Disposisjon Bakgrunn for «Boligen som integreringsarena for flyktninger» Boligen og nærmiljøets rolle for trivsel og integrering, eksemplet «Stolt beboer» (forløper til dette prosjektet) Bosetting: Politikk og strategier Eksempler på modeller & praksis i kommuner (kommunal privat - eie) Noen anbefalinger
Bakgrunnen for prosjektet Boligen som integreringsarena Frustrasjon på grunn av lav gjennomstrømming & ventelister & ad hoc Kommunen ønsket mer helhetlig og systematisk bosetting av flyktninger Ønsket ikke finne opp kruttet, men lære av andres erfaringer Mål om å finne egne løsninger - tilpasset den lokale konteksten
Tidligere prosjekter i kommunen hadde vist: Lite helhet og planmessighet En del «ad hoc»-løsninger Manglende prioritering /tid til samarbeid på tvers Manglende strukturer for samarbeid med private utleiere Arbeid med boligkarrierer ikke satt i system Eksisterte negative/stereotype holdninger i kommunen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet (deriblant flyktninger)
Hva vi gjorde (metoder, kilder, resultat) Bygde på erfaringer fra tidligere samarbeid mellom forskere og kommunen Startet der kommunen var Studerte rapporter og annen forskning Kartla andre kommuners erfaringer (blant annet gjennom intervjuer) La fram ulike modeller i arbeidsverksted Diskuterte og evaluerte i tett samarbeid med kommunen Sluttrapport brukt som grunnlag for videre arbeid knyttet til bosetting og en helhetlig boligsosial praksis
Kort om Kristiansund Kommune i Møre og Romsdal i Midt-Norge 24 000 innbyggere 11 % innvandrere og norskfødte 50-70 flyktninger bosettes årlig 680 kommunale utleieboliger totalt 340 ordinære utleieboliger 141 av utleieboligene er bebodd av flyktninger 69 av utleieboligene er bebodd av barnefamilier
Fulgte prosesser rundt oppgradering av et kommunalt boligområde Stolt beboer Vårt fokus på beboermedvirkning
Tollåsenga Flott område Etterkrigsarkitektur Svært nedslitt Kaltes «ghettoen» på folkemunne
Møtet med Tollåsenga og Tempokjelleren
Positiv omtale i media: Viktig for nærmiljøet
Hva mente beboerne i Tollåsenga? Problemer med manglende trygghet Fysiske forhold Rusatferd/uforutsigbarhet/bråk Samtidig uttrykte de trivsel i leiligheter og bomiljø Bråk og politi i området kraftig redusert Treffsted og beboermedvirkning en viktig årsak Nøkterne boligdrømmer
Ulike perspektiv Nå er det mer samhold, mindre slåssing, færre overdoser og folk har et sted å gå. Det er mange narkomane her, barna leker ute og de minste kan gå bort til dem og sånt.
Hele konseptet med kommunale boliger er jo sånn at det er spesielle behov som gjør at en får flytte inn her. Det å tenke at det skal bli full harmoni og rusfritt for barnefamilier, er ikke realistisk det heller, for hvor skal dem gjøre av oss, vi forsvinner jo ikke. Beboer i Tollåsenga
Viktige spørsmål om Tollåsenga: Konsentrasjon av utfordringer og trivsel i Tempokjelleren Ghetto? «Flyktninger og familier bør ikke bo i Tollåsenga» - hvorfor ikke? Plan eller ad hoc? Kommunale leieboere - for alltid?
Nasjonale føringer og ønsket praksis Nasjonal strategi «Bolig for velferd» Å stimulere til nytenkning og sosial innovasjon når det gjelder bl.a.: Vanskeligstilte på boligmarkedet Barnefamilier i kommunale boliger (stor andel flykninger) Bosetting av flyktninger har gått for sakte Økt fokus på private initiativ (selvbosetting) Økt bruk av private utleiemarkedet Fokus på eierlinje for økt normalisering
«Å bosette» eller «selvbosetting» Sverige stor grad av selvbosetting Norge fra kontrollert bosetting til mer «slakk»? Mål om normalisering Initiativet flyttes fra kommunen til beboer Fra passive til aktive flyktninger Ønske om å forkorte ventetid i mottak Drar nytte av allerede etablerte nettverk Mindre trykk på kommunale boliger Kritiske røster: Ghettoetablering, hyppige flyttinger og merarbeid for kommunene Derfor: Ønsker en kontrollert selvbosetting (avtalt selvbosetting)
Målet om normalisering innebærer at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Fra boligstrategien «Bolig for velferd». Vi ser at spredning er bra. Vi ønsker å bosette i alle områder i byen. Det bidrar til en god integrering. Ansatt i boligforvaltningen i en kommune
Ulike modeller Kommunale boliger (eid av kommunen) Borettslagsleiligheter (spredt eller samlet) Boligkompleks Enkeltstående boliger/ andre typer leiligheter Privat leie (via kommunen) Leie betales via kommunen Leie betales direkte til utleier Fra leie til eie (kjøp) Selvbosetting som bosettingsstrategi Finne bolig og etablere leieforhold på egen hånd
Privat leie I: Kommunen leier fra private og framleier II: Kommunen som tilrettelegger, videreformidler og bindeledd Private utleiere: God oppfølging viktigere enn høy leieinntekt HEI! XXX kommune har politisk vedtak om å bosette flyktninger. Kommunen ønsker å hjelpe flere til å bosette seg i det private boligmarkedet. Det er derfor etablert et prosjekt som bistår flyktninger til å skaffe privat utleiebolig. Flyktninger behersker godt engelsk. XXX kommune yter sikkerhet i form av kontant depositum og bistår ved kontraktsinngåelse. Vi kan også kontaktes og bistå i etterkant av innflytting. Vi håper på positivt svar, og kommer gjerne på visning.
Fra leie til eie «Sats på at flyktningene skal kjøpe boligen de får fra kommunen!» Krever kunnskap om virkemiddelbruk Råd, veiledning og tett oppfølging - særlig når man skal ut i det privat markedet Som regel at man kan kjøpe til takst/forkjøpsretten trenger ikke prøves i borettslag «Leie-før-eie» (nasjonalt utviklingsprosjekt) Kombinerer leie og eie Legger til rette for framtidig eierskap Leier har opsjon på å kjøpe boligen i år 5 for prisen boligen kostet i år 0 Konkluderer med at «alle har et eierpotensial»
Kommunale boliger: Fra «det mest vanlige» til en av flere mulige løsninger Primært en midlertidig løsning Viktig med fokus på boligkarrierer Samtidig kan kommunale boliger representere eneste mulighet og stabilitet for noen Derfor er kommunale boliger av god standard av stor betydning
Barne- og familieperspektiv: Mye taler for en forsterket innsats for kommunale utleieboliger, og for utvikling av kommunale boligstrategier som tar høyde for at barnefamilier blir boende i disse boligene gjennom store deler barnas oppvekst. Denne vurderingen må også ta opp i seg spørsmålet om plassering av kommunale boliger og nærmiljøfaktorer. Anne Skevik Grødem (FAFO 2011)
Hva skal til for at boligen kan bli en god integreringsarena? Integrering avhenger av og angår «alle» Gode boliger, verdige boforhold & godt naboskap Ansatte med spisskompetanse på private utleiere, nærmiljø, barn og oppvekst Skape arenaer for å kunne møtes Gode og stabile oppvekstkår for barna Planlegge for at boligløsningen også skal fungere på lang sikt
Anbefalinger Arbeid og bolig må sees i sammenheng Boligskole som en del av Introduksjonsprogrammet Planmessig bosetting med fokus på individuelle forskjeller og livsløpsperspektiv Kommunale boliger med god kvalitet Spredt bosetting, men ikke for enhver pris Private boliger som viktig supplement Se på mulige boligkarrierer (leie/eie) fra første dag Kommunal leiebolig som springbrett til eierbolig Legge til rette for gode bomiljø Sikre gode og stabile oppvekstkår for barna Helhetlig bolig-, barne- og livsløpsperspektiv Barne- og familieperspektiv i boligtjenestene Boligperspektiv i barne- og familietjenestene