Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring



Like dokumenter
Retningslinjer for skolemåltidet

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kommunal ernæringspolitikk

Innspill til arbeidet med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oslo 16. FEBRUAR 2006.

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

Kantinesamling

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende?

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Helsefremmende skoler

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

Hvordan organisere skolekantina?

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Ernæring i Nordland fylke

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Mat og måltider i barnehagen

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Rapport Helsefremmende skoler

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Utvalgte resultater fra 2007

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Folkehelsekonferansen

Kantineundersøkelse 2017

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Skolemat, helse og læring

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

Frukt og grønt i sjette

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Folkehelsekonferansen

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Kosthold Barnas hus barnehage

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kostholdets betydning

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kosthold og ernæring

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Veien til 5 om dagen

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Sunn og økologisk idrettsmat

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

Et sunt kosthold for god helse

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Transkript:

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Disposisjon Kosthold og helse utfordringer hos barn og unge Føringer for velorganiserte måltider i skolen Kantinekurs videregående skole Grønne kantiner Eksempel fra Hedmark 29.09.2006 Tema for presentasjonen 2

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Visjon: Et sunt kosthold for god helse og trivsel gjennom hele livet. Hovedmål: -Endre kostvaner i tråd med gjeldende anbefalinger for ernæring -Bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet 11 departementer er involvert Ferdig ved utgangen av 2006 29.09.2006 Tema for presentasjonen 3

Kosthold, fysisk aktivitet og helse Riktig sammensatt kosthold med mye frukt og grønnsaker og regelmessig fysisk aktivitet kan: halvere forekomsten av hjerte- og karsykdommer minske forekomsten av kreft med en trepart forhindre økning i overvekt og type 2 diabetes Helsevaner i ung alder har betydning for vaner i voksen alder Sosial ulikhet i helse og matvaner Sammenheng mellom barns matvaner og foreldrenes utdanningsnivå 29.09.2006 Tema for presentasjonen 4

Kosthold og helse kort sikt For barn og unge er det særlig viktig å ha et godt kosthold, for å få: tilført tilstrekkelig med næringsstoffer for å sikre vekst og utvikling forebygge hull i tennene 29.09.2006 Tema for presentasjonen 5

Barn og ungdoms kosthold grunn til bekymring? (Ungkost 2000) Ungdom har langt på vei et kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger MEN: inntaket av grønnsaker og frukt er for lavt inntaket av sukker er for høyt hos ni av ti barn og ungdom noe høyt inntak av mettet fett frokost- og matpakkespising avtar med økende alder de som dropper frokost/matpakke har høyere inntak av fett og sukker og lavere inntak av vitaminer og mineraler 29.09.2006 Tema for presentasjonen 6

Dokumentasjon Sukkerinntak g/dag 9- og 13-åringer og voksne Sukkerinntak g/d 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Jente Gutt Jente Gutt Kvinne Mann 9 år 13-år 16-79 år Annet Godteri Brus, saft 29.09.2006 Tema for presentasjonen 7

Betydningen av ernæringsmessige gode og velorganiserte måltider på skolen Ernæring Vesentlig del av totalkostholdet Overskudd til aktivitet/arbeid Sosialt og kulturelt Trivsel, et pustehull Sosial kompetanse, samhold Lærings- og arbeidsmiljø Konsentrerte/opplagte elever 29.09.2006 Tema for presentasjonen 8

Skolemåltid og læring Kosthold og læring henger sammen Ikke klart å dokumentere direkte sammenheng mellom skolemåltid og skoleprestasjoner, fordi: kostholdet er generelt bra mange forhold som påvirker skoleprestasjoner mangler forskning på langtidseffekt men, noe evidens for frokost Erfaringsbasert kunnskap Bl.a. Polittet al. AmJ ClinNutr (1998), Bellisle, Br J Nutr(2004) 29.09.2006 Tema for presentasjonen 9

Trygt og godt læringsmiljø Har betydning for resultatene som oppnås Opplæringsloven 9a om elevenes skolemiljø:.. elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Opprette skolemiljøutvalg Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, kap III 11 om Måltid: Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner Vises til Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole Rapport om Skolemåltidet i grunnskolen, 2006 Arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2005 29.09.2006 Tema for presentasjonen 10

Skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole Skolene bør tilby elevene: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Kantine/matbod i ungdomsog videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker ol. daglig 29.09.2006 Tema for presentasjonen 11

Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) 29.09.2006 Tema for presentasjonen 12

29.09.2006 Tema for presentasjonen 13

Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) 29.09.2006 Tema for presentasjonen 14

Vann er kult J Noen tiltak Vanndispenser/-kjøler Drikkeflasker til elevene Isbitmaskin Undervisningsopplegg Vann er trendy på de videregående skolene i Østfold Aftenposten Aften, 6. oktober 2004 29.09.2006 Tema for presentasjonen 15

Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet, lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) 29.09.2006 Tema for presentasjonen 16

Kantinetilbudet i videregående skole (Landsomfattende undersøkelse i 2000) Skoler m/kantine 90% Mye søte og fete produkter Elevdrevne kantiner bedre profil Tilbud: Brus med sukker 84% Vann i mugger 45% Vann fra fontene 22% Frukt 80% Grønnsaker 30% Brusautomater: Brus m/sukker 92% Vann på flaske 53% Kantineansvarlige ønsker åendre tilbud/mer frukt/grønt 70% kompetanseheving 75% 29.09.2006 Tema for presentasjonen 17

Kantiner videregående skole Hvordan tilrettelegge for Gode matvalg i kantiner? Kurs for kantinepersonell komplett kurspakke m/kokebok kantineforum/kantinering www.frukt.no/grønne kantiner Utdanning av kursledere i fylkene Kontakt folkehelsekoordinator hos FK eller FM 29.09.2006 Tema for presentasjonen 18

Grønn kantine i videregående skole Basis som gjør det mulig å velge fristende og sunne måltid! Anbefalinger for kantinetilbudet Frukt og grønt Grove brødvarer Myk margarin og lettmargarin Fisk som pålegg og varmrett Kjøtt med mindre fett som pålegg og varmrett Halvfete og magre melkeprodukt/melk Sauser og dressinger med lite fett evt. olje/vann Kaldt vann og juice 29.09.2006 Tema for presentasjonen 19

Markedsføring sunne matvarer i fokus! Tilgjengelighet, kvalitet, variasjon og pris! Sentral og gripevennlig plassering Oppskåren frukt/grønt dobler salget! Hører med i alle måltider + egne retter og som snacks Pris sunn mat lavere enn annet Tilby alltid frukt og grønt som prøvemat Informer om tilbudet 29.09.2006 Tema for presentasjonen 20

Enkle varmretter markedsfører seg selv... 29.09.2006 Tema for presentasjonen 21

Eksempler på retter som kan inngå i en rullerende meny Pastasalat heavy Brokkolisuppe kremet med poteter Wokpanne med grønnsaker Fylte wraps/tortilla/potetlomper Potetstappe Løk- og potetpai Oppblåste poteter Ratatouille Frukt- og grønnsaksbeger lag din favoritt ut fra tilgjengelige råvarer Dagens salat lag din favoritt ut fra tilgjengelige råvarer 29.09.2006 Tema for presentasjonen 22

Ernæring og økonomi på lag En vanlig lunsjtallerken... 475 g 1025 kcal 80g fett 1g fiber Mindre dyrt pålegg og mer frukt/grønt... 435 g 400 kcal 19g fett 7g fiber 29.09.2006 Tema for presentasjonen 23

Program Inspirasjonskurs Kantine, eksempel 09.00-09.30 Velkommen, om kurset og presentasjon av kursdeltakerne v/kursledere/teknisk arrangør 09.30-10.15 Hvorfor MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Sammenhengen mellom kosthold og helse, anbefalinger omsatt i praktiske råd v/ernærings-/helsefaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine 10.15-10.30 Kort beinstrekk 10.30-11.20 Hvordan få til MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Hovedfokus på frukt og grønnsaker, eksempler og innledning til praktisk gruppearbeid v/matfaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine 11.20-12.20 Praktisk gruppearbeid = fargerik matlaging Alle får forkle og er med og lager enkle retter egnet for kantiner 12.20-13.00 Fargerik spise som kursdeltakerne selv har laget 13.00-13.45 Kursdeltakerne endringer i egen kantine og ressurs for andre Gruppearbeid/diskusjon, styrt av kursledere/teknisk arrangør 13.45-14.00 Veien videre samarbeidspartnere og oppfølging v/kursledere/teknisk arrangør. Utdeling av kursbevis... 29.09.2006 Tema for presentasjonen 24

Program Inspirasjonskurs Kantine, eksempel 09.00-09.30 Velkommen, om kurset og presentasjon av kursdeltakerne v/kursledere/teknisk arrangør 09.30-10.15 Hvorfor MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Sammenhengen mellom kosthold og helse, anbefalinger omsatt i praktiske råd v/ernærings-/helsefaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine 10.15-10.30 Kort beinstrekk 10.30-11.20 Hvordan få til MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Hovedfokus på frukt og grønnsaker, eksempler og innledning til praktisk gruppearbeid v/matfaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine 11.20-12.20 Praktisk gruppearbeid = fargerik matlaging Alle får forkle og er med og lager enkle retter egnet for kantiner 12.20-13.00 Fargerik spise som kursdeltakerne selv har laget 13.00-13.45 Kursdeltakerne endringer i egen kantine og ressurs for andre Gruppearbeid/diskusjon, styrt av kursledere/teknisk arrangør 13.45-14.00 Veien videre samarbeidspartnere og oppfølging v/kursledere/teknisk arrangør. Utdeling av kursbevis... 29.09.2006 Tema for presentasjonen 25

Kantine Noen suksesskriterier Retningslinjer/målsettinger for kantinetilbudet inn i skoleplan Kompetanseheving God tilgang - sunn/fristende mat Ernæringsprofil på priser, valgfrihet Planlegging; meny, innkjøp, porsjon Aktiv markedsføring Samarbeid med andre linjer; Form-farge, IT m.v. Ernæringsprisen 2005; Nord-Østerdal vgs Helhetlig ernæringsarbeid på skolen Forbilde: godt samarbeid mellom lærere, elever, og administrasjon Eksempler på tiltak Forbud mot brus i timene Elevene fikk innført vannkjølere Brusautomat ut Kantina: Frokost til kr 10,- Hybelmat valgfag = populært! 29.09.2006 Tema for presentasjonen 26

SUKKERKRIGEN MÅL: FEMTI % REDUKSJON I SUKKERINNTAK HOS BARN OG UNGE I HEDMARK ARENAER FOR KRIGEN ER BARNEHAGER, GRUNNSKOLE, VIDEREGÅENDE SKOLE OG IDRETTSMILJØET. ET EKSEMPEL PÅ UTRADISJONELT SAMARBEIDE 29.09.2006 Tema for presentasjonen 27

Samarbeid med Innkjøp- og eiendomsavdelingen. Utarbeider kravspesifikasjoner for vannkjølere. Rammeavtalen gir inntil 40 % prisreduksjon på innkjøp.tannhelsetjenesten invitert til å sitte i innkjøpskomiteen for Hedmark og Oppland. I tillegg til kvalitet og pris arbeides det inn sunne valg som et kriterium i kravspesifikasjonene. Innkjøpskomiteen bestemmer at avtale med Coca Cola ikke skal videreføres. Nye automater skal ha variert innhold og vannlogo. 29.09.2006 Tema for presentasjonen 28

Vannprosjekter i vg skoler ringvirkninger til grunnskoler Flere kommuner bevilger penger til vannkjølere og flasker Ungdommens kommunestyre i Ringsaker bruker 45 000 til vannkjølere på ungdomsskoler i kommunen Interkommunal samarbeid i 4 kommuner flasker til alle mellom 6-18 år Samarbeid m/tannhelsetjenesten /helsesøster om undervisning Støtte til vannkjølere fra Fylkesmannen 29.09.2006 Tema for presentasjonen 29

Videregående opplæring i Fylkeskommunen åpner for at alle skoler i Hedmark etablerer folkehelsegrupper. Folkehelsegruppene består av elever, lærere, ledelse, kommunehelsetjeneste, tannhelsetjenesten, kantineleder. 4 vg skoler fått støtte fra fylkeskommunen til kantineprosjekter En av skolene fikk Ernæringsprisen 2005 Ungdommens fylkesting 2005 vil ha sunn mat i skolen og tilbud om godt drikkevann til alle 29.09.2006 Tema for presentasjonen 30

Materiell og verktøy -Grønn kantine Annen kompetanseheving - Nettkurs (start høst 2006 i regi av OFG) Idebank/informasjon - www.frukt.no/grønne kantiner, elektronisk nyhetsbrev, media - Kosthold/helse/kantine/skole: www.shdir.no/ernaering Hjelpemidler - Koke- og ideboken Kantinens lille grønne = kursinnholdet - Plakat (A4): Anbefalinger for mattilbudet i kantiner/serveringssteder - Hefte: Lønnsomt m/mye grønt. Ernæring og økonomi på lag - Plakat: Dagens grønne til åmarkedsføre kantinens egne tilbud Kurslederkurs -Kontakt Fylkeskommunen eller Fylkesmannen OFG og SHdir 29.09.2006 Tema for presentasjonen 31

Verktøy og materiell for grunnskolen Verktøy Skolefrukt; subsidiert abonnementsordning Fysisk aktivitet og måltider i skolen; prosjekt i grunn- og videregående skole Materiell - Retninglinjer for skolemåltidet - Brosjyrer om skolemåltid og kantine - Helårlig skolemåltidssatsing web - Kokebok ungdomsskole: Fra boller til burritos - Hefte: Mat på arrangementer - www.shdir.no/ernaering www.shdir.no www.skolefrukt.no 5 om dagen 29.09.2006 Tema for presentasjonen 32

Mer fakta og materiell på våre nettsider 29.09.2006 Tema for presentasjonen 33