Tidsskrift for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET Rektors styringsrett Digitalskolen Jobbmotivasjon og ledelse Norsk Lektorlag 15 år w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 6/2012 11. årgang 1 Lektorbladet 06/2012
LEDER FOTO: TOM EGIL JENSEN Marit Kleppe Egge, redaktør TENK PÅ VERBET å styre. Gir det assosiasjoner til noe positivt og inspirerende eller til noe ubehagelig og irriterende? Sjefen bestemmer over Gud og Hermann heter en av Unni Lindells bøker med sitater fra barnemunn. Fullt så allmektig er nok ikke sjefen. Likevel er det en kjensgjerning at arbeidsgiver har et stort handlingsrom når det gjelder å velge hvem som skal ansettes, hva de skal gjøre, hvor og når de skal gjøre det og til hvilken pris (les om styringsretten på side 8 10). En leder kan altså i prinsippet styre og kontrollere svært mye av arbeidshverdagen vår. En klok leder vet imidlertid å bruke disse mulighetene til å skape forutsigbarhet og motivasjon, og til å legge til rette for et arbeidsmiljø basert på tillit ikke mistillit. På side 6 kan en lese om en ny undersøkelse blant nyutdannede lærere som viser at det nettopp er opplevelsen av tillit mellom ansatt og leder som har mest å si for om du bytter jobb eller blir. Vi kan kanskje mislike å bli styrt. Samtidig ønsker vi ofte at noen tar styringen at lederen tar ansvar og viser retning. Her ligger det et interessant paradoks, og ledere som greier å balansere disse tilsynelatende motstridende behovene, har antakelig en lang og god lederkarriere foran seg. Å lede innebærer et stort ansvar. I skolen har lederrollen dessuten endret seg betraktelig de siste årene. Rektorer opplever nok at de ofte er under både tidspress, krysspress og kryssild skriver Gro Elisabeth Paulsen i sin leder. For å kunne lykkes med lederskap er faglig tyngde og kunnskap om ledelse sentrale elementer. I tillegg handler det om personlig egnethet. Henry Ford sa det slik: Å spørre Hvem skal være sjef? er som å spørre Hvem skal synge tenor i kvartetten? Det bør selvfølgelig den gjøre som kan synge tenor. Språkrøre Konkurse hjerter og blomstrende diamanter Selve hjertet i Medieparken kan gå konkurs hevder journalisten i en stort anlagt reportasje. Det er dristig språk, for her må det tolkes. Medieparker har jo ikke noe hjerte, men har en hovedbedrift, kanskje, og den kan vel gå konkurs, og så kan man bruke metaforen hjertet om bedriften. Og da går altså hjertet konkurs. En forslitt metafor, men forståelig, selv om den må tolkes i to omganger. Forståelig er vel også denne: EH (fotballspiller) kom som en uslepen diamant til klubben, men nå blomstrer han. Unektelig et særsyn, en diamant som er blitt til en blomst. Metaforer hentes svært ofte fra det virkelige liv (hjerter, diamanter), men de må være logiske hvis de skal få leseren til å tenke logisk. Det er ikke lang vei fra ulogiske metaforer til ulogiske sammenblandinger: Død og pine hører sammen, mens i hytt og pine er tåkeprat; hva skulle de to ha med hverandre å gjøre? Hytt er et rart gammelt ord for slump, tilfeldighet utenfor menneskets kontroll, liksom været. Altså: i hytt og vær. Solaf 2 Lektorbladet 06/2012
INNHOLD 8 Misbruk av styringsretten TEMA: Motivert for jobben?...6 Juridisk talt: Misbruk av styringsretten...8 Hva innebærer retten til å styre?...10 Filharmonidirektøren...12 14 Jakten på nyord grexit karbonsko bankunion AKTUELT: Jakten på nyord...14 Fra språkdagen 2012...16 Det som ikkje blei gjort......17 Læreren må selv forstå pensum...18 Debatt om digitalskulen...20 Indikatorar for læringsutbyte med IKT... 22 Pc-en i klasserommet...26 Revidert kroppsøvingsplan... 31 Norsk Lektorlag er 15 år... 32 Åpne møter i Nordland Lektorlag... 38 26 Pc-bruk i klasserommet: Visjoner og realiteter FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene...30 Fra generalsekretæren...34 Organisasjonsnytt...36 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 6/2012 11. årgang ISSN: 1503 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 30. november Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Mia Berg mb@flisatrykkeri.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Design/layout: Mac&Mocca (macmocca.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Materiellfrist for LB 1/13 er 14. januar Lektorbladet 06/2012 3
POLITISK LEDER HAR ORDET FOTO: TOM EGIL JENSEN Rektor skurk og helt Tekst Gro Elisabeth Paulsen Jeg kan ikke fatte at noen vil være rektor. Dette er blant de hyppigste budskap jeg hører i diskusjoner om skoleledelse. Mange er bekymret for læreryrkets status, men det er også grunn til bekymring for skoleledernes status. Uten klokt lederskap og ryddig og forutseende administrasjon blir skoler snart både utrivelige, kaotiske og ineffektive. budsjettrammer. Økonomiske begrensninger kan også ofte brukes som unnskyldning når rektorer føler seg tvunget til kreativ lovtolkning og opererer med timekutt og lærerløse timer. Lærerkollegiet føler gjerne sympati med sin pengeløse rektor som balanserer på grensen av både opplæringslov, arbeidsmiljølov og tariffavtaler, men tålmodigheten har grenser. skolefolk og bør føre til ettertanke blant skoleledere på alle nivåer. Som kjent peker mye forskning på negative utviklingstrekk i norsk skole de siste tiårene. Det er bare å nevne stikkord som svake læringsresultater, PISA, TIMSS og PIRLS, skolens manglende evne til sosial utjevning og å gi alle en rimelig lik sjanse til å gjennomføre en yrkesutdanning eller studier, svak Rektor under krysspress Skepsisen mot rektorstillingen har ulike valører, både positive og negative. Mange signaliserer empati og stor respekt. Rektor har en krevende jobb fordi skoler er så komplekse organisasjoner, og mange mener at rektorer viser heltemot og tar på seg en formidabel ansvarsbyrde. Særlig er de store videregående skolene, med mange og høyst ulike utdanningsprogram og ulike fagmiljøer, krevende. Elevenes rettigheter er sterke, og de vet det. Hver eneste elev skal ha et undervisningstilbud som er korrekt og lovlig, og det fysiske, pedagogiske og psykologiske læringsmiljøet må være best mulig. Eller i hvert fall ikke være så klanderverdig at det fører til medieoppmerksomhet der rektor blir hoggestabbe. Svært mange rektorer har sin fulle hyre med å oppfylle kravene fra opplæringsloven uten å sprenge skolens Rektor har en krevende jobb fordi skoler er så komplekse organisasjoner, og mange mener at rektorer viser heltemot og tar på seg en formidabel ansvarsbyrde. Når lærere og lektorer ofte sier at de ikke kunne tenke seg å være rektor, uttrykkes også en annen undertekst; en distansering på grensen til forakt. Rektorer som ikke kan begrunne sine avgjørelser med annet enn styringsrett, oppnår verken tillit eller anerkjennelse. Det hører til rektorjobben at man ikke alltid bør gjøre seg populær, verken blant elever eller personalet, og det kreves nok en viss hardhudethet. Den må imidlertid balanseres med ydmykhet og med kunnskapsrike argumenter. Lederkarrierer i kenguruskolen Noe av rektorkritikken stikker dypt hos rekruttering til læreryrket, svak læringskultur med aktiviteter for aktivitetenes skyld, ettergivenhetskultur, brudd på løftene om tilpasset opplæring for både svake og sterke, dyr og dårlig IKT-satsning osv. osv. Mye kan tilskrives en feilslått pedagogisk ideologi og liten respekt for kunnskap. Det blir dermed et tankekors at både rektorer og skolesjefer kan ha gjort karriere nettopp gjennom å ivre for de pedagogiske og personalpolitiske reformene som skolen nå må bøte på. Skoleforskere har pekt på tendensen til at skolen har kastet seg på den ene pedagogiske motebølgen etter den andre, og har hoppet hit og dit, på sta- 4 Lektorbladet 06/2012
POLITISK LEDER HAR ORDET Rektorer som er gode rollemodeller både i egen undervisning og i egen møteledelse, nyter gjerne høy respekt fordi de viser hvordan god pedagogisk ledelse virker. dig jakt etter å være fremtidsrettet. I denne såkalte kenguruskolen har vi hatt lederkenguruer som har reist på baseskole-kurs i Sverige det ene året, til PBL-kurs i Canada det andre året og til antimobbekurs i New Zealand det tredje året. Både kommuner og fylkeskommuner har i perioder krevd sterk lojalitet fra sine rektorer, og kritikk av arbeidsgivers (siste nye) satsningsområde har vært utenkelig. For en del lærere og lektorer har det vært uaktuelt å ta en rektorstilling som fordret ikke bare lojalitet, men direkte servilitet overfor skoleeier. Kritikken av rektorstanden sentreres rundt fire temaer: det sløses med ressurser på motepregede pedagogiske tiltak det spares på ressurser til å gjøre tradisjonell undervisning bedre det lyttes for lite til lærerpersonalet det settes ikke grenser for urimelige og selvsentrerte elever. Man etterlyser mer moralsk og praktisk støtte til det daglige undervisningsarbeidet. Pedagogisk ledelse eksempelets makt Rektorer selv opplever nok at de ofte er under både tidspress, krysspress og kryssild. De administrative og byråkratiske oppgavene sluker arbeidstiden, og skolen skal oppfylle ambisiøse og uforenlige forventinger fra politikere, elever, foreldre og lærere. Alle peker på rektor som har ansvaret. Rektorene på sin side finner ikke tid å sette av til pedagogisk ledelse. Rapporteringsregimet i skolen fører til forventninger om at alt må synliggjøres i egne møter, satsninger og dager. Løsningen kan være at pedagogisk ledelse ikke isoleres til tiltak, men utøves eksemplarisk. Rektorer som er gode rollemodeller både i egen undervisning og i egen møteledelse, nyter gjerne høy respekt fordi de viser hvordan god pedagogisk ledelse virker. Ideelt sett burde rektorer som vil innføre nye pedagogiske metoder, selv prøve dem ut i en klasse og invitere personalet til å diskutere egen undervisning. Både pedagoger og rektorer som selv aldri underviser, kan miste bakkekontakten og forståelsen for hvor krevende dette er. Morsomme gjesteopptredener som vikar i en og annen time er ikke det samme som forpliktelsen ved å gjennomføre et fullt årskurs med en stor klasse. Hovedoppgave: rekruttere og beholde gode lærere Ellers viser den kjente metaanalysen Visible Learning 1 av John Hattie at principals and school leaders som sådan kun har moderat effekt på en skoles læringsresultater. Rektorer og skoleledere rangeres på 74. plass av 138. Deres innflytelse er indi-rekte, og deres hovedrolle er å tilby profesjonelle arbeidsforhold som kan rekruttere og beholde flinke lærere. Et av de viktigste personalpolitiske verktøyene er arbeidstidsavtalen. Her må skoleledere og skoleeiere ta mye av skylda for at læreryrket har fått så lav status at det er blitt et nasjonalt problem. Det tar tid å forberede god undervisning, og det tar tid å følge opp mange elever på en forsvarlig måte. Det er ofte i praktiseringen av arbeidstidsavtalen i skolen at rektorer avslører seg, noen som kloke pedagogiske ledere, andre som rigide og mistenksomme. Da Tidsbrukutvalget la fram sin rapport om de såkalte tidstyvene i skolen i desember 2009, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen at det trengtes en nyorientering innen ledelseskulturen på alle nivåer i skolen når det gjelder synet på tidsbruk. Hun mente at tidsmessige konsekvenser av alle nye oppgaver i skolen burde utredes før de skulle iverksettes. Norsk Lektorlag var enig i dette, men pekte på at også gamle oppgaver slik som undervisning, evaluering og dokumentasjon burde utredes. Det Det er ofte i praktiseringen av arbeidstidsavtalen i skolen at rektorer avslører seg, noen som kloke pedagogiske ledere, andre som rigide og mistenksomme. er et hovedproblem ved ledelseskulturen i skolen at svært mange og ofte urimelig mange oppgaver dyttes inn i den delen av lærerårsverket som skal disponeres av læreren selv. Mye tyder imidlertid på at flere rektorer etter 2009 har moderert møtevirksomheten på egen skole. Dette kan tyde på at skolens ledelseskultur har tatt en positiv retning, og at vi nå får flere helter enn skurker i rektorrollen. Da er det også mindre risiko for at rektorer drives ut i rollen som den klassiske antihelt kynisk, utbrent, søvnløs og sliten, i ensom kamp mot alt og alle. 1 Visible Learning. A Synthesis of over 800 Meta- Analyses Relating to Achievement. Routledge, New York, 2009. Lektorbladet 06/2012 5
LEDELSE Motivert for jobben? Hva er det som bidrar til at du tenker positivt om arbeidsoppgavene du blir pålagt? Hva skaper motivasjon for å bli i jobben? Ifølge en ny undersøkelse blant nyutdannede lærere er det først og fremst tillit mellom ansatte og ledelsen og følelsesmessig tilhørighet til arbeidsplassen som sikrer at ansatte ikke forsvinner etter kort tid. Tekst Marit Kleppe Egge Dijana Tiplic, Eyvind Elstad og Christian Brandmo fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)ved universitetet i Oslo står bak prosjektet EMAIL2, en forkortelse for Educational Management: Aspects Influencing Learning. I prosjektet ser de på skolens indre organisatoriske forhold, og hvilken betydning dette har for læreres motivasjon for jobben og for hvordan lærere og skoleledere opplever og mestrer arbeidsoppgavene sine. Resultatene fra EMAIL2 er helt ferske, og det gjenstår mye analysearbeid. Noen foreløpig resultater kan vi imidlertid presentere, sa Christian Brandmo da han foreleste om jobbmotivasjon i skolen under faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Oslo. Hvorfor slutter nyutdannede? EMAIL2 er gjennomført blant nyutdannede lærere, mellomledere og rektorer. Foreløpig har forskerne kun sett på resultatet fra undersøkelsen blant lærerne. Vi har ønsket å finne ut av hva som predikerer nyutdannede læreres intensjoner om å slutte i jobben. Bakgrunnen for dette er at vi vet at ifølge tall fra KS forlater cirka 15 prosent av lærerne i aldersgruppen 25 29 år skolen, og omlag 30 prosent av lærerne slutter innen fem år. Dette er alvorlig med tanke på den store rekrutteringsutfordringen skolen står overfor, understreker Brandmo. I undersøkelsen har de sett på hvilke faktorer som predikerer nye læreres tanker om å slutte i jobben: Kollektive mestringsforventninger ( På denne skolen kan vi få de mest utfordrende elevene til å bli engasjerte i skolearbeidet ). Lærer ledelse: At skolens ledelse har øye for den personlige velferden til hver enkelt lærer. Rollekonflikter: Opplevelsen av å få sprikende forespørsler fra ulike personer i ledelsen. Følelsesmessig tilhørighet til skolen som organisasjon. Tillit og tilhørighet er viktigst Blant nyutdannede er det den følelses- 6 Lektorbladet 06/2012
messige tilhørigheten til skolen og opplevelsen av tillit mellom ansatte og ledelsen som er de sterkeste prediktorene. Det å bli sett av sin rektor, og det ha en rektor som gir tillit, og som du som ansatt har tillit til, er essensielt for å ha motivasjon for jobben og for å fortsette i den. Slike kollektive organisasjonsmessige faktorer ser altså ut til å være adskillig viktigere for å bli i yrket, enn personlige opplevelser av å mestre undervisningen, påpeker Brandmo. Antatte prediktorer som individuelle kompetansepersepsjoner (mestringsforventninger for undervisning og klasseledelse), tidspress og autonomi viser seg å ha mindre betydning for om en velger å bli eller å slutte i jobben. Nye lærere har behov for å bli sett av ledelsen samt å bli integrert i lærerkollegiet. Mental støtte fra rektor og kolleger er det viktigste. Vår foreløpige konklusjon er at det her kan være en forskjell mellom hvilke faktorer som bidrar til jobbmotivasjon hos nye og erfarne lærere, sier Brandmo. Fjernt fra eggkartongstrukturen I undersøkelsen Educational Management: Aspects Influencing Learning (EMAIL), som Eivind Elstad og Are Turmo gjennomførte i 2010, ble det også sett på jobbmotivasjon blant lærere denne gangen blant lærere generelt. Begge forskningsprosjektene ser motivasjon først og fremst ut fra et kognitivt-konstruktivistisk og sosialt perspektiv. Det første handler om at sannheten konstrueres av den enkelte. Det vil i denne sammenhengen si at uavhengig av hva arbeidsoppgaven er, er det viktig hva vi tenker om den. Det sosiale aspek- På 1970-tallet beskrev Dan Lortie lærerne som klasseromsmonarker. Nå er det nye strukturer og andre krav til lærere og ledere, og forskere ved ILS ønsker å vite mer om hvordan dagens styringsformer og prinsipper for organisering påvirker den sosiale praksisen i skolen. tet dreier seg om hvordan motivasjon påvirkes av interaksjon mellom individ og kontekst. På 1970-tallet beskrev professor Dan Lortie lærere som klasseromsmonarker som opererer i hvert sitt klasserom uten nevneverdig hyppig faglig samarbeid også kalt eggkartongstrukturen. Nå har vi en helt annerledes skole med nye strukturer og nye krav til lærere og ledere. Det overordnede mål med dette forskningsprosjektet er å bidra til en bedre forståelse av hvordan styringsformer og organiseringsprinsipper påvirker den sosiale praksisen i skolen, forklarer Eyvind Elstad. Føler seg ikke verdsatt Også i den første EMAIL-undersøkelsen fant forskerne en tydelig sammenheng mellom motivasjon og relasjonell tillit mellom ansatt og leder, såkalt teacher principal trust. Det er tidens melodi at tydelig ledelse er det som skal til for at ansatte skal yte godt. Gjennom disse undersøkelsene ser vi imidlertid at det er den relasjonelle tilliten, både mellom ansatte og leder og mellom ansatte og andre kolleger, som er den mest signifikante faktoren når det gjelder ytelse og jobbmotivasjon. Her er det mye som kan forbedres, kommenterer Elstad. Lærerne ble også spurt om opplevelsen av å bli verdsatt, både av ledelsen og av samfunnet. I EMAIL svarte respondentene i gjennomsnitt 3,1 på en skala opp til 7 når de skulle vurdere følgende påstand: Som lærer føler jeg meg verdsatt av samfunnet. Men skåren var enda lavere 2,52 da de skulle vurdere i hvilken grad de ble verdsatt av sin nærmeste overordnede. Det er jo et ganske trist resultat, mener Elstad. Motivasjonsbegrepet Motivasjon er en samlebetegnelse på prosesser som får et individ til å handle eller bevege seg. Selve termen motivasjon er avledet fra det latinske verbet movere og reflekterer en common sense-teori om at det er noe som får oss til å handle og gjøre ting (Pintrich & Schunk, 2002). Motivasjon er i seg selv ikke observerbart vi kan bare se resultatene av den og spekulere om hva som fører til den. Lektorbladet 06/2012 7
JURIDISK TALT Misbruk av styringsretten FOTO: TOM EGIL JENSEN Norsk Lektorlag har klaget inn en sak til fylkesdirektøren vedrørende rektors bruk av styringsretten. Saken dreide seg om at rektor ga en lektor advarsel etter en uenighet om hvorvidt en elev skulle ha varsel om manglende vurderingsgrunnlag for standpunktkarakter eller ikke. Norsk Lektorlag har fått medhold i saken, og advarselen er blitt trukket tilbake av fylkesdirektøren. Tekst Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag fikk dermed medhold i at rektor i kraft av styringsretten ikke kan pålegge lektoren å sende varsel på grunn av elevens fravær alene. Saken illustrerer grensene for rektors styringsrett og den enkelte lærers autonomi som den som er faglig ansvarlig for å vurdere om det er grunnlag for å gi en elev standpunktkarakter eller ikke. Når slike uenigheter oppstår, er det kanskje oftest slik at det er faglærer som mener at vurderingsgrunnlaget ikke er til stede, mens rektor ønsker at det settes karakter. Denne gangen var det altså motsatt. Rektor ville at det skulle sendes varsel, men lektoren mente det ikke var grunn til det. Kjernen i saken er likevel av generell interesse, uavhengig av hvem som vil hevde hva i et slikt tilfelle. I denne saken påla altså rektor lektoren å sende varsel til en elev om fare for manglende vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakter. Eleven hadde så stort fravær at det etter rektors mening av den grunn kunne være fare for manglende karaktergrunnlag. Lektoren var uenig med rektor og ville derfor ikke sende varsel til eleven. Rektor ga så lektoren en advarsel fordi han ikke bøyde seg for pålegget. Stort fravær Saksforholdet lå til grunn for Juridisk talt i Lektorbladet nummer 2 i år. Her vil jeg redegjøre for saken i sin helhet. Eleven er 17 år og går på videregående skole. Moren er fra et annet land enn Norge. Hver vinter, siden eleven ble født, har familien tilbrakt fire uker i morens hjemland. Også i år søkte foreldrene, i forbindelse med skolens vinterferie, om tre uker ekstra fri for eleven. Rektor avslo søknaden, men eleven ble likevel tatt med på reisen. Rektor mente da at fraværet ville bli så stort at det av den grunn var fare for at alle faglærerne ville ha manglende vurderingsgrunnlag når standpunktkarakterene skulle settes. Rektor påla alle faglærerne å sende varsel til eleven og foreldrene etter forskriftens 3-7, før fraværet var en realitet. Det var flere i kollegiet som var uenig med rektor i at forskriften til opplæringslova tilsa at det var riktig med varsel i dette tilfellet. Lærerne ble ikke spurt om hvorvidt de på det tidspunktet faktisk mente at de ville komme til å mangle grunnlag for å sette standpunktkarakter i sine respektive fag. Det er læreren som skal vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for vurdering, og rektor skal ikke gripe inn i lærerens utøvelse av vurderingsarbeidet uten å ha gode grunner for det. Etisk dilemma Norsk Lektorlags sekretariat ble kontaktet for rådgivning. Ett av medlemmene bestemte seg for ikke å etterkomme rektors instruks, til tross for antydninger om at det ville bli sett som ordrenekt og få konsekvenser. Han opplevde å komme i et etisk dilemma når han ble pålagt å sette sitt navn på et varsel han ikke kunne stå inne for. Lektoren beskriver eleven som pliktoppfyllende. Hun er godt forberedt til timene og møter på alle vurderingssituasjoner, også frivillige ekstraprøver. Før hun reiste var tre av de fire prøvene som var planlagt for skoleåret, gjennomført. Den siste prøven er etter hjemkomst. Før jul tar eleven kontakt med faglærer og spør 8 Lektorbladet 06/2012
JURIDISK TALT om råd. Sammen legger de en plan for hvordan hun skal arbeide med faget under fraværet og hvordan hun i fritimer skal gjøre de oppgavene hun går glipp av. Lektoren tilbyr ekstra hjelp Like før eleven reiste hadde klassen en prøve, deretter startet de med nytt stoff. Innlæring av nytt stoff foregikk i de ukene eleven var fraværende, men det var ingen vurderingssituasjoner eller innleveringer i denne perioden. Lektoren var trygg på at han hadde et godt nok vurderingsgrunnlag. I sin dialog med eleven ville lektoren ikke kunnet forklare eleven hvorfor hun får et varsel. Han var i tillegg bekymret for at eleven ville oppleve det som truende å få varsel om fare for manglende vurderingsgrunnlag fra alle faglærerne. Manglet saklig grunn Norsk Lektorlag mener at rektor i dette tilfellet griper inn i lærerens utførelse av sitt arbeid, uten å ha et saklig grunnlag for det. Å sende varsel skal ikke brukes som et virkemiddel for å motvirke uønsket fravær. Vi hevdet at pålegget om å sende varsel strider med styringsretten fordi et varsel til eleven strider mot forskriftene. Grunnlaget for å gi lektoren en advarsel i arbeidsforholdet er derfor usaklig. Fylkesdirektøren påpekte at fraværets omfang ikke er utfordringens kjerne, men vurderingsgrunnlaget for fastsetting av standpunktkarakter, jf. 3-18 annet ledd. Et fravær kan påvirke vurderingsgrunnlaget, men må ikke gjøre det. Videre heter det i vedtaket at Slik vi leser forskriften, må det her utvises skjønn av faglærer. Mener faglærer at det vil oppstå en slik situasjon at vurderingsgrunnlaget står i fare, skal varsel sendes. Fylkesdirektøren uttaler seg også om konsekvensen av et eventuelt langvarig sykefravær etter at besøket i morens hjemland er over, slik at eleven ikke ville kunne gjennomføre det planlagte opplegget for vurdering som faglærer la opp til: I så tilfelle vil det også være fare for at det blir tvil om vurderingsgrunnlaget. Skulle dette skje, må et varsel sendes når den situasjonen oppstår. Men å sende et varsel som følge av et enkeltfravær som riktignok er av lengre varighet, uten at det ifølge faglærer foreligger fare for et manglende vurderingsgrunnlag, mener fylkesdirektøren ikke er i tråd med forskrift til opplæringsloven. Fylkesdirektøren mener altså at rektor har gått ut over sin styringsrett når hun pålegger faglærerne å sende varsel på grunn av fraværet. En rektor kan ikke påberope seg styringsrett i forhold som etter fylkesdirektørens mening i dette tilfellet, ikke har hjemmel i opplæringsloven 3-7. Fylkesdirektøren trakk rektors advarsel tilbake. Irrelevant å trekke inn tidligere forhold Før rektor hadde besluttet å gi en advarsel, fikk lektoren et forhåndsvarsel, og han ble innkalt til et drøftingsmøte. I forhåndsvarselet ble det i tillegg til den aktuelle saken trukket inn en rekke forhold fra perioden 2007 2010. Disse forholdene lå noe tilbake i tid, og det var ikke dokumentert at det handlet om fortsatt vedvarende problemer. I drøftingsmøtet ble det brukt mer tid på dette enn på å diskutere den aktuelle saken. Det bidro til en ytterligere belastning. I arbeidsretten er det en gyllen regel at om arbeidsgiver skal reagere på et forhold, så bør det skje i rimelig nær tid. Å trekke inn smått og stort fra flere år tilbake kan ikke styrke et sviktende grunnlag for en reaksjon i form av en advarsel på grunn av det aktuelle saksforholdet. Det som trekkes inn som momenter, må dessuten ha en relevant sammenheng med det aktuelle tilfelle. I denne saken dreide det seg om rektors inngripen i lektorens vurderingsarbeid, og hvorvidt lektoren måtte bøye seg for et pålegg om å sende varsel. De gamle forholdene hadde ingen sammenheng med dette. Fylkesdirektøren uttrykte forståelse for at rektor så hen til gamle forhold, men konkluderte med at de øvrige forhold, som ligger tilbake i tid, ikke kan trekkes inn som relevante momenter i denne saken. Norsk Lektorlag fikk altså fullt medhold av fylkesdirektøren i denne saken. Lektorbladet 06/2012 9
LEDELSE Hva innebærer retten til å styre? Grensene for arbeidsgivers styringsrett er en av de meste sentrale problemstillingene i arbeidslivets rettsforhold. Leder for juridisk kontor i Norsk Lektorlag, Nina Sandborg, har flere ganger tatt for seg gjeldende regler for arbeidsgivers styringsrett i spalten Juridisk talt i Lektorbladet. Her er en kort redegjørelse for gjeldende rett på noen områder der styringsretten er sentral. Definisjon Arbeidsgivers styringsrett er et ulovfestet arbeidsrettslig prinsipp. Tradisjonelt defineres styringsretten som arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Arbeidsgivers rett til å utøve styring er ofte videre enn det arbeidstaker forestiller seg. Begrensninger og ansvar Styringsretten er begrenset av lov, avtaler og sedvane, samt krav om saklighet og likebehandling. Viktige avtaler i denne sammenheng er den enkeltes arbeidsavtale og tariffavtaler. Arbeidsgiver kan altså ikke gå bort fra det som er avtalt her. Arbeidsgiver kan heller ikke kreve at du handler i strid med loven eller se gjennom fingrene med at skolen bryter med krav i opplæringsloven. Ledelse i cyberspace Rektor har rett og plikt til å ta de grep som er nødvendig for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø for de ansatte. Men hvor går grensen for hva som er ansattes arbeidsmiljø? Nylig rapporterte Aftenposten at professor Rune Slagstad hadde sagt opp sin stilling ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Begrunnelsen var at ledelsen ved hans arbeidsplass hadde vært unnvikende og ikke tok tak i konsekvensene for arbeidsmiljøet etter at Slagstad var blitt sjikanert av en kollega på Facebook. Saken illustrerer et viktig prinsipielt spørsmål: Hvor går grensen mellom hva som er arbeidsmiljø og dermed arbeidsgivers ansvar og hva som ikke er det? Ytringer i sosiale medier har stor krenkende kraft fordi de spres så fort, og dette skaper nye utfordringer i arbeidslivet. Ikke minst vil dette gjelde de deler av arbeidslivet der deltakelse og omtale i den digitale offentligheten blir en del av virksomheten. Arbeidsmiljøloven har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet (arbeidstilsynet.no). Når grensene mellom offentlig og privat blir flytende, vil også grensene for arbeidsmiljøet blir flytende. I skolen blir dette aktualisert ved nye muligheter for anonyme og offentlige lærervurderinger av typen minlarer.no. Arbeidsgivers styringsrett kan være vanskelig å håndtere på en klok måte i det grenseløse arbeidslivet. Enda vanskeligere kan det bli å håndtere arbeidsgivers omsorgsplikt, som er en plikt til å ivareta alle ansattes helse og verdighet. Norsk Lektorlag mener at det trengs en diskusjon om hvorvidt arbeidsmiljøloven og begrepet arbeidsmiljø kan og bør revideres for å komme i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Norsk Lektorlag har bedt om at anonym lærerevaluering, med utgangspunkt i debatten omkring nettstedet minlarer.no, blir diskutert i GNIST-møtet i desember. GNIST er et partnerskap mellom lærer- og elevorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjonene og skolemyndighetene. 10 Lektorbladet 06/2012
LEDELSE Rekkevidden av styringsretten er ikke alltid like klar. Utviklingen går klart i retning av ytterligere begrensninger av styringsretten. Dette skjer parallelt med at arbeidsgiversiden i offentlig sektor har delegert arbeidsgiveransvaret nedover i linjen, slik at man som ansatt nok opplever at leder (rektor) har fått mer styringsrett enn tidligere. Med styringsretten følger ansvar. Grensene for hvor langt styringsretten strekker seg er ikke alltid like klare, og det vil ofte kreve et godt skjønn å anvende styringsretten riktig. Det skal gode kunnskaper og personlig egnethet til for å styre på en riktig og klok måte. Saklighet og likebehandling Kravet om saklighet er vesentlig når det gjelder utøvelse av styringsretten. Ledelsens beslutninger kan ha til dels svært inngripende følger for de arbeidstakere som berøres. Jusprofessor Henning Jakhelln har blant annet uttalt følgende om saklighetskravet: Skal disse beslutninger aksepteres av rettsordenen, må de derfor være basert på et ordentlig og aktverdig grunnlag, og ikke skyldes vilkårlighet, nykker, tilfeldig innfall, hevngjerrighet osv. på arbeidsgiversiden. Styringsrett og ansettelser En av de sentrale oppgavene som ligger til rektors styringsrett, er ansettelser og eventuelt avvikling av ansettelsesforhold. Bjørn Eriksen, PhD og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, har blant annet skrevet følgende om ansettelser: Blant dem som tilfredsstiller kompetansekravene, står skolen relativt fritt i sitt skjønn og valg med hensyn til vektlegging av hvilken utdannelsesbakgrunn den best kvalifiserte søkeren skal ha. Imidlertid må man legge vekt på hvilket nivå i skolen vedkommende skal undervise på. I videregående skole vil det være naturlig å velge, under ellers like forhold, en søker som har en mastergrad fremfor en allmennlærer eller en søker som har en bachelorgrad. Ut fra utdanning og praksis kan flere kvalifisere for stillingen, og egnethetsvurderingen vil ofte være avgjørende for hvem som innstilles til stillingen. Momenter som kan inngå i denne vurderingen er samarbeidsevner, kommunikasjonsevner og autoritet og evne til å lede og organisere arbeidet i klassen. Kontrolltiltak og personvern Arbeidsgivers adgang til å iverksette kontrolltiltak reguleres i arbeidsmiljøloven ( 9-1 første ledd). I skolesammenheng har rektor det overordnede ansvaret for å påse at elevene får god undervisning, og derfor har de også rett til å kontrollere selve undervisningspraksisen. Det går imidlertid noen grenser mellom kontroll og den autonomien en lærer må kunne sies å ha i kraft av å ha fått en undervisningsstilling. HANDELSHØYSKOLEN BI HAR SIDEN 2009 tilbudt deltidsstudium i rektorutdanning. Målet er at rektorene skal bli i bedre stand til å utføre lederoppgaver. I en undersøkelse presentert i Aftenposten fredag 16. november får utdanningen toppresultater fra de 1300 skolelederne som har begynt på eller fullført utdanningen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker nå å gjøre prøveprosjektet permanent. Jeg har sjelden sett en så positiv evaluering. Så dette skal vi fortsette med. Forhåpentligvis kan utdanningen også bidra til at det blir lettere å rekruttere rektorer, sier Halvorsen til Aftenposten. Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier til Aftenposten at det er et enda større behov for en rektorutdannelse nå som rektorrollen har endret seg. I evalueringen av studiet kommer det frem at studiet samsvarer med forventningene og er relevant, med god pedagogisk kvalitet. Utdannelsen oppleves som en anerkjennelse av rollen som rektor og er en viktig møteplass for, der rektorer kan få støtte og bygge nettverk. (Kilde: bi.no) Kontrolltiltak som griper inn i arbeidstakerens personlige sfære eller integritet, er ikke rettmessig med mindre det foreligger en hjemmel for tiltaket. Styringsretten er et eksempel på et slikt hjemmelsgrunnlag. Den teknologiske utviklingen har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon som det er praktisk mulig å bruke til kontroll av ansatt. Det kreves imidlertid en saklig grunn for at rektor skal kunne bryte med personverninteressene, og det er et viktig prinsipp at tiltakene ikke blir til uforholdsmessig belastning for arbeidstaker. Arbeidsgiver må også til enhver tid veie virksomhetens behov for kontroll opp mot hvordan slik inngripen vil virke for arbeidstakeren. Alle tekster fra spalten Juridisk talt kan leses på norsklektorlag.no, under fanen Lønn og arbeid. Ros til rektorutdanningen Lektorbladet 06/2012 11
LEDELSE Våren 2013 takker Odd S. Gullberg for seg som direktør for Oslo-Filharmonien. Jeg synes det passer å gå av nå, men det er ingen tvil om at jeg kommer til å savne denne jobben, sier han. Filharmonidirektøren Å ha en slik lederjobb er et stort privilegium, sier Odd S. Gullberg. Våren 2013 takker han for seg som direktør for Oslo-Filharmonien. Kommunikasjon og engasjement er kjernen i hans ledelsesfilosofi. Dessuten tror Gullberg på et arbeidsmiljø med humor, lave skuldre og høye ambisjoner. Tekst Marit Kleppe Egge Da Odd S. Gullberg ble engasjert som midlertidig direktør i Oslo- Filharmonien i 2007, var det i utgangspunktet for en periode på seks måneder. Han hadde hatt diverse lederstillinger i Norsk Hydro, og styret i Oslo-Filharmonien ønsket seg en direktør med bred ledererfaring, strategiske evner og økonomisk/ administrativt fokus, og sterkt engasjement for klassisk musikk. Gullberg innfridde. Nå har han vært direktør i snart seks år. Jeg kjente Oslo-Filharmonien godt fra før helt fra slutten av 1980-tallet, da jeg tok initiativ til et omfattende sponsorsamarbeid mellom orkesteret og Norsk Hydro. Dessuten har jeg alltid vært fanatisk opptatt av symfonisk musikk, forteller Gullberg. Selv om han har spilt trompet helt fra han var liten, i korps, storband og jazzensembler, våger han slett ikke å kalle seg musiker. Men han har altså denne genuine interesse for klassisk musikk generelt, og orkestermusikk spesielt, en interesse og en kunnskap som han mener har vært helt nødvendig for å kunne lede Oslo-Filharmonien. Jeg kunne allerede mye om symfonisk musikk da jeg takket ja til stillingen. Jeg kunne lese partiturer, og jeg kjente til de aller fleste store verkene. Kanskje er det ekstra viktig å ha en viss faglig forankring når en skal være leder for en kulturbedrift som Oslo-Filharmonien. De som spiller her, har musikken som jobb, hobby og livsstil. For å kunne lede dem på en god 12 Lektorbladet 06/2012
LEDELSE måte, og ikke minst kommunisere på en god måte, må en ha ordentlig innsikt i hva dette handler om. Noe annet ville være respektløst, fastslår Gullberg. Kommunikasjon og samfunnsansvar Kommunikasjon er nettopp det området Gullberg har lagt mest vekt på som leder. Han vil at alle ansatte skal forstå hvorfor ting blir gjort som de blir gjort, hva som ligger til grunn for de ulike beslutningene, og hva som er de kortsiktige og langsiktige målene. Han vil at administrasjon og orkester skal være ett team og forstå hverandres roller. Dessuten mener Gullberg at det må være lov til å senke skuldrene av og til, og være litt uhøytidelig. Vi jobber i en kulturbedrift der det stilles ekstreme krav til prestasjoner. Noen ganger kan det være sunt å heve blikket litt, se hvilken rolle vi har og reagere deretter. Jeg pleier å si at noen ganger må vi huske på at det bare er musikk vi driver med. Om vi må avlyse en konsert, har det ingen effekt på liv og død. Samtidig skal vi ta samfunnsansvaret vårt med stort alvor. Vi lever av statlige midler, og vi skal gi noe tilbake som har betydning for samfunnet rundt oss. Derfor skal vi være dyktige og utadvendte, mener direktøren. Han er opptatt av at Oslo-Filharmonien ikke skal være spesiell, men i det store og hele operere som en vanlig bedrift. Riktignok er vi en unik kulturinstitusjon, men vi er også en vanlig mellomstor norsk bedrift. Det synes jeg er en viktig rettesnor, sier Gullberg. Vil avlive en kulturmyte I Aftenposten 30. oktober skrev kommentator Vidar Kvalshaug at kulturlivet er et fluepapir for konflikter. Gullberg mener ideen om at kulturbedrifter skal ha høyere konfliktnivå enn andre bedrifter, er en myte som bør avlives én gang for alle. Å jobbe for og med så fantastiske musikere gir denne lederstillingen en helt unik tilleggsdimensjon, mener Odd S. Gullberg. Kanskje er det slik at det i kulturbransjen er mange vokale mennesker, og at uenigheter derfor høres bedre. Selvsagt er det også mer interessant for pressen å gripe fatt i støyen når dreier seg om en kjent skuespiller eller musiker framfor for eksempel en driftssjef i Norsk Hydro. Jeg har imidlertid ikke opplevd flere konflikter i denne bransjen enn andre steder. Jeg synes tvert om at de som jobber innenfor kulturfeltet, ofte har et sterkt engasjement også når det gjelder å finne fram til løsninger. Igjen handler det om å kommunisere hva saken til enhver tid dreier seg om. Gjelder det en vanskelig budsjettsituasjon, ja, så forklar budsjettene. Musikere og skuespillere skjønner også tall, sier han. Er på alle konsertene Gullberg er stolt av og takknemlig over å kunne jobbe for og med så mange dyktige musikere, både de faste musikerne i Oslo- Filharmonien og alle gjestesolister og dirigenter. Er du musiker på dette nivået, så er musikken sentrum i livet. Disse menneskene er mer enn alminnelig dedikerte. Derfor tror jeg også de har et sterkere eierskap til jobben sin enn det som er vanlig i andre bransjer, mener Gullberg, som er på samtlige konserter orkesteret holder. Det er en bevisst prioritering, ja, nærmest en forpliktelse, mener han. Vi har ett produkt å selge: Å lage konserter på høyt musikalsk nivå. Hvis jeg som leder ikke skulle ha vist interesse for dette produktet, hva hadde det blitt igjen av lederskapet da? Etter hver konsert skal jeg kunne diskutere den, både med orkestermusikerne og med kollegene mine i administrasjonen. Dessuten er jeg avhengig av å møte publikum regelmessig. For meg personlig har denne lederjobben en unik tilleggsdimensjon. Jeg kan ha hatt en skikkelig slitsom uke på jobb, med tunge og krevende administrative saker, men når jeg så synker ned i en stol i konserthuset mot slutten av uka, tenker jeg at ingenting kan måle seg med dette. Det er et privilegium, sier Gullberg. Lektorbladet 06/2012 13
AKTUELT Jakten på nyord Hva har grexit, bankunion og karbonsko til felles? Jo, de kommer antakelig til å stå på listen over årets nyord. Og vil du vite hva som er nyordene de siste 24 timene? Sjekk avis.uib.no. Tekst Marit Kleppe Egge Grexit er en sammensetning av Greek euro exit area. Jeg regner med at det kommer til å få en plass på listen over årets nyord i 2012. Det samme gjelder bankunion, som ikke grexit bare er et nytt ord, men også et nytt tiltak for å redde euroen fra kollaps. Jeg har også registrert mange nye ord og ordsammensetninger knyttet til doping som nok kan komme til å få en plass blant de ti mest populære nyordene dette året, forteller Gisle Andersen, som er professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Kriteriene for nyord anno 2012 er at ordet må ha en førstegangsforekomst nettopp dette året, og at det må være registrert en gjentakende bruk av ordet. Registreringen foregår gjennom forskningsressursen Norsk aviskorpus, et system som er utviklet av Knut Hofland ved Uni Digital, i samarbeid med Andersen. Vi begynte å jobbe med Norsk aviskorpus på slutten av 90-tallet. Utgangspunktet var at vi trengte å stable på beina et stort tekstmateriale som vi kunne bruke i språkforskningen. Vi utviklet et dataprogram som hver eneste dag automatisk laster ned tekst fra norske nettaviser. Nå har vi cirka én milliard ord i løpende tekst tilgjengelig, forteller Andersen. karbonsko bankunion Om lag 10 000 nyord per år Den tekniske biten av denne digitale ordbanken fungerer slik: Hver kveld lastes det rosablogg velferdsfelle smørkrise (Nyord 2011) ned artikler fra et tyvetalls norske nettaviser. Artiklene filtreres slik at det kun blir tekstelementene som står igjen. Teksten merkes opp med informasjon om ordklasse osv., og deretter sjekkes ordene mot en lang referanseliste som blant annet omfatter hele bokmålsordlisten. Dagens nyord blir så registrert, og legges til en referanseliste som til enhver tid er oppdatert med alle tidligere registrerte nyord. Hver dag legges det til omtrent 250 000 ord. Av disse er cirka 1000-1500 registrert som nyord. Men i denne kategorien finner en også alle ord som har oppstått på grunn av tastefeil og skrivefeil. Den reelle mengden nyord er altså adskillig mindre. Likevel er det forbausende mange nyskapninger i norske avistekster om lag 10 000 nye ord per år, forklarer Andersen. Okkasjonalismer En kjapp sjekk under dette intervjuet viser at Dagbladet 11. november er registrert for å ha skrevet nyordet elbilmil, Stavanger Aftenblad har brukt ordet bagatellist for første gang, og de har også lekt seg med ord i en artikkel om en isbader en mann de har valgt å kalle badekaren. Dermed kom også dette ordet med på listen. Sportsredaksjonene ser ut til å være ekstra kreative. Det er i sportssakene vi finner de fleste nye ordene. Mange ord er også såkalte okkasjonalismer, det vil si nyord som er knyttet til en bestemte hendelse. Vi så det med vulkanutbruddet på Island i 2010, da alle plutselig snakket om aske monsterm app å være askefaste, og vi ser det i år med flere nye ord knyttet til den økonomiske uroen i Europa. Foreløpig har jeg likevel registrert få nyskapninger etter at Sandy herjet på østkysten av USA, forteller Gisle Andersen. (N 14 Lektorbladet 06/2012
AKTUELT fast aster yord 2010) Lager forslag sammen med Språkrådet Ytringsansvar, rosablogg, velferdsfelle, smørhysteri og rosetog var blant ordene Gisle Andersen rangerte på vegne av Norges Handelshøyskole som Årets nyord i 2011. I fjor kom også Språkrådet med sin nyordliste, men i år planlegges det én felles liste. Vi jobber maskinelt, og Språkrådet henter fram ord manuelt fra tekster og etter tips fra publikum. Listen lanseres via Språknytt nå i desember, forteller Andersen. Har studert norvagisering Språkdatabasen har selvsagt mange andre funksjoner av mer seriøs karakter enn det å kåre årets nyord. Andersen har blant annet brukt den til forskning på norvagisering av engelske ord. Språkrådet vedtok i 1996 at det skulle være lov å skrive fornorskinger som skjåk i stedet for choke, fait i stedet for fight og skvåsj i stedet for squash. Målet med Andersens forskningsarbeid har vært å undersøke hvilke former som faktisk er tatt i bruk, og om det er mulig å utlede noen suksesskriterier for norvagisering. Vi utviklet en algoritme i Norsk aviskorpus som gjorde det mulig å registrere ord som ser ut som en anglisisme, og dette materialet brukte jeg i forskningen. I alt ble 36 ordpar undersøkt. Jeg fant om lag 265 000 forekomster av ord-ene. Av disse var knapt 20 000, altså om lag 7,5 prosent, norvagiserte former. Veldig kort fortalt kunne jeg konkludere med at norvagisering ser ut til å ta lang tid, og at det er de norvagiseringene som kommer fra folkedypet som for eksempel døll, streit og rap som har vært en suksess, forklarer Andersen, som har publisert døll streit rap flere artikler om dette temaet. I år ga han også ut boka Exploring Newspaper Language, som handler om arbeidet med Norsk aviskorpus. (Eksempler på populær norvagisering ) Lite bekymret for allmennspråket Etter mange år med dypdykk i store datamengder med ord er språkprofessoren lite bekymret for utviklingen av det norske allmennspråket. Jeg synes nyordene i det store og hele er en berikelse av språket, ikke et tap eller en forflatning. Jeg må innrømme at jeg derimot kan irritere meg en god del over feil bruk av ord og uttrykk, som det stadig tilbakevendende i forhold til og det håpløse ordet fokus. Det å ha fokus på er et intetsigende uttrykk som mange politikere er svært glade i. Problemet er bare at det forteller ingenting om hva en faktisk har tenkt å gjøre, mener Andersen. Han er for øvrig heller ikke bekymret for engelskpåvirkningen i allmennspråket. De aller fleste lånordene vi tar i bruk kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, eksisterende norske ord. Når vi nå har fått adjektivet døll fra engelsk dull, i tillegg til det norske kjedelig, må dette anses som en språklig berikelse som gir mulighet for å nyansere. Men jeg vil gjerne understreke betydningen av å utvikle norske termer som erstatning for engelsk fagterminologi. I enkelte bransjer, som for eksempel innen data, elektronikk og økonomi, er engelsk fullstendig dominerende. Her må det jobbes konkret og konstruktivt for å lage norsk terminologi. Gisle Andersen Gisle Andersen er professor i engelsk lingvistikk. Han har blant annet skrevet Pragmatic Markers and Sociolinguistic Variation a Relevance-theoretic Approach to the Language of Adolescents (John Benjamins 2001) og vært medforfatter til Trends in Teenage Talk Corpus compilation, Analysis and Findings (John Benjamins 2002). Han er også redaktør for boken Exploring Newspaper Language (John Benjamins 2012). Andersens forskning fokuserer hovedsakelig på forskjellige aspekter ved muntlig interaksjon. Han har også arbeidet med skriftlig kommunikasjon, leksikografi og terminologi, og innflytelsen fra engelsk i norsk språk. Gisle Andersen er styremedlem i ICAME (International Computer Archive of Modern and Medieval English), og deltar i flere forskningsprosjekter finansiert av EU-kommisjonen og Norges forskningsråd. Lektorbladet 06/2012 15
AKTUELT Å skrive både nynorsk og bokmål gir betre språkkompetanse Personar som ofte skriv på nynorsk, les bokmål raskare enn andre. Det viser ei ny undersøking frå NTNU som blei presentert på Språkdagen 2012 den 13. november. Det er første gongen det er gjort ei undersøking av korleis det å kunne skrive på både nynorsk og bokmål påverkar evna til å oppfatte språk. Professor Mila Vulchanova og Språktilegnelses- og språkprosesseringslaboratoriet ved NTNU står bak undersøkinga, og det var Vulchanova som presenterte funna for deltakarane på Språkrådets årlege arrangement, Språkdagen. I undersøkinga fekk 50 deltakarar frå ulike kantar av landet i oppgåve å kjenne att i alt 540 ord. Generelt kjende deltakarane att ord på bokmål raskare enn ord på nynorsk, og dei som sjølv skreiv nynorsk ofte, kjende att ord frå både bokmål og nynorsk raskare enn andre. Dei som skreiv nynorsk ofte, gjorde òg færre feil enn andre. Undersøkinga viser at deltakarar med lik kompetanse i begge målformene har ein klar fordel i språkprosesseringa. Kort, men intensiv eksponering av eit språk har stor verd, og kan brukast direkte i undervisninga, sa Vulhcanova. Ho meiner dessutan at det er heilt naudsynt å forske meir på fleirspråklegheit, og at ein må oppdatere undervisninga som følgje av nye forskingsresultat. Språkprofessoren oppmodar skulane til å utnytte fleirspråklegheit på ein betre måte, auke motivasjonen blant elevane og få dei til å reflektere over sin eigen språklege bakgrunn. Ho viste til fleire føremoner, men òg nokre negative sider ved å vekse opp med fleire språk. Ein kan lese meir om undersøkinga og om språkdagen 2012 på sprakrad.no #emneknagg JOURNALIST ANDREAS HOMPLAND, konferansier på Språkdagen, meiner det er på tide å innføre eit nytt norsk omgrep i Twitter-kvardagen. Frå i dag skal vi kalle det emneknagg, ikkje hashtag, sa Hompland. Språkpris til Norheim og Tunstad DEN SOM SKAL FÅ Språkprisen, må skrive mykje og lenge og godt og klokt. Helst også rett, og ikkje overlate all den moroa til dei som dei beste språkbrukarane alltid har noko å lære av språkvaskarane, språkrettarane, korrekturlesarane, sa Ottar Grepstad, styreleiar i Språkrådet, i si tale til vinnarane av Språkprisen 2012. Prisvinnarane får eit diplom høveleg som veggpryd, eit grafisk blad av Kjell Nupen som kan få følgjer for innreiinga av sjølv enkle forfattarheimar, og dei får 50 000 skattefrie kroner. Grunngivinga frå juryen varer lenger enn pengane. Den korte grunngivinga seier noko viktig til kvar prisvinnar om kva Språkrådet meiner særkjenner innsatsen deira for å utvikle norsk sakprosa vidare, sa Grepstad, før han las opp kva juryen hadde å seie om årets prisvinnarar. Språkprisen 2012 for framifrå bruk av nynorsk gjekk til Marta Norheim for bøkene Røff guide til samtidslitteraturen (2007) og Friksjonar. Essay frå kulturelle grenseområde (2011). Språkprisen 2012 for framifrå bruk av bokmål gjekk til Erik Tunstad for bøkene Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år (2009) og Juks. Hvordan forskere svindler og hvorfor det ikke er så farlig (2011) og for ein omfattande forskingsjournalistisk produksjon i artikkelform. 16 Lektorbladet 06/2012
AKTUELT Det som ikkje blei gjort Ein høgsterettsdom har slått fast at skulen og kommunen kan stillast ansvarleg for seinskadar som følgje av mobbing og at det ikkje held å overlate alt ansvaret til klassestyrar. Tekst Inger Johanne Rein Kristiansand kommune måtte tidlegare i år betale eit mobbeoffer over 900 000 kroner i erstatning. Dommen frå Høgsterett tydeleggjer det ansvaret skuleeigar har for miljøet ved ein skule, og at det er rektor som skuleleiar som har ansvaret for tiltak, og ikkje den enkelte læraren. Sju år med mobbing Dette er historia om ein elev som blei mobba fysisk og psykisk gjennom sju år på barneskulen, og som i vaksen alder fekk posttraumatisk stressliding, sosial fobi og depresjon som følgje av den langvarige mobbinga. I 2009 tok den tidlegare skuleeleven ut søksmål mot Kristiansand kommune med påstand om erstatning. Saka har etter dette gått gjennom Tingretten og Lagmannsretten, og har til sist fått ein samrøystes dom i Høgsterett i 2012. I høgsterettsdommen står det mellom anna: Ved pliktig skolegang påtar skolen seg et omfattende omsorgsansvar. Mobbing i skolen har stort skadepotensial, både for den enkelte og for samfunnet. Mobberne selv kan ikke stilles erstatningsrettslig til ansvar. Både prevensjonshensyn og interesseavveiing tilsier ansvar for kommunen i de tilfeller der skadepotensialet realiserer seg. Rektor si aktivitetsplikt I dommen heiter det vidare at sjølv om dei tilsette ved skulen freista å gjere sitt beste i ei vanskeleg sak, så var det ikkje tilstrekkjeleg når mobbinga fekk halde fram over så lang tid. Det var to ulike rektorar i den perioden eleven blei utsett for mobbing. Begge overlét den konkrete oppfølginga til klasse- styrar. Dette er ikkje godt nok i ei så alvorleg sak, meiner Høgsterett. Når ein mobbesituasjon held fram i fleire år utan å bli betre, skulle ein ha gjort meir. I dommen heiter det at Først og fremst skulle de forsøkt å identifisere mobberne, og sette inn tiltak direkte rettet mot dem. Særlig på dette punkt synes det å ha vært en feilvurdering å overlate en så stor del av oppfølgingen til klassestyrer alene. Fokus på mobbeoffer ikkje mobbarane Utgangspunktet til dei tilsette ved skulen og til PPT var at eleven var sosialt umogen. Dei meinte at dette var hovudårsaka til problema, og at det var hos eleven sjølv det måtte skje ei endring. Dette synet var styrande for tiltaka som blei sett inn. Dei som mobba blei i liten grad tatt tak i. Strategien med å få barna til å skvære opp mellom seg fekk òg kritikk. Mekling mellom mobbar og den som vert mobba er ein metode som ein ikkje tilrår i slike høve. I dommen legg ein vekt på at dette òg var kjent på den tida mobbinga i denne saka gjekk føre seg. Det kumulative ansvaret Det kumulative ansvaret er heilt sentralt i dommen. Det er gjort mange krenkingar og feil som isolert sett ikkje er nok til ansvar etter norma for aktsemd i opplæringslova. Derimot er summen av hendingane nok til at det blei ein fellande dom. Ein historisk dom Dommen er historisk, sidan det er første gongen Høgsterett har handsama ei sak om mobbing i skulen, seier advokaten til den tidlegare eleven, Gisle A. Johnson. Han meiner dommen kan ha ein preventiv effekt mellom anna fordi dommen så tydeleg slår fast plassering av ansvar. Advokaten kjenner ikkje til om fleire har gått til søksmål som følgje av saka. Men med bakgrunn i spørsmål og førespurnader eg fekk etter dommen, trur eg nok at ein del vurderer det, fortel han. Lektorbladet 06/2012 17
AKTUELT Læreren må selv forstå pensum Tekst Ivar Staurseth, masterstudent og hjelpelærer i matematikk Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler strakstiltak etter nok et urovekkende oppslag om matematikkferdighetene til norske lærerstudenter. I 2005 ble det innført krav om karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk for å komme inn på lærerutdanningen. Det førte til protester, blant annet fra høyskoler som fryktet at de ikke ville få nok studenter. Med andre ord hadde de i mange år tatt opp studenter med laveste ståkarakter i matematikk, uten å se på det som et problem. Gammelt kunnskapssyn Vi kan bare ane hvordan det står til med matematikkferdighetene til de som ble utdannet før 2005. Generasjonen som måtte ha en god artium for å komme inn på lærerskolen, er snart pensjonister. Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og SV var mot karakterkravet da det ble innført. Kristin Halvorsen har kommet på bedre tanker; hun har innsett at faglig utglidning ikke er en forutsetning for sosial utjevning. Men reaksjonene i 2005 forteller om et kunnskapssyn som fremdeles kan sitte i veggene blant pedagoger, lærerutdannere og embetsverket. Gamle damer er vonde å vende. Bør få slippe Det er bra at politikere vil ta affære, men det er naivt å tro at den negative trenden kan bli snudd med raske strakstiltak. Det første som bør skje, er en testing av samtlige lærere i grunnskolen. Lærere som har svak forståelse for matematikk, bør få slippe å undervise i faget. Vi har ikke råd til noe annet. Grunnleggende forståelse er ikke noe man kan lese seg opp på i en fei. En lærer som sliter med brøk- og prosentregning etter tretten års skolegang og et semester med repetisjon av grunnskolens pensum har en fundamental brist i sin forståelse. Flere timer, etterutdanning, forkurs og kontinuasjonseksamener kan selvsagt tvinge frem penere eksamensresultater, men de konkrete regnestykkene er ikke så interessante. Formell eller reell kompetanse? En matematikklærer er ikke en regnemaskin. Læreren skal sitte på huk og snakke med smårollingene, sette seg inn i hvordan de tenker, skjønne hvor skoen trykker på deres forståelse og gi oppklarende undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Læreren skal også inspirere og utfordre de flinkeste. Første forutsetning er at læreren selv forstår pensum. Norske lærere har aldri før hatt høyere formell kompetanse. Studiepoeng er 18 Lektorbladet 06/2012
AKTUELT imidlertid ikke et mål på faktisk kunnskap det er kun et mål på antall år på studiebenken. Hever man den formelle lista, senkes den reelle. Slik er dynamikken i en utdanningssektor hvor det per definisjon er noe galt med skolen hvis strykprosenten er høy. Sovepute Derfor er jeg skeptisk til å gjøre all lærerutdanning til en mastergrad. Et ekstra år med masteroppgave vil neppe heve matematikkompetansen, og det siste vi trenger, er faglig svake lærere som kan lire av seg Piaget og Vygotsky på rams. Min viktigste motforestilling er at det vil bli en sovepute for politikere som kun forholder seg til statistikk. På papiret vil disse allmennlektorene ha samme status som tradisjonelle faglektorer, og politikere og andre legfolk vil tro at ting er i sin skjønneste orden. Flinkere mattestudenter I stedet for å bruke flere ressurser på lærerutdanningen, må vi rekruttere studenter som for lengst kan grunnskolens pensum når de forlater videregående. Da vil vi få mer ut av hvert studiepoeng. Vi bør kreve karakteren 4 eller bedre i matematikk for alle som skal undervise i faget. Lærere som vil ta mastergrad, bør bli henvist til dagens lektorutdanning ved universitetene, og vi bør stimulere flere lektorer til å ta en faglig mastergrad. Ikke alle trenger å bli lektorer. Lærere som vil ha faglig fordypning utover allmennlærerutdannelsen, bør få mulighet til å ta fag ved universitetet. Dessuten må vi se på om noe av problemet ligger i grunnskoleopplæringen. Elever med 3 i engelsk fra videregående kan som regel bøye to do. Hvordan kan det ha seg at elever med 3 i matematikk sliter med elementære oppgaver fra grunnskolen? Kan det tenkes at hverken undervisning eller eksamen vektlegger og premierer dette godt nok underveis? Jeg sitter ikke med noen fasit, men stilt overfor en matematisk krise må vi tørre å snu alle steiner, også de upopulære. Denne teksten er et utdrag av en kronikk som ble publisert på nrk.no 6. november i år. Må rydde i brøker, røtter og parenteser IVAR STAURSETH ER MASTERSTUDENT i matematikk ved Universitetet i Oslo og studentmedlem i Norsk Lektorlag. Han har i tre år vært hjelpelærer for førsteårsstudenter ved Matematisk institutt. Har du fått mange reaksjoner på kronikken? Ikke så mange. De reaksjonene jeg har fått, har vært positive, men det er nok delte meninger om det jeg skriver. Hva slags grunnleggende ferdigheter er det du først og fremst opplever at mange mangler? Jeg har ingen personlige erfaringer fra lærerstudenter, men en rekke undersøkelser viser at det er den analoge kompetansen som er dårlig: algebra, brøkregning og abstraksjon. Puggeskolen er med rette et skjellsord. Jeg vil ikke tilbake dit. Men noen ting må læres. Jeg tror uvettig bruk av hjelpemidler og regelbøker har gjort elevene altfor avhengige av dem. De som har studert matematikk, vet at for mange løse tråder gjør det umulig å komme videre i abstraksjonsnivå. Hva er din erfaring som hjelpelærer ved universitetet? Jeg har jobbet vel tre år på begynnerkursene. Der er det et høyt nivå blant studentene, men dette er på mange måter kremen. De har full fordypning i realfag og er motivert for å studere matematikktunge studier. Men også her opplever jeg at flinke studenter sliter med å faktorisere, rydde opp i brøker, røtter, parenteser etc. De aller flinkeste kunne hatt glede og nytte av å bryne seg på mer teoretiske oppgaver i videregående skole, for eksempel bevisføring. Hva tror du skal til for å få de flinkeste matematikkstudentene til å undervise i skolen? Jeg tror at lønnen må heves, men det viktigste er å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass. Nyansatte må få god oppfølging, de må få bruke tiden på å undervise og de må oppleve at kompetansen til landets lærere blir verdsatt. Jeg tror det norske embetsverket lider av en ukultur hvor kritikk fra fagfolk per definisjon blir sett på som surmuling hvis det avviker fra skrivebordsteoriene. Det har vi sett i tilfellet Oslo universitetssykehus, og det forundrer meg ikke om advarsler fra grasrota i skolen blir håndtert på samme måte. Lektorbladet 06/2012 19
AKTUELT Debatt om digitalskulen Å arbeide med og levere matematikkoppgåver digitalt gjer noko med sjølvkjensla til gutar med stygg handskrift og ei lurvete kladdebok, meiner matematikklektor Kjetil Idås. Tekst Inger Johanne Rein Kjetil Idås, lektor ved Horten vidaregåande skule, var ein av paneldeltakarane på Norsk Lektorlag sitt debattmøte Skulepolitikk i cyberspace. Han har hatt svært positive erfaringar med bruk av IKT i undervisninga. Idås har jobba med 2P-matematikklasser, svake elevar som på nasjonalt nivå har ein strykprosent opp mot 50 prosent. Etter å ha tatt i bruk digitale hjelpemiddel overfor denne elevgruppa, for å auke motivasjonen og relevansen for faget, kunne han etter få år vise til svært gode resultat. Framtidsskule Idås leier i tillegg eit delprosjekt i utviklinga av Den Virtuelle Matematikkskulen for Senter for IKT i utdanningen. Dette er eit prosjekt på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, som vil prøve ut eit virtuelt undervisningstilbod der bruk av digitale medium og IKT skal kunne auke motivasjonen til svake elevar. I den virtuelle skulen skaffar vi dei beste lærarane for å undervise både dei flinkaste og dei svakaste elevane. Vi må ta krafta frå IKT inn i skulen. Vi veit at tilbakemeldingar og elevaktivitet, do the real thing, er det som gir best resultat, men i den norske skulen bruker vi paradoksalt nok ikkje tilstrekkeleg tid på dette, sa Idås. Brei inngang til temaet På debattmøtet var det i tillegg ein Lektorlag-politikar, ein psykolog og ein læringsforskar. Alle innleiarane hadde ulike innfallsvinklar til temaet, og det gjorde det både interessant og lærerikt. Det har utvida perspektivet mitt på temaet, sa Gro Elisabeth Paulsen etter avslutta debatt. Norsk Lektorlag er av enkelte skulda for å vere for negativ til IKT og digitale hjelpemiddel i skulen. Det er rett at vi har vore kritiske til måten IKT vart innført på i skulen, og Ser vi på PISA-resultata som viser evne til digital lesing, ligg vi midt på treet, trass i at norske elevar er av dei mest privilegerte når det gjeld tilgang til datamaskiner og internett både på skulen og i heimen, sa ho. I Oslo er det mange elevar som forserer utdanninga og tek matematikk på høgare nivå. Jo lenger unna Oslo, jo færre elevar får dette tilbodet. Ein framtidsskule med lærarar på nett kan endre på dette. Kjetil Idås IKT-satsinga i den norske skulen fall saman med ein tidsperiode med mistenksemd og nedvurdering av lærarrolla. Det trur eg førte til ei undervurdering av elevane sitt behov for veiledning og undervisning og ein polarisert debatt der pc-en var motsats til og erstatning for læraren. Gro Elisabeth Paulsen Vi har allereie klar ein prepilot der vi skal teste ut teknologien og teknologiaksepten, fortalde han på konferansen. Den Virtuelle Matematikkskulen skal vere eit tilbod både til svake og sterke elevar. Sidan skulen er nettbasert, blir tilbodet likt over heile landet. til at mykje er tatt i bruk utan at det har vore forskingsmessig belegg for at det gir læringseffekt. Det betyr ikkje at vi er mot IKT, men at vi er opptekne av å finne fram til ein praksis som gir god effekt for læring, og at det skal vere kvalitet i den digitale didaktikken, sa leiaren i Norsk Lektorlag. Analog tekst og multimedia Læringsforskar Glenn-Egil Torgersen peika i sitt innlegg på at empirisk forsking på læring frå multimedia er ei mangelvare i Noreg. Forskinga han har gjort, tyder på at analog tekst i mange høve gir best læringsresultat men at når ein multimediapresentasjon har ein gjennomtenkt design, og informasjonen kjem litt etter litt og med gjentakingar, så slår dette vanleg tekst. Når digitale hjelpemiddel blir brukt pedagogisk riktig, lærer alle elevane betre. Men skilnaden mellom dei svake og dei sterke elevane aukar, sa Torgersen. Må agere no Bjørnar Olsen, psykolog og redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, la 20 Lektorbladet 06/2012