Saksframlegg Arkivnr. H12 Saksnr. 2012/3085-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret Døgnplasser øyeblikkelig hjelp i Midtre Gauldal kommune Saksbehandler: Målfrid Bogen 1 S Døgnplasser - ø-hjelp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Rapport fra helsedirektoratet/ veiledningsmateriell Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunens plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er utgitt en Nasjonal veileder og rapport fra Helsedirektoratet som beskriver denne plikten nærmere. I K-sak 69/12 foreslo Rådmannen at tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnplasser etableres gradvis gjennom interkommunalt samarbeid fra årsskiftet 2012/2013. Forslaget er i tråd med anbefaling fra arbeidsgruppen i Trondheimsområdet. Et hovedargument er behovet for å høste erfaringer om mulige pasientgrupper, samt kartlegge behovet. Øya helsehus ble foreslått som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud i fase 1. Saken ble utsatt med følgende merknad: Rådmannen utreder etablering av eget kommunalt øyeblikkelig hjelp/døgntilbud fra 2016. Legevaktordningen tas opp til ny vurdering Alternativer til forslaget om interkommunalt legevaktsamarbeid utredes og kostnadsberegnes.
Rådmannen har på denne bakgrunn utredet etablering av eget tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og saken legges frem på nytt. Faktiske opplysninger Kommunene er pålagt å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1.1.2016. Ut fra folketall og alderssammensetning er det anslått at Midtre Gauldal kommune trenger i underkant av 1 ø-hjelp døgnplass. I henhold til vedtatt pleie- og omsorgsplan skal Midtre Gauldal sykehjem ha 66 plasser. En evt. døgnplass for ø.hjelp må etableres på sykehjemmet. Nærmere om kommunens plikt til å gi øyeblikkelig hjelp og plikt til å tilby døgnopphold Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp til personer som oppholder seg i kommunen (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig helsehjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp fra 1.1.2016. Plikten følger av loven 3-5, 3.ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Den aktuelle pasientgruppen vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Plikten til å ha tilbud om døgnopphold gjelder bare pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen, og som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det må ligge en medisinskfaglig vurdering til grunn for å kunne avgjøre om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil kunne få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten (sykehus). Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende nødvendig», jf lovteksten 3-5. Kommunen står fritt til å opprette plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Kravet til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Det skal inngås avtale mellom kommunen og helseforetaket i samsvar med de lovkrav som gjelder når kommunen har etablert nytt tilbud.
Beskrivelse av målgruppen for øyeblikkelig hjelp døgnplasser kommunalt tilbud Definisjon: En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Pasientens tilstand behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen innebærer ikke at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Med bakgrunn Samhandlingsreformen, kap 6.4 (beskrivelse av pasientgrupper som kan være aktuelle for behandling før, og i stedet for sykehusinnleggelse) samt erfaringer fra Trondheimsregionen, Fosen DMS og St. Olavs Hospital, anbefales følgende inklusjonskriterier for det kommunale tilbudet: Forverring av kroniske lidelser Eksempler: KOLS-pasienter, pas. med hjertesvikt, infeksjoner, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med rask avklaring. Fall uten brudd som trenger behandling, feber, eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diarè eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at pasienten må ha en avklart diagnose og et funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og utredning Eksempler: Pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, og hvor tilstanden tilsier at det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstander som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling. Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud skal ha legetilsyn og vurdering forut for innleggelse. Kompetansekrav/ bemanning Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pleiepersonalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med erfaring i observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. For å opprette et slikt tilbud må en ha en ekstra sykepleier på vakt hele døgnet. Lege må være tilgjengelig på dagtid og legevakt 24 timer i døgnet. Sykepleiere bør ha minimum 2 års klinisk erfaring fra sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten eller annen relevant praksis. Sykepleierne bør også ha kompetanse innenfor akutt- og intensivbehandling. Det er ønskelig med videreutdanning fra geriatri, diabetes, lungesykdommer, palliasjon, og lignende. Det bør gjennomføres innføringskurs for alle ansatte før oppstart av nytt ø. hjelps døgntilbud og det kreves jevnlig kurs med faglig oppdatering i forhold til ulike diagnoser og for å betjene avansert medisinsk-teknisk utstyr. Det skal utarbeides krav til prosedyrekunnskap i for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. (Eks. bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av intravenøs væskebehandling og legemidler intravenøst). Det må vurderes om behovet for fysio-/ergoterapeut kan ivaretas innenfor de stillingene vi har i dag.
Lege bør være spesialist i allmennmedisin, alternativt spesialist i indremedisin eller geriatri. Lege med lang klinisk erfaring fra allmennpraksis uten spesialitet, kan vurderes. Tjenester Diagnostikk enkle blodanalyser EKG Evt. annen diagnostikk i samarbeid med St. Olav Observasjon puls-oksymeter, commotioregime Respiratorbehandling Inhalasjonsbehandling Oksygen-behandling Væskebehandling intravenøs, CVK Parenteral antibiotikabehandling Evt. annen parenteral medikamentell behandling? Funksjonskartlegging ADL, kognitive funksjoner Sårbehandling vurdering/endring av regime, oppfølging av påbegynt behandling Medikamentjusteringer Nødvendig medisinsk-teknisk utstyr som må finnes ved enheten: Infusjonsstativ med Infusjonspumpe og dråpeteller for intravenøs behandling EKG apparat, Blærescanner, Hjertestarter, Respirator Avtrekk (ventilasjon) for administrering av væske og legemidler intravenøst (eks. cytostatica, antibiotika) Oksygen- behandling fra konsentrator, oksymeter, Inhalasjonsapparat Blodgass- apparat og pulsoxymeter. Blodtrykksapparat, stetoskop, lommelykt for å sjekke pupillereaksjon Utstyr og apparater for blodprøvetaking som kan analysere Hb, CRP, blodsukker, INR Urinstix, bakteriologisk undersøkelse, ta prøver (sår) Sterilt utstyr for kateterisering og for håndtering av CVK Avtrekk (ventilasjon) for administrering av væske og legemidler intravenøst (eks. cytostatica, antibiotika) Regulerbar seng med sengehest og søsterhjelp, nattbord, forflytningshjelpemidler (gåstol, rullator, krykker og personløfter, silkelaken, forflytningsbrett). Ståvekt, Sittevekt, Termometer Mye av dette er avansert og kostbart utstyr hvor det kreves opplæring og trening for personalet som skal bruke det, samt vedlikehold på utstyret. Kostnader til utstyr første driftsår anslås til ca.kr.1 million. Beskrivelse av tilbudet Det kreves gode rutiner, dokument - og journalhåndteringssystem, retningslinjer, prosedyrer, samt system for avvikshåndtering og internkontroll klart før oppstart av tilbudet. Pasienten kan ha en liggetid på inntil 3 døgn. Liggetid på inntil en uke kan gis i spesielle tilfeller. Pasienten har lik prioritering med utskrivingsklare pasienter etter endt sykehusopphold.
Henvisningsinstans Fastlege Legevaktslege Sykehjemslege Vurdering Økonomiske konsekvenser dersom tilbudet skal etableres i Midtre Gauldal Driftsbudsjett Lønn Sykepleiere (utover dagens bemanning, inkl. sosiale utgifter, kvelds-, natt- og søndagstillegg) Ca. 5 årsverk for å få dekket hele døgnet (24/7 t) med 1 spl. på dag, kveld og natt. Sykepleierne må gå tre-delt turnus med arbeid hver 3. lørdag og søndag Kostnader 2 800 000 Vikarlønn sykepleiere 400 000 Lønn lege: Fastlege/legevaktlege økt vaktgodtgjørelse for aktiv vakt utover arbeid på dagtid (ikke helt avklart hvor mye legetilsyn/ 300 000 kr legetjenester vi må kjøpe) Lønnsutgifter 3 500 000 Øvrige driftsutgifter (oppholdsutgifter: mat, medisiner, 100 000 medisinske forbruksvarer, m. m,. ) Driftskostnader 3 600 000 Investering utstyr år.1 1 000 000 Kostnader i alt 4 600 000 Statlig tilskudd 1 420 000 Netto kostnad år 1 3 180 000 Statlig tilskudd: kr. 4300 pr. seng/døgn, som utgjør ca. kr. 1 420 000 kr. pr. år for Midtre Gauldal. Beregningen er basert på antall innbyggere og demografiske forhold; det vil si at det er beregnet 328 liggedøgn på Ø.hjelpsplass for Midtre Gauldal, jf. Veieleder/ rapport fra Helsedirektoratet. Kommunen har ikke anledning til å kreve egenbetaling for ø.hjelp døgnopphold. Netto døgnpris per seng ved etablering av 1 plass (MGK) Ca. Kr. 8 712 Døgnpris per seng ved etablering av 10 plasser Ca. Kr. 2 892 (Interkomm.samarbeid) Kommunen må kunne tilby et faglig forsvarlig helsetilbud slik at innbyggerne føler at det er trygt å bo i Midtre Gauldal. Det vil gi større faglig trygghet å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samarbeid med flere kommuner. Det foreslåtte interkommunale tilbudet i Trondheimsområdet med etablering på Øya, har nærhet til St. Olavs hospital dersom det skulle oppstå en situasjon med akutt forverring som krever rask behandling og sykehusinnleggelse.
Midtre Gauldal har mulighet for å inngå samarbeid om etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud sammen med andre kommuner. Dette er også vurdert. Røros og Holtålen kommuner utreder nå et lignende tilbud, med lokalisering på Røros. Avstanden Støren Røros er 103 km, altså det dobbelte av avstanden fra Støren til Trondheim (Øya). Rennebu kommune har utredet øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samarbeid i Orkdalsregionen, med lokalisering i Orkdal. Oppdal kommune har gått ut av interkommunalt samarbeid med Orkdalsregionen, og vurderer samarbeid med Sunndal kommune. Å etablere døgnplass i Midtre Gauldal med en seng vil være krevende i motsetning til å gå inn i et samarbeid med andre om et slikt tilbud. Kostnadene vil bli uforholdsmessig høye ved en liten enhet, mot å få stordriftsfordeler (med flere senger). Man må ha samme type utstyr, kompetanse og en minimumsbemanning av sykepleiere og lege. Hensynet til brukerne/målgruppen tilsier at kommunen bør søke om å deltakelse i interkommunalt samarbeid som etableres på Øya helsehus. Ikke minst pga nærheten til St. Olavs hospital om noe kritisk skulle oppstå. Med henblikk på faktoren økonomi og brukernes beste anbefaler Rådmannen å ikke etablere døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Midtre Gauldal kommune. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å ikke etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. 2. Midtre Gauldal kommune søker om å tiltre tilbudet som etableres i interkommunalt samarbeid iht. kommunelovens 28 b og e i Trondheimsområdet lokalisert på Øya helsehus.