Romerike Avfallsforedling IKS heretter forkortet til ROAF

Planprogram Detaljregulering ROAF miljøpark 25. september 2013

Utgivelsesdato 23. oktober 2013 Saksbehandler OGK Kontrollert av Kjetil Hansen Kristoffer Rein Godkjent av ***Godkjent av*** Signaturer Status Rapport nr. Oppdragsgiver Utkast ***Rapport nr*** Romerike Avfallsforedling IKS heretter forkortet til ROAF Side 2 av 30

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 REDEGJØRELSE FOR PLANEN... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1 Bakgrunn... 4 1.1.2 1.1.3 Informasjon om ROAF... 5 Formål med planarbeidet... 5 1.1.4 Tidligere prosesser og lokaliseringsstudier... 5 1.1.5 1.1.6 Vurdering av utredningsplikt... 5 Hensikten med et planprogram... 6 1.1.7 Begrunnelse for valg av utredningsalternativer... 6 1.1.8 Eierforhold... 7 1.1.9 Beliggenhet og størrelse... 7 1.1.10 1.1.11 Nåværende arealbruk... 9 Dagens forurensningssituasjon... 9 1.1.12 Dagens trafikksituasjon... 10 1.2 Beskrivelse av forslaget... 11 1.3 Antatte problemstillinger ved regulering av området... 13 1.3.1 Trafikkforhold... 13 1.3.2 Plassering av mottak for hageavfall og gjenvinningsstasjon... 13 1.3.3 Mulige konflikter med andre arealbruksinteresser... 14 1.4 Planstatus og andre rammebetingelser... 14 1.4.1 Statlige planretningslinjer/ bestemmelser, rundskriv (SPR/SPB)... 14 1.4.2 Fylkeskommunale føringer... 14 1.4.3 Kommuneplanen... 14 1.4.4 Andre overordnede kommunestyrevedtak og styringsdokumenter... 15 1.4.5 Gjeldene reguleringsplan for Bøler deponi... 16 1.4.6 Tilstøtende reguleringsplaner... 19... 19 Pågående plan og byggesaker i område... 19 2 PROGRAM OG METODE FOR PLANARBEIDET... 20 2.1 Videre planprosess og medvirkning... 20 2.1.1 Planprosess... 20 2.1.2 Informasjon og medvirkning... 21 2.2 Utredningsalternativer... 21 2.2.1 2.2.2 Referansealternativet, kalt alternativ 0... 21 Alternativ 1 (også kalt utbyggingsalternativet)... 23 2.3 Utredningstema i konsekvensutredningen... 23 2.3.1 Trafikkforhold... 23 2.3.2 Landskap... 24 2.3.3 Jordvern... 24 2.3.4 Forurensning... 24 2.3.5 Risiko og sårbarhet... 25 2.4 Metode for arbeidet med konsekvensutredningen... 25 2.4.1 Obligatoriske utredningstema i henhold til formskift for konsekvensutredning... 27 2.5 2.6 Temaer som belyses i planbeskrivelsen... 28 Utbyggingsavtale... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.7 Fremdriftsplan... 30 Side 3 av 30

1 REDEGJØRELSE FOR PLANEN 1.1 Innledning 1.1.1 Bakgrunn Skedsmo kommune har bedt om at det utarbeides en ny reguleringsplan for Bøler avfallsdeponi. Gjeldende reguleringsplan er fra 1987 og vurderes som uegnet for videre utvikling, bruk og etterbruk av området. I forbindelse med pågående regulering av Bølerveien er nåværende adkomst til avfallsanlegget flyttet. Den nye adkomsten vil kunne føre til at hoveddelen av trafikken til og fra de ulike funksjonene på anlegget kanaliseres mellom administrasjonsbygget og Bølerveien. Dette vil kunne skape trafikale problemer for ROAF. Det er derfor viktig å finne løsninger for å oppnå en trafikkavvikling som ikke kommer i konflikt med drift og trivsel på anlegget. I kommuneplanens arealdel for perioden 2011-2022 er det avsatt arealer for fremtidig utvidelse av virksomheten ved avfallsanlegget, men før disse arealene kan tas i bruk må tilleggsarealene bli regulert. Figur 1. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel i Skedsmo kommune. Arealet gitt betegnelsen AT6 er avsatt til fremtidig utvidelse av avfallsanlegget. Romerike er i kraftig vekst og avfallsmengdene øker. Dette medfører behov for økt kapasitet for behandling av avfall. Det er nødvendig med betydelige investeringer i anlegg, og det er viktig å sikre en langsiktig bruk og god utforming av disse. Side 4 av 30

1.1.2 Informasjon om ROAF Forslagsstiller for planarbeidet er Romerike avfallsforedling IKS (ROAF). ROAF er et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. ROAF er lokalisert i Bølerveien på Berger industriområde. ROAF er ansvarlig for bl. a. innsamling av husholdningsavfall i eierkommunene og betjener ca. 168 000 innbyggere. ROAF driver Bøler avfallsdeponi og syv gjenvinningsstasjoner, samt ordning for innsamling av farlig avfall. ROAF har over 60 ansatte og en omsetning på vel 170 millioner. Selskapets kjerneformål er å sørge for ansvarlig avfallshåndtering med fokus på klima, kretsløp og miljø. For ROAF er det viktig å bidra til økt bevissthet om viktigheten og nytten av å kildesortere, og at innsatsen blir verdsatt og ressursene brukt i fremstilling av nye varer og tjenester. 1.1.3 Formål med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljreguleringsplan som legger til rette for rasjonell bruk og utvikling av avfallsanlegget på Bøler. Dette vil gi en mer effektiv og miljøvennlig avfallshåndtering enn i dag. Endringer i lovverket de senere år har medført andre krav til avfallshåndteringen enn tidligere og det er identifisert behov for nye funksjoner og tiltak. For å kunne dekke dagens og fremtidige behov på en rasjonell og miljøsikker måte har ROAF satt i gang planarbeidet for nytt/ utvidet avfallsanlegg. For å oppnå en høy grad av gjenvinning av avfall, anser ROAF det nødvendig med bl.a. oppgradering av eksisterende gjenvinningsstasjon, bygging av sorteringsanlegg og fornyelse av deler av bygningsmassen. Dagens tilgjengelige areal vurderes som for lite til å kunne utvikle avfallsanlegget til et brukervennlig og kostnadseffektivt anlegg med oversiktlige og effektive logistikkløsninger. 1.1.4 Tidligere prosesser og lokaliseringsstudier Vurderingen av avfallsanleggets lokalisering har tatt utgangspunkt i Skedsmo kommunes ønske om at det skulle utarbeides en ny reguleringsplan for Bøler avfallsdeponi. Det er foretatt en gjennomgang av kommuneplanene til de kommunene som eier ROAF. Denne viser at det kun er Skedsmo kommune som har avsatt areal til deponi for ordinært husholdningsavfall (restavfall). Det er derfor naturlig å starte en reguleringsprosess med utgangspunkt i avfallsanlegget på Bøler. 1.1.5 Vurdering av utredningsplikt Forskrift om konsekvensutredninger beskriver hvilke tiltak og oppfangskriterier som skal legges til grunn for å vurdere behov for konsekvensutredning. Avfallsanlegg faller inn under forskriftenes vedlegg 2. Dette betyr at det skal vurderes om det er behov for konsekvensutredning og det er planmyndigheten som er ansvarlig for denne vurderingen Side 5 av 30

1.1.6 Hensikten med et planprogram Planprogrammet skal gi en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Planprogrammet skal i henhold til forskriftenes 4-1 gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og alternativer som vil bli vurdert. Planprogrammet konkretiserer videre de problemstillingene som bør utredes og detaljeringsnivået for utredningene. 1.1.7 Begrunnelse for valg av utredningsalternativer Blant ROAFs eierkommuner er det i dag kun Skedsmo kommune som har avsatt arealer i sin kommuneplan til avfallsanlegg. Utredningsalternativene i planprogrammet vil derfor konsentrere seg om utvikling av dette avfallsanlegget eller alternativt fortsette innenfor rammene av gjeldene reguleringsplan for Bøler avfallsdeponi. Side 6 av 30

1.1.8 Eierforhold Planavgrensningen berører en rekke eiendommer se etterfølgende kart. Figur 2. Eiendomskart for det foreslåtte planområdet. 1.1.9 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Bøler i Skedsmo kommune øst for E6 og nært opp til kommunegrensen mot Sørum kommune. Side 7 av 30

ROAF Miljøpark Figur 3. Lokalisering av ROAF Miljøpark. Side 8 av 30

Figur 4. Forslag til planavgrensning vises med stiplet linje. 1.1.10 Nåværende arealbruk Avfallsanlegg Nåværende anlegg ved ROAF miljøpark har følgende hovedfunksjoner: o o o o o Administrasjon for ROAF Lagerarealer og -anlegg Gjenvinningsstasjon, mottak for farlig avfall, mottak for hageavfall, komposteringsanlegg Ulike mellomlagre for utsortert gjenvinnbart avfall Avfallsdeponi med sigevannsoppsamling og deponigassanlegg Landbruk Planforslaget omfatter to områder med fulldyrket jord. Det ene området er lokalisert syd for dagens anlegg og utgjør et areal på ca. 22 700 m 2. Nord for avfallsanlegget omfatter planforslaget et areal på 13 644 m 2 fulldyrket jord. Natur Arealet som er regulert til deponiformål, er ikke tatt i bruk i sin helhet. Det gjenstår fortsatt mindre uutnyttede arealer som fremstår som naturmark. 1.1.11 Dagens forurensningssituasjon Forurensningssituasjonen på og nært avfallsanlegget overvåkes kontinuerlig. Overvåkningen er en oppfølging av konsesjonsvilkårene gitt av Fylkesmannen. Side 9 av 30

Sigevann Vannet som trenger ned i deponiet kalles sigevann. Et deponi bygges slik at sigevannet ikke skal komme i kontakt med vann som er i bakken under deponiet (grunnvann). På Bøler miljøpark føres sigevannet til et lokalt renseanlegg før det slippes på kommunalt avløpsanlegg og blir ført til rensing på Nedre Romerike Avløpsselskap (NRA). Det tas jevnlig vannprøver av Bølerbekken, grunnvann og overvann ved anlegget. Vannprøvene tas både oppstrøms (referanseprøver) og nedstrøms anlegget for å sikre at eventuell sigevannsforurensning blir avdekket. Det tas prøver hvert kvartal fra Bølerbekken og overvannet, samt hvert halvår fra grunnvannet. I 2012 ble det ikke observert større avvik i de overvåkede analyseparameterne for vannprøver fra Bølerbekken, grunnvannet eller overvannet. Dette indikerer at forurensning fra sigevann ikke har forekommet i perioden. Gass Totalt ble det i 2012 tatt ut om lag 2,1 millioner m 3 deponigass fra deponiet. ROAF leverer deponigassen til Akershus Energi Varme (AEV) sitt energianlegg for utnyttelse til fjernvarme. Fordi AEV har hatt en del driftsproblemer i sitt anlegg i 2012, ble ikke mer enn ca. 0,17 millioner m 3 gass utnyttet til fjernvarme av AEV. Resten, ca. 1,93 millioner m3, ble faklet av i 2012. Metaninnholdet i deponigassen har i gjennomsnitt vært ca. 41 % i 2012. Lukt Det har i løpet av 2012 vært noe sjenerende lukt fra deponiet, men tiltak har blitt iverksatt umiddelbart. Lukten har ikke resultert i vedvarende sjenanse for nærliggende boligområder. Konsesjon For å kunne håndtere og deponere avfall må en ha konsesjon/tillatelse fra Fylkesmannen. For å få konsesjon må anlegget tilfredsstille de krav som stilles i avfallsforskriften. I konsesjonen stilles også krav til driften av anlegget og at det settes av penger til eventuell forurensing som skulle oppstå etter at anlegget er lagt ned. En konsesjon må jevnlig fornyes. ROAF miljøpark har en konsesjon fra 29.5.2008. 1.1.12 Dagens trafikksituasjon Bølerveien er i dag en blindvei. Årsdøgntrafikk ble i 2009 beregnet til 3200 kjøretøy av Sweco as. Andelen tungtrafikk var 23 %. Det er i dag to adkomster til miljøparken fra Bølerveien. En av adkomstene deles med Franzefoss Gjenvinning AS, avd. Bøler, har innkjøring ved sitt anlegg nord i planområdet. I perioder med stort besøk til gjenvinningsstasjonen oppstår det til tider kø i Bølerveien ut mot E6. Dette er særlig et problem vår og høst i perioder med mange leveranser av hageavfall. Side 10 av 30

Figur 5. Røde piler viser plasseringen av de to adkomstene 1 og 2 som brukes i dag. De mest trafikkgenererende funksjonene er: 3 sorteringsanlegg, 4 administrasjon, 5 Franzefoss, 6 gjenvinningsstasjon, 7 deponi og 8 mottak av hageavfall. 1.2 Beskrivelse av forslaget I det etterfølgende er det gitt en kort redegjørelse om aktuelle oppgraderingstiltak og endringer i forhold til dagens anleggsutforming og gjeldende regulering. Side 11 av 30

Figur 6. Illustrasjon av mulige utvidelser av reguleringsplanen. Dagens avfallsanlegg Følgende vil gjennomføres: For deponiet vil det bli utarbeidet en ny avslutningsplan som ser på muligheten for å kunne øke deponikapasiteten gjennom å øke deponihøyden i forhold til fastsatt høyde i gjeldende regulering. Ny avslutningsplan skal legge vekt på etterbruk av området til avfallshåndtering og avfallsrelaterte formål. Dette vil påvirke terrengutformingen (utnyttbare arealer). Fysiske begrensninger vil fastsettes gjennom maksimal byggehøyde og utnyttelsesgrad. Nye plasseringer av sentrale anleggsfunksjoner, etablering av nytt og rasjonelt internveisystem vil vurderes. Utvidelser av planområdet Område A Område A ligger inntil den planlagte rundkjøringen i reguleringsplanen for Bølerveien. Rundkjøringen vil gi mulighet for etablering av ny adkomst til de funksjonene som finnes i dag og til fremtidige anlegg/funksjoner. Område B I område B vil muligheten for kømagasin, ny gjenvinningsstasjon samt nytt hageavfallsmottak bli vurdert. Område C I område C vil det i alternativ 1 bli vurdert muligheten for utvidelse av arealet for behandling/kompostering av hageavfall. Side 12 av 30

Område D For område D vil muligheten for ny adkomst til område C bli vurdert. Område E Det er naturlig fall ned mot område E. Dette innebærer at det kan oppnås selvfall for overvann og sigevann frem til området E. Området E vurderes derfor som en mulig plassering av anlegg for behandling av sigevann. Område F Det planlegges at dagens arealbruk videreføres, og at overvannsledning og pumpestasjon som ligger der i dag tillates. Område G Det skal vurderes om det er mulig å etablere en adkomst for deler av området via eiendom Gnr. 11 Bnr. 29. Område H Arealet som brukes til kompostering av hageavfall er i dag ikke regulert. Det er ønske om å ta arealet med i reguleringsplanen og fortsette å bruke arealet til kompostering av hageavfall. 1.3 Antatte problemstillinger ved regulering av området 1.3.1 Trafikkforhold Det skal utarbeides løsning for de trafikale problemene som er i området i dag. Planforslaget skal finne løsninger på de trafikale utfordringene som oppstår som følge av at Bølerveien opparbeides og adkomsten til området endres. Det er ønskelig å finne en løsning som skiller publikumstrafikk og yrkestrafikk internt på avfallsanlegget. Trafikkforholdene rundt administrasjonsbygget må forbedres. Det må settes av tilstrekkelig plass ved administrasjonsbygget til parkering for besøkende og ansatte. Franzefoss må gis en funksjonell adkomst som ikke forstyrrer driften av ROAF miljøpark. Den interne transporten må bli minst mulig for å få en miljøvennlig og rasjonell drift. Det må etableres tilstrekkelig med kømagasin slik at ikke trafikken i Bølerveien blir påvirket. Kømagasin skal tilstrebes etablert innenfor tomtegrensen. 1.3.2 Plassering av mottak for hageavfall og gjenvinningsstasjon Som en konsekvens av de nye internveiene og virksomhetens arealbehov kan det bli nødvendig å flytte gjenvinningsstasjonen og mottak for hageavfall. Det forventes flere kunder til anlegget i fremtiden på grunn av befolkningsveksten på Romerike. Side 13 av 30

1.3.3 Mulige konflikter med andre arealbruksinteresser Det antas at det kan være motstand mot å utvide arealene som disponeres til avfallsformål ut fra hensynet til jordvernet og ut i fra ønsket om å ta vare på landskapet. Planprogrammet er derfor lagt opp slik at disse temaene skal bli godt belyst i plansaken. 1.4 Planstatus og andre rammebetingelser 1.4.1 Statlige planretningslinjer/-bestemmelser, rundskriv (SPR/SPB) Følgende sentrale føringer vil legges til grunn for arbeidet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 2009 RPR Samordnet areal og transportplanlegging 1993. Norsk rødliste for naturtyper 2011 1.4.2 Fylkeskommunale føringer Vi har identifisert følgende regionale føringer for utarbeidelse av planforslaget: Regional planstrategi: Regional planstrategi for Akershus 2011-2012 Regionale planer: Samordnet areal og transportplan for Oslo Akershus (under utarbeidelse) Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 Romerike møter framtida: Regional utviklingsplan for Romerike 2005-2025 Samferdselsplan for Akershus 2012-2015 Klima og energiplan Akershus 2011-2014 1.4.3 Kommuneplanen Planområdet er i kommuneplanen avsatt til arealbruksformålet Andre typer bebyggelse, se figur 2. Felt AT6 er avsatt til fremtidig renovasjonsanlegg markert med blå ellipse. Områdene rundt anlegget er avsatt til LNF-område. Disse arealene er også omfattet av hensynssonene HS550_1 HS550_7, med særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, landskap, natur- og kulturmiljø (samlesone, tidligere Høyt prioriterte LNF-områder). I henhold til kommuneplanen skal det ikke gjøres inngrep innenfor disse sonene som forringer kvalitetene knyttet til jordvern, biologisk mangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskapet. Planområdet strekker seg også inn i LNF omerådet. Side 14 av 30

Figur 7. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for perioden 2011-2022 på Bøler i Skedsmo. 1.4.4 Andre overordnede kommunestyrevedtak og styringsdokumenter Skedsmo kommune Energi- og klimaplan av 6. april 2011 De mål, strategier og tiltak som er beskrevet i energi- og klimaplanen, vil være viktige skritt på veien for å få en mer effektiv energi- og ressursutnyttelse i Skedsmo kommune. Dette vil gi en bærekraftig utvikling og være kommunens bidrag for å unngå global oppvarming ved at klimagassutslippene i kommunen reduseres. Grønstsoneplan av 2012 Beskriver hvordan det skal arbeides med grønnstruktur i byggesonen Grøntsoneplan av 23/5 1995 Det er utarbeidet en grønnstrukturplan for Skedsmo kommune. Denne analyserer og identifiser områder som er viktige for få dannet et nettverk av grønnstruktur i Skedsmo kommune. Disse områdene er eller kan bli parker, turdrag, natur- og friområder. Grønnstrukturplanen har identifisert ravinen nord for planområdet som en del av grønnstrukturnettverket. Landskap, kulturlandskap og kulturminner i Skedsmo (1997) Frittstående tematisk plan som er retningsgivende for planlegging og forvaltning. Samferdselsstrategi for Skedsmo kommune (2009 2050) Side 15 av 30

Dokumentet er ment å samordne areal- og transportplanleggingen samt forme og styre utviklingen i Skedsmo kommune. Ravinene i Skedsmo - En naturfaglig undersøkelse (1995) Kartlagte ravineområder med beskrivelse av: kvartærgeologi, vegetasjon, dyre- og fugleliv, kulturlandskap og arealbruk. 1.4.5 Gjeldende reguleringsplan for Bøler deponi Planområdet er i hovedsak regulert fra før. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt av Skedsmo herredsstyre den 2/5 1989. Side 16 av 30

Figur 8 Regulert situasjon i området. De vedtatte reguleringsbestemmelsene til planen følger nedenunder. Side 17 av 30

Side 18 av 30

1.4.6 Tilstøtende reguleringsplaner Området nord for ROAF miljøpark er regulert i reguleringsplan Fuglesangen, Skedsmokorset. Planen ble vedtatt den 16. juni 2004, og regulerer området til forretning, kontor og industri/lager. Reguleringsplan for Bølerveien ble vedtatt 8.mai 2013. Denne planen regulerer ny adkomst, bussholdeplass, gangvei og rundkjøring. Dagens adkomster til området blir fjernet. Denne planen er en viktig premiss for Reguleringsplan ROAF miljøpark. Figur 9. Reguleringsplanene i område. Pågående plan- og byggesaker i område Det er varslet planarbeid på eiendom 57/37 beliggende på andre siden av Bøleveien i forhold til ROAF. Side 19 av 30

ROAF miljøpark Figur 10. Pågående planarbeid markert med rosa Dette planarbeidet påvirker arbeidet med ROAF miljøpark, bl. a. fordi begge reguleringsplanene må forholde seg til Bølerveien. 2 PROGRAM OG METODE FOR PLANARBEIDET 2.1 Videre planprosess og medvirkning 2.1.1 Planprosess Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, Forskrift om konsekvensutredning og tilhørende veiledningsmateriale. Som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet, jfr. 6 og 7 i Forskrift om konsekvensutredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling Side 20 av 30

av planoppstart. Det er anledning for alle å komme med synspunkter til planprogrammet. Høringsuttalelsene og innspillene til planarbeidet vil bli forelagt politisk behandling, der det endelige planprogrammet på grunnlag av høringsuttalelsene og det foreslåtte planprogrammet vedtas. Reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides så med basis i fastsatt planprogram. Reguleringsplanen tas opp til politisk behandling og legges ut til offentlig ettersyn hvis planmyndigheten finner at reguleringsplanen har den ønskede kvalitet. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med minimum seks ukers høringsfrist. Etter høringen blir det vurdert om det er behov for å endre planen med utgangspunkt i de høringsuttalelsene som er gitt. Planen går så til politisk behandling og blir vedtatt i kommunestyret hvis det er flertall for dette. 2.1.2 Informasjon og medvirkning Det skal avholdes et informasjonsmøte når reguleringsplanen er på høring. 2.2 Utredningsalternativer 2.2.1 Referansealternativet, kalt alternativ 0 Referansealternativet innebærer en utvikling der de planlagte fremtidige tiltakene forsøkes innplassert innenfor avgrensningen av gjeldene reguleringsplan for området. Side 21 av 30

Figur 11. Alternativ 0 Videre utvikling av anlegget innenfor rammen av gjeldene regulering. Side 22 av 30

2.2.2 Alternativ 1 (også kalt utbyggingsalternativet) Område A, D og G er tatt inn i utredningen for å ha flere alternative adkomstveier til planområdet. I området B er det aktuelt å se på mulighetene for å kunne etablere gjenvinningsstasjon og utvidelse av komposteringsanlegget. Område C er en utvidelse av ROAF miljøpark, og området er tatt med i kommuneplanen. Det er ønskelig å vurdere muligheten for å knytte seg til Bølerveien gjennom etablering av en ny adkomst i område D. I område E vil en se på mulighetene til å kunne etablere et nytt renseanlegg for behandling av sigevann fra deponiet. I område F ligger det i dag en pumpestasjon, men det er ikke tenkt å utvide bruken av denne ravinen. Området H benyttes i dag til kompostering av hageavfall, men er ikke en del av gjeldene reguleringsplan. Figur 12. Illustrasjon av alternativ 1. 2.3 2.3.1 Utredningstema i konsekvensutredningen Trafikkforhold Det vil beskrives et internveisystem hvor målsettingen er å: Separere privatbiler og nyttetrafikk (tyngre kjøretøy). Bedre logistikken på området. Tydeliggjøre hvilke arealer som skal brukes til parkering. Etablere et kømagasin som hindrer at det blir oppstuving av biler ut i Bølerveien. Side 23 av 30

Vurderer ulike adkomster til planorådet Metode Kømagasinets kapasitet vil bli beregnet ut i fra hvor langt køen erfaringsmessig strekker seg. Trafikktallene fremskaffet ved regulering av Bølerveien vil bli lagt til grunn for Bølerveien. Det vil bli laget veiplaner for internveiene, som legges ved planforslaget 2.3.2 Landskap Utformingen av avfallsanlegget vil kunne påvirke landskapets visuelle uttrykk. Avfallsanlegget vil bli gitt en utforming som sikrer god overvannsavrenning, minst mulig nedbøravhengig infiltrasjon (sigevannsproduksjon) og som legger til rette for fremtidig avfallsvirksomhet. Det vil også være viktig å utnytte deponiet på en effektiv måte, slik at behovet for areal til deponi minimaliseres. Byggehøyden og volum på ny bebyggelse, terrengforming og bruk av vegetasjon vil også kunne påvirke landskapsbildet. Det er en målsetting at planen tar hensyn til ravinelandskapet. Det skal vurderes muligheten av en etappevis avslutting av deponiet og om dette er positivt for landskapet. Metode Det skal lages en avslutningsplan som viser fremtidig terreng. Avslutningsplanen består av et kotekart som sammen med snitt og 2 enkle perspektivtegninger illustrerer nær- og fjernvirkning. Det skal utarbeides en perspektivtegning for anlegget sett fra Bølerveien og en sett fra Bøler Gård. 2.3.3 Jordvern Planforslaget omfatter to områder med fulldyrket jord. Av et areal sør for avfallsanlegget på ca. 22 700 m2 brukes ca. 7300 m2 til kompostering av hageavfall. Nord for avfallsanlegget omfatter planforslaget et areal på 13 644 m 2 fulldyrket jord. Det må avklares hvordan landbruket blir påvirket av planforslaget. Det vil beskrives konsekvensene for gårdsbruket og en eventuell ekstern drifter av landbruksjorda. Metode Konsekvensene for landbruket vil ta utgangspunkt i metoden beskrevet i håndbok 140 fra vegvesenet. Hensikten med denne vurderingen er å beskrive kvaliteten på landbruksjorden. Kvalitetsbeskrivelsen vil suppleres med foreliggende informasjon om jorda er egnet til kornproduksjon. En vil se på hvor stort prosentvis bortfall av dyrkingsjord det er for gårdsbruket og for drifter av jorda. Det vil estimeres en leieverdi for tilsvarende jord og pris for av tilsvarende arealer. 2.3.4 Forurensning Dagens forurensningssituasjon ved Bøler miljøpark skal beskrives i forhold til forurensning til luft og vann. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk Side 24 av 30

avfall, rotter og fugler er derfor ikke noe problem i dag eller som følge av reguleringen. Anlegget ligger tett opp til E6, som er en stor støykilde. Denne støyen overdøver støyen fra avfallsanlegget. Det anses derfor unødvendig å beregne støy fra anlegget. Metode for kartlegging av forurensing til vann En vil undersøke om det er forskjell på vannkvaliteten oppstrøms og nedstrøms deponiet. Det vil bli tatt utgangspunkt i de analyser som gjøres av sigevann og overvann som en del av driftsrapporteringen, samt analyser/målinger foretatt opp- og nedstrøms for dagens anlegg. Det skal vurderes hvordan alternativ 1 påvirker utslippene. Påvirkningen av eksisterende deponigassanlegg som følge av alternativ 1 vil vurderes. Kartlegging av forurensing til luft Kartlegging av forurensing til luft, vil konsentrer seg om kartlegging av eventuelle luktproblemer. Metode For å finne ut om det er luktproblemer som følge av anlegget vil naboene bli bedt om å registrere de gangene de plages av lukt. Disse dataene vil sammenstilles og relateres til driften av anlegget. Det vil bli en beskrivelse av sannsynlige årsaker til perioder med lukt fra anlegget og en enkel beskrivelse av avbøtende tiltak. 2.3.5 Risiko og sårbarhet Det vil bli utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse. Metode Arbeidet med analysen vil følge veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2.3.6 Naturmangfold En vurdering av forholdet til Naturmangfoldlovens 8-12, skal beskrives. 2.3.7 Samordnet areal og transportplanlegging Det vil undersøkes om planforslaget er med på å realisere målsetningen om en samordnet areal- og transportplanlegging. Metode Side 25 av 30

Avfallsanleggets plassering vil vurderes i forhold til befolkningstyngdepunktet i eierkommunene (transportavstander). Null alternativet og utbyggingsalternativet ligger på samme sted, det vil derfor ikke bli en sammenligning mellom disse. 2.3.8 Kulturminner Det vil bli undersøkt om det foreligger fornminner i planområdet og om planforslaget er i konflikt med disse. Det vil også undersøkes om det finnes nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Metode Situasjonskart og flybilder vil gjennomgås for å identifisere potensielle kulturminner. Det vil også foretas en befaring for å undersøke om det finnes nyere tids kulturminner. Fra Skedsmo kommune opplyses det at det er muligheter for å kunne finne spor av en taubane i området. Det vil bli undersøkt om det er spor av taubanen innenfor planområdet. Akershus fylkeskommune vil foreta en registering av fornminner. Side 26 av 30

3 METODE FOR ARBEIDET MED KONSEKVENSUTREDNINGEN Konsekvensutredningene skal bygges opp som en trinnvis prosess: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. For hvert tema skal det redegjøres for valg av metode og datagrunnlag som er brukt for å beskrive virkningene, samt en vurdering av influensområdets utstrekning der dette er relevant. Det skal gjøres verdivurderinger av de områdene som kan bli berørt av tiltaket. Verdien angis på en tredelt skala (liten middels stor). Verdivurderingene for hvert tema angis på en skala fra liten til stor verdi. Påvirkning er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene. Påvirkningen vurderes for de samme områdene som er verdivurdert, og vurderes i forhold til referansealternativet. Påvirkningen angis på en femdelt skala (svært negativ negativ lite/ingen positiv svært positiv). Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til 0- alternativet. Her kombineres verdi og påvirkning, og angis fra stor positiv konsekvens til stor negativ konsekvens. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives tiltak som kan gjøres for å redusere de negative konsekvensene. Det skal vurderes og beskrives behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. For fagtemaene som ikke er omfattet av KU vil det bli en beskrivelse av utbyggingsalternativet. 3.1.1 Obligatoriske utredningstema i henhold til formskift for konsekvensutredning Vedlegg III. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen b) Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), - transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, - kulturminner og kulturmiljø, - naturens mangfold (dyre- og planteliv), Side 27 av 30

- landskap, - sikring av jordressurser (jordvern), - samisk natur- og kulturgrunnlag, - befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, - tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, - kriminalitetsforebygging, - beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3, - risiko ved havstigning, - barn og unges oppvekstsvilkår, - der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, - for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Utredningstemaene som er markert med blått anses som ikke relevante, og vil derfor ikke bli utredet. 3.2 Temaer som belyses i planbeskrivelsen Nedenstående temaer vurderes å være viktige planfaglige temaer men er ikke vurdert som de viktigste i forbindelse med konsekvensutredningen. Utredingen av disse temaene vil ikke nødvendigvis følge metoden beskrevet i kapitel 3. Disse temaene vil bli en del av planbeskrivelsen. Deponi Det skal vurderes om det er behov for rekkefølgebestemmelser for å styre hvilke deler av deponiet som skal fylles opp først. Grønnstruktur Forbindelser/turveier ut i ravinene skal opprettholdes, eventuelt etableres. Plassering av mottak for hageavfall og gjenvinningsstasjon Det forventes flere kunder og økt trafikk til/fra anlegget på grunn av befolkningsveksten på Romerike med tilhørende forventet økning i avfallsgenereringen. Som en konsekvens av økt fremtidig arealbehov for effektiv og brukervennlig drift av de ulike funksjonene ved anlegget, samt behov for nye internveier, kan det bli nødvendig å flytte gjenvinningsstasjon og mottak for hageavfall. Metode Det vil bli sett på to ulike plasseringer av gjenvinningsstasjon. Konsekvensene av de to plasseringene vil bli beskrevet. Eiendomsforhold Det vil bli undersøkt om det vil bli behov for grunnerverv for kommunen og ROAF som følge av planforslaget. Metode Det vil lages en arealoversikt som viser hvilke eiendommer som blir berørt av planforslaget og om forslagstiller har kommet til enighet med grunneier. Økonomiske konsekvenser og juridiske forhold Bølerveien I oppstartsmøtet med kommunen ble det varslet at det vil bli rekkefølgekrav om opparbeidelse av Bølerveien. Kostnadene for opparbeidelse av vei vil derfor beregnes. Side 28 av 30