Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Like dokumenter
Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk. Svekket synsfunksjon og førerkort. 27. aug Kasuistikker. Kasuistikker.

Helseattest førerkort

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk. Kasuistikker. Svekket synsfunksjon og førerkort. 4. sep Kasuistikker.

Trafikkmedisin et krasjkurs for å unngå krasj?

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

Fastlegens rolle i førerkortsaker

Førerkortforskriftene

Trafikkmedisin og førerkort

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Leger og førerkortvurdering

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

Dette er en pliktbestemmelser som pålegges fører av kjøretøy.

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

førerkort og psykologens meldeplikt

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Førerkortforskriften. Helsekrav

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)


Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

UTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR.

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Førarkort. Tove Briseid Tjugum. April 2019


SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Uskikkede sjåfører hvordan. hindre at de ferdes på. vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau

Førarkort. v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

v/nevropsykolog Hans J Johansen KFMR Kysthospitalet, SiV

Fastsatt av Vegdirektoratet med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr.

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Firmapost Sendt: 16. mars :31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016

(FOR )

Helsekrav til førerkort

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om

Orientering til legen

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist:

Nye helsekrav til førarkort frå 1. oktober ass. fylkeslege M. Haugen

Vent på gangen til du hører startsignalet.

- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell Ass.fylkeslege Inger Williams

IS Helsekrav til førerkort - en veiledning

Tilsyn og tap av rekvireringsretten

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Utenlandske digitale førerkort er ikke gyldige for kjøring i Norge.

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

Førerkort og helsekrav

Førerkort ved armamputasjon og armdysmeli. Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Oppdatert

RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018

(FOR )

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

Utenlandske digitale førerkort er ikke gyldige for kjøring i Norge.

Hva ser fastlegen og hva kan fastlege gjøre? Fastlege Kristin Grefberg Spes allmennmedisin og idrettsmedisin Med Vest legesenter AS, Bærum

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Hjelpeskjema til ny helseattest

Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)

Forskrift om endring av førerkortforskriften

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Personopplysninger: Arbeidsgiver/jernbanevirksomhet som det skal arbeides i: Helseundersøkelsen gjelder: Helseundersøkelsen består av:

Vedlegg Høringsoppsummering

FØRERKORT. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2013

Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrift

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Statens jernbanetilsyn 1. Bokstav a Bokstav b Bokstav c Bokstav d Bokstav e Bokstav f

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat ABK) Statistikk for 2014

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

FØRERKORT - Helsekrav gjeldende fra 1/10-16 (med lite fokus på kognitiv svikt) GerIT 14/11-17 Geir Høybjør, overlege Kristiansand

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) om førerkort

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Mr Parkinson bak rattet

Vegtrafikkloven 34 Politiets oppgaver Politidirektoratets erfaringer fra klagesaker

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

MUPS. Hodepine PMU

KREFT i Allmennmedisin. Namsos, den

FØRERKORT RADIO SAX

Emnekurs helserett for allmennmedisin

Legemiddel Assistert Rehabilitering

RUSP USP VIRKET KJØRING

Forslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Transkript:

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk Sted Dato Foreleser Tittel Fylkesmannen i XX

Hvilke krav stilles til den som skal føre motorvogn? Vegtrafikkloven: 21. Alminnelige plikter (første ledd). Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.

Hvilke krav stilles til den som skal føre motorvogn? Vegtrafikkloven: 24. Alminnelige regler om førerett, førerkort, føreprøve og kompetansebevis (fjerde og sjuende ledd). Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen. [..] Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter femte ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet, jf. 34.

Hvilke krav stilles til den som skal føre motorvogn? Førerkortforskriften, Vedlegg 1 Helsekrav: 2. Generelt krav til helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell 34, jf. 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov 48.

Hvilke virkemidler har politiet? Vegtrafikkloven: 34. Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold (første ledd). Dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaver av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet for slik førerett, herunder at innehaveren ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller at innehaveren ikke har de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever, kan politimesteren eller den han gir myndighet pålegge innehaveren - dersom denne fortsatt ønsker å nytte sin førerett - innen en fastsatt frist å underkaste seg slik legeundersøkelse som finnes påkrevd og framstille seg til helt eller delvis ny førerprøve. Finner politiet det nødvendig, kan det pålegge ham å levere førerkortet til politiet inntil videre.

Hvilke plikter har lege, psykolog og optiker? Helsepersonelloven om opplysningsplikt: 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat (første ledd). Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

Hvem har plikt til å sende melding til Opplysningsplikten er et individuelt lovpålegg. Denne plikten til å sende melding gjelder derfor i prinsippet enhver lege, psykolog eller optiker som har befatning med pasienten. Å sende melding kan ikke overlates til andre, eksempelvis ved å sende henvisning til annen lege/psykolog eller ved at sykehuslege overlater til fastlegen å sende melding. Ved sykehusopphold for tilstand som utløser meldeplikt, bør melding sendes straks grunnlaget for meldingen er klart, og senest av utskrivende lege.

Hvilken rolle har legen og psykologen? Helsepersonelloven om sakkyndighet: 27. Opplysninger som sakkyndig (første ledd). Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.

Når skal det ikke sendes melding til Når helsekravet ikke er oppfylt eller antas å ikke være oppfylt i en periode kortere enn seks måneder: Pasienten skal informeres om at helsekravet ikke er oppfylt, og at kjøring ikke er tillatt så lenge dette vedvarer. Dokumenter i journalen at slik informasjon er gitt. Bør også gi vedkommende en skriftlig påminnelse om dette. Gjør pasienten oppmerksom på at dette er noe vedkommende er forpliktet til å følge (jamfør vegtrafikkloven og førerkortforskriften).

Når skal det sendes melding til Når helsekravet ikke er oppfylt eller antas å ikke være oppfylt i en periode lengre enn seks måneder: Skriftlig meldning sendes fylkesmannen. Pasienten skal informeres om at helsekravet ikke er oppfylt, og at kjøring ikke er tillatt så lenge dette vedvarer.

Når skal helseattest framlegges? 4. Helseattest Helseattest skal fremlegges a) når politi, helsemyndighet eller vegmyndighet krever det for å kunne vurdere om søker om førerett eller innehaver av førerkort har en sykdom, bruker midler som gir svekket kjøreevne eller har annen helsesvekkelse som medfører at helsekravene ikke er oppfylt b) ved første gangs søknad om eller fornyelse av førerkort gruppe 2 og gruppe 3 c) ved utvidelse av førerkortet til høyere førerkortgruppe d) ved fornyelse av førerkort med tidsbegrensning e) ved fornyelse av førerkort etter fylte 75 år Helseattesten må ikke være eldre enn tre måneder ved fremleggelse etter bestemmelsene i første ledd. For person under 75 år som bruker synskorrigering under føring av motorvogn eller er pålagt i førerkortet å bruke synskorrigering, kan helseattest begrenses til attest for synsfunksjonen og egenerklæring om helse, dersom fullstendig helseattest ikke kreves av andre grunner. Det samme gjelder ved nedsatt sidesyn, dobbeltsyn, nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet.

Hva skal undersøkelse av førerkortsøker omfatte? 5. Undersøkelsen av førerkortsøker Vurdering av om helsekrav er oppfylt for føring av motorvogn skal ut over en generell helseundersøkelse omfatte: a) undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel) b) vurdering av kognitiv funksjon, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser c) undersøkelse av førlighet d) vurdering av legemiddelforbruk og bruk av rusmidler e) blod-, urin- eller andre relevante prøver og undersøkelser i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkers helsemessige skikkethet.

Når kjøring gjenopptas? Kjøring kan ikke gjenopptas før: Helsekravet igjen er oppfylt, eller Dispensasjon fra helsekravene er innvilget fra fylkesmannen. Dispensasjonsadgangen er vesentlig innsnevret fra tidligere, og tiltenkt situasjoner hvor det er «åpenbart urimelig» å avslå en søknad. Det er pasienten (eller hans fullmektig/advokat) som da sender en kortfattet søknad om dispensasjon, vedlagt nødvendige tilleggsdokumentasjon. Lege og psykolog (eller annet helsepersonell) som gir uttalelse/erklæringer i denne sammenhengen opptrer som sakkyndig for fylkesmannen.

Kasuistikker

Hvordan er resten av kurset bygd opp? Består av kasuistikker. Kasuistikkene skal belyse de mest sentrale helsekravene. Ikke alle helsekravene vil bli omtalt. Kasuistikkene med tilhørende fasit må ses i sammenheng med «Førerkort veileder til helsekrav» som finnes på Helsedirektoratets hjemmesider. Målet er at kursdeltakerne skal lære å bruke den nye forskriften (og retningslinjene) i sitt møte med «førerkortpasienten».

Hvordan er resten av kurset bygd opp? Noen kasuistikker er nesten identiske, men hvor spørsmålene er rettet mot ulike førerkortgrupper. Kasuistikkene blir presentert ved PSOAP-akronymet: Problem Sykehistorie Objektivt Analyse Plan

Hvilke førerkortklasser er inkludert i de ulike førerkortgruppene? Førerkortgruppe 1 («bilklassene»): Førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B og BE. Førerkortgruppe 2 («lastebilklassene»): Førerkortklassene C1, C1E, C og CE. Førerkortgruppe 3 («bussklassene»): Førerkortklassene D1, D1E, D og DE. Inkluderer også kompetansebevis utrykning, godkjenning trafikklærer og kjøreseddel (persontransport mot vederlag).

Svekket synsfunksjon og førerkort Kasuistikker

P: Synssvekkelse S: 63 år gammel mann. Oppsøker deg på grunn av gradvis svekket visus. Problemer med å lese avis og kjenne igjen personer på avstand. O: Du sliter med å få godt innsyn ved oftalmoskopi, ved visusundersøkelse (på tavle) er venstre 0,3, høyre 0,4 og bilateralt 0,4. Amsler (grid) test positiv (=«ser» buede linjer). Donders u.a. A: Makuladegenerasjon? førerkortgruppe 1? P: Pasienten henvises øyelege.

P: Synssvekkelse S: 63 år gammel mann som jobber som ambulansesjåfør. Oppsøker deg på grunn av gradvis svekket visus. Problemer med å lese avis og kjenne igjen personer på avstand. O: Du sliter med å få godt innsyn ved oftalmoskopi, men visusundersøkelse (på tavle) er venstre 0,3, høyre 0,4 og bilateralt 0,4. Amsler test positiv (=«ser» buede linjer). Donders u.a. A: Makuladegenerasjon? førerkortgruppe 3? P: Pasienten henvises øyelege.

P: Synsfeltutfall S: 42 år gammel kvinne, oppsøker lege tre dager etter symptomdebut. Forteller at hun har en «skygge» som følger blikket på høyre øye. Ingen smerter. Blir innlagt sykehus som øyeblikkelig hjelp. O: Visus venstre 0,9, høyre 1,0. Ved synsfeltundersøkelse påvises et betydelig synsfeltutfall mot høyre. Går inn til 20 grader (vurdert monookulært). Binokulært er synsfeltet utbredelse begrenset til 40 grader fra sentrum mot høyre. Normalt synsfeltutbredelse venstre side. A: Netthinneløsning. Øyelege vurderer at synsfeltutfallet trolig er varig. førerkortgruppe 1? P: Kontroll hos øyelege.

P: Øyeskade S: 28 år gammel mann og vogntogsjåfør. I forbindelse med lasting ryker en lastestropp. Dette resulterer i at et fragment treffer mannen og gir en penetrerende øyeskade på venstre øye. O: Ved undersøkelse finnes visus 0,7 venstre øye. Visus høyre side 1,0. Ved synsfeltundersøkelse påvises et betydelig synsfeltutfall mot venstre. Synsfeltet utbredelse er begrenset til 55 grader fra sentrum mot venstre. Normalt synsfeltutbredelse høyre side. A: Synsfeltutfall, trolig irreversibelt. førerkortgruppe 2? P: Øyelegekontroll etter 3 måneder.

P: Øyeskade S: 22 år gammel mann. Truffet av fyrverkeri i ansiktet. Brannskade i ansiktet, og omfattende øyeskade høyre øye. O: Ved undersøkelse før utskrivelse fra sykehus finnes visus 1,0 venstre øye. Visus høyre side redusert til fingertelling. Synsfeltundersøkelse viser at øyeskaden primært har affisert skarpsynet. Perifert synsfelt tilnærmet normalt. A: Visustap, irreversibelt. førerkortgruppe 1? P: Øyelegekontroll etter 3 måneder.

Legemiddelbruk og førerkort Kasuistikker

P: Uro og søvnproblemer S: 43 år gammel kvinne. Samlivsproblemer. Sover dårlig og føler seg urolig, hjertebank i perioder. Har brukt 20 mg oxazepam daglig i lengre tid. Ønsker noe for sine søvnproblemer. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. førerkortgruppe 1? A: «Sosialt» betingede søvnproblemer? P: Du forsøker behandling med 7,5 mg zopiklon, sammen med oxzazepam. Du skriver ut resept for ti dager.

P: Akutte ryggsmerter S: 32 år gammel kvinne. Akutte ryggsmerter siste tre dager. Sitter i korsryggen, ingen utstråling. Hatt liknende smerter tidligere. Bedre i ro, men tydelig smertepåvirket ved bevegelse. Har forsøkt Ibux 400 mg x 3. O: Normale kurvaturer, paravertebral palpasjonsømhet. Lasegue negativ. Øvrig klinisk undersøkelse uten anmerkning. A: Akutt lumbago førerkortgruppe 1? P: Du forsøker korttidsbehandling med Paralgin forte x 4 i kombinasjon med Ibux 400 mg x 3.

P: Kroniske skuldersmerter S: Mann, 50 år, snekker. Langvarige kroniske skuldersmerter. Bruker fast Paralgin forte x 4. Kommer for å få fornyet resepter. førerkortgruppe 1? O: Lett redusert bevegelighet i høyre skulder. Smerter fremprovoseres i ytterstillingene. Status uendret fra tidligere. A: Kroniske skuldersmerter P: Fortsette behandlingen med Paralgin forte x 4 og fysioterapi.

P: Kroniske nakkesmerter S: Mann, 50 år, bussjåfør. Langvarige kroniske nakkesmerter. Bruker fast Paralgin forte x 4. Kommer for å få fornyet resepter. O: Tilnærmet normal bevegelighet i nakken. Palpasjonsømhet i nakkemuskulatur. Smerter fremprovoseres i ytterstillingene. Status uendret fra tidligere. A: Kroniske nakkesmerter førerkortgruppe 3? P: Fortsette behandlingen med Paralgin forte x 4 og fysioterapi.

P: Langvarig benzodiazepinbruk S: Mann, 45 år. Angstproblematikk. Sier at det eneste som gir han ro i kroppen er Rivotril. Har brukt dette i mange år. Bruker daglig 1-1,5 mg. Vil ikke diskutere alternativ behandling eller nedtrapping. Sier det vil ødelegge livet hans. Ønsker bare å få fornyet resepter. O: Ingen objektive bivirkninger av legemidlet. Ingen mistanke om bruk av rusmidler. A: Toleranseutvikling? Avhengighet? førerkortgruppe 1? P: Fornye resept planlegge nedtrapping. Lufter problematikken med pasienten. Avtaler ny time.

P: Søvnvansker S: Mann, 55 år. Søvnvansker i perioder. Kjører vogntog og sliter med å få sove i «hviletiden». Har hatt god effekt av zopiklon 5 mg. Ønsker bare å få fornyet resepter. O: Rapporterer ingen subjektive bivirkninger av legemidlet. Ingen mistanke om bruk av rusmidler eller andre legemidler. førerkortgruppe 3? A: Situasjonsbetingede søvnvansker P: Skriver ut resept på 10 tabletter. Avtaler at disse ikke brukes i forbindelse med kjøring, men når han kommer hjem igjen. Avtaler ny time for å følge opp problemstillingen.

Rus og førerkort Kasuistikker

P: Kronisk alkoholmisbruk? S: Ny pasient på fastlegelista. Pasienten er en «suksessrik» næringslivstopp. Kommer til kontroll etter innleggelse i sykehus pga. magesmerter. Ble der behandlet for en akutt pankreatitt. Benektet alkoholinntak ved innleggelse i sykehus, men overfor deg forteller han om betydelig inntak, ofte jobbrelatert. Hevder selv at han har «kontroll». I forbindelse med konsultasjonen tar diverse prøver, og finner forhøyede leverparametre, forhøyet MCV og CDT% 4,2. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. A: Skadelig bruk av alkohol. førerkortgruppe 1? P: Følge opp pasienten med tanke på alkoholbruk. Lufter problematikken med pasienten, som er noe avvisende til at forbruket er skadelig. Avtaler ny time.

P: Bruk av illegale rusmidler og LAR-behandling S: 23 år gammel mann. Nylig utskrevet fra rusinstitusjon etter innleggelse for oppstart av LARbehandling. Nå også i arbeidsutprøving. Har fram til for to måneder siden brukt illegale rusmidler regelmessig. Etter dette Subuxone fra fastlege i samarbeid med LAR. O: Ved god allmenntilstand. Ikke ruspåvirket eller objektive bivirkninger av substitusjonspreparatet. Ingen mistanke om bruk av andre rusmidler. førerkortgruppe 1? A: Pasient i LAR-behandling. P: Fortsette regelmessige kontroller. Avtaler ny time.

P: LAR-behandling S: 35 år gammel mann. Stabil LAR-behandling i 6 år. Ingen registrerte tilbakefall. Arbeider i teknisk etat i kommunen. Har behov for førerkortklasse C1 i jobbsammenheng. Fikk dispensasjon for førerkortklasse C1 for 1 år siden. Utløper 1. november 2016. O: Ikke ruspåvirket eller objektive bivirkninger av substitusjonspreparatet. Ingen mistanke om bruk av andre rusmidler. førerkortgruppe 2? A: Pasient i LAR-behandling. P: Fortsette regelmessige kontroller. Avtaler ny time.

P: Regelmessig bruk av hasj S: Mann, 23 år. Forteller at han bruker det regelmessig siste året. Siste inntak i går ettermiddag (på jobb). Oppdaget av arbeidsgiver som har gitt han beskjed om at han får sparken om han ikke slutter. Oppsøker deg for å få hjelp til å slutte med hasj, og dokumentere rusfrihet. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. Ingen objektiv ruspåvirkning ved undersøkelse. A: Bruk av illegale rusmidler. førerkortgruppe 1? P: Avtaler ny time om en uke. Planlegger første biokjemiske prøver om fire uker.

Anfall og bevissthetsforstyrrelser Kasuistikker

P: Anfall med kramper S: Kvinne, 34 år. Innlagt med kramper uten kjent årsak. Tungebitt. Ikke hatt liknende tidligere. Sovet litt dårlig i det siste ellers ingenting «uvanlig». Feberkramper ved flere anledninger som barn. O: Ingen nevrologiske utfall. Normal EEG og MRcaput. Trøtthet etter anfall. Støl i muskulatur. A: Enkeltstående uprovosert anfall. Innlagt til observasjon. Ikke indikasjon for anfallsforebyggende behandling. førerkortgruppe 1? P: Ingen plan for oppfølging.

P: Epilepsi? S: Kvinne 31 år, drosjesjåfør. Innlagt etter andregangs anfall med bevisshetstap, kramper og tungebitt. Ingen provoserende faktorer. Postiktal ved innleggelse. O: Patologisk EEG. Ingen patologiske funn ved MR-caput. førerkortgruppe 3? A: Epilepsi igangsatt anfallsforebyggende behandling. P: Følge opp legemiddelbehandling som anbefalt av nevrolog. Avtaler ny time.

P: Bevissthetstap S: Mann, 48 år og bussjåfør. Undersøkt primært på legevakt. Mistet bevisstheten under jogging. Plutselig innsettende. Kutt i panne med behov for sutur og tannskade etter fall. Ikke opplevd likende tidligere. Sier selv at han jogget, og at det neste han husker er at han våkner «på bakken». Innlegges sykehus. O: Kardiologisk og nevrologisk utredning uten anmerkning. A: Bevissthetstap av ukjent årsak. førerkortgruppe 1? P: Time hos fastlege for å fjerne suturer.

P: Bevissthetstap S: Mann, 48 år og bussjåfør. Undersøkt primært på legevakt. Mistet bevisstheten under jogging. Plutselig innsettende. Kutt i panne med behov for sutur og tannskade etter fall. Ikke opplevd likende tidligere. Sier selv at han jogget, og at det neste han husker er at han våkner «på bakken». Innlegges sykehus. O: Kardiologisk og nevrologisk utredning uten anmerkning. A: Bevissthetstap av ukjent årsak. førerkortgruppe 3? P: Time for å fjerne suturer.

P: Bevissthetstap S: Mann, 21 år. Besvimer under blodprøvetaking. Enkelte rykninger initialt. Våkner raskt til, mentalt adekvat. Oppgir at han kjente øresus, og svimmelhet like før han mistet bevisstheten. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. A: Vasovagal synkope. førerkortgruppe 1? P: Ingen plan om fornyet kontroll med tanke på bevissthetstap.

P: Bevissthetstap S: Kvinne, 72 år. Innlegges etter bevissthetstap. Plutselig innsettende. Har også hatt flere nærsynkoper siste tiden. førerkortgruppe 1? O: EKG påvist AV-blokk med indikasjon for pacemaker. A: Synkope som følge av AV-blokk. Pacemaker implanteres. P: Pacemakerkontroll.

P: Bevissthetstap S: Kvinne, 72 år, har førerkort for klasse C1E (for bobil). Innlegges etter bevissthetstap. Plutselig innsettende. Har også hatt flere nærsynkoper siste tiden. O: EKG påvist AV-blokk med indikasjon for pacemaker. A: Synkope som følge av AV-blokk. Pacemaker implanteres. førerkortgruppe 2? P: Pacemakerkontroll.

Hjertesykdom og diabetes Kasuistikker

P: Brystsmerter S: Kvinne, 68 år. Kjent stabil angina. Nå fått anginasmerter i hvile. Innlegges i sykehus. Smertefri ved innleggelse. førerkortgruppe 1? O: Koronar angiografi viser to signifikante stenoser som stentbehandles. A: Smertefri. AEKG før utskrivelse uten anmerkning. P: Kontroll hos fastlege etter tre uker.

P: Brystsmerter S: Kvinne, 68 år, drosjesjåfør. Kjent stabil angina. Nå fått anginasmerter i hvile. Innlegges i sykehus. Smertefri ved innleggelse. førerkortgruppe 3? O: Koronar angiografi viser to signifikante stenoser som stentbehandles. A: Smertefri. AEKG før utskrivelse uten anmerkning. P: Kontroll hos fastlege etter 3 uker.

P: Brystsmerter S: Mann, 58 år. Innlegges med sentrale brystsmerter med utstråling til venstre arm. Smerter i ca. 1 time ved ankomst ambulanse. MONA-behandling i ambulanse. Smertefri ved ankomst sykehus. O: Signifikant troponinstigning. Uspesifikke forandringer på EKG. A: NSTEMI. førerkortgruppe 1? P: Kontroll hos fastlege etter en uke for oppfølging av igangsatt sekundærprofylaktisk behandling.

P: Brystsmerter S: Mann, 58 år og bussjåfør. Innlegges med sentrale brystsmerter med utstråling til venstre arm. Smerter i ca. 1 time ved ankomst ambulanse. MONA-behandling i ambulanse. Smertefri ved ankomst sykehus. O: Signifikant troponinstigning. Uspesifikke forandringer på EKG. A: NSTEMI. førerkortgruppe 3? P: Kontroll hos fastlege etter en uke for oppfølging av igangsatt sekundærprofylaktisk behandling.

P: Bevissthetstap S: Mann, 35 år, lastebilsjåfør. Innlegges etter plutselig hjertestans i svømmehall. Ventrikkelflimmer som konverteres etter første sjokk gitt av ambulansepersonell. Våken ved ankomst sykehus. O: Utredning viser funn forenelig med arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati. A: ICD-indikasjon og får implantert ICD. førerkortgruppe 2? P: Avtalt oppfølgende kontroll hos kardiolog.

P: Diabetes S: Mann, 27 år, lastebilsjåfør. Kjent diabetes type 1. Bruker insulin. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. Ingen senkomplikasjoner. Undersøkt hos øyelege. A: Diabetes. P: Avtalt oppfølgende kontroll om seks måneder. førerkortgruppe 2?

P: Diabetes S: Mann, 58 år, bussjåfør. Kjent diabetes type 2 siste 5 år. Bruker Metformin. Ingen hypoglykemier. førerkortgruppe 3? O: Hypertensjon, BMI 30. Ikke retinopati, nevropati eller nefropati. A: Diabetes. Vektreduksjon tilstrebes. P: Avtalt oppfølgende kontroll om seks måneder.

P: Diabetes S: Mann, 58 år, bussjåfør. Kjent diabetes type 2 siste 5 år. Bruker insulin til måltid. Ingen hypoglykemier. førerkortgruppe 3? O: Hypertensjon, BMI 30. Ikke retinopati, nevropati eller nefropati. A: Diabetes. Vektreduksjon tilstrebes. P: Avtalt oppfølgende kontroll om seks måneder.

P: Diabetes S: Mann, 58 år, drosjesjåfør. Kjent diabetes type 2 siste 5 år. Bruker insulin til måltid. Ingen hypoglykemier. førerkortgruppe 3? O: Hypertensjon, BMI 30. Ikke retinopati, nevropati eller nefropati. A: Diabetes. Vektreduksjon tilstrebes. P: Avtalt oppfølgende kontroll om seks måneder.

P: Diabetes S: Mann, 27 år, lastebilsjåfør. Kjent diabetes type 1. Bruker insulin. Nå innlagt sykehus i forbindelse med hypoglykemi (under arbeid). førerkortgruppe 2? O: Blodsukker 1,3 målt av ambulansepersonell. Fått glukose. Våken, klar og orientert ved ankomst. Klinisk undersøkelse uten anmerkning. A: Hypoglykemi. P: Vurdering endokrinolog.

Psykiske lidelser, kognitiv svikt og førlighetssvekkelse Kasuistikker

P: Førerkortfornyelse S: 77 år gammel mann. Kommer som avtalt time. Skal fornye førerkortet. Kona styrer praten, men han forteller at han ikke har noen problemer i trafikken. "God erfaring etter mange år, og har aldri vært borti noen uhell. Kjører bare der jeg er kjent". Kona antyder at hukommelsen blitt noe dårligere, og at hun lurer på om det finne medisiner som kan hjelpe. O: TMT-A 125 sekunder, TMT-B avbrutt da han gir opp. Viser lite innsikt i sin kognitive svikt. førerkortgruppe 1? A: Kognitiv svikt? P: Avtaler ny time for kognitiv utredning.

P: Alvorlig psykisk sykdom S: Mann, 27 år. Kjent paranoid schizofreni. Siste innleggelse før det aktuelle for 1 år siden. Nylig innlagt i akuttpsykiatrisk sengepost med funksjonssvikt, manglende sykdomsinnsikt og autoseponering av antipsykotisk behandling. O: Etter en måned nå igjen tilbake i habitualtilstand. Samarbeider godt. A: Skal behandles med injeksjoner hver 14. dag på fastlegekontoret. førerkortgruppe 1? P: Ny time om 14 dager avtales.

P: Alvorlig psykisk sykdom S: Mann, 39 år. Kjent paranoid schizofreni. Møter regelmessig til kontroll og behandling hos fastlege. Sykdomsinnsikt og godt funksjonsnivå. Jobber som anleggsgartner. Behov for C1E. Siste innleggelse for 7 år siden. O: I habitualtilstand. Vrangforestilling i forhold til overvåkning. Men kjent gjennom mange år. Vurdert at disse ikke påvirker funksjonsnivået i særlig grad. A: Fortsette antipsykotisk behandling. førerkortgruppe 2? P: Ny time om 4 uker avtales. Ny kontroll hos spesialist om 1 år ved behov.

P: Gjentatte maniske episoder S: Mann, 29 år. Gårdbruker, har lastebil. Innlagt to ganger tidligere med maniske episoder. Autoseponert stemningsstabiliserende behandling. Innlegges nå med manisk episode. O: Etter to uker tilbake i habitualtilstand. førerkortgruppe 2? A: Bipolar lidelse. P: Avtalt regelmessige kontroller hos fastlege.

P: ADHD S: 18 år gutt som ønsker å kjøre opp på bil. Kjent hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse (F90.0). Behandles med sentralstimulerende legemidler. O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning. Ingen mistanke om komorbide lidelser. A: ADHD med god effekt av behandling. førerkortgruppe 1? P: Fylle ut førerkortattest?

P: Protese venstre underekstremitet S: Jente, 18 år. Traumatisk amputasjon av venstre legg for 10 år siden. Bruker protese. Skal kjøre opp på bil. førerkortgruppe 1? O: Klinisk undersøkelse uten anmerkning (utover bruk protese). A: Fylle ut førerkortattest? P: Ingen kontroll avtales.

P: Multippel sklerose S: Kvinne, 54 år. Multippel sklerose siste 10 år. Har droppfot ved gange. Bruker krykke. Siste tilbakefall for 3 måneder siden. Merker økende kraftsvikt i venstre underekstremitet. O: Ingen dorsalfleksjon i venstre ankel. Vesentlig redusert kraft ved fleksjon i hofte og ekstensjon ekstensjon i kne. Normal visus og ingen synsfeltutfall. Kognitiv funksjon u.a. A: Forverret kraftsvikt. førerkortgruppe 1? P: Følge opp med fysioterapi.

P: Hjerneslag S: Kvinne, 78 år. Nylig utskrevet etter innleggelse for (venstresidig) hjerneslag. Tidligere frisk. Kommer til oppfølgende kontroll hos fastlege. O: Lett afasi. Kraftsvikt i høyre håndledd/hånd. Redusert gripeevne og vesentlig redusert ekstensjonsevne i håndledd. Styringsvansker med høyre hånd. Øvrig klinisk undersøkelse uten anmerkning. Ingen synsfeltutfall eller kognitiv svekkelse. førerkortgruppe 1? A: Fysioterapi. P: Ny kontroll avtales om 14 dager.

P: Smerter i rygg S: Mann, 53 år, lastebilsjåfør. Oppsøker lege for ryggsmerter over lengre tid. Sitter lumbalt, ingen utstråling. Har i forkant av konsultasjonen blitt undersøkt av legestudent ved legekontoret som har funnet mulig oppfylning i buken. O: Palpabel oppfylning i buk, største diameter ca. 5 cm. For øvrig er klinisk status uten anmerkning. Ved henvisning til ultralyd abdomen påvises aortaaneurisme med diameter på 6,2 cm. A: Vurderes som tilfeldig funn. Henvises karkirurg. førerkortgruppe 2? P: Avtaler rekontakt ved forverring av ryggsmerter. Gir info om alarmsymptomer.