TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Like dokumenter
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT 2013 TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Bruker og pårørendeundersøkelse

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Helse- og sosialetaten

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

forts. Analyse pleie- og omsorg.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Brukerundersøkelse Bistand og omsorg Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Omsorgstjenestene - Bruker-/pårørendeundersøkelse 2010

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Fagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Risør kommune. Hjemmetjenesten

Fremtidige helse- og omsorgstjenester. Skautun rehabilitering- og omsorgsenter Kommunestyre

Effektiviseringsnettverkene

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

1 Velferdsbeskrivelse Hol

Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Transkript:

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG

Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 1. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (Ø1.10) 2. Andel hjemmeboende innbyggere 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester (Ø1.11) 3. Andel hjemmeboende innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.08) 4. Andel hjemmeboende innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.12) 5. Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (Ø1.09) 6. Faglig og personlig utvikling 7. Kompetanseutviklingspl an 14,3% 29,0 % 12,9% - 28,3% 28,1% 29,8% - 51,8% 70,7% 72,4% - 1,3% 1,4% 1,3% - Nasjon 2011 12,2% 10,4% 12,2% 13,8% 4,1 4,0 4,2 Ja Ja Ja - 8. Utviklingsarbeid 4,5 4,0-9. Effektivitet og samhandling 4,8 4,3-10. Kvalitetssikring og internkontroll 4,9 4,4 11. Lukkede avvik 67% 92,5% 94,3% - 12. Meldte avvik 109 120 246 stk stk stk - 13. Samtaler med beboere/pårørende langtidsopphold i sykehjem (I2.02) 91,2% 85,3% 68,2% - 14. Brukertilfredshet beboere i institusjon 3,7 3,2 3,4 (B1.17) 15. Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten 4,7 5,2 (B1.46) 16. Brukertilfredshet hjemmetjenesten - 3,3 - (B1.16) 17. Brukertilfredshet psykisk helse (B1.08) - 3,1-18. Brukertilfredshet pårørende i institusjon 3,2 3,7 3,2 (B1.03) 19. Livskvalitet hjemmetjenesten - 3,4 - (B2.02) 20. Livskvalitet sykehjem (B2.01) 3,6 3,1 3,3 21. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,36 0,39 (B2.36)

Kommentarer til tall fra styringskortet for pleie og omsorg Ad indikator 1: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRA-tall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er stabil, færre inneliggende pasienter pr. 31.12.2011 påvirker prosenttallet i forhold til tidligere år. Det er fortsatt aktiv bruk av korttids- og avlastningsplasser. Ad indikator 2: (Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere 67 år og eldre. Grunnlag er KOSTRA-tall) Antallet har holdt seg stabilt i løpet av de tre siste år. Hemne med 612 mottakere pr. 1000 innbygger ligger godt over landsgjennomsnittet som er på 420 mottakere pr. 1000 innbyggere. I tillegg til de med omfattende tjenestebehov erfarer vi at å gi korte tilsyn virker forebyggende, øker trygghet og motvirker ensomhet. Det medvirker til at folk kan bo lengre i egen bolig som er i tråd med kommunens målsetting. Ad indikator 3: (Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester/antall hjemmeboende over 80 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Stor nedgang fra i fjor, mulig feil tallmateriell fra tidligere år. Det vil bli avdekket for registreringer i 2012. Ad indikator 4: (Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere under 67 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Det har vært stabilt de to siste år, men gruppen har et stort og økende tjenestebehov. Vi er i ferd med å utvikle en bedre tjeneste for hjemmeboende yngre med store hjelpebehov gjennom et prosjekt der vi bruker miljøarbeidere fra TTF. Vedtak på dette er ikke fattet pr. 31.12.2011. Ad indikator 5: (Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon/antall innbyggere 80 år og eldre) Flere over 80 år er inneliggende på sykehjemmet pr. 31.12.2011, da det på denne dato kun var en pasient under 80 år. Resultatet viser at vi når målsetting om at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig. Landet for øvrig har et resultat på 13,8 %. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Det er lagt til rette for kurs og kompetanseheving. Foruten ulike dagskurs har vi satset på videreutdanning innen kreftomsorg for to sykepleiere, videreutdanning i miljøarbeid, Demensomsorgens ABC for 9 ansatte og Etikkprosjekt i samarbeid med KS. Som en del av forberedelsene til de nye helselovene deltok 11 ansatte på 2-dagers saksbehandlingskurs. Kompetanseutviklingsplan er ikke ferdigstilt i løpet av 2011. Snitt land er 4,2. Ad indikator 7: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplan er ikke ferdigstilt i løpet av 2011.

Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på utvikling av enheten, prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Det er dialog med brukere og ansatte i forbindelse med utvikling av tjenesten. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. En økning fra i fjor skyldes bedre resultat på at ledelsen formidler tydelige mål. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten.) Det er i alt 6 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på at ledelsen og ansatte har åpen dialog og fleksibel ressursbruk med arbeidstidsordninger som er innrettet etter brukerne. Godt samarbeid på de ulike avdelinger og fagområder. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. Ad indikator 10: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som omhandler ansattes kjennskap og bruk av kvalitetssystemet med prosedyrer og avviksmeldinger. Videre kunnskap om kommunens etiske retningslinjer og innkjøpsordninger. Det jobbes daglig internt med disse spørsmål. Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) De fleste avviksmeldinger er vurdert til å være helt ufarlig og blir raskt lukket. Nevner videre at vold/trusler/skade er årsak til 23 % av meldingene, 20 % er brudd på regelverk og 19 % er registret på inventar og utstyr. Det gjøres et godt forebyggende arbeid på enheten med tema vold/trusler/skade og vi deltar i kommunens risiko og sårbarhetsarbeid med fokus på dette. Det jobbes kontinuerlig for å bedre meldingene. Ad indikator 12: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er reduksjon av antall avviksmeldinger fra 2010 til 2011. I 2010 ble det meldt 120 mot 109 i 2011. Det er fremdeles underrapportering på enkelte områder. Enheten har dette som tema på samtlige personalmøter og kjører kurs for ansatte i forbindelse med den årlige kvalitetsuken. Ad indikator 13: (Her er antall gjennomførte samtaler/antall planlagte samtaler på langtidsopphold på sykehjemmet) Det er en god del som takker nei til tilbudet om samtale. Vi ser allikevel en økning for de pasientene som bor på Hemne helsesenter. Dette viser at det er et økt behov for tettere samarbeid med pårørende på grunn av mer komplekse forhold rundt pasienten. Økning fra 2010 til 2011 på 85,3 % til 91,2 %. Ad indikator 14: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Vi gjennomfører brukerundersøkelse på institusjon annethvert år. Siste undersøkelse var i 2011 med et resultat på 3,7 mot 2,9 i 2009. Det er økning på alle indikatorer, men vi tar tak i området brukermedvirkning i det videre arbeidet. Svarprosent 100 %. (15 personer)

Ad indikator 15: Det har ikke vært prioritert å gjennomføre en egen undersøkelse for disse tjenestene før i 2011. Vi ligger noe under landsgjennomsnittet og det vil spesielt bli satt fokus på informasjon i det videre arbeidet. Svarprosent 34 % (13 personer) Ad indikator 16: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i 2012. Ad indikator 17: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i 2012. Ad indikator 18: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredshet blant pårørende er gått ned siden forrige måling i 2009, da resultatet var 3.7. Det har vært gjennomført pårørendemøte der undersøkelsen ble gjennomgått og de fikk komme med innspill/forslag det skal jobbes videre med. Det har vært nedgang på alle indikatorene i brukerundersøkelsen. Ad indikator 19: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i 2012. Ad indikator 20: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Vi gjennomfører brukerundersøkelse på institusjon annethvert år. Det er en økning fra 3,1 til 3,6 dette året. Det arbeides målrettet etter utarbeidet handlingsplan med spesiell fokus på aktivitet/innhold i hverdagen. Ad indikator 21: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRA-tall) Vi ligger på linje med landsgjennomsnittet. Behovet vil bli vurdert i forbindelse med konsekvensene av Samhandlingsreformen.

KOSTRATALL - ØKONOMI Netto driftsutgifter i pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent 2011 29 33,1 31,2 2010 31,2 36,3 35,8 2009 31,1 37,5 35,8 Hemne kommune bruker mindre av det totale budsjettet til pleie og omsorgsformål enn de vi sammenligner oss med. Det ser ut til å være en utvikling at en mindre del av det totale driftsbudsjett går til pleie og omsorgstjenester i både kommunegruppe 2 og snitt land. I Hemne kan en av årsakene være en effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. Organisasjonsmodellen er effektiv og ressursbesparende. I forbindelse med turnusarbeid har vi hatt en god del vakante stillinger som på grunn av mangel på fagfolk er vikariert av ufaglærte. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Enhet: Kroner 2011 219 889 316 255 333 303 2010 235 490 302 905 318 887 2009 228 719 286 598 306 947 Pleie og omsorg i Hemne bruker langt mindre pr. bruker enn de vi sammenligner oss med. For Hemne kommune er tallene for 2011 lavere enn tidligere år, mens kommunegruppe 2 og snitt land har høyere tall enn tidligere. Det kan bety en mer effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. En stor del av tjenestemottakerne bor sentrumsnært som igjen fører til høy effektivitet. Vi har en lav andel av støttetjenester og personellet er i stor grad knyttet til direkte tjenesteyting. Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr.beboer i institusjon Enhet: Kroner 2011 961 629 820 853 849 877 2010 1 066 000 787 000 775 000 2009 1 009 000 749 000 737 000 Hemne kommune ligger fortsatt noe over KOSTRA-gruppen. Differansen fra tidligere år er redusert. Vi har et lavt antall sykehjemsplasser. Kjøkkenet ved Hemne helsesenter produserer mat til 35 beboere i institusjon, men leverer også over 50 middagsporsjoner til hjemmeboende. Alle utgifter er plassert på institusjon i KOSTRA. Det samme gjelder

vaskeritjenester av personaltøy til alle ansatte i pleie og omsorg og sengetøy m.m. til flere hjemmeboende. 1,8 stilling nattvakt i nattvaktsbasen betjener omliggende trygdeboliger, men er budsjettmessig plassert på institusjon. Dette er faktorer som påvirker kostnadene på institusjon. Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Enhet: Prosent 2011 2,1 3,9 5,2 2010 2,1 3,7 5,3 2009 1,9 3,6 5,4 Det brukes lite ressurser på aktivisering i forhold til de øvrige sammenlignbare kommuner. Det er også noe vi får tilbakemelding på i brukerundersøkelsene både på institusjon, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten. Personalet på sykehjemmet er blitt kurset på aktivitet i hverdagen og bruker dette i sitt daglige arbeid. Pleie og omsorg opplever mye ensomhet blant hjemmeboende eldre og uføre. I Stortingsmelding nr. 25 er betydningen av aktivisering framhevet og derfor et satsningsområde.

KOSTRATALL BRUKERE Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent 2011 11,80 19,00 18,10 2010 11,76 19,44 18,71 2009 11,92 19,51 19,03 Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids- og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent 2011 100 83,6 80,7 2010 100 81,8 79,4 2009 100 76,9 69,0 Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere.