FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Økt bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret opprettholder vedtaket for 2014 om å bosette 20 personer, 2. Det vedtas å bosette 35 flyktninger hvert år i perioden 2015-2017 3. Økt merinntekt som følger av økt bosetting benyttes til nødvendig kapasitetsøkning i flyktningetjenesten og bosettingsarbeid. 4. Utfordringen med fremskaffelse av tilstrekkelig antall boliger løses på kort sikt gjennom økt satsing på leie av private boliger, målrettet arbeid med selvbosetting og ved investering i bygging/kjøp av inntil 10 kommunale boligenheter. Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 2 KS - Behov for økt bosetting 3 Særutskrift - Bosetting av flyktninger 2014, 2015 og 2016 Saksutredning: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev datert 05.06.14 anmodet Farsund kommune om følgende: På bakgrunn av at det skal bosettes 10 000 flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi Farsund kommune om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015: - minst 40 nyankomne i 2014. - minst 45 nyankomne i 2015 Forutsatt at det bosettes 10 000 flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 bli 8 000 per år ut fra dagens prognose. Dette gir følgende plantall for kommunen i 2016 og 2017: - minst 35 nyankomne flyktninger i 2016 - minst 35 nyankomne flyktninger i 2017
Det vises også til vedleggene i denne saken som beskriver bakgrunnen for dagens bosettingssituasjon og nødvendigheten av at kommunene bosetter flere flyktninger. Farsund kommune her vedtak om å bosette 20 flyktninger i 2014, 20 flyktninger i 2015 og 20 flyktninger i 2016, se vedlegg kommunestyre 12.11.2013. I 2014 er det så langt bosatt 16 flyktninger. Det arbeides med å fremskaffe boliger for å gjennomføre de resterende 4 bosettingene. Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke bosettingen i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativt må den frivillige bosettingsmodellen opphøre og kommunene må pålegges bosetting. Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge og må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger og muligheter. Dagens situasjon tilsier at kommunene må ta flere flyktninger enn de gjør per i dag dersom ordningen med frivillighet skal opprettholdes. Bosetting av flyktninger kan betraktes som en del av befolkningsveksten. Befolkningsveksten er positivt, men medfører også utfordringer med hensyn til kapasitet i ulike deler av det kommunale tjenesteapparatet. Dette må det tas høyde for i den overordnede planleggingen. Fra et faglig perspektiv kan det være positivt å bosette flere flyktninger. Økt bosetting vil føre til økte midler fra staten, og det vil gi kommunen muligheter til å videreutvikle kvalifiseringstilbudet for flyktninger og større fagmiljø for de ansatte. Situasjonen i Farsund i dag: Farsund har de siste 8 årene bosatt følgende: i 2007 26 personer (5 familier og 3 enslige), i 2008 15 personer (4 familier og 2 enslige). I 2009 ble det bosatt 17 personer (5 familier og1 enslig). I 2010 ble det bosatt 15 personer. I 2011ble det bosatt 10 personer. I 2012 ble det bosatt 22 personer. I 2014 er det bosatt 16. (vedtak på 20) Voksne flyktninger har rett og plikt til å delta i Introduksjonsprogrammet. Dette er et 2- årig program som tilsvarer en ordinær arbeidsuke med norskundervisning, samfunnskunnskap og språkpraksis. Programmet har som formål å styrke flyktningenes mulighet til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Farsund kommune har i 2014 hatt et spesielt fokus på kvaliteten i introduksjonsprogrammet. Kommunen har utvide programmet for å oppfylle lovkrav om fulltid, helårlig program. Introduksjonsprogrammet i Farsund kommune koordineres av flyktningkonsulenten ved NAV Farsund og leveres av Farsund voksenopplæring. I introduksjonsloven kreves det av kommunen at det tilbys fulltidsprogram, dvs minimum 30 timer pr. uke. For å tilby helårlig program samarbeider vi med andre flyktningetjenester i Lister. Det er behov for å bedre kvaliteten og oppfølgingen av den enkelte for å nå målet om god integrering og arbeid for den enkelte flyktning. Iverksettingen og oppfølgingen av kommunens introduksjonsprogram er et samarbeid mellom voksenopplæringen og flyktningtjenesten (NAV Farsund). For å klare å opprette et godt introduksjonsprogram er kommunen avhengige av nok deltakere, pr. august 2014 er det 25 deltakere. Voksenopplæringen ønsker flere elever og har kapasitet til flere. De som nå deltar er flyktninger som er bosatte i 2013 og 2014. I løpet av de siste 5 år har ca. 50 deltakere gjennomført introduksjonsprogrammet, med varierende resultater. Mange har behov for ytterligere opplæring i norsk. De får da tilbud om mer skole og/eller arbeidspraksis i ulike
bedrifter i Farsund. Denne oppfølgingen gis av NAV Farsund. I løpet av de siste årene har NAV Farsund med god og tett oppfølging lykkes med å få de fleste flyktninger i utdanning eller ut i arbeid. For å gi et bilde av bosetningsarbeidet i Farsund de siste 14 årene, har jeg satt opp en tabell som forklarer antall bosatte per år. Om det er familier eller enslige, familier kan også være enslige med barn. Har satt opp hvilken nasjonalitet som vi har bosatt og hvor mange som mottar økonomisk sosialhjelp per august 2014. Av tabellen kan dere se at de som har lang botid ikke mottar sosialhjelp, men blant de som har kort botid er det noen som mottar supplerende sosialhjelp. Erfaringsmessig tar det 2 3 år før nyankomne flyktninger er i arbeid eller utdanning. Vi har også erfart at flere velger et lengre utdanningsløp, gjerne mot fagbrev, dette er positivt med tanke på mulighetene på arbeidsmarkedet. Oversikt år. 2000 2013: År Antall bosatte Familie Enslige Nasjonalitet Mottar sosialhjelp august. 2014 2000 18 4 2 Bosnia, Kroatia, Irak 0 2001 10 4 2 Kroatia, Irak 0 2002 15 2 6 Afghanistan, Bosnia, Eritrea, 0 Irak, Libya, Russland 2003 11 2 3 Afghanistan, Bosnia, Kroatia, 1 Russland 2004 12 2 4 Afghanistan, Armenia, Irak, 0 Rwanda, Serbia 2005 10 1 1 Libanon, Rwanda 0 2006 10 5 3 Afghanistan, Irak, Russland 1 2007 26 5 3 Tyrkia, Serbia, Russland, 1 Rwanda, Etiopia 2008 15 4 2 Eritrea, Etiopia, Russland, 1 Somalia, Serbia 2009 17 5 1 Eritrea, Russland, Somalia 1 2010 15 2 9 Eritrea, Irak, Russland, Somalia 4 2011 10 4 2 Iran, Somalia, Russland 1 2012 22 4 3 Irak, Afghanistan, Somalia 2 2013 20 4 7 Iran, Irak, Somalia, Eritrea, 0 Etiopia, Syria og Senegal 2014 16 2 6 Eritrea, Somalia og Syria 5 Sum 227 50 54 17 Ved å bruke denne oversikten kan en på mange måter hevde at vi har lykkes med bosetning og flyktningarbeidet i Farsund. Det har vært en jevn/stabil bosetning de siste 14 årene, vi har konsentrert oss om å bosette både familier og enslige. Vi har varierte nasjonaliteter, men ikke for mange ulike nasjonaliteter, men det er de samme nasjonalitetene som går igjen år etter år. Når vi har gått litt i dybden av tallene har vi sett at mange av de bosatte i denne perioden er i jobb eller utdanning. Enkelte enslige har fått familiegjenforening og stiftet familie. De forsørger da familien gjennom arbeid. Mange voksne og barn er aktive i ulikelag, foreninger og menigheter i kommunen, dette er veldig positivt. Enkelte flyktningfamilier som har kommet i jobb har kjøpt seg egenbolig. Vi ser også at enkelte familier og enslige har flyttet fra kommunen, da de har fått jobb i andre kommuner.
Arbeidsmarkedet: Ledigheten i Farsund er per august 2014 på 1,6 %. Vi ser at arbeidsmarkedet har stabilisert seg godt under 2 % i 2014, men vi vet at dette fort kan endre seg. Introduksjonsordningen skal være med å gjøre overgangen til arbeid enklere. Etter at flyktningarbeidet ble en del av NAV i Farsund har vi erfart at det er enklere å sette i gang arbeidsmarkedstiltak for flyktningene, dette letter overgangen til arbeidslivet. For å lykkes med å hjelpe flyktninger ut i arbeidslivet må det jobbes målrettet over tid og det tar ofte over 3 år før mange er i arbeid. Det er en forutsetning at norskkunnskapene er gode for å lykkes i arbeidslivet. Økonomi: Flyktninger bosatt i kommunen er innbyggere på lik linje med andre og teller med i folketallet som danner grunnlag for de ordinære statlige overføringene til kommunen. I tillegg mottar kommunen ulike typer ekstratilskudd som undervisningstilskudd i grunnskolen, rammetilskudd og tilskudd til voksenopplæring. Det bærende tilskuddet i flyktningarbeidet er integreringstilskuddet. Tilskuddsbeløpet er økt til kr 669 600 over 5 år for voksne og til kr. 669 600 over 5 år for barn under 18 år, kr. 717 600 over 5 år for enslige voksne. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens utgifter til de bosatte flyktningene i 5 år til bla. sosialhjelp, introduksjonsprogrammet, barneverntjenester, flyktningtjenester, tolketjenester, helsetjenester m.m. Farsund kommune mottar også noe kompensasjon for å dekke utgifter til helse, barnevern, norskundervisning og tolketjenester for asylsøkere som er beboere ved Husebyparken mottak. Dette kalles vertskommunetilskudd. I 2014 vil kommunen motta over 11 millioner i statlige tilskudd. Totale utgifter til flyktningarbeidet har i de siste årene vært mellom 7 og 8 millioner pr. år Generelt kan en si at de totale tilskuddene som tilføres kommunen for flyktningarbeidet dekker utgiftene kommunen har til dette. Boligsituasjonen: En av de store utfordringene de siste årene med bosettingsarbeidet er å finne hensiktsmessige boliger til flyktninger. Det er også tidkrevende arbeid å finne boliger. Vi har ikke egne kommunale flyktningeboliger å tilby ved bosetting. Vi må derfor basere oss på å leie på det private leie marked, et marked med forholdsvis høy prisstigning. Dersom flyktningene skal være i stand til å dekke utgiftene til husleie og strøm gjennom sin introduksjonsstønad vil prisnivået på det private leiemarkedet by på utfordringer for en del av dem. De vil da bli avhengig av supplerende økonomisk sosialhjelp. Boligsituasjonen i dag tilsier at det vil være vanskelig å øke bosettingen av flyktninger. For å klare en økt bosetting i 2015-2017 må tiltak iverksettes. Antallet kommunalt disponerte boliger til flyktninger må økes. Husbanken har i dag gode tilskuddsordninger til bygging/kjøpe utleieboliger til flyktninger. Ved å bygge boliger eller kjøpe boliger med Husbankens tilskuddsordning og jevn god utleie, vil denne ordningen være selvfinansierende. Med hensyn til langsiktig økonomi og forutsigbarhet i boligmassen anbefales investering i flere kommunale boliger, primært med nybygg eller kjøp av boliger. Dersom det raskt settes av tilstrekkelig med ressurser til å følge opp overnevnt innsatsområde på boligområdet, kan en økning på til 35 flyktninger for året 2015 være mulig å gjennomføre. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til denne vurderingen
Vurdering: Bosetting av flyktninger utgjør et viktig samfunnsansvar som Farsund kommune har lang tradisjon for å påta seg, og som kommunen har gode erfaringer med. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave, flyktninger er også en ressurs for kommunen. Farsund kommune har som mål å ha vekst, kommunen har et godt kommunalt velferdstilbud som satser på barnehage og skole utbygging for å tilrettelegge for økt bosetning. Vi har ett næringsliv som har behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom enda bedre introduksjonsprogram og rett kvalifisering kan kommunen skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. Vi ser at flyktninger som trenger hjelp til å starte sitt nye liv i en kommune er motivert til å lære norsk og bidra på arbeidsmarkedet når de får rett, tett og god oppfølging. Farsund kommune har en klar målsetting om å drive god bosettings- og integreringsarbeid. Målet er at nyankomne flyktninger skal finne seg godt til rette og bli raskt integrert i samfunnet. For å lykkes i dette arbeidet må det satses mer på fremskaffelse/bygging av egnede boliger, økte ressurser til NAV Farsund og Voksenopplæringen for å kvalifisere flyktninger til arbeid og utdanning. At kommunen kan tilby barnehageplasser til familier med små barn, ha et godt skoletilbud for barn og unge og sikre et forsvarlig helsetilbud. Konklusjon: Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid. Det forutsettes at hensiktsmessige boliger kan skaffes og at utgiftene til bosettingen dekkes av integreringstilskuddet.