INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 Somatiske sykehustjenester... 10

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...5 1.1 Målsetting...5 1.2 Om rapporten...7 1.2.1 Metode og datagrunnlag...7 1.2.2 Innhold og oppbygging av rapporten...7 1.3 Navnekonvensjon...7 1.4 Organisering av arbeidet...9 2 Somatiske sykehustjenester...10 2.1 Metode...10 2.2 Datagrunnlag...10 2.3 Beregninger av kapasitets- og arealbehov...11 2.4 Befolkningsendring og framskriving...12 2.4.1 Befolkningsutvikling...12 2.4.2 Framskriving...14 2.4.3 Framskriving 2015, 2020 og 2025...15 2.5 Forhold som påvirker kapasitetsbehovet...17 2.5.1 Forbruksrater...17 2.5.2 Private avtalespesialister...18 2.5.3 Samhandling med primærhelsetjenesten...19 2.5.4 Pasientstrømmer og samarbeid mellom sykehus...19 2.5.5 Effektive pasientforløp...19 2.5.6 Forbruk og forventninger...19 2.6 Inndeling i sykehusområder...20 2.6.1 Hovedstadsområdet...20 2.6.2 Andre sykehusområder...22 2.7 Hovedstadsområdet alternativ 1 sykehusområde 1A og 1B...23 2.7.1 Aktivitet 2006...23 2.7.2 Aktivitet 2015...24 2.7.3 Registrert kapasitet 2007 og beregnet kapasitetsbehov 2006 og 2015...25 2.7.4 Konsekvenser av samling av all kirurgisk virksomhet innen et sykehusområde...31 2.8 Hovedstadsområdet alternativ 2 sykehusområder 2A og 2B...32 2.8.1 Aktivitet 2006...33 2.8.2 Aktivitet 2015...34 2.8.3 Kapasitet 2007 og beregnet kapasitetsbehov 2015...34 2.8.4 Konsekvenser av samling av den kirurgiske virksomheten innen et sykehusområde...40 2.8.5 Fordeling av pasienter fra bydeler i Oslo på sykehus i Oslo og Akershus...40 2.8.6 Bygg som ressurs i hovedstadsområdet...45 2.8.7 Gevinster...49 2.8.8 Oppsummering hovedstadsområdet...51 2.9 Sykehusområde vest for hovedstadsområdet...68 2.9.1 Aktivitet 2006...68 2.9.2 Framskriving aktivitet 2015...69 2.9.3 Registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov...69 2.9.4 Oppsummering kapasitetsbehov 2015...72 2.9.5 Drøfting av endringer...72 2.9.6 Pasientstrømmer og endringer i opptaksområde...73 2.10 Sykehusområde Innlandet...74

3 2.10.1 Aktivitet 2006...74 2.10.2 Aktivitet 2015...74 2.10.3 Registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov...75 2.10.4 Oppsummering kapasitetsbehov 2015...77 2.10.5 Drøfting av endringer...78 2.11 Sykehusområdet Østfold...78 2.11.1 Aktivitet 2006...78 2.11.2 Framskriving aktivitet 2015...79 2.11.3 Registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov...79 2.11.4 Oppsummering kapasitetsbehov 2015...82 2.11.5 Drøfting av endringer...82 2.12 Sykehusområde Telemark/Vestfold...83 2.12.1 Aktivitet 2006...83 2.12.2 Aktivitet 2015...84 2.12.3 Registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov...85 2.12.4 Oppsummering kapasitetsbehov 2015...87 2.12.5 Drøfting av endringer...88 2.13 Sykehusområde Sørlandet...88 2.13.1 Aktivitet 2006...88 2.13.2 Framskriving aktivitet 2015...89 2.13.3 Registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov...89 2.13.4 Oppsummering kapasitetsbehov 2015...92 2.13.5 Drøfting av endringer...92 2.14 Sykehusområde Sunnaas...92 2.15 Oppsummering øvrige sykehusområder utenfor hovedstadsområdet...92 3 Psykisk helsevern...94 3.1 Oppgaven...94 3.2 Datagrunnlag og metode...95 3.2.1 Datagrunnlag...95 3.2.2 Metode...96 3.2.3 Områdeinndeling...97 3.3 Aktivitet 2006...97 3.3.1 Oppholdsdøgn og utskrivninger 2006...98 3.3.2 Poliklinisk aktivitet 2006...100 3.3.3 Dagbehandling 2006...101 3.3.4 Tilgjengelighet og aktivitet 2006...102 3.4 Kapasitet døgnplasser 2006...104 3.4.1 Hva er riktig kapasitet?...104 3.4.2 Kapasitet døgnplasser DPS 2006...105 3.4.3 Kapasitet døgnplasser i sykehusavdelinger 2006...108 3.4.4 Døgnplasser totalt 2006...110 3.4.5 Mulighet for kapasitetsøkninger...111 3.5 Kapasitet personell 2006...112 3.5.1 Personell DPS 2006...112 3.5.2 Personell sykehusavdelinger 2006...114 3.5.3 Personell i døgnenheter totalt 2006...117 3.5.4 Personell i poliklinisk virksomhet 2006...118 3.5.5 Kapasitet personell i psykisk helsevern for voksne 2006...120 3.6 Konklusjoner kapasitet 2006...122 3.6.1 Lik tilgjengelighet til tjenestene i 2006?...122 3.6.2 Likeverdige tilbud i 2006?...123

4 3.6.3 Under- eller overkapasitet i 2006?...124 3.6.4 Utfordringer i å skape likeverdighet...125 3.6.5 Gevinstrealisering?...127 3.7 Framskrivinger...128 3.7.1 Kapasitet døgnplasser 2015...129 3.7.2 Områdejustering...131 3.7.3 Poliklinisk virksomhet 2015...132 3.7.4 Kapasitet personell 2015...133 3.8 Konklusjoner 2015...135 3.8.1 Lik tilgjengelighet til tjenester i 2015?...135 3.8.2 Under- eller overkapasitet i 2015?...135 3.8.3 Utfordringer med å skape likeverdighet i 2015...137 3.8.4 Gevinstrealisering ut fra 2015?...138 3.9 Kapasitet 2025...138 3.10 Sammendrag...139 Bilag 1: Vedleggstabeller Bilag 2: Framskrivingsmodell Bilag 3: Referanser

5 1 Innledning Dette kapittelet beskriver bakgrunnen for og målsettingen med utredningsarbeidet. Dessuten omtales oppbygging av rapporten og inndelingen i sykehusområder samt organisering av arbeidet. Etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst RHF til et regionalt helseforetak er det igangsatt utviklings- og endringsprosesser i Helse Sør-Øst RHF for å nå de målsettinger om bedre ressurs og koordinering i hovedstadsområdet som er formulert i St.prp. nr 44 (2006-2007) vedrørende sammenslåingen av foretakene. SINTEF Helse har på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF utarbeidet oversikt over arealbruk og aktivitet i sykehusanleggene. I tillegg omfatter oppdraget en gjennomgang og analyse av en modell med etablering av sykehusområder og endringer i opptaksområder, med tilhørende framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov. Tilrettelegging av data, analyser og drøftinger har fokus på konsekvenser av endringer i opptaksområder, endringer i sgrader og framskriving for hovedstadsområdet. Denne rapporten drøfter også modeller for organisering av sykehusstrukturen i sykehusområdene. Til slutt er det gjort sammenstilling av data og analyser av kapasitetsbehov for de øvrige sykehusområdene i Helse Sør-Øst. 1.1 Målsetting Oversikten over overordnede kvalitets- og effektmål for arbeidet er hentet fra Innspillsnotat Større opptaksområder/sykehusområder i Helse Sør-Øst 1. Sammen med avklaringsmøter med oppdragsgiver, gir dette notatet mål og rammer for arbeidet som er dokumentert i denne rapporten. Utredningen omfatter alle HF i Helse Sør-Øst RHF, men med et spesielt fokus på prosessen knyttet til organisering av hovedstandområdet som er spesielt omtalt i notater og hvor det forutsettes et eget grunnlag for beslutning: Styret slutter seg til den overordnede beskrivelse av mål og aktiviteter for hovedstadsprosessen og ber om at det til møtet i april 2008 legges fram beslutningsgrunnlag for: Utvikling av lokalbaserte tjenester og samhandling med kommunehelsetjenesten inkludert somatiske tjenester, tilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialiserte tjenester til rusmisbrukere Samlet organisering av spesialisert rehabilitering i regionen Samling av spesialiserte funksjoner til færre sykehus Samordning av akuttberedskapen med særlig vekt på det akuttkirurgiske tilbudet Nødvendige endringer i sykehusstrukturen og inndelingen i helseforetak i hele regionen Kapasitetsfordeling basert på forventet utvikling i behov for spesialisthelsetjenester Følgende premisser skal gjelde for utredningsarbeidet og denne utredningen vil så langt det er relevant forholde seg til disse premissene: o Utrede større opptaksområder/sykehusområder o Identifisere hva som bør samles av spesialiserte tjenester med hovedfokus på hva som bør være regionale funksjoner o Utrede framtidig organisering av spesialisert rehabilitering o Etablere prinsipper for utvikling av lokalbaserte spesialisthelsetjenester, samhandling med kommunen (tre parallelle prosesser somatikk, psykisk helse og rus)

6 o Status dagens kapasitet og optimal kapasitets o Kartlegging av bygningsmassen I styresak 030 og 040/2007 er for øvrig følgende presisert: o Spissfunksjoner skal i hovedsak samles o Akuttberedskapen skal i større grad samordnes o Spesialiserte funksjoner skal vurderes innenfor større opptaksområder o Flere lokalsykehus med basisfunksjoner og klart oppdrag å sørge for tett samhandling med primærhelsetjenesten o Gode behandlingslinjer er utgangspunkt for organisering o Samordning mellom somatikk, psykisk helsevern og tilbud til rusmiddelmisbrukere o Sengekapasitet skal tilpasses behovet o Som hovedregel skal nybygg (Rikshospitalet, AHUS, SAB og UUS/KIS) utnyttes o Hovedstadsområdet, dvs. Oslo og Akershus, ses i sammenheng med Buskerud, Østfold og Innlandet o Endringene skal komme hele regionen tilgode o Nødvendige endringer i kapasitet og HF-struktur gjennomføres På dette grunnlaget har oppdragsgiver definert følgende problemstillinger: o Framskrive aktiviteten til 2015, 2020 og 2025 basert på SINTEF Helses framskrivingsmodell hvor det tas hensyn til o Befolkningsutvikling o Utvikling i epidemiologi o Endring i behandlingsopplegg (konvertering fra døgn til dag, endring i liggetid) o For alle sykehusområder og alternativer for fordeling av opptaksområder: o Beskrive kapasitetsbehov i sykehusene med utgangspunkt i dagens (2006) aktivitet i forhold til registrert kapasitet o Beskrive forskjeller mellom registrert kapasitet og beregnet kapasitetsbehov i 2006 og 2015 o Beskrive kapasitetsbehovet etter justering av kapasitets til åpningstid 240 dager/10 timer for poliklinikker, dagområder og operasjonsenheter. o Beskrive kapasitetsbehovet etter justering av gjennomsnittlig liggetid til 4 dager og forutsatt belegg på heldøgnsplasser på 85 %. o Analysere og vurdere konsekvenser av endringer i forhold til kartlagt bygningsmessig status og byggenes utviklingsmuligheter. Analysen baseres på kartlegging av byggenes kvalitet og egnethet utført av Multiconsult AS og på informasjon om struktur og oppbygging av funksjoner i sykehusene hentet fra kapasitets- og arealkartlegging utført av Reinertsen AS. Spesielt for sykehusområdene i hovedstadsområdet og for området vest for hovedstadsområdet, ref tabell 1.1. skal det legges vekt på å vurdere og drøfte mulige gevinster som kan realiseres på kort sikt, som et resultat av de endringer i aktivitet, kapasitetsbehov og pasientstrømmer som er beskrevet og analysert. Aktivitetstall framskrevet til 2015 gir utgangspunktet for de endringer som skal legges til grunn for slike analyser. Faglige problemstillinger knyttet til økt åpningstid og redusert liggetid som styringsmål skal drøftes. Der det er relevant skal det gjøres sammenligninger av liggetider og åpningstider mellom HF.

7 Konsekvenser av forskjeller i forbruket av sykehustjenester mellom HF-ene skal dokumenteres og konsekvenser av endring/utligning av slike forskjeller (tilpasning til regionale eller nasjonale forbruksrater) skal beskrives. SINTEF Helse, avdeling for sykehusplanlegging har ansvaret for den samlede leveransen. Reinertsen AS er underleverandør med ansvar for kartlegging av funksjoner og arealer i sykehusene. 1.2 Om rapporten 1.2.1 Metode og datagrunnlag Rapporten omfatter dokumentasjon og analyser for både somatiske sykehus og institusjoner innen psykisk helsevern. Datagrunnlag og tilnærmingsmåte til problemstillingene er til dels forskjellige og rapporten er derfor todelt. Beskrivelse av metode og datagrunnlag er inkludert i de to delene. 1.2.2 Innhold og oppbygging av rapporten Rapporten er delt inn i følgende 3 hoveddeler: Kapittel 1: Bakgrunn: Innledning, oppbygging, organisering Kapittel 2: Somatiske sykehustjenester Denne delen er inndelt i: o Datagrunnlag, metode og framskriving o Inndeling i sykehusområder, opptaksområder, HF/sykehus o Aktivitet og kapasitetsbehov 2006 og framskrevet aktivitet og kapasitetsbehov 2015 for alle sykehusområdene o Konklusjoner og oppsummering Kapittel 3: Psykisk helsevern Denne delen av rapporten er inndelt i: o Datagrunnlag, metode og framskriving o Aktivitet og kapasitetsbehov 2006 og framskrevet aktivitet og kapasitetsbehov 2015 o Konklusjoner og oppsummering, sammendrag 1.3 Navnekonvensjon Helseforetakene og institusjonene i Helse Sør-Øst benevnes i den somatiske delen av rapporten på følgende måte: Navn Benevning Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst Sykehuset Sørlandet HF SSHF Sykehuset Telemark HF STHF Sykehuset Buskerud HF SBHF Sykehuset i Vestfold HF SIVHF Ringerike sykehus HF RSHF Blefjell sykehus HF BSHF Sykehuset Innlandet HF SIHF Sykehuset Østfold HF SØHF Ullevål universitetssykehus HF UUSHF Akershus universitetssykehus HF AHUSHF Aker universitetssykehus HF AUSHF Lovisenberg diakonale sykehus LDS Diakonhjemmet sykehus DS

8 Navn Martina Hansens sykehus Sunnås sykehus HF Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Psykiatrien i Vestfold HF Benevning MHS SHF RRHF PIVHF Underliggende institusjoner benevnes med institusjonsnavn og med HF-forkortelsen foran, for eksempel BSHF Notodden osv. I denne utredningen refereres det til områder for gruppering av HF/sykehus og avgrensing av aktivitet. Disse områdene omfatter: Hovedstadsområdet: Omfatter Oslo kommune og kommunene i Romerike og Follo. I tabell 2.1 er kommuner og bydeler listet opp. Sykehusområder: Geografiske områder som omfatter opptaksområdene til de HF/sykehus som inngår i sykehusområdet. Et sykehusområde blir dermed opptaksområde for ett HF, eller et felles opptaksområde for flere HF. Inndelingen i sykehusområder er definert i Innspillsnotat Større opptaksområder/sykehusområder I Helse Sør-Øst (1) og omfatter følgende: Tabell 1.1: Oversikt over inndeling i sykehusområder i Helse Sør-Øst. Sykehusområder/ Opptaksområder Område innbyggertall Kommentarer Oslo / Romerike / Follo Alternativ 1 Sykehusområde 1A: AHUSHF / AUSHF Sykehusområde 1B: RRHF, UUSHF, LDS, DS Oslo / Romerike / Follo Alternativ 2 Sykehusområde 2A: AHUSHF Sykehusområde 2B: RRHF, UUSHF, AUSHF, LDS, DS SABHF SBHF BSHF RSHF 475 000 425 000 450 000 450 000 160 000 140 000 1 91 000 68 000 Follo og Romerike, bydel 9 (Bjerke), 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) Oslo, unntatt bydel 9 (Bjerke), 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) Follo og Romerike, bydel 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) Oslo, unntatt bydel 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) Et samlet opptaksområde på 460.000 Mulig at deler av BSHF (Rjukan og Notodden) bør vurderes ifht. TSHF Sunnaas sykehus Region Spesialisert rehabilitering utredes SIHF 400 000 SI består stort sett uendret Eventuell vurdering av enkelte grensekommuner: Nes og AHUSHF. Jevnaker og BSHF SØHF 270 000 Opptaksområdet er muligens lite (Alternativt: Inkludere deler av Follo (110.000)) 1 SBHF dekker som sentralsykehus et opptaksområde på 240 000

9 Sykehusområder/ Opptaksområder Område innbyggertall Kommentarer STHF SIVHF PiVHF 126 000 215 000 Et samlet opptaksområde på 340.000 Mulig at deler av BSHF (Rjukan og Notodden) bør vurderes ifht. TSHF SSHF 270 000 Opptaksområdet er muligens lite For hovedstadsområdet er det alternative sammenstillinger av HF og opptaksområdet som gir 4 forskjellige sykehusområder fordelt på 2 alternative modeller. Dette gir grunnlag for organisering av tallmaterialet og inngår i analysene Opptaksområde: Den geografiske avgrensingen av befolkningen som sokner til et HF/sykehus. I hovedstadsområdet innebærer det en avgrensing i kommuner og bydeler i Oslo. 1.4 Organisering av arbeidet Definering og avgrensing av problemstilling og oppgaveforståelse er gjort i samråd med Torstein Pålsrud i Helse Sør-Øst. Framhenting og bearbeiding av datamaterialet er utført av SINTEF Helse. Følgende har bidratt: Seniorrådgiver Asmund Myrbostad, prosjektleder, bearbeiding og analyser Seniorrådgiver Marte Lauvsnes, tilrettelegging av kapasitetsdata, arealdata, analyser Seniorrådgiver Knut Bergsland, ansvarlig for kapittel 3 Psykisk helsevern Seniorforsker Stein Østerlund Petersen, tilrettelegging av aktivitetsdata Rådgiver Silja Rønningen, tilrettelegging av aktivitetsdata Reinertsen AS har som underleverandør til SINTEF Helse hatt ansvaret for kartlegging og dokumentasjon av kapasitet og arealer i HF/sykehus.

10 2 Somatiske sykehustjenester Rapporten er inndelt i en somatisk del og en psykiatrisk del. Dette kapittelet omhandler den somatiske delen av datagrunnlag, analyser, drøftinger og oppsummering. Underkapittel 2.1 til 2.6 omhandler metode, datagrunnlag, fremskriving, forhold som påvirker kapasitetsbehovet samt en presisering av inndelingen i sykehusområder. Underkapittel 2.7 omhandler alternativ 1 som innebærer inndeling av hovedstadsområdet i 2 sykehusområder etter dagens opptaksområder. Det omhandler også konsekvenser av at all kirurgisk virksomhet flyttes til henholdsvis AHUSHF og UUSHF (eks. RRHF Rikshospitalet). Beregningene omfatter fremskrevet aktivitet til 2015 og beregning av kapasitetsbehov basert på aktivitet i 2006 og i 2015, og forutsatt alternative krav til kapasitets. Det er også vist konsekvenser for kapasitetsbehovet for heldøgnsplasser av at gjennomsnittlig liggetid reduseres til 4 dager i 2015. Underkapittel 2.8 omhandler alternativ 2 som innebærer en inndeling av hovedstadsområdet i to sykehusområder (2A og 2B) og hvor opptaksområdet for AHUSHF (sykehusområde 2A) utvides ved at pasientområdet til AUSHF (med unntak av bydel Bjerke) overføres til AHUSHF. Kapasiteten fra AUSHF tilføres sykehusområde 2B som omfatter UUSHF, LDS og DS i tillegg til RRHF. De samme beregningene gjøres som i underkapittel 2.8. Underkapittel 2.8 omfatter også en drøfting av byggene som ressurs og en oppsummering av de beregninger som er gjort i underkapittel 2.7 og 2.8. Fremtidig sykehusstruktur omtales og det vises til mulige gevinster som endringer kan innebære. Underkapittel 2.9 til 2.13 omhandler de øvrige sykehusområdene i Helse Sør-Øst. For alle sykehusområdene er det utført samme beregninger av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Det er pekt på mulig endringer men det er ikke gjort beregninger av alternative løsninger for opptaksområder. 2.1 Metode Arbeidet omfatter innsamling og strukturering av data som grunnlag for å beskrive og analysere aktivitet og kapasitet ved HF og sykehusenheter i Helse Sør-Øst. Det gjøres beregninger av kapasitetsbehov i bygg på grunnlag av krav til kapasitets og arealstandarder hentet fra sykehusprosjekter. Arbeidet bygger på arbeider utført av SINTEF Helse for Helse Sør-Øst RHF 2 og tidligere Helse Sør RHF 3. Aktivitet framskrives til 2015, 2020 og 2025 ved hjelp av SINTEF Helses framskrivingsmodell, ref pkt 2.4. 2.2 Datagrunnlag Aktivitetsdata for somatiske sykehustjenester er basert på data fra Norsk Pasientregister, NPRdata for 2006. Aktivitet i somatiske sykehus beskrives ved: Pasientenes "tilhørighet", dvs hvilket opptaksområde pasientene tilhører. Opptaksområder vil normalt omfatte kommuner. For sykehus i Oslo er opptaksområdet i tillegg inndelt etter bydeler. Heldøgnsopphold som sykehusopphold, fratrukket friske nyfødte Liggedager heldøgnsinnlagte Gjennomsnittlig liggetid

11 Dagopphold, inkludert polikliniske pasienter registrert med 0-stilt takst Opphold differensiert som øyeblikkelig hjelp eller elektive opphold Opphold differensiert som opphold med kirurgiske og medisinske DRG Polikliniske konsultasjoner, eksklusive polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst Aktivitetsdata private avtalespesialister Tilgjengelig kapasitet og areal er registrert for hvert enkelt sykehus ved befaring og ved gjennomgang av tegningsmateriale. Dette er utført av Reinertsen AS på grunnlag av Klassifikasjonssystem for sykehusbygg utarbeidet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Registrert informasjon er sortert på hovedfunksjoner, delfunksjoner og rom, og er i tillegg knyttet til bygg/del av bygg og avdeling/driftsenhet. Tilgjengelig kapasitet framkommer som antall plasser for opphold (heldøgnsplasser og dagplasser) og som antall rom til spesielle funksjoner som poliklinikk, operasjonsrom, røntgenlaboratorier, oa. For poliklinikkrom er det en viss usikkerhet ved at de også omfatter spesialrom. Det er ikke registrert aktivitet differensiert på rom, og tilgjengelig kapasitet vil i de tilfeller konsultasjoner omfatter besøk på flere rom i praksis være lavere enn det registrert antall rom viser. I HF der det ikke er gjennomfør kartlegging av areal er kapasitetsdata fra SAMDATA 2007 eller fra utbyggingsplaner lagt til grunn. Kapasitetsdata for Nye Ahus er hentet fra prosjektorganisasjonen. For nytt sykehus i Østfold er det gjort sammenligninger med kapasitetsdata i revidert Hovedfunksjonsprogram datert 22.6.2007. Befolkingsdata som grunnlag for framskriving og dokumentasjon av befolkningsutvikling er hentet fra SSBs befolkningsstatistikker. Forbruksrater beskriver dagens samlede forbruk av sykehustjenester for befolkningen innen opptaksområdene til de enkelte HF. Forbruket omfatter behandling i eget sykehus og behandling den enkelte har fått ved et annet sykehus. 2.3 Beregninger av kapasitets- og arealbehov I tillegg til den registrerte kapasiteten og arealbruken, gjøres det beregninger av helseforetakenes kapasitetsbehov, på grunnlag av registrert aktivitet i 2006 og framskrevet aktivitet 2015, samt erfaringstall som viser sgrader og arealstandarder med referanse til nyere sykehusprosjekter som Nye Ahus, Nytt sykehus Gullaug/Buskerud, Nordlandssykehuset Bodø og St. Olavs Hospital. Tabell 2.1 viser noen erfaringstall og hvilke verdier som anvendes i denne utredningen. Lav reflekterer den n man som regel finner ved mange sykehus. Beregning av et teoretisk kapasitetsbehov på grunnlag av dagens aktivitet, sammenholdt med registrert kapasitet gir grunnlag for å vurdere for hvor stort kapasitetsbehov det er ved det enkelte sykehus og om det er over- eller underkapasitet med dagens drift. Tabell 2.1 Oversikt over standarder for kapasitets og arealbruk Funksjon Nye Ahus St. Olav HFP Buskerud Nye Nordlandssykehuset Analyse Helse Sør-Øst Utnyttelsesgrad 70-85 % 70-85 % 75-85 % 70-85 % 85 % heldøgnsplasser Åpningstid poliklinikker lav 230/10 timer 30-45 220/7 timer 30-45 min/pas 230 dager /6 timer 45 min/pas min/pas Åpningstid poliklinikker høy 240/10 timer 240/10 timer 45 min/pas Utnyttelse dagplasser, 230 dg lav Utnyttelse dagplasser høy Driftstid operasjonsrom, lav 240 dg / 2 pas pr dag 230 / 90 % / 1,6 pas pr dag 1,5 pas/dag 220/ 7-9 timer 240 dg 2 pas/dag 230/6 timer 180 min/ pas

12 Funksjon Nye Ahus St. Olav HFP Buskerud Nye Nordlandssykehuset Analyse Helse Sør-Øst Driftstid operasjonsrom, høy 240/10 timer 80-120 min 230/10 timer 230/8 timer 80 % dag 220/7 timer 240/10 timer 120 min/pas Nettoareal per 27,6 24 25,1 23,1 25 heldøgnsplass Nettoareal per dagplass 15 15 15 15 15 Nettoareal per 22 22 22 22 22 dialyseplass Nettoareal per U/B-rom 30 30 30 27 30 Nettoareal per operasjonsrom 110 90-110 90 90/110 120 Tabellen viser en variasjon i sgrader. For heldøgnsplasser blir 85 % stort sett benyttet på vanlige plasser, mens 70-75 % vanligvis benyttes på intensiv, neonatal, observasjons- og intensivplasser. Sykehus eller avdelinger med høy andel elektiv virksomhet vil ofte planlegges med lavere sgrad enn enheter med hovedsakelig øyeblikkelig hjelp. Antall minutter per konsultasjon på poliklinikken varierer med fagområder. 45 minutter er lang tid ved de fleste kirurgiske poliklinikker, men vil være normalt ved poliklinikker for barn, geriatri, nevrologi og til dels indremedisin. Sykehus med stor andel kontroller vil ha kortere tid per pasient. Denne rapporten gir ikke grunnlag for detaljerte analyser av pasientsammensetning. Kapasitetsberegninger for operasjonsrom er differensiert mellom RRHF - 95 % av operasjonene på dagtid, LDS - 100 % av operasjonene på dagtid og øvrige sykehus med 85 % på dagtid. Dette er gjort for å ta hensyn til forskjeller i andel ØH og type prosedyrer. Det er lagt til grunn 2 timer gjennomsnittlig operasjonsstuetid. Dette kan være noe lavt for sykehus som har mange langvarige operasjoner, men i aktivitetstallene for antall operasjoner ligger alle kirurgiske DRG-er inne, og mange av disse har også mye kortere tid enn 2 timer. Det er lagt inn en generell beregning av kapasitetsbehov med lav og høy sgrad der 6 og 10 timer åpningstid per dag og 230 og 240 driftsdager per år er benyttet likt for alle sykehus. For sykehus med høy grad av elektiv virksomhet vil aktiviteten foregå på dagtid i ukedager, mens sykehus med øyeblikkelig hjelp vil ha drift på operasjonsenhetene 365 dager/år. Dette gir ved denne beregningsmåten en kapasitetsreserve. 2.4 Befolkningsendring og framskriving En vesentlig komponent i framskrivingsmodellen er endringer i befolkningens alderssammensetning. Eldre (70+) har 5 ganger større forbruk av sykehustjenester enn den yngre delen av befolkningen. 2.4.1 Befolkningsutvikling Figur 2.1 viser befolkningsutvikling for Helse Sør-Øst i perioden 2007 2015, basert på SSBs befolkningsframskriving alternativ MMMM. Figuren viser den prosentvise økningen i antall personer som er 70 år eller eldre.

13 %-vis økning 2007-2015, innbyggere Helse Sør-Øst 70+ %-vis endring 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2007-2015 Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Fylke Figur 2.1: Befolkningsutvikling for eldre (70+) i Helse Sør-Øst for 2007-2015 Mens de fleste fylkene i hovedstadsområdet har en begrenset økning i andelen eldre i perioden fram til 2015, er det en økning på 16 % for Østfold og 19 % for Akershus. Denne utviklingen fortsetter fra 2015 til 2020 og man vil ha en samlet økning for perioden 2007 til 2020 på henholdsvis 40 og 43 % for disse to fylkene. I hele perioden vil økningen i antall eldre være dobbelt så stor for disse fylkene som for resten av regionen, ref tabell 2.2. Tabell 2.2: Befolkningsutvikling for eldre (70+) i Helse Sør-Øst for 2007-2015 %-vis befolkningsøkning, 70+ 2007-2015 2015-2020 2020-2025 Østfold 15,8 27,1 10,6 Oslo 0,1 15,0 11,1 Akershus 19,0 21,9 13,3 Hedmark 1,4 16,1 11,3 Oppland 3,3 15,3 10,7 Buskerud 7,9 20,1 13,3 Vestfold 8,2 18,2 14,3 Telemark 3,8 17,1 13,0 Aust Agder 9,3 20,6 15,6 Vest Agder 8,4 15,9 13,8

14 Figur 2.2 viser utviklingen i antallet personer som er 70 år eller eldre for perioden fram til 2025 for de samme områdene. Befolkningsutvikling Helse Sør-Øst, 70+ Antall innbyggere, 70+ 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2007 2015 2020 2025 År Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Figur 2.2: Utvikling i antall eldre (70+) absolutte tall, i Helse Sør-Øst for 2007, 2015, 2020 og 2025 2.4.2 Framskriving Forventet aktivitet er framskrevet til henholdsvis 2015, 2020 og 2025 på grunnlag av SINTEF Helses framskrivingsmodell. Framskriving av sykehusopphold og dagbehandling gjøres i tre trinn. Metoden er beskrevet inngående i Vedlegg 1 til rapporten Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern (3) og vi viser til den. Utgangspunktet for framskrivingen er aktivitetsdata fra Norsk Pasientregister for 2006. En mer utførlig beskrivelse av modellen finnes i vedlegg 2. Mekanisk framskriving Realvekst framskriving Dagens aktivitet Scenario Framtidig aktivitet Framtidig kapasitet Figur 2.3: Framskrivingsmodell somatikk Framskrivingsmodellen bygger på tre delbetraktninger som er illustrert ovenfor. Mekanisk framskriving omfatter endring i aktivitet som en konsekvens av endring i befolkningssammensetning. Endringer ut over det som følger av demografiske endringer defineres som realvekst. Til slutt gjøres det beregninger av konsekvenser av alternative scenarier for endring i gjennomsnittlig liggetid og omstilling til dagbehandling.

15 SINTEF Helses framskrivingsmodell har i hovedsak vært brukt til å forutsi noe om framtidig behov for sykehusressurser på nasjonalt eller regionalt nivå, men brukes også til kapasitetsberegninger ifm planlegging av nye sykehus. Ved detaljert planlegging blir framskrivingsmodellen som regel brukt for å gi et rammeverk, men realvekst og krav til omstilling blir vurdert i forhold til det konkrete prosjektet. Selv om modellen har vært kritisert for å prognostisere for høy aktivitet i framtid viser erfaringer og systematisk vurdering at modellen ikke har fanget opp den reelle veksten, spesielt i antall opphold. Samtidig er den konservativ når det gjelder endringer i for eksempel gjennomsnittlig liggetid slik at den trolig gir for høye tall for antall liggedager. Dette viser at modellen er gjennomgående konservativ i forhold til de registrerte endringene over tid. Erfaringstall (2002-2006) viser at framskrivingsmodellen har undervurdert aktivitetsøkningen, spesielt på antall heldøgnsopphold. Tilsvarende er reduksjonen i gjennomsnittlig liggetid i de siste årene vært større enn modellen har predikert og antall liggedager har i praksis gått noe ned. Samlet har dette gitt en svak nedgang i behovet for heldøgnsplasser. Det har i den samme perioden vært en betydelig økning for dagbehandling og poliklinikk. Erfaringer med bruken av modellen er omtalt i SINTEF-rapporten Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern (3), kapittel 3.1. Framskrivingsmodellen behandler ikke pasienter som kommer fra regioner utenfor Helse Sør-Øst sitt område med sitt områdes demografiske utviklingsprofil. Dette ville ikke endret noe på konklusjonene. Når en skal behandle enkeltforetak, og da i første rekke Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål vil pasienter fra andre opptaksområder ha betydning. Dette er drøftet særskilt. 2.4.3 Framskriving 2015, 2020 og 2025 For framskriving av heldøgnsopphold og dagopphold er SINTEFs framskrivingsmodell brukt og det er valgt et scenario med 75 % sannsynlighet for at endringer inntreffer. Dette gjelder endringer som påvirker omstilling til dagbehandling, antall innleggelser og gjennomsnittlig liggetid. For polikliniske konsultasjoner er det valgt å øke aktiviteten med 30 % fram til 2015, for deretter å holde aktiviteten på samme nivå. Den polikliniske aktiviteten styres av mange faktorer og er i mindre grad en funksjon av demografisk utvikling. Tabell 2.3 viser framskrivingen for HF og sykehus fordelt på sykehusområder for hele Helse Sør- Øst. Poliklinisk virksomhet er framskrevet med 30 % og er ikke vist i tabellen. Framskrivingen gir usikre tall, og på HF/sykehusnivå vil lokale forhold som funksjonsfordeling og pasientsammensetning være avgjørende for forventede endringer. Vi velger derfor å vise tallene på sykehusområdenivå. Det gjelder også framskriving mot 2015. Tabell 2.3: Framskrevet aktivitet dagens opptaksområder, heldøgnsplasser, liggedager og poliklinikk 2015, 2020 og 2025 Områder/HF, sykehus 2015 2020 2025 Heldøgnsopphold Dag opphold Ligge dager Heldøgns opphold Dag opphold Ligge dager Heldøgnsopphold Dag opphold Ligge dager Sykehusområde 1A Oslo 51796 55380 275038 56230 60226 300535 61254 65026 331325 Sykehusområde 1B Oslo 95083 131415 548262 102571 141591 591734 110265 152080 637209 Sykehusområde vest for hovedstaden 57828 51774 286777 64433 56953 320997 71937 62035 361405 Sykehuset Østfold HF 37206 41046 188679 43802 50867 223632 47899 55177 244877 Sykehusområde Innlandet 54276 49546 261213 58724 53889 289320 65835 58631 322601 Sykehusområde Sørlandet 39630 58525 172011 44620 65497 195086 49357 72142 217589 Sykehusområde Vestfold/Telemark 50488 69349 275406 56541 77218 310913 63087 86456 349364 Totalt Helse Sør-Øst 386307 457035 2007386 426921 506241 2232217 469634 551547 2464370

16 I Tabell 2.3 er det vist absolutte endringene i aktivitet fra 2006 til 2015 og fra 2015 til 2025. Tabellen viser at for perioden 2006 til 2015 gir beregningene en nedgang i antall heldøgnsopphold for hele regionen på ca 10 % og en nedgang i antall liggedager på 4,3 %. Dette gir en økning i gjennomsnittlig liggetid. Denne effekten kommer av at andelen eldre i samme periode er stabil og at det i modellen er det lagt inn forutsetning om omfattende omstilling til dagbehandling (75 % - scenariet). Dermed reduseres behovet for heldøgnsinnleggelser med tilhørende liggedager. Østfold og Akershus fylker utgjør et viktig unntak. Som vist under pkt 2.4.2 øker andelen eldre med 16 % i Østfold og 19 % i Akershus. Tabell 2.4 viser at antall heldøgnsopphold og liggedager går ned i perioden 2006 til 2015. For SØHF er det et markert avvik med en vesentlig svakere nedgang i antall opphold og en økning i antall liggedager. Dette skyldes den markante økningen i antallet eldre i perioden. Når ikke samme tendens viser seg for AHUSHF så skyldes det at sykehusene som betjener Akershus inngår i hovedstadsområdene og sykehusområdet vest for hovedstaden. For disse områdene vil en samlet sett vesenlig mindre økning i antall eldre bidra til å nøytralisere virkningen av den økte andelen eldre i Akershus. Hvis det gjøres framskriving kun basert på endringer i demografi (hvor effekten av endring i sykelighet og omstilling er holdt utenfor) ser vi at for SØHF øker antall heldøgnsopphold og liggedager med 12 og 13 %, mens tilsvarende for SIHF Hedmark er på 7 og 8 %. Når effekten av epidemiologi og scenarier for omstilling trekkes inn, vil SIHF få en reduksjon i antall heldøgnspasienter i perioden, mens SØHF har en svak økning i antall liggedager på grunn av den sterke økningen i andelen eldre. Den samme effekten vil være gjeldende for AHUSHF og til dels for AUSHF for opptaksområdet knyttet til Follo-kommunene. Når disse overføres til AHUSHF kan man anta at dette sykehuset, på samme måte som SØHF, vil oppleve en økning i behovet for heldøgnsplasser fram mot 2015. For dagbehandling gir beregningen en økning fra 2006 til 2015 på over 50 % for Helse Sør-Øst under ett. I perioden 2015 til 2025 viser beregningene en økning i både antall opphold og liggedager på henholdsvis 21,5 % og 22,8 %. Dette skyldes at det i denne perioden vil være en sterk økning antall eldre som både gir økt behov for innleggelse og som i gjennomsnitt har lengre liggetid. Samlet vil dette gi en ytterligere økning i gjennomsnittlig liggetid. For dagbehandling er det en noe svakere økning (20,7 %) i forhold til perioden fra 2006 til 2015.

17 Tabell 2.4: Framskriving av aktivitet etter demografisk utvikling relativ endring Funksjon/Sykehusområde 2006-2015 2015-2025 Heldøgnsopphold Sykehusområde 1A Oslo -15,7 18,3 Sykehusområde 1B Oslo -11,8 16,0 Sykehusområde vest for hovedstaden -11,5 24,4 Sykehuset Østfold HF -2,3 28,7 Sykehusområde Innlandet -9,7 21,3 Sykehusområde Sørlandet -9,5 24,5 Sykehusområde Vestfold/Telemark -8,7 25,0 Sum Helse Sør-Øst -10,5 21,6 Dagopphold Sykehusområde 1A Oslo 59,1 17,4 Sykehusområde 1B Oslo 49,7 15,7 Sykehusområde vest for hovedstaden 73,7 19,8 Sykehuset Østfold HF 82,2 34,4 Sykehusområde Innlandet 60,2 18,3 Sykehusområde Sørlandet 60,2 23,3 Sykehusområde Vestfold/Telemark 49,4 24,7 Sum Helse Sør-Øst 58,3 20,7 Liggedager Sykehusområde 1A Oslo -7,8 20,5 Sykehusområde 1B Oslo -7,6 16,2 Sykehusområde vest for hovedstaden -3,3 26,0 Sykehuset Østfold HF 9,8 29,8 Sykehusområde Innlandet -5,3 23,5 Sykehusområde Sørlandet -3,6 26,5 Sykehusområde Vestfold/Telemark -3,2 26,9 Sum Helse Sør-Øst -4,4 22,8 2.5 Forhold som påvirker kapasitetsbehovet 2.5.1 Forbruksrater Forbruk per 1000 innbyggere viser befolkningens forbruk av sykehustjenester uavhengig av hvilke HF/sykehus de benytter. Forbruket er knyttet til det enkelte HF-ets opptaksområde og inkluderer alle sykehusopphold både ved eget sykehus og ved andre. Vi har valgt å bruke liggedager som en indikator etter som den har størst betydning for kapasiteten. Det innebærer at forskjeller i gjennomsnittlig liggetid vil påvirke ratene. Tabell 2.5 viser prosentvis avvik mellom forbruksrater for det enkelte HF og gjennomsnittet for Helse Sør-Øst.

18 Tabell 2.5: Forbruksrater per opptaksområde 2006 HF-område Døgnopphol d/ 1000 Dagopphold/ 1000 Avvik fra snitt ligge dager RHF i % Sykehuset Telemark HF 217 229 23 Sykehuset Sørlandet HF 170 160-4 Blefjell sykehus HF 199 99 12 Sykehuset Buskerud HF 162 111-8 Ringerike sykehus HF 206 114 16 Sykehuset i Vestfold HF 179 157 1 Sykehuset Østfold HF 181 103 2 Sykehuset Innladet HF 188 103 6 Sykehuset Asker og Bærum HF 151 197-15 Oslo 167 118-6 Akerhus universitetssykehus HF 168 104-5 Helse Sør-Øst RHF 177 124 Norge 189 109 Kommentar til tabellen: o Kolonne 2 og 3 viser antall heldøgnsopphold og antall dagopphold per 1000 innbyggere i opptaksområdene for det enkelte HF-et. Forbruket ved Oslo-sykehusene er samlet under Oslo kommune fordi det ikke er tilgjengelig statistikk på bydelsnivå. o Kolonne 4 viser prosentvis avvik for det enkelte opptaksområdet i forhold til gjennomsnittet for Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har et lavere forbruk av heldøgnsopphold enn gjennomsnittet for landet, og enkelte HF ligger vesentlig under landsgjennomsnittet. Tabellen viser at STHF skiller seg ut med et betydelig høyere forbruk av heldøgnsopphold enn gjennomsnittet. Det samme gjelder BSHF og RSHF og i noen grad SIHF. En nivellering av forbruket for disse HF-ene ned mot gjennomsnittet vil kunne innebære en reduksjon i antall liggedager per år på 41 297 eller 134 heldøgnsplasser. Dette fordeler seg med 90 plasser på STHF, og 22 plasser hver på RSHF og BSHF. Sykehusene i hovedstadsområdet har alle et lavere forbruk enn gjennomsnittet, og SABHF og SØHF skiller seg ut ved et forbruk som ligger henholdsvis 15 % og 8 % under gjennomsnittet for Helse Sør-Øst. Når det gjelder dagbehandling skiller STHF, SABHF, SSHF og SIVHF seg ut med høyt forbruk. Om dette representerer en effektiv drift eller ikke, kan ikke avklares uten av man ser på fordelingen av aktiviteten på pasientgrupper. Det var i 2006 et høyt forbruk av kurs/gruppetrening i regi av LMS ved flere sykehus, noe som resulterte i høyt forbruk. For de øvrige HF-ene i hovedstadsområdet er forbruket nær gjennomsnittet. 2.5.2 Private avtalespesialister Forbruksrater for private avtalespesialister for alle fylker viser at Østfold og Akershus skiller seg ut med henholdsvis 538 og 442 episoder per 1000 innbyggere, men også Aust-Agder og Vestfold ligger høyt. Fylkene i tidligere Helse Øst hadde 375 episoder per 1000. Tilsvarende for fylkene i tidligere Helse Sør var 357 mens gjennomsnittet for landet var 307 i 2006. Det er grunn til å anta at slike avtalespesialister avlaster sykehusenes poliklinikker og i noen grad dagenhetene. Ettersom det er usikker registreringspraksis knyttet til aktivitetstallene for private avtalespesialister er grunnlaget for sammenligninger mellom områder usikkert.

19 2.5.3 Samhandling med primærhelsetjenesten Det er lite tilgjengelige data om avhengigheter mellom primærhelsetjenesten og sykehusene når det gjelder samarbeid om pasientgrupper. Ved enkelte sykehus er det registrert et stort antall liggedager knyttet til ferdigbehandlede pasienter, og bruk av observasjonsposter antas å bidra til raskere utskriving og færre innleggelser i sykehus. Kompetanse i kommunehelsetjenesten og samarbeid mellom fastleger og sykehus antas å påvirke pasientflyten, og det er opprettet stillinger for praksiskonsulenter ved mange sykehus. I flere kommuner drives det samarbeidsprosjekter med såkalte DMS eller 1 ½ linjetjeneste som bidrar til raskere utskriving og bedre tilbud til pasientene. Dokumentasjonen av eldrebølgen viser at Helse Sør-Øst vil møte store utfordringer når det gjelder sykehustjenester for en sterkt økende eldre befolkning, spesielt i Østfold og Akershus. Vi har i denne utredningen ikke hatt anledning til å hente fram data som kan vise hvilke pasientgrupper som antas å øke mest og hvilken effekt det vil kunne ha om deler av denne pasientmengden ble overført til primærhelsetjenesten. Vi går ut fra at løsninger som bidrar til å redusere behovet for innleggelser i sykehus vil måtte bygges inn i den sykehusstrukturen som planlegges for Helse Sør- Øst. 2.5.4 Pasientstrømmer og samarbeid mellom sykehus Inndelingen i sykehusområder bygger på forutsetningen om at samarbeidet mellom sykehusenheter med forskjellig funksjonelt innhold, kompetanse og kapasitet samlet vil gi kvalitativt bedre helsetjenester og mer effektiv ressurs. Nettverkssykehus eller andre modeller for samarbeid utvikles i mange land, og det vises til utviklingen av sykehusstrukturen i Stockholmsregionen 4 og i København. I Nord-Irland 5 er en sykehusstruktur som omfatter alle nivåer fra lokale legesenter/behandlingssenter til universitetssykehus under oppbygging, og i Danmark planlegges en omfattende reform som innebærer omstrukturering av sykehusene. Det vises til planer som er lagt ut på hjemmesiden til Danske Regioner, www.regioner.dk. Felles for alle disse modellene er en arbeidsdeling mellom enheter og nivåer hvor man søker en balanse mellom krav til skala/størrelse og kvalitet, og behov for nærhet og tilgjengelighet. Resultatet er reduksjon i antall enheter med akuttberedskap, særlig kirurgisk beredskap, og økning i opptaksområdene for akuttsykehusene. I tillegg skjer det en sentralisering av spesialisert behandling. I plantall fra Nord-Irland og Danmark finner man at krav til opptaksområder for lokalsykehus med akuttberedskap i kirurgi, ortopedi og gynekologi/føde er på 200-400 000 innbyggere. I Norge er det kun det sentrale østlandsområdet som har en bosettingsstruktur som kan oppfylle slike krav. 2.5.5 Effektive pasientforløp Det arbeides med innføring av behandlingslinjer eller pasientforløp med standardisering av prosedyrer ved mange HF. Det er begrenset erfaring med bruk av pasientforløp i Norge, men fra utlandet kan det vises til eksempler på at standardisering gir bedre kvalitet og mer effektiv ressursbruk. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig liggetid for samme pasientgruppe ved norske sykehus, og Norge har lengre gjennomsnittlig liggetid enn for eksempel Danmark. Det kan derfor antas at det er rom for ytterligere reduksjon i gjennomsnittlig liggetid, og at dette er et område hvor det kan gjøres konkrete tiltak som påvirker ressursbruken. En gjennomgang av forskningslitteratur som er utført av Kunnskapssenteret finner ikke dokumentasjon på at bruk av pasientforløp gir effekter, men det vises til at det kan skyldes metodebruk. 2.5.6 Forbruk og forventninger I hovedstadsområdet er alle sykehus lett tilgjengelige og med fritt sykehusvalg vil befolkningen utvikle preferanser. Kvaliteten på tilbudet vil påvirke valgene og standard på de fysiske anleggene antas å kunne ha betydning, bl.a. for behovet og muligheten for å utvikle dagens sykehusanlegg

20 og dermed den framtidige kapasiteten. Krav til antall ensengsrom øker og normalt vil en ombygging til sengeområder med mange ensengsrom gå på bekostning av kapasiteten. 2.6 Inndeling i sykehusområder Det vises til pkt 1.3 Navnekonvensjon og tabell 1.1 som viser inndeling i sykehusområder. 2.6.1 Hovedstadsområdet I protokoll fra foretaksmøte for Helse Sør-Øst RHF 31.5.2007 er det forutsatt følgende om helseforetakenes opptaksområder: Et tema i forberedelsesarbeidet forut for sammenslåingen har vært eventuelle behov for å foreta endringer i helseforetakenes opptaksområde, spesielt i hovedstadsområdet. Foretaksmøtet forutsetter at Helse Sør-Øst RHF vurderer behov for eventuelle endringer i opptaksområder som ledd i arbeidet med å følge opp og virkeliggjøre formål med sammenslåingen. I Innspillsnotat av februar 2008(1) introduseres begrepet sykehusområder som avgrenses på denne måten: o sentralisere behandlingen til færre enheter for å få tilstrekkelig pasientvolum for å yte tjenester av god kvalitet o tilrettelegge for større pasientvolum også utenfor hovedstadsområdet og dermed sikre et desentralt tilbud o bidra til at behandlingstilbudet utenfor hovedstadsområdet utvikles slik at pasientene kan få tilbud om breddekompetanse og tett oppfølging når det er nødvendig og mer spesialisert behandling o sikre kapasitet knyttet til lokale behov og bidra til at det meste av pasientenes behov dekkes der. I styresak 40/2007 er det for øvrig foretatt følgende avgrensning for selve hovedstadsområdet: Hovedstadsområdet avgrenses i denne sammenheng til Oslo og Akershus. I tillegg, basert på en vurdering av pasientstrømmer, arbeidsmarked og mulige utbyggingsprosjekter, omfattes også områdene tilknyttet Sykehuset Buskerud HF og Sykehuset Østfold HF. I notatet(1) pekes det på utfordringer knyttet til å samordne aktiviteten ved de to regionssykehusene UUSHF og RRHF. Oppgavedeling mellom UUSHF og RRHF vil bli klargjort særskilt og det gjøres derfor ingen forutsetninger om konkrete endringer i denne utredningen. Det gjelder også omfanget av tilbud på lokalsykehusnivå ved disse foretakene og mulig samordning av akuttfunksjoner og spesialiserte funksjoner. Det forutsettes to alternative løsninger for nye og større opptaksområder/sykehusområder i Oslo og Akershus øst. I tidligere vedtak om opptaksområder er det forutsatt at bydel 12 i Oslo (Alna med ca 45 000 innb.) overføres til opptaksområdet for Nye Ahus i 2010. Fra dette tidspunkt kan eventuelt også en tilbakeføring av Nes kommune fra SIHF Kongsvinger vurderes. 2 Innenfor hovedstadsområdet Oslo og Akershus øst skisseres to alternative løsninger for områdeinndeling. Tabell 2.7 viser alternative inndelinger i sykehusområder i hovedstadsområdet, og hvilke kommuner og bydeler som sokner til de enkelte områdene. 2 Sykehusforbruket i Nes kommune (ca 18.000 innb.) tilsvarer ca 3.700 DRG-poeng eller om lag 15.250 liggedøgn. Om lag 1/3 av dette er tjenester utført ved SI (i hovedsak avdeling Kongsvinger), 1/3 er utført ved AHUS og 1/3 av andre (herav ca. 500 DRG ved RH).

21 I tabell 1.1 er hovedstadsområdet inndelt i område 1A og 1B og 2A og 2B. Hvert sykehusområde omfatter et antall HF/sykehus med en definert fordeling av opptaksområder. Denne fordelingen er vist i tabell 2.6. Tabell 2.6: Fordeling av sykehusområder og opptaksområder Sykehusområder/HF (opptaksområder) Antall innbyggere Kommentarer Alternativ 1: Sykehusområde 1A: AHUSHF/AUSHF 475 000 Follo, Romerike, bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna. 450 000 Oslo, med unntak av bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna Sykehusområde 1B: RRHF, UUSHF, LDS, DS Alternativ 2: Sykehusområde 2A: AHUSHF 450 000 Follo, Romerike, bydelene Grorud, Stovner og Alna Sykehusområde 2B: RRHF, UUSHF, LDS, DS, AUSHF Tall for antall innbyggere er avrundet. 450 000 Oslo med unntak av bydelene Grorud, Stovner og Alna I tabell 2.7 er det vist fordeling av opptaksområder med navn på kommuner og befolkningsgrunnlag. Endringer i sykehusområder fra alt 1 til alt 2 innebærer at AUSHF overføres fra sykehusområde 1A til sykehusområde 2B. Dermed øker område 2B tilsvarende befolkningen i bydelen Bjerke (9) Område 2A beholder hele opptaksområdet til AUSHF med unntak av bydelen Bjerke, og får et samlet opptaksområde for AHUSHF alene på ca 450 000 innbyggere.

22 Tabell 2.7: Inndeling i sykehusområder med opptaksområder og folketall 2007 Fordeling av kommuner og bydeler sykehusområde alt 1 Fordeling av kommuner og bydeler sykehusområde alt 2 Område HF/sykehu Kommune/bydel Folketall Område HF/sykehus Kommune/bydel Folketall Område 1A AHUSHF Nannestad 10536 Område 2A AHUSHF Nannestad 10536 Hurdal 2594 Hurdal 2594 Eidsvoll 19334 Eidsvoll 19334 Ullensaker 25966 Ullensaker 25966 Gjerdrum 5353 Gjerdrum 5353 Rælingen 15062 Rælingen 15062 Nittedal 19968 Nittedal 19968 Skedsmo 44577 Skedsmo 44577 Lørenskog 31365 Lørenskog 31365 Fet 9799 Fet 9799 Sørum 13807 Sørum 13807 Aurskog-Høland 13587 Aurskog-Høland 13587 Enebakk 9660 Enebakk 9660 Rømskog 659 Rømskog 659 Nes 18200 Nes 18200 Grorud (10) 25359 Ski 27247 Stovner (11) 28936 Ås 14873 Sum AHUSHF 294762 Oppegård 23993 AUSHF Ski 27247 Vestby 13414 Ås 14873 Frogn 13890 Oppegård 23993 Nesodden 16791 Vestby 13414 Grorud (10) 25359 Frogn 13890 Stovner (11) 28936 Nesodden 16791 Alna (12) 44820 Bjerke (9) 25530 Sum AHUSHF 449790 Alna (12) 44820 Sum område 2A 449790 Sum AUSHF 180558 Område 2B UUSHF Sagene (3) 31428 Sum område 1A 475320 Nordre Aker (8) 42692 Område 1B UUSHF Sagene (3) 31428 Østensjø (13) 44036 Nordre Aker (8) 42692 Nordstrand (14) 44423 Østensjø (13) 44036 Søndre Nordstrand (15) 34444 Nordstrand (14) 44423 Sum UUSHF 197023 Søndre Nordstrand (15) 34444 LDS Gamle Oslo (1) 37717 Sum UUSHF 197023 Grunerløkka (2) 40406 LDS Gamle Oslo (1) 37717 St. Hanshaugen (4) 29082 Grunerløkka (2) 40406 Sum LDS 107205 St. Hanshaugen (4) 29082 DS Frogner (5) 46768 Sum LDS 107205 Ullern (6) 28331 DS Frogner (5) 46768 Vestre Aker (7) 41403 Ullern (6) 28331 Sum DS 116502 Vestre Aker (7) 41403 AUSHF Bjerke (9) 25530 Sum DS 116502 Sum AUSHF 25530 Sum område 1B 420730 Sum område 2B 446260 2.6.2 Andre sykehusområder I Innspillsnotat (1) er det beskrevet inndelingen i sykehusområder for resten av Helse Sør-Øst. Disse sykehusområdene er omtalt fra pkt 2.9 i rapporten. Det vises også til pkt 1.3 og tabell 1.1

23 2.7 Hovedstadsområdet alternativ 1 sykehusområde 1A og 1B HF/sykehus er slått sammen i 2 sykehusområder. Det er etablert felles opptaksområde for hvert sykehusområde. Dagens grenser for opptaksområdene slik de er knyttet til de respektive HF/sykehus er benyttet. Dette tilsvarer inndeling i områder tilsvarende 1A og 1B i tabell 2.7. Aktivitet for Stensby sykehus er inkludert i tall for AHUSHF. Stensby sykehus er ikke kartlagt. Kapasitetstall for heldøgnsplasser er hentet fra sykehuset. Det foreligger ikke kapasitetstall for andre funksjoner. Aktivitet og kapasitet for Ski sykehus er inkludert i tall for AUSHF. Konsekvenser av å skille ut Ski sykehus er vist i tilknyting til tabellene nedenfor der dette er relevant. Datagrunnlaget er aktivitetsdata for 2006 (NPR) og registrert faktisk kapasitet i 2007. Beregningene omfatter framskrevet aktivitet i 2015 som gir grunnlag for å beregne framtidig kapasitetsbehov forutsatt beregningsmodeller for høy og lav kapasitets. Det er også gjort tilsvarende beregning av kapasitetsbehovet på grunnlag av registrert aktivitet i 2006. Dette gir grunnlag for sammenligning av overkapasitet/underkapasitet. Det er også vist konsekvenser for kapasitetsbehovet ved at gjennomsnittlig liggetid settes til 4 dager i 2015. 2.7.1 Aktivitet 2006 Aktivitet i hovedstadsområdet er i 2006 fordelt på HF/sykehus som vist i tabell 2.8. Vi har valgt å vise HF/sykehus enkeltvis og summert på sykehusområder. Vi har også trukket ut RRHF fra sykehusområde B for å vise hvordan dette påvirker andel ØH og gjennomsnittlig liggetid. Tabell 2.8: Aktivitet 2006 HF/sykehus i hovedstadsområdet Heldøgnsopphold Helse Sør Øst RHF Akershus universitetssykehus HF 42196 7428 4,3 69 % 182467 21319 153628 Aker universitetssykehus HF 19226 5019 6,0 80 % 115775 13495 88351 Sykehusområde 1A 61422 12447 4,9 73 % 298242 34814 241979 Ullevål universitetssykehus HF 47591 15428 5,5 65 % 262784 43152 267874 Louvisenberg diakonale sykehus 7930 2483 5,8 77 % 45690 9793 32212 Diakonhjemmets sykehus 9818 2785 6,6 63 % 64446 2742 35917 Rikshospitalet-Radiumhospitelet HF 42470 16138 5,2 17 % 220418 32076 177221 Sykehusområde 1B 107809 36834 5,5 45 % 593338 87763 513224 Sykehusområde 1B eks RRHF 65339 20696 5,7 66 % 372920 55687 336003 Sum hovedstadsområdet 169231 49281 5,3 891580 122577 755203 Aktivitet sykehusområder 2006, alternativ 1 Kirurgisk DRG heldøgns opphold Gjennom snittlig liggetid Andel ø- hjelp av heldøgns opphold Liggedager Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Kommentarer til tabellen: o Martina Hansen Hospital og Revmatismesykehuset er ikke inkludert o Private avtalespesialister er ikke med. o Kolonne 2 viser antall kirurgiske DRG for heldøgnsopphold. Dette gir grunnlag for beregning av operativ virksomhet for heldøgns innlagte. o Aktivitet ved Ski sykehus er inkludert i AUSHF. o Aktivitet ved Stensby sykehus er inkludert i AHUSHF. Andre kommentarer: o Tabellen viser at det er store forskjeller i gjennomsnittlig liggetid og andel ØH mellom HF/sykehus i området. Oslo-sykehusene UUSHF, LDS, DS og AUSHF har gjennomgående høyere gjennomsnittlig liggetid. Det samme gjelder RRHF, som har en spesiell pasientsammensetning.