Energi og klimaspørsmål i klasserommet

Like dokumenter
Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Revidert læreplan i naturfag

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Etikk og etisk refleksjon

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag


Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Energi for framtiden Gründercamp

Etikk og omsorgsteknologi

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt

Hva, hvorfor, hvordan

Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Årsplan i naturfag 2015/16

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Etikk for arbeidslivet

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13

Oppgave b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Moral og egeninteresse

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen. Colourbox.com

Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Last ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

ETIKK & INFORMATIKK Inf oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

Kant: praktisk filosofi

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Starter med forsøk: Egg i flaske

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Individ, samfunn og kultur

Hvorfor eksisterer moralske verdier?

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Verdiseminar KD

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Om muntlig eksamen i historie

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Transkript:

1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet Energilandskapet modul 1 17. september 2014 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

2 Interessekonflikt I en interessekonflikt er det ulike interessegrupper. Uenigheten mellom interessegruppene handler oftest om hvordan kostnader eller andre byrder skal fordeles. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

3 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

4 Å jobbe med en interessekonflikt Hvem er interessegruppene? Hva står på spill for de enkelte interessegruppene? Hvem får fordelene? Hva er fordelene? Hvem må ofre mest? Hva må de ofre? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

5 Fakta Rasjonalitet Verdier Affektive faktorer Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

6 Etikk, verdier og holdninger i undervisningen holdninger etiske valg etisk bevissthet ansvar etiske problemstillinger normer moralske dilemmaer verdier verdivalg moral Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

7 Læreplanen Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger; med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Fra den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

8 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

9 Læreplanen Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg Undersøke en global interessekonflikt og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg Fra læreplanen i naturfag VG1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

10 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Etikk Verdier Holdninger Hvordan dannes holdninger? Etiske spørsmål i interessekonflikter Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

11 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Verdinøytral undervisning? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

12 Hva er etikk? Etikk er det fagområdet som er opptatt av hvordan man kan avgjøre om noe er rett eller galt Etikk = morallære Noe er uetisk = noe er umoralsk Moral: hva som er rett og galt (å gjøre) Etikk: hvorfor noe er rett eller galt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

13 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

14 Den siste sovjetstat Det var i et nyttårsintervju i Dagens Næringsliv at Stein Erik Hagen pusset støvet av den velbrukte klisjeen om at Norge er den siste sovjetstat. Uttalelsen fikk statsministeren til å tenne på alle pluggene. Jeg reagerte på nyttårsintervjuet med Hagen. Han angrep noen av de grunnleggende verdiene i det norske samfunn, likhetstanken og felleskapstanken, sa statsministeren. Fra Adresseavisen 09.01.2008 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

15 - Den norske modellen bygger på at alle bidrar, og at de med mest, som Hagen, bidrar med mest. Det er synd at ikke alle vil være med. -Har du vært en del av «jaktlaget» Hagen beskriver? - Nei, det har jeg ikke vært, det er en feil framstilling. Debatten har Hagen selv invitert til. Han gikk til kraftig angrep og sammenlignet Norge og regjeringen med Sovjet. Da kan han ikke reagere på at vi forsvarer oss, sier statsministeren til Dagbladet. 24.07.2009 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

16 Rådhusplassen, 25. juli 2011 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

17 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Verdier har gjerne sterke kulturelle og/eller religiøse røtter Vi har felles verdier med andre Verdier er stabile over tid, og ikke lett å endre Verdier er grunnlaget for etiske valg Forholdet mellom et individs verdier kan være konfliktfylt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

18 Arne Næss (1912-2009) Ikke-antroposentrisk verditeori:. Alle levende vesener har en egenverdi.

19 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart Den kunnskapen som vitenskapen frambringer Forholdet mellom vitenskap og tro Mangler et handlingsetisk/-moralsk aspekt

20 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg

21 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg [Hvor mye kan enkeltindividet bidra med?]

22 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene 3. Yrkesetisk perspektiv Hvordan legitimere at underv. ikke er verdinøytral Hvor langt kan vi gå? Hvilke holdninger skal vi som lærer innta? Hvor mye skal våre holdninger og verdisyn komme til uttrykk?

23 Holdninger De reaksjonsmåtene vi vanligvis møter mennesker, saker eller situasjoner med, og uttrykker vår vilje til å handle på en bestemt måte

24 Fra holdning til handling Generell eller spesifikk? Hvor sterk er holdningen? Finnes det praktiske muligheter for å handle på en bestemt måte? Har vi reell frihet til å handle?

25 Hvordan dannes holdninger? Beslutningsprosess Bevisste holdninger: aktive valg Grunnlaget er verdier og kunnskap/følelser Komplekse valg

26 Hvordan kan undervisningen påvirke elevenes holdninger? Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier

27 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier Kunnskap om problemet: årsaker, følger og omfang Kunnskap om valgalternativene Kunnskap om betydningen av ens handlinger

28 MacKay (2009): Don t be distracted by the myth that every little helps. If everyone only does a little, we achieve a little.

29 følelse oppfatning handling holdning

30 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier

31 NIMBY Not in my backyard ser den positive betydningen av «tiltaket» har vansker med å akseptere ulempene

32 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige 3. Tilknytning

33 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning

34 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning til sted Emosjonelt forhold til et sted Sted som viktig for ens identitet Sted som noe unikt, det finnes bare ett slikt sted (kan ikke argumenter overfor disse at det finnes flere slike steder/lokaliteter/naturtyper)

35 Such people should rather been seen as place protectors, rather than NIMBYs (Devine-Wright 2010)

36 Begrepene Etikk: Moral: Etiske valg: Verdier: Verdivalg: Holdninger: Læren om hvordan en kan avgjøre om noe er rett eller galt Hva som er rett og hva som er galt Å velge det en mener er rett Grunnlaget for etiske valg Å avveie og prioritere noen verdier framfor andre Resultat av etiske valg/verdivalg. Et reaksjonsmønster

37 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Valg med fornuft valg uten fornuft? Bevisste valg, ubevisste valg? Valg uten fornuft uten etisk bevissthet? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

38 Å foreta valg med etisk bevissthet I opplæringen: å foreta bevisste etiske valg Hva går valget ut på? Hvilke konsekvenser? For en selv, for andre? Hvilke verdier? Bevissthet om ens egne verdier, og forholdet mellom disse I prinsippet ikke dårlige eller feil valg, bare dårlige argumenter Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

39 Er holdningsskapende undervisning etisk forsvarlig? Kan vui prisnipiuelt Kan vi prinsipielt forsvare at skolen driver holdningsskapende undervisning som har en bestemt retning?

40 Etisk argumentasjon «Å drøfte etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi» «Å argumenter faglig og etisk for egne forbruksvalg» Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ

41 Etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi miljøspørsmål Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

42 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Ikke-rett: Ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvem skal bære kostnadene/ulempene? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

43 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Bioteknologi: Rett:? (respekt for liv?) (for individets valg?) Valgene: Hva skal være tillatt hvor bør grensen gå? Hvem skal få sine ønsker oppfylt; hvem ikke? Hva ville jeg ha valgt i en gitt situasjon? Individualetisk Sosialetisk Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

44 Genmodifiserte organismer 1. Tukle med skaperverket? 2. Risikoer? 3. Gevinster vs risiko

45 Hvilken rolle inntar jeg som lærer? 1. Den nøytrale ordstyreren 2. Balansere 3. Åpen mht egne synspunkter og holdninger Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

46 Etisk argumentasjon Etiske problemstillinger i undervisningen Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ Når man drøfter etiske problemstillinger, er ofte ikke ett argument alene nok for å kunne gjøre et etisk valg Flere argumenter må settes opp mot hverandre. Hva som skal veie tyngst er et verdispørsmål