. Barnehagens kostnader for 2006 er automatisk beregnet basert på en framskriving av alle kostnader i 2005 med 2,8 %. Ut fra dette har Haugatun barnehage et behov for kommunalt driftstilskudd i 2006 på kr. 222.596,-. Haugatun barnehage er orientert om resultatet. Vedtak i saken er et enkeltvedtak og kan derfor påklages innen de frister som forvaltningsloven bestemmer, 3 uker fra partene er gjort kjent med vedtaket. Forskriften bestemmer videre at det er fylkesmannen som er klageinstans i slike saker. Rådmannens tilråding: Haugatun barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 222.596,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 23 av 23
Sak 99/06 Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 18/06 Enst. tilrådd. Haugatun barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for 2006 på kr. 222.596,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 99/06 Enstemmig vedtatt. Haugatun barnehage tildeles et kommunalt driftstilskudd for2006 på kr. 222.596,-. Etter bestemmelsene i forskriftens 6 kan eier av ikke-kommunal barnehage påklage vedtaket til fylkesmannen. Side 24 av 24
Sak 100/06 SAKSFRAMLEGG JASMINAS PLACE - SØKNAD OM NY STEDFORTREDER FOR SKJENKEBESTYRER Saksbehandler: Arnt Joar Moen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 06/512 Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/06 Formannskapet 06.06.2006 14/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: - brev fra Jasminas Place, datert 20.04.06 - brev fra lensmannen, datert 18.05.06 Saksopplysninger: Jasminas Place er tidligere innvilget skjenkebevilling, denne gjelder frem til 30.06.2008. Skjenkestyrer er Jasmina Moltubakk. Det søkes nå om å få godkjent Mona Pettersen som ny stedfortreder for skjenkestyrer. Pettersen har avlagt kunnskapsprøve i.h.t. alkohollovens bestemmelser. Vurdering: En har bedt lensmannen om å avgi uttale i sakens anledning. Iflg. vedlagte brev er det ingen merknader til at vedk. kan godkjennes. Ifølge lovens bestemmelser skal det for hver bevilling utpekes en styrer og en stedfortreder som skal godkjennes av bevillingsmyndigheten. Søknad om ny stedfortreder skal derfor godkjennes av kommunestyret. Rådmannens tilråding: Mona Pettersen godkjennes som stedfortreder for skjenkestyrer ved Jasminas Place. Godkjenningen gjelder fram til 30.juni 2008. Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 14/06 Enst. tilrådd. Mona Pettersen godkjennes som stedfortreder for skjenkestyrer ved Jasminas Place. Godkjenningen gjelder fram til 30.juni 2008. Side 25 av 25
Sak 100/06 Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 100/06 Enstemmig tilrådd. Mona Pettersen godkjennes som stedfortreder for skjenkestyrer ved Jasminas Place. Godkjenningen gjelder fram til 30.juni 2008. Side 26 av 26
Sak 101/06 SAKSFRAMLEGG CAFE SØA - SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKEBEVILLINGEN Saksbehandler: Arnt Joar Moen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 06/591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/06 Formannskapet 06.06.2006 15/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: - brev fra Cafe Søa dat. 07.05.06 - brev fra Lensmannen dat. 12.05.06 Saksopplysninger: Cafe Søa AS v/arild Neshaug ble gitt serverings- og skjenkebevilling i k.sak 87/04. Skjenkebevillingen omfattet da kun øl og vin. Det søkes nå om utvidelse av skjenkebevillingen til også å omfatte skjenking av brennevin i tidligere godkjente lokaler og tilhørende uteområder. Lensmannen har ingen merknader til at søknaden imøtekommes. Vurdering: Ut ifra lensmannens uttale og praksis i lignende saker, ser rådmannen det som naturlig å tilrå at bevilgningen gis som omsøkt. Rådmannens tilråding: Cafe Søa AS v/arild Neshaug gis tillatelse til å utvide gjeldende skjenkebevilling til også å omfatte skjenking av brennevin i tidligere godkjente lokaler og uteområder. Bevillingen gjelder fra vedtaks dato og frem til 30.06.2008. Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 15/06 Enst. tilrådd. Cafe Søa AS v/arild Neshaug gis tillatelse til å utvide gjeldende skjenkebevilling til også å omfatte skjenking av brennevin i tidligere godkjente lokaler og uteområder. Bevillingen gjelder fra vedtaks dato og frem til 30.06.2008. Side 27 av 27
Sak 101/06 Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 101/06 Enstemmig tilrådd. Cafe Søa AS v/arild Neshaug gis tillatelse til å utvide gjeldende skjenkebevilling til også å omfatte skjenking av brennevin i tidligere godkjente lokaler og uteområder. Bevillingen gjelder fra vedtaks dato og frem til 30.06.2008. Side 28 av 28
Sak 102/06 SAKSFRAMLEGG BUDSJETTKONTROLL RAMMEOMRÅDE 2 FOR PERIODEN JANUAR - APRIL Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 06/619 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/06 Formannskapet 06.06.2006 21/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: -Budsjettkontroll drift kommunestyret rapport 1 -Budsjettkontroll drift hovedutvalg rapport 2 ikke vedlagt -Investeringsoversikt -Skatteinntektsoversikt Saksopplysninger: Budsjettkontroll for perioden januar april for ramme 2 legges med dette fram til behandling i livsløp som deretter fremmes for formannskapet og kommunestyret. Budsjettkontroll kommunestyret (rapport 1) Denne rapporten kan sammenlignes med budsjettskjema 2 til fordeling i vedtatt budsjett. Rent matematisk bør forbruket nå ligge på rundt 33 %. Dette fordeler seg slik: Forbruket fordeler seg slik: 2006 2005 2004 Grunnskole / SFO 36,3 38,9% 36,0% PP-tjeneste 42,1 35,5% 26,2% Funksjonshemmede førskolebarn 54,7 104,5 % 53,3 % Barnehager 27,8 31,3% 28,3% Voksenopplæring 12,8-269,13 % 33,7% Totalt 35,4 34,87% 35,0% Sammenligner vi med fjoråret som lå på 34,8 % ligger årets forbruk noe over dette nivået. Totalt sett kom 2005 på 100,1% av revidert budsjett. Budsjettkontroll hovedutvalg (rapport 2) Kun programområder / tjenester med avvik av betydning beskrives. Side 29 av 29
Sak 102/06 Programområde 21 Grunnskole / SFO - tjeneste 2020 grunnskole og 2150 SFO. Arbeidsområder: Generelt etterkomme bestemmelsene om grunnskolen i Opplæringsloven, forskriftene til loven og læreplanene. Kommentarer: Normal utvikling. Ingen spesielle avvik. Programområde 25 PP-tjenesten. tjeneste 2021 ppt grunnskole, 2110 ppt førskole, 2130 ppt voksne. Arbeidsområder: - Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge forholdene til rette for elever med særlige behov. - Atferdsvansker i barnehage og skole. - Utvikle gode individuelle planer i det spesialpedagogiske arbeidet. - Forebygge lese- og skrivevansker (jfr. Delmål - Fagvansker). - Utvikle funksjonelle samarbeidsrutiner mellom PPT og barnehager/skoler. Kommentarer: Normal utvikling. Ingen spesielle avvik. Programområde 27 Barnehager - tjeneste 2010 kommunale barnehager og 2011 private barnehager. Arbeidsområder: Kommunale barnehager skal sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forbindelse med barnas hjem. Virksomheten skal til enhver tid drives i samsvar med gjeldene lover og forskrifter for barnehagevirksomhet. Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet der aktiviteten baserer seg på Rammeplan for barnehager og lokalt vedtatt rammeplan. SVANEM BARNEHAGE kommentarer: Svanem barnehage har full dekning dette barnehageåret og det gir god inngang på betaling for opphold og vanlig overføringer fra staten Likevel har Svanem barnehage et forbruk på ca.45% pr.30.04.06. Dette er noe høyt og det skyldes at skjønnsmidler fra staten for 2006 enda ikke er utbetalt. Men til opplysning er det kommet signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de er underveis. VINJE BARNEHAGE kommentarer: Vinje barnehage har full barnehagedekning dette året og det gir god inngang på betaling for opphold og overføringer fra staten.vinje barnehage har et forbruk på ca.75% som er veldig høyt. Dette skyldes at det er ei ute i svangerskapspermisjon her må vi se i sammenheng med sykepenger. Samtidig har det vært mye egen sykdom og barnns sykdom blant de ansatte.skyldes også ei avglemt regning fra i fjor på ca 14 500kr, på inventar og utstyr. Skjønnsmidlene fra staten for 2006 er ikke blitt utbetalt enda. Programområde 28 Voksenopplæring tjeneste 2130 Området omfatter norsk med samfunnsfag for fremmedspråklige og voksenopplæring på grunnskolens område. Kommentarer: Normal utvikling. Ingen spesielle avvik. Side 30 av 30
Sak 102/06 Investeringstiltak: Kommentarer fra Tekniske tjenester: - Tilbygging/ombygging Sodin ungdomskole går etter planen. Prosjektleder har nylig vært hos Kontrollkommiteen og orientert om stoda. Rådmannens tilråding: Budsjettkontroll for ramme 2 oppvekst for perioden januar-april tas til etteretning. Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 21/06 Enst. tilrådd. Budsjettkontroll for ramme 2 oppvekst for perioden januar-april tas til etterretning. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 102/06 Enstemmig tilrådd. Budsjettkontroll for ramme 2 oppvekst for perioden januar-april tas til etterretning. Side 31 av 31
Sak 103/06 SAKSFRAMLEGG BUDSJETTKONTROLL RAMMEOMRÅDE 3 FOR PERIODEN JANUAR - APRIL Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 06/620 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/06 Formannskapet 06.06.2006 22/06 Livsløp 31.05.2006 Saksdokumenter: -Budsjettkontroll drift kommunestyret rapport 1 -Budsjettkontroll drift hovedutvalg rapport 2 ikke vedlagt -Investeringsoversikt -Skatteinntektsoversikt Saksopplysninger: Budsjettkontroll for perioden januar april for ramme 3 legges med dette fram til behandling i livsløp, som deretter fremmes for formannskapet og kommunestyret. Budsjettkontroll kommunestyret (rapport 1) Denne rapporten kan sammenlignes med budsjettskjema 2 til fordeling i vedtatt budsjett. Rent matematisk bør forbruket nå ligge på rundt 33 %. Forbruket fordeler seg slik: 2006 2005 2004 Sosialleder 46,7 33,3% 28,0% Sektorleder sone 1 26,3 27,9% 19,8% Sektorleder sone 2 21,4 49,3% 30,6% Sektorleder sone 3 31,6 35,9% 32,7% Led. helsesøster 32,5 38,3% 37,8% Felles helse 30,7 34,0% 34,0% Totalt 32,7 33,9% 32,8% Sammenligner vi med fjoråret som lå på 33,9% ligger årets forbruk litt under dette nivået. Totalt sett kom 2005 på 91,4% av revidert budsjett. Budsjettkontroll hovedutvalg (rapport 2) Kun programområder / tjenester med avvik av betydning beskrives. Side 32 av 32
Sak 103/06 Programområde 30 sosial og barnevern. Området omfatter økonomisk sosialhjelp, barnevern, støttekontakt og rus (edruskapsarbeid). Refusjon fra Snillfjord kommune er enda ikke kommet inn. For øvrig er budsjettsituasjonen den samme som ved forrige kontroll forbruket er større enn det som det er budsjettert med på tolketjenester, støttekontakt voksne og barnevern. Barnevernet forbruker i dag mer ressurskrevende tiltak enn tidligere. Programområde 31, 32, 33 og 37 Pleie- og omsorg Området omfatter sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, hjemmehjelpsvaktmester, psykiatritjeneste, fysioterapi, ergoterapi, kjøkkendrift, matombringigng, avlastningstiltak, trygdeboliger/ omsorgsboliger, hjelpemiddelformidling, aktivitetssenter, trygghetsalarmer, personlig assistent og omsorgslønn. Ingen kommentar fra avdelingen. Programområde 34 tjeneste 2320 Skole og helsestasjonstjeneste Området omfatter helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, helsetjenester for flyktninger, helsestasjon for ungdom og jordmortjeneste. Normalt forbruk så langt i år. Investeringstiltak: Kommentarer fra Tekniske tjenester: - Prosjekt en-sengsrom Hemne Helsesenter er i gang og en forventer byggestart rund senhøst med ferdigstillelse 2007/2008. Rådmannens tilråding: Budsjettkontroll ramme 3 helse og sosial for perioden januar april tas til etterretning. Behandling/tilråding fra Livsløp den 31.05.2006 sak 22/06 Enst. tilrådd. Budsjettkontroll ramme 3 helse og sosial for perioden januar april tas til etterretning. Side 33 av 33
Sak 103/06 Behandling/tilråding fra Formannskapet den 06.06.2006 sak 103/06 Enstemmig tilrådd. Budsjettkontroll ramme 3 helse og sosial for perioden januar april tas til etterretning. Side 34 av 34
Sak 104/06 SAKSFRAMLEGG BUDSJETTKONTROLL RAMMEOMRÅDE 6 FOR PERIODEN JANUAR - APRIL Saksbehandler: Inger Johanne L. Steinveg Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 06/621 Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/06 Formannskapet 06.06.2006 31/06 Teknisk, Landbruk, Miljø 31.05.2006 Saksdokumenter: -Budsjettkontroll drift kommunestyret rapport 1 -Budsjettkontroll drift hovedutvalg rapport 2 ikke vedlagt -Investeringsoversikt -Skatteinntektoversikt Saksopplysninger: Budsjettkontroll for perioden januar april framlegges med dette til behandling i TLM samt deretter fremmes for formannskapet og kommunestyret. Budsjettkontroll kommunestyret (rapport 1) Denne rapporten kan sammenlignes med budsjettskjema 2 til fordeling i vedtatt budsjett. Rent matematisk bør forbruket nå ligge rundt 33 %. Dette fordeler seg slik: 2006 2005 2004 Merkantil avdeling 267,4% 260,2% 41,7% Bygningsavdeling 27,6% 26,7% 26,1% Anleggsavdeling -55,7% -46,8% -35,1% Miljø 28,5% 2,88% 12,7% Landbruk 36,2% 35,13% 39,7% Totalt 19,7% 19,2% 20,6% Sammenligner vi med fjoråret som lå på 19,2% ligger årets forbruk på samme nivå. Totalt sett kom 2005 på 87,0 % av revidert budsjett. Programområde 60 Merkantilavdelinga. Hovedarbeidsområder er betjening av publikum, informasjon, generelt kontorarbeid, kommunale avgifter, saksbehandling mot landbruk, husbank mv. Side 35 av 35