i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

Like dokumenter
i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Minoritetsspråklige elevers møte med tekster i ulike sjangere

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

involvering av foreldre i

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

Kompetanse og kunnskap i skolen

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Lær meg norsk før skolestart!

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Tospråklig assistanse i barnehagen

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars Sissel Persen Sigrun Aamodt

Hovedområde 1: Nærmere beskrivelse Familielæring (læringssituasjoner med deltakere fra flere generasjoner)

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Foreldresamarbeid og familielæring. Sigrun Aamodt

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

Skolen må styrkes som integreringsarena

Samarbeid med hjemmet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Språkløftet i Harstad kommune

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Larvik læringssenter

Skolesystemet i Norge

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Intern korrespondanse

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Nygård skole, grunnskolen

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Tospråklige lærere i den norske skolen

Den flerkulturelle skolen

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Språkløype i Prestefjellet barnehage

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole.

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Samarbeid mellom skole og foresatte

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Transkript:

i praksis: En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

INNHold Innhold Side Føreord 4 Hilsen fra Nasjonalt senter for i skolen 5 Om i praksis: 6 Filmer 8 2 Filmer Lesevenner 10 Familielæring i barnehage og skole 12 Mor og barn-gruppe 14 Språkarbeid i barnehage 16 Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen 18 Satsing på leseutvikling 20 Fokusland Pakistan 22 Parallell lese- og skriveopplæring 24 Kartlegging av språklige ferdigheter i norsk og morsmål 26 Bruk av kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk 28 Trekantsamarbeid og ordbank 30 Norsk som andrespråk i naturfag 32 Morsmål som andrespråk 34 Base for tospråklige assistenter og lærere 36 Hjem-skole-samarbeid 38 Samarbeid mellom skole og MiR 40 Arbeid i mottak 42 Stinta et mangfold 44 To skoler samarbeider om en tospråklig læreqr 48 «La oss få prøve!» 50 Kombinasjonsprosjektet «16 24» 52 Nordlig Regnbue 54 i praksis:

Ressurser og informasjon Læringsressursar 56 Om NAFO 57 Faggruppe og redaksjon 58 Om Snöball Film 59 3

Føreord Opphavet til i praksis-serien var eit ønske om å få fram fleire positive bilete av den norske skulen. Det skjer mykje bra rundt ikring i norske klasserom som det er verdt å lyfte fram! I ulike samanhengar har vi besøkt skular over heile landet. Vi har møtt mange engasjerte elevar og fagleg sterke lærarar med spennande undervisningsopplegg. Skuleleiarane vi har treft, legg alt til rette for at det pedagogiske arbeidet skal verte så godt som mogleg. Det er sjette del i i praksis-serien som no er på plass. i praksis: viser fram eit utsnitt av norsk skule som fortel om god fagleg tilrettelegging for fleirkulturell opplæring ulike stader i landet. 4 Filmane syner ei stor breidd når det gjeld metodar og innhald. I ei samla ressurspakke med nærmare 20 filmar vil alle lærarar kunne finne idear dei vil verte begeistra av. Vi har stor tru på at filmane vil inspirere lærarar til å reflektere rundt eigen praksis og setje i gang tilsvarande opplegg sjølve. Slik kan filmane spele ei rolle i den kontinuerlege kompetansehevinga som skulen alltid må leggje til rette for. Å arbeide med dette prosjektet har vore ei glede. Folk har teke godt imot oss overalt, og lærarar, assistentar og skuleleiarar har vore eineståande når det gjeld å stille opp for filmteama når vi har kome på vitjing i ein travel skulekvardag. Samstundes har nok skulane sett på det å delta i filmane som ein sjanse til fagleg utvikling og til å dele pedagogiske erfaringar med andre. Vi er stolte over å kunne presentere denne ressurspakka i samarbeid med Nasjonalt senter for. Oslo, februar 2010 Knut Åge Teigen Snöball Film Ingvild Søderlind Snöball Film i praksis:

Hilsen fra NAFO Nasjonalt senter for (NAFO) skal bidra til å øke kompetansen i arbeidet med språklig og kulturelt mangfold i opplæringen. Målgruppene for arbeidet er førskolelærere, lærere og virksomhetsledere på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehager til voksenopplæring og høyere utdanning. Flerkulturell opplæring går ut på å ivareta minoritetsspråklige barns, elevers og studenters behov for tilrettelegging i pedagogiske institusjoner. Samtidig handler det om å inkludere flerkulturelle perspektiver i opplæringssystemet generelt, slik at alle som deltar, opplever språklig og kulturelt mangfold som en ressurs for fellesskapet. I strategiplanen «Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 2009» er det i alt fem målområder og 38 ulike tiltak. Tiltakene er i stor grad innrettet mot utvikling og endring, og NAFO har arbeidet med kompetanseheving gjennom etterutdanning, prosjekter og utvikling av ulike læringsressurser 5 Gjennom ressurspakken i praksis: ønsker vi å dokumentere nye arbeidsmåter som er utviklet gjennom arbeidet med strategiplanen. Vi vil sende en stor takk til alle ansatte, barn og foreldre ved skoler og barnehager som har deltatt i filmprosjektet, og som på denne måten har bidratt til å synliggjøre ny praksis. Vi håper disse eksemplene vil ha overføringsverdi til andre virksomheter, og at de kan bidra til endringer i opplæringssektoren. Lykke til videre i arbeidet! An-Magritt Hauge senterleder

OM i praksis: Ressurspakken i praksis: skal inspirere lærere og ledere til å gjennomføre endringer i praksis både når det gjelder opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i den pedagogiske virksomheten generelt. Ressurspakken skal være et hjelpemiddel både i internopplæringen og i informasjons- og kompetansearbeidet våre samarbeidspartneres driver innenfor det flerkulturelle feltet. 6 Målgrupper for filmene er lærere og ledere i barnehager og grunnskoler, i videregående opplæring og voksenopplæring. Filmene vil også kunne være et verktøy for praksisforankring i lærerutdanningene. i praksis: er: 21 kortfilmer samlet på nettstedet www.skoleipraksis.no. Hver film dokumenterer konkret arbeid knyttet til tiltak i strategiplanen. et teksthefte med presentasjoner av alle prosjektene og forslag til diskusjonsspørsmål som kan brukes i etterarbeid med filmene. Tekstheftet er tilgjengelig på nettstedet. Tiltak 4 i strategiplanen som omhandler utvikling av modeller for opplæring av minoritetsspråklige barn/elever/deltakere, er synliggjort gjennom flere filmer siden dette tiltaket har flere innfallsvinkler: familielæring språkopplæring i barnehage og skole overganger mellom nivåer og samarbeid mellom forvaltningsnivåer i praksis:

Prosjektene er filmet i barnehager, skoler og voksenopplæringssentre i Arendal, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Larvik, Levanger, Lørenskog, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tysvær. Samlet gir ressurspakken ideer til hvordan man kan arbeide med noen av de utfordringene man møter innenfor. Vi har valgt å fokusere på prosjekter som viser endringer i praksis i det direkte arbeidet med barn, unge og voksne, men også prosjekter som krever organisatoriske grep fra virksomhetsledere og eiere. 7 Stikkordene er: systematisk arbeid med tospråklig opplæring i barnehage og skole språklig og kulturelt mangfold i opplæringen samarbeid mellom ulike nivåer i opplæringssystemet arbeid med nyankomne elever og elever med svak skolebakgrunn involvering av foreldre Det er således en bredde i ressurspakken både når det gjelder emner og arbeidsmåter. Ressurspakken inneholder for eksempel en film om hvordan man kan kombinere arbeidet med identitetsbekreftelse for de minoritetsspråklige med perspektivutvidelse for alle elevene, arbeid med fag i et flerkulturelt perspektiv, kartlegging av norskferdigheter, satsing på utvikling av leseferdigheter (skolebiblioteket), trekantsamarbeid og ordbank, skole-hjemsamarbeid, lesevenner og arbeid med avis i voksenopplæringen.

i praksis: består av totalt 21 filmer. Alle filmene er fritt tilgjengelige på nettstedet www.skoleipraksis.no. På nettstedet kan man velget mellom å se filmen direkte i nettleseren, eller man kan laste ned filmen til sin egen datamaskin. 8 i praksis:

Film Skole Lengde Trekantsamarbeid og ordbank Gautesete skole 13.42 Base for tospråklige assistenter og Johannes Læringssenter 10.25 lærere To skoler samarbeider om en tospråklig Åsheim ungdomsskole 7.12 lærer og Tiller vgs Norsk som andrespråk i naturfag Fjell skole 10.52 Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen Mottaksbarnehagen, Johannes Læringssenter 9.24 Stinta et mangfold Stinta skole 6.46 Lesevenner Åsen skole og Solheim 12.46 barnehage m.fl. Satsing på leseutvikling Bjørndal skole 9.38 Språkarbeid i barnehage Granåsen barnehage 10.48 Parallell lese- og skriveopplæring Tøyen skole 11.22 Kombinasjonsprosjektet «16 24» Thor Heyerdahl vgs og 7.26 Larvik Læringsssenter «La oss få prøve!» Årstad vgs 9.44 9 Familielæring i barnehage og skole Førresfjorden barnehage 11.21 og Førre skole Mor og barn-gruppe Fredrikstad 6.02 internasjonale skole Hjem-skole samarbeid Kjølberg skole 8.14 Fokusland Pakistan Tøyen skole 13.06 Samarbeid mellom skole og MiR Saupstad skole 4.51 Kartlegging av språklige ferdigheter på Fjell skole 8.46 norsk og morsmål Bruk av kartleggingsverktøy i Stinta skole 8.47 grunnleggende norsk Arbeid i mottak Ila skole 17.01 Nordlig Regnbue Sjefsgården voksenopplæringssenter 7.30

Rektor Elin Warme, Åsen skole Samarbeidsprosjekt mellom Åsen skole, Klubben/Solheim/ Løkenhagen/Løkenåsen barnehage og Lørenskog bibliotek Lengde: 12.46 min Lesevenner 10 Fire ganger i året besøker elever fra 4. trinn ved Åsen skole barnehager i nærområdet og leser for barna på ulike morsmål. Tiltaket har flere målsettinger: styrke barnehagebarnas og skoleelevenes interesse for å lese styrke leseferdighetene og evnen til muntlig fortelling synliggjøre og utnytte de språklige ressursene barna har lette overgangen mellom barnehage og skole bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehagen ivareta og styrke det flerkulturelle perspektivet i barnehagen og skolen Ved Åsen skole samles alle fjerdeklassingene og deres lærere til et informasjonsmøte om hva en lesevenn er. Lærerne lager en oversikt over hvilke morsmål som er representert i klassene, og leverer den til biblioteket og til barnehagen. Bibliotekaren finner bøker på de aktuelle språkene som passer for førskolebarn. Elevene inviteres til biblioteket og får velge ut tre bøker de vil lese fra utvalget bibliotekaren har lagt fram. På skolen forbereder elevene seg ved å lese for hverandre og diskutere i klassen hvordan man skal lese for barn; vise bilder, stille spørsmål, kommentere osv. Det legges også vekt på at de elevene som ikke leser så godt på morsmålet, kan fortelle. Foreldrene trekkes inn i arbeidet, ved at de informeres om lesevenn-prosjektet og oppfordres til å lese bøkene for og sammen med elevene på de ulike morsmålene. Dette bidrar til at de elevene som i praksis:

ikke leser på morsmålet, kan lære seg historiene og fortelle dem muntlig. Barnehagene sender en invitasjon til skolen om å delta på lesestund i barnehagen. Lesevenn-dagen blir også forberedt ved at barna i barnehagen blir delt inn i grupper etter morsmål. På lesevenn-dagen får skolebarna skilt med navn rundt halsen, og barnehagebarna har det samme. Skiltene har ulike farger. Dette er gjort for at alle skal vite hvem som skal lese og leses for i samme gruppe. De med røde skilt tilhører ett språk, de med grønne skilt et annet. De samme barna har de samme leserne på hver samling. Dette gjør at barna blir godt kjent med elevene, og det skaper nærhet og trygghet Etter avtale med biblioteket blir bøkene igjen i barnehagene etter lesevenn-besøket. Da får også foreldrene i barnehagene tilbud om å låne bøkene slik at de kan lese bøkene for barna sine hjemme. Spørsmål til diskusjon Diskuter hvordan lesevennprosjektet kan overføres til utveksling og aktiviteter på tvers av ulike klassetrinn ved skolen. På hvilke måter kan foreldres språklige kompetanse være en ressurs i lekse- og skolearbeidet? Hvordan kan et samarbeid mellom barnehage, skole og bibliotek gjennomføres på din skole eller i din barnehage? Ressurser Warme, Elin: «Lesevenner» i Aamodt og Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Det flerspråklige bibliotek: www.dfb.deichman.no/ 11

Lærere ved Tysvær opplæringssenter: Toril Storesund og Hilde Anita Vold Førresfjorden barnehage, Tysvær opplæringssenter og Førre skole, Tysvær Lengde: 11.21 min Familielæring i barnehage og skole 12 Foreldre som får norskopplæring ved Tysvær opplæringssenter, deltar i familielæringsaktiviteter med egne barn i Førresfjorden barnehage en gang per uke. I tillegg har foreldrene tilbud om å få norskopplæring i velkomstklassen ved Førre skole sammen med barna sine. Familielæring er et begrep for læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen. I denne filmen får vi se familieaktiviteter i både barnehagen og i skolen. Bakgrunnen for tilbudet ved Førresfjorden barnehage er at flere småbarnsmødre ofte hadde lange opphold i opplæringen på grunn av fødsler, eller at de var hjemme med de minste barna. Oppholdene gjorde at det for mange var vanskelig å opprettholde og videreutvikle etablerte ferdigheter i norsk. En lærer fra voksenopplæringen og en førskolelærer i barnehagen samarbeider om det pedagogiske opplegget for familielæringen. Målet med aktivitetene er å fremme norskferdigheter for både de voksne og barna. Det legges stor vekt på å synliggjøre og benytte de ulike morsmålene i opplæringen. Dette er med på å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig det er å ivareta og utvikle begreper og ferdigheter på morsmålet. Blant annet lærer alle de samme sangene, og de synges på de ulike morsmålene. Foreldrene bidrar ved å skrive sangtekstene på sine egne språk på plakater som er godt synlige på veggene. De voksne deltar også ved at de leder sangaktiviteter og deler fortellinger på ulike språk. Førre skole har velkomstklasse for nyankomne minoritetsspråklige barn. i praksis:

En dag per uke deltar foreldre sammen med skoleelevene i familielæringsaktiviteter. Temaet for aktivitetene kan for eksempel være hus. På forhånd har deltakerne i gruppa hatt med bilder av hus fra sine hjemland. De viser fram og ser på ulike måter som hus kan bygges på. Dette er med på å gi identitetsbekreftelse til alle, og viser at alle kan lære noe av hverandre. Foreldre og barn bygger også modeller av hus sammen og får blant annet øving i å måle høyde, Lengde og bredde. Aktivitetene i både barnehagen og skolen gir foreldrene et innblikk i barnehage- og skolehverdagen og hvordan opplæringen foregår. Aktivitetene skal også bidra til at foreldrene og barna fortsetter med aktivitetene når de kommer hjem. Spørsmål til diskusjon Hvordan kan de ulike opplæringsinstitusjonene i kommunen din samarbeide om familielæringsaktiviteter? På hvilke måter kan bibliotek og helsestasjoner involveres i dette arbeidet? Ressurser Artikler fra Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget: «Foreldre som ressurs for barnehagen samarbeid om minoritetsspråklige barns språkutvikling» av Marit Gjervan «Foreldre, lærere leksehjelpere» av Margaret Johnsen «Voksenmiljø og involvering av voksne i barns læring» av Houshyar Sabetrasekh «Familielæring» av Sigrun Aamodt 13

Lærer: Jorun Ellefsen Fredrikstad internasjonale skole, Fredrikstad Lengde: 6.02 min Mor og barn-gruppe 14 Ved Fredrikstad internasjonale skole gis det tilbud til småbarnsmødre om å delta i norskopplæringen sammen med barna de har i førskolealder. Utgangspunktet for mor og barn-gruppa har vært de voksnes opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Da flere kvinner har problemer med å følge opplæringen i ordinære grupper, blant annet på grunn av omsorgsoppgaver med små barn, gis det et tilbud som er fleksibelt og tilpasset den enkelte. Innholdet i opplæringen dreier seg mye om hvilke behov mødrene har for informasjon og læring innenfor ulike temaer. Opplæringen fokuserer på samhandling med barna og andre mødre og ulike aktiviteter knyttet til lek, sang, besøk på bibliotek, åpen barnehage, helsestasjon, svømmehall m.m. I tillegg legges det vekt på lesestimulerende tiltak der barna også er med, og egne opplæringstiltak i lesing, skriving og matematikk for mødrene. Deltakerne i mor og barngruppa har svært ulike bakgrunner. Noen har ingen skolebakgrunn, mens andre har universitetsbakgrunn. Differensieringen foregår ved at de enkelte får ulike individuelle oppgaver. To pedagoger er til stede hele tiden, og dette gjør det mulig både å dele voksne og barn i enkelte situasjoner og å gi entil-en- undervisning. Tilbudet om mor og barngruppe gis tre dager per uke med fire timers varighet. Dersom enkelte mødre ikke har anledning til å komme alle tre dagene, aksepteres det. Tilbudet skal være tilpasset hva som passer den enkelte. I timene veksles det mellom ulike typer aktiviteter. En skriveaktivitet kan for eksempel være å lage i praksis:

fortellinger om situasjoner mødrene har erfart sammen med barna i gruppa, eller det kan dreie seg om en tur i parken eller om en tegning barnet har laget. Disse fortellingene samles i en egen bok. Fotografier eller tegninger limes inn i boka, og mødrene forteller hvilken tekst som passer under bildet. Pedagogene hjelper til slik at teksten blir korrekt. Bøkene lamineres, og mødrene kan lese dem for barna. Ekskursjoner til biblioteket gjennomføres også jevnlig. Tilbudet bidrar til å synliggjøre ulike møteplasser og arenaer som eksisterer i nærmiljøet. Videre er mor og barn-tilbudet en mulighet til å bli kjent med andre mødre i samme situasjon, og det bidrar til at deltakerne kan knytte kontakter seg imellom. Spørsmål til diskusjon Hvilke fordeler er det med familielæring som metode, for eksempel mor og barngruppe? I hvilke andre opplæringssituasjoner i barnehagen eller skolen kan metoden familielæring benyttes? Hva kan være utfordringer med familielæring? Ressurser Aamodt, Sigrun: «Familielæring» i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget 15

Styrer: Anne Gro Gallefoss Leder av flerkulturelt team: Tone Klakegg Granåsen Barnehage, Skien Lengde: 9.38 min Språkarbeid i barnehage 16 Granåsen barnehage er en treavdelings-barnehage som deltar i Språkløftet, et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Det er et prosjekt som fokuserer på utvikling av barnas språk og sosiale kompetanse. I denne filmen får vi se hvordan de har jobbet med å skape et flerspråklig miljø i barnehagen, der både små og store barn skal få gode muligheter til å utvikle både norsk og morsmålet. Barnehagen er opptatt av at det språklige og kulturelle mangfoldet blant barn og foreldre skal prege hverdagen i barnehagen. Mangfoldet skal både sees og høres. Struktur og klare rammer for innhold og organisering bidrar til å skape en god hverdag. Hele personalet har fått kompetanseheving gjennom deltagelse på kurs og samlinger om flerspråklig arbeid i barnehagen og alle involveres aktivt i det daglige arbeidet med å gi alle barna gode utviklingsmuligheter. I filmen får vi se hvordan den tospråklige assistenten er en viktig medarbeider i barnehagen. Gjennom et samarbeid mellom tospråklige assistent og pedagogisk leder blir barna for eksempel introdusert for barnelitteratur på morsmålet før de får høre fortellingen på norsk i felles samling. Vi får også se hvordan den tospråklige assistenten er aktiv i samarbeidet med foreldre. Hun formidler hva de jobber med i barnehagen og inviterer foreldre til å delta i dette arbeidet, for eksempel ved å låne bøker fra barnehagen og lese for barna på morsmålet hjemme. Det fortelles om hvordan den tospråklige assistenten bidrar til at foreldres erfaringer, tradisjoner og synspunkter får plass i barnehagen. i praksis:

I Granåsen barnehage arbeider de temabasert for å styrke barnas språkforståelse. Barna blir kjent med mange av de samme begrepene i ulike typer aktiviteter og på denne måten utvikles en god begrepsforståelse. Barnehagen er opptatt av at barnas interesser skal være med å prege temaarbeidet. De ser at temaarbeidet bidrar til at barna får felles erfaringer og at dette igjen inspirerer til samtaler og felles lek der gode vennskap utvikles, på tvers av språk og etnisitet. Arbeidet med Språkløftet handler også om å skape en god overgang mellom barnehage og skole. Granåsen barnehagen har etablert mange ulike rutiner og aktiviteter i samarbeid med nærskolen. Dette bidrar til at barna og foreldrene kjenner seg trygge i møte med skolen, de vet noe om hva som møter dem når de begynner der. Spørsmål til diskusjon Hvordan kan barna få utvikle sin flerspråklighet i barnehagen? Hvordan kan tospråklige assistenter bidra til at foreldre blir deltagende i samarbeidet med barnehagen? Hva kan gjøres for at både foreldre og barn opplever overgangen mellom barnehage og skole som god? Ressurser Gjervan, M, Andersen, C. E. og M. Bleka (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Akademiske forlag Kunnskapsdepartementet (2008): Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Sand, Sigrun (2008): Ulikhet og fellesskap - flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag 17

Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter, Stavanger Fagleder for førskoleavdelingen: Elisabeth Helgesen Lengde: 9.24 min Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen 18 Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter tar imot førskolebarn av nyankomne flyktninger i kommunen. Ideen er at familiene skal kunne få et helhetlig tilbud for foreldre, skolebarn og barnehagebarn ved læringssenteret. I filmen ser vi hvordan det legges vekt på at barn og foreldre gjør seg kjent med barnehagen. For barnehagen er det viktig å få fram at foreldrene er en ressurs i barnehagens arbeid. Det er foreldrene som kjenner barna best og vet hva de liker og har behov for. De tospråklige assistentene har en sentral rolle i å kunne ivareta foreldrenes behov for informasjon og å inkludere foreldrene i barnehagens virksomhet. Bilder som henger synlig i garderoben og andre steder, er i tillegg nyttige hjelpemidler når personale og foreldre ikke har felles språk. Barna får en gradvis innføring i det norske språket. I starten legges det stor vekt på bruk av naturlige språksituasjoner gjennom opplevelser og egne erfaringer. Pedagogene framhever betydningen av å bruke hele kroppen og alle sanseinntrykk når et andrespråk skal læres. Turer i skogen, musikk, dans og rytme gir alle barn mulighet til å uttrykke seg og til å delta på lik linje. Barnas morsmål gis anerkjennelse og får plass gjennom bruk av musikk, sanger, rim og regler. Sammen med en tospråklig assistent, får barna muligheter til å forstå og gjøre seg forstått og til å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser på en måte som de ikke er i stand til på norsk ennå. Den tospråklige assistenten har derfor en vesentlig rolle i å bekrefte barnas identitet, samtidig som de vil være en støtte i å utvide barnas i praksis:

språklige repertoar på både morsmål og norsk. Spørsmål til diskusjon: Hva skal til for at barn og foreldre føler seg trygge i barnehagen når familien er ny i landet? Hvordan kan foreldrene få bekreftet at barna får god omsorg og gode utviklingsmuligheter i barnehagen? Hvordan organiseres mottak av nyankomne flyktningers barn i førskolealder i din kommune? Hvilke muligheter gis barn til å bruke morsmålet i barnehagen når det ikke finnes personale med samme morsmål som barnet? Ressurser Becher, Aslaug Andreassen (2006): Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre i barnehage og skole. Fagbokforlaget Barnehagefolk (2004): Verden i barnehagen. Særtrykk Pedagogisk forum Gjems, Liv (2006): Hverdagssamtalens betydning for barns læring. Barnehagefolk nr 4/2006 Gjervan, Marit (red.) (2006): Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Temahefte til rammeplanen for barnehagen. Kunnskapsdepartementet Skagen, Rune og Kirsten Lauritsen (2009): Bedre omsorg til flyktningebarn nå! NTNU Samfunnsforskning Linden, Hilde (2005): Mangfoldig barndom. Unipax Utdanningsdirektoratet (2006): Barn i flerspråklige familier et veiledningshefte for foreldre, barnehagen og helsestasjonen. 19

Bibliotekar Jorun Gulbrandsen Bjørndal skole, Oslo Lengde: 9.38 min Satsing på leseutvikling 20 For å bli en god leser må man lese mye. For å lese mye må man være glad i å lese og motivert for å lese, sier bibliotekar Jorun Gulbrandsen i denne filmen fra Bjørndal skole. Gulbrandsen er ansatt i en egen prosjektstilling for å sette i gang tiltak som gir økt oppmerksomhet på lesing. Hovedoppgaven hennes er å utvikle biblioteket til å bli et ressurssenter for lesing. I filmen får vi se hvordan bibliotekaren kan bidra til at elevene opplever leselyst. Leselyst og motivasjon har blant annet med forståelse å gjøre. Når elevene møter for mange ord som er ukjente, vil motivasjonen for å lese lett bli borte. En viktig del av arbeidet til bibliotekaren blir da å hjelpe elevene med å finne bøker som passer den enkelte elevs nivå og interesser. I likhet med andre skoler i Oslo bruker Bjørndal skole kartleggingsverktøyet LUS. I tillegg har lærerne ved skolen tatt i bruk veiledet lesing som metode. Filmen viser flere eksempler på hvordan denne metoden kan benyttes for å øke leseforståelsen. På Bjørndal skole er det mange elever som snakker både to og tre språk. Bibliotekaren har derfor sørget for at biblioteket både kan låne ut flere tospråklige bøker og bøker skrevet på andre språk enn norsk. Biblioteket har også bøker om land som elevene har et forhold til. Elevene blir oppfordret om å låne med seg bøker slik at noen hjemme kan lese sammen med dem. Det er spesielt motiverende å lese om landet de selv eller noen i familien kommer fra. Dersom biblioteket ikke har bøker om akkurat det landet elevene ønsker å lese om, går det an å lage slike bøker selv. Dette får vi også se eksempel på i filmen. i praksis:

Spørsmål til diskusjon På hvilke måter kan lærere hjelpe elever som ikke har norsk som sitt morsmål, til å få økt sin motivasjon for å lese? Hva er gode metoder for å gjøre minoritetsspråklige elever til gode lesere? Hvordan kan biblioteket ved din skole imøtekomme alle elevenes interesser? 21 Ressurser Bøyesen, Liv (2009): Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Steen-Paulsen, Mari og Kathrine Wegge (2008): Veiledet lesing. Metodehefte med DVD. Cappelen

Rektor Tor Helgesen Tøyen skole, Oslo Lengde: 13.06 min Fokusland Pakistan 22 Tøyen skole er en internasjonal skole der det går elever med tilknytning til mange forskjellige land. Med jevne mellomrom arrangerer skolen en temadag som kalles Fokusland. På Fokuslanddagen skal elever og foreldre bli bedre kjent med kulturen, geografien og historien til ett av landene som er representert blant skolens elever. I denne filmen får vi se hvordan elever, lærere og foreldre forbereder Fokusland Pakistan. Vi får et innblikk i hva de forskjellige gruppene har som oppgave før den store dagen. Det arbeides med Fokusland Pakistan på ulike måter og i flere fag. Temaet bearbeides blant annet i norskundervisningen og inngår som en del av IKTopplæringen. Fokusland Pakistan er en del av et større prosjekt knyttet til strategiplanen «Språk åpner dører». I strategiplanen legges det vekt på språklig og kulturelt mangfold som en ressurs. Ved å styrke alle elever i at deres erfaringer og fornuft er verdifull, er det grunn til å tro at de får et styrket selvbilde. Når skolen sørger for at alle elever opplever identitetsbekreftelse, vil det føre til at flere ønsker å bli aktive deltakere i samfunnet. Samtidig lærer alle ved skolen noe mer og noe nytt når skolens mangfold benyttes til berikelse for alle ved skolen. På den måten får alle ved skolen utvidet sitt perspektiv. I filmen intervjues rektor ved Tøyen skole, Tor Helgesen. Han legger vekt på skolens samarbeid med foreldrene og betoner hvor viktig det er å ha flerspråklige personer blant skolens personale. i praksis:

Av forberedelser får vi blant annet se hvordan elevene bruker Internett for å finne informasjon til sine presentasjoner, og hvordan videogruppa planlegger hvem og hva som skal filmes. Elevenes dokumentasjon av Fokusland-dagene blir senere gjort tilgjengelig i skolens digitale avis. Etter at vi har fulgt forberedelsene, er det endelig klart for forestilling og presentasjon av Fokusland Pakistan. Spørsmål til diskusjon Hva kan gjøres på skolen deres for at alle elever opplever at det de bringer med seg til skolen, er verdifullt? På hvilke måter kan dere benytte det språklige og kulturelle mangfoldet ved skolen som en ressurs i opplæringen? Ressurser Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet (2009): Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen (Heftet kan lastes ned fra NAFOs nettsted) Tøyen skoles digitale skoleavis: http://toyen-globus.blogspot. com/ 23

Parallell lese- og skriveopplæring 24 Det er mye som tyder på at barn og unge lettest knekker lesekoden når de bruker et språk de mestrer muntlig, det vil si morsmålet. Svært mange av elevene på Tøyen skole får derfor leseopplæring på morsmålet i tillegg til leseopplæring på norsk. Når elevene får mulighet til å knytte ord de forstår til arbeidet med å finne grafem og fonem som korresponderer, vil de lettere knekke lesekoden og ikke minst vil de forstå at lesing er en jakt etter mening. Skolen har ansatt flere lærere med den nødvendige språkkompetansen, så rundt halve lærerpersonalet er tospråklige. Brorparten av elevene er samlet i språkhomogene grupper i leseopplæringen og når de har fagundervisning på morsmål. Resten av skoledagen er de i grupper som består av elever med ulike morsmål. Dette er en organiseringsmodell som muliggjør at elevene får benytte morsmålet som redskap for faglig tilegnelse inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge opplæringen bare på norsk. I filmen følger vi begynnende lese-og skriveopplæringen i norsk og urdu. Kontaktlærer Ada Jynge peker på betydningen av at elevene opplever at kunnskaper og erfaringer tilegnet hjemme også har gyldighet på skolen. På den måten bidrar skolen til elevenes identitetsbygging som tospråklige individer. Parallell lese-og skriveopplæring i norsk og på morsmål krever godt samarbeid mellom lærerne. De velger rekkefølge på bokstavinnlæringen med utgangspunkt i hvilke språklyder (fonemer) som finnes i begge språkene. i praksis:

Deretter får elevene mulighet til å oppdage at språklyden kan representeres ved ulike grafemer (bokstaver) avhengig av språket det fokuseres på. Der språklydene er ulike, fokuserer lærerne på dette. Å sammenlikne språk slik fremmer utvikling av metaspråklig bevissthet, noe som igjen kan bidra til økt kognitiv fleksibilitet og bedre mestringen av skolens ulike krav. Spørsmål til diskusjon Hvorfor knekker man lesekoden best på morsmål? Hvordan kan man legge til rette for god leseopplæring på norsk for minoritetsspråklige elever med mangelfulle norskferdigheter? Vurder om leseverk beregnet på norskspråklige elever ivaretar de minoritetsspråklige elevenes muligheter til å forstå innholdet i tekster i arbeidet med å knekke lesekoden. På hvilke måter kan vi synliggjøre det språklige mangfoldet i en elevgruppe gjennom leseopplæringen, også der det ikke er tilsatt tospråklige lærere? Ressurser Bøyesen, Liv (2004): Begynneropplæring i lesing og skriving for minoritetselever. Cappelen, se også; http://noa.cappelen.no Bøyesen, Liv: Systematisk lærersamarbeid om fagopplæring og lese- og skriveopplæring i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet: Den flerkulturelle skolen digitale læringsressurser, www.hio.no/enheter/nafo/ Ressursbank/ Nettstedet Tema morsmål: www.morsmal.no/ 25