Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen SEPTEMBER 2011 VOKSER PÅ UTLENDINGER Tromsø verdens arktiske hovedstad er fullstendig avhengig av å importere arbeidskraft fra utlandet for å fortsette å vokse. Allerede utgjør utlendingene rundt halvparten av årlig tilflytting. De fleste av dem er meget kjøpesterke og har høy kompetanse. SIDE 20-31 Bekymret for utelivet SIDE 4-7 Frykter monopol SIDE 8-9
SIDE 14-16 NOVEMBER 2010 SIDE 50 SIDE 24-45 SIDE 20-29 SIDE 16-17 SIDE 36-37 Side 4-5 Side 20-29 Side 10-11 SIdE 6 33 side 38 39 5 år side 36 38 Om ære og lagspill HØSTØKTEN ER FOR LENGST i gang, selv om det kjennes som sommeren knapt er over, målt etter varmegrader og soltimer. I løpet av disse ukene har det skjedd mye av relevans for næringslivet. For det første har vi stemt frem nytt politisk lederskap med nye farger, programerklæringer og lovnader. Tromsø kommune får i tillegg ny styringsmodell med mer makt til et sett av politiske byråder. Parlamentarisme finnes kun i landets to største byer; Oslo og Bergen og sistnevnte har faktisk rådet lille Tromsø til ikke å innføre denne modellen. UANSETT STYRINGSMODELL, ER VI i Næringsforeningen med våre ca 700 medlemsbedrifter, svært spente på hvilken retning næringspolitikken vil ta i neste periode. Tromsø har aldri hatt større muligheter til utvikling og vekst! Det er høy fart og store ordrereserver innen bygg og anlegg, både på næringsbygg og boliger. Etableringstakten er høy i handel og service, og aktiviteten økende innen reiseliv og kultur. I tillegg har vi de siste årene hatt tung nasjonal nordområde-oppbakking innen marin bioteknologi, energi og petroleum. Vi er allerede en arktisk hovedstad og en internasjonal by, i følge utenriksminister Jonas Gahr Støre. Nord-Norge og Tromsø har langt flere muligheter enn mørke skyer, og æren for dette må deles på mange. MED DETTE LYSE BAKTEPPET, er Næringsforeningen selvsagt opptatt av om «nye» Tromsø kommune vil ha konkurransedyktige rammebetingelser, og et avgiftsnivå som tåler sammenligning med andre storbyer. Vi har stadig skyhøye forventninger til at kommunen anerkjenner verdiene vi skaper, og at de derfor er en lydhør, interessert og dyktig tilrettelegger for næringsutvikling og nyetableringer. Vi både trenger og setter pris på en kommune som spiller på lag med næringslivet, og som også er opptatt av å markedsføre byens fortrinn og muligheter. ÆRES DEN SOM ÆRES bør, og nå er det faktisk rådmannen i Tromsø som fortjener honnør! Kommunens administrative toppsjef, Gøril Bertheussen, har gjennomført en solid jobb på stram line de siste årene! Vi vet blant annet at administrasjonen er effektivisert og slanket med adskillige årsverk. Rådmannen fortalte i et tidligere Markant, at både kvalitet og tidsbruk i saksbehandlingen i næringssaker, er forbedret hvert år. Effektivisering har skjedd parallelt med at kompetansen på Byutvikling virker å være styrket. Jeg mener det er på sin plass å sende et smileansikt til Beate, Erland, Mette, Erik, Per og alle de andre i teamet som Gøril har ledet disse årene. Det er disse fagfolkene som også i fremtiden skal møte et utålmodig næringsliv og sikre profesjonell og objektiv saksbehandling. Jeg håper de beholder glød og faglig selvtillit inn i parlamentarismens politiske irrganger. MED FARE FOR SELVSKRYT, vil jeg gjerne fortelle om Næringsforeningens innsats for å få igangsatt flere, store næringssatsinger de siste årene. Dette er blant annet innen marin bioteknologi og petroleum og internasjonalisering. Vi er svært glade for at vi sammen med kommunen og flere andre aktører, endelig fikk på plass Tromsø International School som startet januar 2011. Næringsforeningen har tatt på alvor at regionen trenger arbeidskraft og har utviklet en rekke tjenester som skal bidra til å ivareta internasjonale arbeidstakere. Når 1 av 10 innbyggere nå er fra utlandet, er det et økende behov for å lære de potensielle arbeidstakerne norsk, få dem integrert i samfunnet vårt, samt å bistå partnere med å skaffe seg jobb. Nå har vi behov for samarbeidspartnere som ser behov og nytte, og som vil bidra både med kompetanse og økonomiske ressurser. EN ANNEN MEGET VIKTIG jobb i Næringsforeningen, er markedsføring av byens næringsliv og kompetanse, regionens fortrinn, muligheter og ikke minst; en helt unik bolyst. I møter med nasjonale selskaper, frem hever vi selvsagt alle disse faktorene. Arbeidet kalles på fint «akkvisisjon», og er en øvelse hvor mange aktører spiller viktige roller, blant annet vertskommunen. Vi i Næringsforeningen hadde blant annet det aller første møtet med Aker, allerede høsten 2009. Etter dette har vi jevnlig hatt møter, informasjonsutveksling og tett oppfølging. Det er supert og velfortjent at Tromsø nå opplever en positiv respons, noe som gledelig nok bidrar til flere bedriftsetableringer og attraktivitet. PÅ EN MEGET NYTTIG studietur nå nylig, lærte et knippe ledere at samfunn som lykkes, er de som evner å se gullet i gråsteinen, som satser friskt, og ikke minst; opptrer samlet! Felles innsats bærer frukter og det blir uhyre spennende å se om IKEA får følge av andre større bedrifter som finner Tromsø like attraktiv som vi. Grete Kristoffersen, direktør Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen VINNER VINTEREN EKSAMEN FOR INDUSTRI- TROMSØ Erfaringene med håndteringen av oljeriggen «Polar Pioneer» kan bli avgjørende for industrien i Tromsø. Prosjektleder Neil Robertson hos Semco Maritime håper Tromsø består eksamen, og kan benyttes ved fremtidige oppdrag. Ringvirkningene kan bli store for byens øvrige næringsliv. For hotellnæringen er riggbesøket det største arrangementet i Tromsø noen gang, sier Rica-direktør Ulf Johansen. EKSPLOSIV VEKSTKRAFT Skaperkraften sprenger seg fram: I løpet av de neste fem årene skal det bygges næringsbygg i Tromsø for minst 10,5 milliarder kroner. Byen vil endre ansikt totalt, og fremstå mer moderne. Endringene har sin pris: Tromsø mangler i dag arbeidskraft, og vi risikerer at handels områder som nå er travle, om fem år vil stå tomme med gråpapir i utstillings vinduene. BRENNHETT MATERIALE Glad for økt aktivitet Politikere og næringsliv var samstemt om hva fremtidens Tromsø manglet. Men i dag fremstår Gullegget som en brennhet konfliktarena. Vi forteller historien om hvordan kommersielle interesser, politisk prestisje og lokaliseringskonflikter har skapt splittelse mellom alle aktørene. Spleiser ikke på julehjerter Tromsø er den suverene vinterdestinasjonen i Nord- Norge for utenlandske turister. Men bak suksessen er antallet gjestedøgn stusselig få. Fortsatt er det å utnytte vinteren nordpå i turistsammenheng på begynnerstadiet sammenliknet med våre naboland. Renoverte taxinæringen Bekymring på gateplan Kommunens karakterbok Dropper direkte - drømmen Lanserer Næringsvett direktørens daglige dilemmaer 2 NR 5 2010 NR 1 2011 NR 2 2011 NR 3 2011
September 2011 TEMA INTERNASJONALE TROMSØ Sørger for vekst Utlendingene er de som sørger for fortsatt vekst i Tromsø. De fleste av dem har høy kompetanse og høy lønn. SIDE 20-25 Snart halvt om halvt Akvaplan-niva AS finner sjelden den kompetansen de er ute etter i Norge, men må rekruttere internasjonalt. Nå er 44 prosent av arbeidsstokken fra utlandet. SIDE 26-27 Jobber internasjonalt Et av Nord-Norges største private konsern, Nergård AS, har hele verden som kundearena, samtidig som bedriften er avhengig av utenlandske sesongarbeidere for å få det hele til å gå rundt. SIDE 28-29 Ser Tromsøs internasjonale rolle Utenriksminister Jonas Gahr Støre er mer offensiv på tromsøs rolle i verden enn det byen er selv. SIDE 30-31 Etterlyser satsing En felles satsing mellom kommunen, universitetet og næringslivet må til for å få utenlandske arbeidere til å etablere seg i Tromsø. SIDE 32 AKTUELT UTELIV I DØDSSPIRAL Samlet sett sliter utelivet i Tromsø med lønnsomheten. I verste fall står Tromsøs omdømme som utelivsby for fall. SIDE 4-7 FRYKTER AT DE BLIR FOR FÅ Cominor ser en utvikling med at stadig færre selskap konkurrerer om store anbud innen transportsektoren. SIDE 8-9 VIL SATSE PÅ NÆRINGSLIVET Jens Johan Hjort og Høyre vil ha en generalplan for næringsutvikling i Tromsø. SIDE 10 GÅRDEIERNE FØLER PRESSET Roar Dons mener gårdeierne i sentrum har store utfordringer, og råder dem til å tenke langsiktig og i samspill med leietakerne. SIDE 12-13 SE SÅ GODE VENNER På mange områder vil Næringsforeningen og NHO bli flinkere til å samarbeide, til beste for næringsutvikling i Tromsøregionen. SIDE 14-15 IKKE «TIDSTYV» Å la ansatte få tilgang til sosiale medier i arbeidstiden kan gjøre dem mer effektive, mener forsker. SIDE 16-17 MEDLEMSNYTT Dobler satsingen Medlemmene er viktigst i Næringsforeningen. Nå dobles innsatsen på medlemsservice. SIDE 34-35 Nytt om navn Sjekk hvem som har skiftet jobb siden sist. SIDE 38-39 Næringslivsmagasinet for tromsøregionen VOKSER PÅ UTLENDINGER Tromsø verdens arktiske hovedstad er fullstendig avhengig av å importere arbeidskraft fra utlandet for å fortsette å vokse. Allerede utgjør utlendingene rundt halvparten av årlig tilflytting. De fleste av dem er meget kjøpesterke og har høy kompetanse. SIDe 20-31 UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete Kristoffersen GRAFISK PRODUKSJON: KRYSSPRESS REDAKSJONEN AVSLUTTET: 19. september TRYKK: Lundblad Media AS OPPLAG: 6.000 REDAKSJON OG ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon 77 66 52 30 BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 Telefon: 77 66 52 30 Telefaks: 77 66 52 35 post@nftr.no www.nftr.no n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø Lufthavn Bekymret for utelivet SIDe 4-7 Frykter monopol SIDe 8-9 3
AKTUELT Uteliv i dødsspiral Utelivsbransjen i Tromsø sliter kraftig med lønnsomheten. Evnen til nyskapning er begrenset, og i verste fall står Tromsøs omdømme som utelivsby for fall. n ORD: Skjalg Andreassen n BILDER: Rune Stoltz Bertinussen Regnskapstallene for bransjen er dyster lesning. Av 47 selskaper er det tre som har solid lønnsomhet de øvrige har et samlet driftsunderskudd på 10,9 millioner. I tillegg er det verdt å merke seg at to av de tre selskapene med god lønnsomhet ikke er lokale selskaper, men nasjonale kjeder som Steakers og Egon. Enda mer bekymringsfullt: I Markants oversikt opererer flere av selskapene med tall for 2009. Ingen av disse kan sies å være gullgruver. Når samtlige selskaper sammenliknes med 2010-tall, er det derfor grunn til å frykte at det totale bildet vil se enda mørkere ut. Laber nyskapning Jeg er bekymret over denne utviklingen. Utelivsnæringen er ikke som en hvilken som helst annen bransje. Omdømmet til utelivsbransjen er med på å skape omdømme for hele Tromsø, og derfor er utviklingen noe som burde engasjere hele byen. Det mener Erling Gustavsen, en av flere bransjepionerer som i dag har trukket seg ut av næringen. Han var svært sentral i bransjen på 80-tallet da Tromsø fikk ry på seg for å være en utelivsby med internasjonalt omdømme. Han var med på å starte seks utesteder i byen og av alt ellevilt han foretok seg, var også å hente Chet Baker for å spille konsert på Paletten, som den gang ikke hadde plass til mer enn 40 gjester. Satsningen på levende musikk kastet lite av seg økonomisk, men trakk både TV-team, nysgjerrighet og gjester både lokalt og utenbys fra. Nyskapning er helt avgjørende. Hvert andre år i alle fall burde det i Tromsø åpne et nytt sted som representerte noe spennende og helt annerledes enn det man allerede hadde fra før av. Jeg tror vi er langt unna en slik målsetting i dag, og at nyskapningen rett og slett er ganske laber, sier han. Eierkonsentrasjoner Allerede i 2007 omtalte Markant den dystre utviklingen i utelivsbransjen. Den gang pekte Roger Michaelsen, som også i dag er involvert i flere utesteder, på overetablering som en årsak til stagnasjon. For mange aktører, for sterk konkurranse og for dårlig lønnsomhet hindrer investeringer i fornyelse. Det blir en ond sirkel, påpekte Michaelsen. Den forklaringen kjøper ikke Gustavsen. Nei! Årsakene er mange, men jeg tror ikke at problemet er at gjestene har et for stort utvalg å velge i. Det har vært et langt større problem at vi har hatt en sterk eierkonsentrasjon, der noen få eiere har hatt hånd om mange restauranter. Dette har hindret ettervekst, ikke minst fordi bankene har vært så sterkt inne i de store eiergruppene at det har vært vanskelig å skaffe finansiering for andre aktører som ville starte opp noe nytt, påpeker han. Gårdeierne slipper heller ikke unna kritikk. Husleiekostnadene er 4
Utelivsveteranen Erling Gustavsen er bekymret for bransjen, og skuffet over evnen til fornyelse. ganske høye i Tromsø, og et viktig hinder for både lønnsomhet og nyskapning, sier han, All erfaring tilsier at det tar minst ett år før man kan begynne å tenke på overskudd for et nytt utested. Det erfarte vi både ved Skarven og Jernbanen. Hadde flere gårdeierne vært villig til å samarbeide med leietakerne i denne fasen, tror jeg vi kunne sett både spennende nyskapning og tryggere økonomi for bransjen i Tromsø, mener han. Urimelig kritikk Veronica Evertsen, salgssjef for utelivsbransjen i Mack, er ikke med på kritikken av bransjen. Jeg kjenner ikke til regnskapstallene for hvert enkelt selskap, men fra mitt ståsted vil jeg påstå at bransjen driver GUSTAVSENS ETABLERINGER 1: Paletten 1981 Startet som kafé og galleri, og hadde også profil med levende musikk. 2: Ryktebørsen (i Oslo) 1985 Presseklubb, og møtested for mediefolk, politikere og kjendiser. I dag driver VIF-klanen «Bohemen» i de samme lokalene. 3: Skarven 1986 Startet sammen med Per Lund, men uten selv å være inne på eiersiden. Stedet drives som kjent fortsatt, men er senere utvidet flere ganger. 4: Borti Natta 1991 Utesteder i flere etasjer, med en aktiv profil for levende musikk. I dag driver Peppes Pizza i de samme lokalene, mens Driv har overtatt mye av musikkprofilen. 5: Tromsø Jernbanestasjon 1993 Tromsø Jernbanestasjon var et originalt konsept som drives fortsatt med tilnærmet lik profil. 6: Lille Tromsø (i Oslo) 1997 Møtested for nordlendinger i hovedstaden. Ble rammet av brann, og drives ikke lenger i dag. 7: G 1998 Startet sammen med broren Audun, som møtested og galleri som Paletten mange år tidligere. 8: Halvveien 2002 Nytt sted i krysset Strandskillet/Strandgata. Drives i dag under navnet «På byen». 5
AKTUELT veldig godt og at eiere og drivere jobber hardt. Jeg vet at flere aktører sitter med konkrete planer om nye spennende konsepter, så derfor er det heller ikke riktig at innovasjonsevnen er dårlig, mener hun. Men sammenliknet med for 10 og 20 år siden er ikke innovasjonsevnen imponerende? Hvor mye har det for seg å sammenlikne for 20 år tilbake? Det meste er annerledes i dag. Ikke minst er markedet blitt langt mer segmentert. Det er mer interessant å sammenlikne Tromsø med andre byer. Andre steder henter man tydelig inspirasjon fra utlandet når man skal skape nye konsepter, men i Tromsø er det vanlig å starte ut fra egne ideer. Perez, Verdensteateret og Circa er noen av eksemplene på helt originale konsepter som ikke er kopiert fra andre steder. Slike eksempler på originalitet bidrar til at vi fortsatt kan påstå at Tromsø Veronica Evertsen i Mack mener det jobbes godt i bransjen, og tror vi har nye spennende konsepter i vente. etterlever omdømmet som utelivsby, mener hun. Retorisk spør Evertsen om det finnes så mange bransjer i Tromsø som er mer innovative enn utelivsbransjen, mer mangfoldig eller mindre preget av nasjonale kjedekonsepter enn nettopp denne bransjen. Men regnskapene for selskapene som driver i utelivsbransjen er fortsatt like dystre? Det er mulig. De kjenner jeg ikke godt nok. Men det jeg vet er at vi i Mack ikke har måttet foreta tapsavskrivninger som følge av konkurser i denne bransjen på mange, mange år. Dét er en indikasjon på at bransjen er blitt bedre betalere og driver bedre. Jeg ser ikke bort ifra at den totale lønnsomheten har vært nede i en bølgedal en tid, men jeg har et bestemt inntrykk av at vi er på vei opp av denne, sier hun. Kultur for uteliv Men hvis vi skal være ærlig; har Tromsø noen naturgitte forutsetninger for å være særlig sterke på uteliv? Ja, mener Erling Gustavsen. Tromsø har en grunnleggende kultur som gjør det til en fantastisk by å starte opp i. Det viktigste er at vi har tradisjon for å treffe hverandre ute i det offentlige rom. I Bodø er det vanlig å treffes hjemme hos hverandre. I Tromsø treffes vi ute, sier han. Men siden du startet opp, er ølmonopolet opphevet og vi får kjøpt øl i butikken. Har ikke dette ført til at også tromsøværinger møtes hjemme hos hverandre? Det er mulig at vi gjør det i større grad enn før. Men jeg mener at den grunnleggende kulturen fortsatt finnes her. Gustavsen trakk seg ut av bransjen i 2004, og innrømmer at det av og til «rykker litt i foten» når han er i utlandet og ser spennende konsepter han kunne tenkt seg å prøve i Tromsø. Hvor stor er muligheten for at du går inn i bransjen igjen? Den muligheten finnes ikke! Jeg har det alt for godt i dag som stuert for en kjempeflott arbeidsgiver jeg jobber fire uker og har fire uker fri. Jeg savner ikke alt arbeidet det var i utelivsbransjen, og jeg tror de fleste undervurderer hvor tøft det er i den bransjen. Utelivsbransjen er veldig, veldig mye hardt arbeid, sier han. 6
Regnskapstallene Selskap Ansatte Omsetn. Resultat 1: Vertshuset Skarven 66 42 046 1 787 2: Grand Solutions North AS 46 29 193 872 3: Tromsø Nohafa AS 45 27 650 2 214 (Egon) 4: Steakers Tromsø AS 27 22 709 4 492 5: Circa AS 31 22 163 1 597 6: Studenthuset driv AS 12 16 726 170 7: RMS AS 42 14 248-5 262 8: På byen AS 23 13 813 2 826 9: Emma & Lars AS 25 13 813 1 313 10: Rogers AS 22 12 630-433 11: Nessco AS 20 11 687 20 * 12: Tangs restaurant 15 12 380 1 738 13: Blå Rock Drift AS 18 11 838-886 * 14: Pastafabrikken AS 18 10 955-452 15: Tromsø Jernbanestasjon AS 9 9 984 177 16: Fiskekompaniet AS 8 9 965 381 17: Solid AS 7 9 224 110 18: Aunegården AS 21 9 096-686 (Dolly Dimples) 19: Golden Sea Restaurant AS 10 8 233 773 Lotus 20: Flyt AS 19 7 918 329 21: Ness Holding AS 15 7 681 124 22: De 4 Roser Tromsø AS 7 618-314 23: Compagniet Tromsø AS 16 7 486-377 24: Ølhallen AS 6 841 184 25: Knoll og Tott AS 3 6 838 202 * 26: Verdensteateret Kafé og Bar AS 14 6 834 238 27: Hawk Tromsø AS 1 6 655-484 28: Jordbærpikene Nerstranda AS 14 6 631 290 29: Cafe Paletten DA 11 5 926 613 30: Store Norske Fiskekompani AS 3 5 523-59 31: G Tromsø AS 5 4 314 374 * 32: Cafe de Paris AS 0 4 263-1 270 * 33: Il Mare AS 13 4 187 169 * 34: Fiskerestauranten AS 6 3 826-150 35: La Speranza AS 7 3 582 315 36: Konditoriet Café AS 8 2 299-91 * 37: Nino Perez AS 6 2 533 125 * 38: Blå Rock Holding AS 0 2 078-8 786 * 39: Berners AS 0 2 028-3 120 * 40: Solvang Spisebord AS 9 1 215-129 41: Club Mojo AS 17 850-586 * 42: Biltrend Kafé AS 1 790 102 43: Restauranthuset Tromsø AS 0 780 496 44: Gimlet AS 42 690-18 * 45: L Opera AS 0 278 209 46: Det gode vertskap AS 1 71-64 * 47: Utelivsbyen AS 22-489 * 48: Amundsen Restauranthus AS 49: Artur Restaurant Drift AS 10 Sum 686 417 350-1 407 Ikke registrert regnskap Nyregistrert selskap Kilde: Proff Forvalt (serveringssteder). * = tall fra 2009-regnskapet. Flere serveringssteder er registrert med kontor i andre byer, og er dermed ikke med i oversikten. Det samme gjelder for restauranter uten separate regnskaper, som for eksempel hotellenes serveringssteder. Arbeidslivsdagen 2011 Onsdag 5. oktober 90 virksomheter, inkludert 2 sykehus, 6 departementer, 18 kommuner og en rekke små og store private bedrifter deltar med stand på den årlige Arbeidslivsdagen ved UiT. 12-1400 UiT-studenter ventes å besøke landsdelens største rekrutteringsarrangement. ÅPNE FOREDRAG: Kl. 14.00: Rudy Myrvang, Adm. dir. i cut-e Nordic AS Arbeidspsykologiske tester og rekruttering Kl. 14.30: Marianne Telle, Adm. dir. i Bedriftskompetanse AS tror du det viktigste om deg står på vitnemålet? Kl. 15.00: Bård Eker, Industridesigner, gründer og forretningsmann Action! Bedrifter som ønsker å besøke arrangementet kan ta kontakt med Karrieresenteret ved UiT. Se detaljert program på http://uit.no/karrieresenteret 7
AKTUELT Frykter private monopoler Verken Cominor i Tromsø eller Bjørklids fergerederi på Lyngseidet gir opp selv om begge tapte livsviktige anbud. n ORD: Skjalg Andreassen n BILDER: Rune Stoltz Bertinussen Nå frykter de to anbudstaperne en fremtid med private monopolister i transportnæringen med høyere priser og dårligere tilbud som resultat. Altså det motsatte av hva anbudssystemet var ment å garantere mot. Alt tyder på større og færre deltakere i fremtidens anbudskonkurranser. Derfor er spørsmålet om privatiserte monopoler i alle fall relevant å stille, sier direktør Alfred Aksnes ved Cominor AS Tromsø. Fåtall aktører igjen Daglig leder Kjell Mikal Bjørklid ved Bjørklids fergerederi AS ser det på samme måte. I år var vi tre rederier som leverte anbud på fergerutene i Nord-Troms. Det blir neppe like mange tilbud å velge blant i neste anbudsrunde om åtte år. Alt tyder på at aktørene blir færre, større og mindre lokal. Monopol? Man får kalle det hva man vil, sier Bjørklid. Bjørklid styrer et rederi som i 2009 hadde en omsetning på 54 millioner kroner. Anbudsvinneren Tide Sjø AS hadde til sammenlikning en omsetning samme år på 1,5 milliarder noe som illustrerer forskjellen mellom aktørene. Siden jeg begynte i bransjen på 80-tallet er antallet aktører blitt dramatisk redusert. Flere av de store rederiene selger seg inn i anbudskonkurransene med lave priser for å kapre volum, men på ett eller annet tidspunkt skal jo pengene tjenes inn igjen. Dét er en utfordring for hele anbudssystemet, påpeker han. Nå setter Bjørklid sin lit til de endringene som skjer i Sverige og bussnæringen der som gir håp om at fremtidige anbudskonkurranser også i Norge skal være reelle konkurranser, og gi det offentlige best mulig tilbud til lavest mulig pris. Vurderer annen virksomhet Samme håp har selvsagt også Aksnes i Cominor. I Sverige har man over tid sett en utvikling med færre tilbydere og at anbudskonkurransene ikke nødvendigvis har ført til de resultatene man håpet på. Der har de supplert med kvalitetskontrakter i tillegg til de tradisjonelle konkurransene. Jeg tror nok også norske politikere vil følge utviklingen nøye og at vi unngår monopoler men vi må åpenbart skaffe oss et erfaringsgrunnlag først, sier Aksnes. Men den tiden det tar å skaffe seg erfaringsgrunnlag, vil bli både lang og kostbar for Cominor. Anbudet Nobina Norge AS vant, strekker seg over seks år, med opsjon på ytterligere tre år. Kanskje vil ikke Cominor får mulighet til å busse tromsøværinger før i 2021. Vil Cominor være aktuelle i neste anbudskonkurranse? Ja! Vi er et stort og solid selskap. Vi vil delta i de anbudskonkurransene som nå utlyses Alfred Aksnes og Cominor akter ikke å gi opp virksomhet i Tromsø. Men han vet fort og som vi anser oss selv som aktuelle for, og vi vil være rede også når neste anbud for Tromsø utlyses, sier han. Umiddelbart etter at anbudsnederlaget for Nobina Norge var et faktum, slo Cominor fast at dette betydde nedleggelse av virksomheten i Tromsø. Nå er ikke Aksnes like kategorisk. Nei, vi vurderer å fortsette virksomhet i Tromsø, selv om det aller viktigste rutebussene ikke er aktuelt for oss. Vi ser på alternative virksomheter, men hva vi ender opp med vil ikke være klart før nærmere årsskiftet. Sikret videre drift For Bjørklids fergerederi er situasjonen annerledes. Bjørklid har fått i stand en avtale med anbudsvinneren Tide Sjø om å drifte de samme fergestrekningene de tapte anbudskonkurransen om. Uten denne avtalen ville vi forvunnet vi ville lagt ned virksomheten, og vi ville følgelig ikke være aktuelle for fremtidige konkurranser heller. For oss ville det ikke vært aktuelt å delta i konkurranse om fergeruter andre steder enn der vi hører hjemme. Nå stiller det seg annerledes nå 8
satt ikke hva selskapet skal drive med etter nyttår. er vi sikret drift, sier han. Men lønnsomheten i avtalen må nødvendigvis være mager for dere, så lenge dere selger tjenesten til en aktør som utkonkurrerte dere på pris? Nei, økonomien for oss er omtrent som i det anbudet vi leverte. Grunnen til dette er at anbudet krevde at vi måtte bygge om ei av fergene våre til å kunne frakte 50 biler. I stedet for ombygging fikk vi kjøpt ei ny ferge av Tide Sjø, og denne delen av avtalen sparte oss for veldig store kapitalkostnader, forklarer han. Tre fergerkonkurrenter Tre selskaper konkurrerte om anbudet for de tre fergestrekningene i Nord-Troms, på en anbudsperiode som strekker seg over åtte år. De tre selskapene var: Tide Sjø Bjørklid Torghatten Fem busskonkurrenter Fem selskaper konkurrerte om bussanbudet for Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Anbudsperioden strekker seg 6 år (+3) fra februar 2012. Nobina: kr 1.618.087.000 Nettbuss (Trondheim): kr 1.669.800.000 Cominor: kr 1.814.000.000 Veolia: kr 1.827.868.501 Norgesbuss (Torghatten): kr 1.938.665.941 100 nye busser 200 ansatte i Cominor vil få jobb hos anbudsvinneren Nobina når anbudsperioden starter opp. Nobina vil da stille med 115 busser. 100 av disse vil være helt nye. 30 av bussene vil være hybridbusser. 9
AKTUELT Ut av kruttrøyken Kruttrøyken har så vidt lagt seg etter valgkampen, men den nye hverdagen har fortsatt ikke begynt for valgvinneren Jens Johan Hjort. Påtroppende ordfører Jens Johan Hjort forventer mye oppmerksomhet rundt hva det nye politiske regimet vil gjøre på kultursektoren. Har du behov for hjelp innen regnskap, lønn eller økonomisk rådgivning? visma.no» visma.no/outsourcing Kontakt: Visma Services, avdeling Tromsø Tlf: 77 60 84 40 eller e-post: tromso@visma.no n ORD: Skjalg Andreassen n BILDE: Rune Stoltz Bertinussen Formelt er ingenting avklart. Politisk er ikke rollene fordelt, og administrativt er ikke den nye parlamentariske styringsmodellen formelt vedtatt ennå. Byen befinner seg i et vakuum, der den påtroppende ordføreren fortsatt kan tenke overordnet og muligens angre på enkelte av de tingene som ble sagt under valgkampens hete. Aldri før næringspolitikk? I valgkampen hevdet du at Tromsø ikke har noen næringspolitikk. Er dette en uttalelse du angrer på? Det finnes vel noen som har tenkt på næringsliv og næringsutvikling tidligere også? Bakgrunnen for det jeg sa, var at kommunen må bli mer bevisst sin rolle som tilrette legger for både nytt og eksisterende næringsliv. Selvsagt har det lenge foregått næringsutvikling i denne kommunen, men det meste har vært som følge av innfall eller etter initiativ fra enkeltaktører. Når initiativene kommer, kommer kommunen stadig «på hæla». Næringsutviklingen i Tromsø har skjedd mer på tross av enn på grunn av det avtroppende politiske regimet. Det vi nå trenger er en generalplan for hvordan vi ønsker at kommunen skal utvikle seg. Det vil skape forutsigbarhet. Dessuten må vi utvikle kompetanse i kommunen. Men vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Vi kan også lære av andres erfaringer. Stavanger, for eksempel, der man over tid har jobbet med en aktiv arealdisponeringspolitikk. Der har kommunen kjøpt opp areal som senere er budt ut til næringsliv. Men forutsetningen for slike grep er at det ligger bevisste og langsiktige tanker bak, mener han. Kultur er næring? Tromsø trenger arbeidskraft, og mangler 2.500 medarbeidere. Ser du at en aktiv kulturpolitikk også kan være en effektiv næringspolitikk, for å løse en næringslivets største utfordringer? Ja, det ser jeg! Tromsø ER en attraktiv by, og det unike kulturtilbudet er en vesentlig bidragsyter for denne attraktiviteten. Hvis vi skal klare å tiltrekke oss arbeidskraft, må vi kunne tilby flere ting: Tilgang på bolig og barnehageplass og trygghet for en god skole, for eksempel. Men Tromsø skal også være en spennende by å bo i, og da er det brede kulturtilbudet viktig. Tilbudet representerer en kvalitet, også for dem som ikke benytter seg daglig av det i kraft av de mulighetene det gir. Om jeg forstår dem som føler frykt for at kulturen vil bli nedprioritert? Ja, den frykten kan jeg forstå, særlig på bakgrunn av det som ble sagt i valgkampen. Men jeg har ikke til hensikt å tukle med kulturtilbudet, og jeg er forberedt på at vi blir fulgt nøye og at vi må «levere» på dette området, sier han. Daglig dialog? Hvilke dialogflater ser du mellom næringslivet og det nye byrådet? Tromsø Høyre har i lang tid hatt «Bedriftskanalen», der næringslivet er invitert til å gi innspill om behov og utfordringer. Jeg har ikke i dag svar på hva som er den beste kommunikasjonsmodellen. Vi har store utfordringer. «Næringslivet» spenner vidt mellom små og store aktører, og der behovene og ønskene er ganske forskjellig. Men jeg tror en veldig god begynnelse er setningen «kommunen er til for innbyggerne ikke omvendt.» Med denne holdningen overfor næringslivet, samtidig som vi jobber med å bygge kompetanse i kommuneorganisasjonen, tror jeg vi kommer nokså langt også i forhold til dialog og kommunikasjon, mener han. 10
www.pwc.no Global kunnskap. Lokal tilstedeværelse. Kontakt: PwC Tromsø Skippergata 35/39 9008 Tromsø Tlf: 952 61 426 Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS er spesialisert innen fagområdene merverdiavgift og skatt, toll og særavgifter, selskapsrett og transaksjonsstøtte. Med mer enn 160 advokater og rådgivere er vi et av Norges største private fagmiljø innen fagene merverdiavgift og skatt. Vi bistår enkeltpersoner, små- og mellomstore bedrifter og multinasjonale selskaper med å optimalisere deres skatteposisjon og forbedre deres juridiske struktur. Vi samarbeider internasjonalt med andre PwC-firmaer i til sammen 150 land. 2011 PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter, og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. 11
AKTUELT Som gårdeier ser Roar Dons positivt på fremtiden for sentrum. Men han innser at alle gårdeierne er nødt til å gjøre store investeringer. Gårdeierne føler Roar Dons innser at gårdeierne i Tromsø sentrum har store utfordringer. Men han frykter ikke en fremtid med mange tomme lokaler. n ORD: Skjalg Andreassen n BILDER: Rune Stoltz Bertinussen Både butikker og gårdeiere i sentrum har hatt store utfordringer over mange år allerede. Det har utviklingen med store kjøpesentre utenfor sentrum bidratt til, og særlig utbyggingen på Langnes. Nå får vi noen nye utfordringer, med stor utbygging i selve sentrumskjernen. Selv tror jeg dette vil bidra positivt for alle parter, sier Dons. Milliardutbygging Her er det han omtaler som «de nye utfordringene»: I forrige utgave presenterte Markant en samlet oversikt over de utbyggingene som planlegges i Tromsø: Totalt skal det bygges for nærmere 12 milliarder kroner og det meste er planlagt ferdig så tidlig som innen 2016. I sentrum alene er det planlagt næringsbygg for 5,5 milliarder, og da er ikke en eventuell Storstue (1,2 milliarder) tatt med. Utbyggingen i sentrum er planlagt som seks «klynger», som vil gjøre det enda mer utfordrende å drive frittstående butikker i sentrumsgatene. Vi risikerer at butikkene flytter ut av de frittstående gårdene og inn i sentrene og at sentrumsgatene preges av tomme lokaler? Det har jeg ingen tro på! Kanskje vil vi oppleve at noen lokaler vil bli stående ledige i en overgangsperiode, men at vi over lang tid vil oppleve en mengde ledige butikklokaler har jeg rett og 12
n A/S Pellerin står oppført med 14 store forretningseiendommer 10 av dem ligger i sentrum; fire av disse ligger i nordbyen, fire i sørbyen, mens to av sentrumseiendommene ligger i Storgata/Fr. Langes gate. I tillegg til utleie av egne gårder, driver selskapet forvaltning av flere sentrumsgårder på vegne av andre eiere. Selskapet utvikler egen organisasjon, og ansetter nå flere medarbeidere. A/S Pellerin hadde et resultat før skatt for 2010 på 36 mill. av en omsetning på 49,5 mill. Roar Dons er eneeier i A/S Pellerin. Tenk samspill! Hvis vi skal utvikle attraktive handelsområder, så krever dette samspill mellom alle parter som er direkte eller indirekte involverte: Andre gårdeiere, butikkene, kommunens ulike avdelinger og byens og fylkets politikere, mener Roar Dons. Tenk langsiktig! Lønnsomheten henger ofte sammen med langsiktighet, og sjelden med hyppige skifter av leietakere og ulike næringer. Et viktig grep for egen utvikling er derfor en kritisk tilnærming til hvilken næring man helst ønsker å leie ut til, mener Roar Dons. Tenk felles lønnsomhet! Selvsagt skal gårdeierne tenke på sin egen lønnsomhet. Men nesten like viktig er det å tenke på lønnsomheten til leietakerne, fordi disse henger sammen, mener Roar Dons. Hvordan kan gårdeier utvikle gården til å bli funksjonell, og attraktiv for leietakerens kunder? w TEMA: TROMSØ I VEKST EN BY. EN BYGGE- PLASS Tromsø vil de nærmeste fem til ti årene fremstå som en gedigen byggeplass. Den enorme utbyggingen på Langnes er bare begynnelsen på en boom som vil prege hele bybildet og som etterpå vil forandre byen for alltid. I beste fall kan byen sikres en varig og lønnsom vekst. I verste fall kan det som i dag utgjør Nord-Norges fremste handelssentrum i fremtiden fremstå som en spøkelsesby. Men under alle omstendigheter vil endringene få konsekvenser for alle som bor her. Ord: Skjalg Andreassen, Sverre Bottenvann og Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen presset Så mye skal bygges I løpet av de neste åtte årene skal minst 495.250 kvadratmeter næringsbygg innvies fordelt på butikker, hoteller, kontorlokaler og lokaler for forskning og undervisning. Hvis du vet hvor stor spilleflata på Alfheim stadion er, tilsvarer utbyggingen 64 fotballbaner. Så mye vil det koste De prosjektene som lar seg tallfeste og geografisk stedfeste vil koste minimum 11,8 milliarder. Bare i byggekostnader. Denne prisen tilsvarer 2,7 ganger byggekostnadene for operaen i Bjørvika; Norges dyreste bygg i moderne tid. Så mange vil dette kreve Ved innvielsen vil forretningsbyggene kreve minst 2.449 arbeidsplasser eller 3,3 ganger bemanningen i hele konsernet SpareBank 1 Nord-Norge. I løpet av få år vil behovet for arbeidskraft bli enda høyere i en by som allerede i dag mangler arbeidskraft. Så store blir konsekvensene For deg og meg betyr dette at vi må bli enda flinkere til å motivere våre barn til å ta riktig utdannelse. Og de som ikke allerede har gjort det, må innrede leilighet i kjelleren, for vi vil trenge boliger både til studenter og gjeste arbeidere. Og vi må lære oss å skryte av byen vår, for å motivere folk til å flytte hit. 6 markant 03/11 7 Markant presenterte i forrige utgave en oversikt over den utbyggingen som nå skjer i sentrum. markant 03/11 slett ikke tro på, sier han. Dons mener utbyggingen i seg selv vil garantere for mer trafikk til sentrum og dermed kundetilstrømning til sentrumsbutikkene. Når det planlegges 300 nye arbeidsplasser på Framsenteret, så vil det merkes. De «klyngene» som nå planlegges, ligger så nær hverandre at det ikke er grunn til å frykte at de frittstående butikkene imellom klyngene skal ligge «øde». De vil nyte godt av trafikken, sier han, og har bare én stor frykt: Krever investeringer Det verste som kan skje, er at enkeltprosjekter som nå er under planlegging blir utsatt i tid. Hvis vi får en sterk utvikling i én del av sentrum, mens vi over år har stillstand i en annen del, vil vi oppleve en ubalanse som ikke er heldig. Men hvis alle prosjektene bygges som planlagt, kan resultatet bli en veldig spennende handelsby, slår han fast. Og dermed kan gårdeierne forholde seg rolig? Nei, nei, nei! Gårdeierne er nødt til å være aktive, og mange blir nok nødt til å investere betydelig for å oppgradere gårdene sine. Det er en forutsetning! Men poenget mitt er at forutsetningene for å skape attraktive gårder og spennende butikker er fullt ut til stede, selv om det nå skal bygges mange store næringsbygg i sentrum, sier han. Kanskje lett for deg å komme med oppfordringer til de frittstående gårdeierne, som selv bygger ut en «klynge» på Melange-tomta? I Pellerin driver vi både frittstående gårder og det vi kan omtale som «klynger» og det meste av virksomheten er frittstående gårder. Snart skal vi diskutere forlengelse av leieavtalen med Studenthuset Driv, og den diskusjonen starter med hvilke behov leietakeren ser for utvikling av bryggene og hvilke grep vi som gårdeier kan gjøre for å bedre lønnsomheten for leietakeren, sier Dons. 13
AKTUELT Revitaliserer Næringslivets Hus Styret og administrasjonen i Næringsforeningen har satt i gang en prosess for å videreutvikle og profesjonalisere driften av Næringslivets Hus. - Tromsø Kjøpmannsforening har velvilligst overdratt sin eierandel i huset til Næringsforeningen. Men en ny og avklart eiersituasjon vil vi nå gå i gang med å utvikle eiendommen ytterligere, sier styreleder Pål Wilhelmsen i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Næringslivets Hus havnet i en vanskelig situasjon som følge av at en tidligere leietaker over en lengre periode ikke overholdt sine forpliktelser, men etter at det forholdet ble avklart skal Har aldri samar I et halvt år har Trond Skotvold (54) vært regiondirektør i NHO.Forholdet mellom Næringsforeningen og NHO Troms har aldri vært bedre enn nå. n ORD: Skjalg Andreassen n BILDE: Rune Stoltz Bertinusen Vi har et veldig pragmatisk og dynamisk forhold til hverandre, de to organisasjonene, og Grete og jeg møter hverandre i mange sammenhenger. Da er det naturlig at vi også på forhånd treffes for å samkjøre synspunkter, sier Skotvold. Hva er det som gjør at samarbeidet med NHO er bedre med Trond Skotvold som direktør? Det har skjedd en del endringer med hele NHO-organisasjonen, i tillegg til skiftet av regiondirektør. Trond representerer noe nytt, og har egne og tydelige fokusområder. Det er lett å fordele roller og ansvar. Vi opplever ikke at vi snubler rundt i hverandres bed, mener Kristoffersen. De beste samarbeidsområdene Skotvold: Ressursfordeling særlig når det gjelder bruk av tid! Det forventes at vi skal være til stede på alle arenaer samtidig. Det er veldig vanskelig å få til, nesten uansett. Men gjennom god samordning og samkjøring, så kan vi faktisk dele ressurser og oppgaver og dermed delta på langt mer enn vi hadde klart hver for oss. Kristoffersen: Vi har gode forutseninger for å utfylle hverandre i forhold til hva vi jobber med til daglig. NHO jobber med tariffspørsmål, arbeidsgiverspørsmål og juss, i tillegg til å være veldig gode på reiseliv. Vi har over tid bygd opp kompetanse på «petro» og «biotech», mens rollen vår er mer lokal og regional og består i å jobbe tett på bedriftene med næringspolitikk, rammebetingelser og lokal verdiskapning. Hvor uenighetene er størst Skotvold: Ingen plasser, så langt. Jeg tror du skal lete veldig lenge for å finne noe som tjener NHO Troms, og som ikke også gagner næringsforeningen. Du må lete lenge, men jeg tror ikke du finner noe. Kristoffersen: Vi har ulike geografiske nedslagsfelt. NHO Troms favner fylket, og i enkelte sammenhenger hele landsdelen. Vi er mer lokal og regional. Men dette er jo ikke det samme som at vi er uenige. 14
huset nå få et løft som følge av at ny virksomhet kommer inn i de attraktive lokalene midt i Tromsø sentrum. Næringslivets Hus har rundt 1800 kvm til rådighet, hvor Næringsforeningen i Tromsøregionen selv bruker kontorlokaler på rundt 200 kvm. beidet bedre Skotvold: I mange sammenhenger er Grete forkjemper for å bringe ressursene til Tromsø, mens jeg ønsker ressurser ut til periferien der råstoffene finnes. Dette høres unektelig ut som uenighet? Skotvold: Det er det ikke! Råstoff-miljøene på Skjervøy og forskningsmiljøene i Tromsø er helt avhengig av hverandre. Vi kan ikke flytte råstoffene til Tromsø, like lite som vi kan flytte forskningsparken opp til Skjervøy. Avhengigheten er gjensidig. Du får det til å høres enkelt ut? Skotvold: Det er ikke meningen, for dette er ikke enkelt. Det er tvert imot ganske vanskelig å finne de rette balansene. Men god dialog hjelper på. De fremste ønskene for hverandre Kristoffersen: Jeg håper vi kan bli i stand til å samarbeide overfor fylkeskommunen, for å styrke det næringspolitiske engasjementet i fylket og styrke dialogen mellom fylkesrådet og næringslivet. Fylkeskommunale kjerneoppgaver, som samferdsel og videregående skole, har enorm betydning for næringslivet. Og i tillegg savner vi noen gode strategiske planer som hindrer at Troms havner som «stucked in the middle» mellom Finnmark og Nordland, som begge har vært veldig aktive på næringsutvikling. Jeg er overbevist om at det er viktig at både NHO og Næringsforeningen øker engasjementet her, særlig etter at Troms har valgt å trå ut av Landsdelsutvalget. Skotvold: Fra mitt ståsted hadde det vært ønskelig at næringsforeningene i både Harstad, Finnsnes og Tromsø favnet litt bredere geografisk, og at Næringsforeningen i Tromsøregionen enda sterkere klarte å favne alle kommunene fra Balsfjord i sør til Kvænangen i nord. Jeg har veldig sansen for hva Trondheim kommune har gjort. De har utarbeidet en næringsplan i samarbeid med omlandskommunene sine, nettopp i erkjennelse av den gjensidige avhengigheten mellom sentrum og periferi. Kristoffersen: Dette har vi mulighet til å klare! For en tid tilbake ble det utarbeidet en strategisk næringsplan som inkluderte alle de sju kommunene i regionen vår. Det ble gjort et veldig solid arbeid fra Tromsø kommunes side, og vektleggingen har fortsatt gyldighet satsning på energi, mat og kultur/reiseliv/opplevelser. I dag er det vanskelig å si at prosjektet var vellykket, fordi man ikke lyktes i å gi næringslivet ansvaret for operasjonaliseringen av planene. Vi fikk erfare hva det offentlige egner seg til, og hva det bør overlate til næringslivet selv. Men vi fikk også erfare at det er veldig godt mulig å jobbe strategisk på tvers av kommunegrensene. 15
NYTTIG Sosiale medier på jobben ikk Fem faktorer å være obs på ved bruk av sosiale medier: For en god del ansatte, særlig kunnskapsarbeidere, kan sosiale medier vise seg å være nyttige arbeidsverktøy ikke sosiale tumleplasser. Sosiale medier hevdes å stjele arbeidstid. Men bruk av sosial programvare i arbeidshverdagen kan være gunstig, mener BIforsker Lene Pettersen. n Ord: Astri Edvardsen Tidstyveri ble brukt som argument mot telefonen da den dukket opp på arbeidsplassen det samme argumentet brukes mot at ansatte skal delta i sosiale medier. Man møter ofte ny teknologi med gammelt tankegods. I media framstilles gjerne bruk av Facebook og andre sosiale medier i arbeidstiden som tull og tøys. Det finnes sikkert tilfeller som gir grunnlag for en slik tolkning, men mitt poeng er at bruk av sosiale medier kan være nyttig for noen ansatte de kan få gjort jobben sin på en bedre måte, sier Pettersen. Hun er utdannet sosialantropolog, og tar nå doktorgrad på bruken av sosiale medier innad i bedrifter. I studien er kunnskapsarbeidere i et internasjonalt selskap intervjuet. Gammeldags å nekte BI-forskeren legger til grunn at arbeidsplassen for mange bedrifter ikke er begrenset til det som skjer på kontoret. Arbeidsprosesser går på kryss og tvers av ulike fagmiljøer og nettverk. Derfor mener hun at det er gammeldags å nekte ansatte tilgang til sosiale medier det bør heller tilrettelegges for det. Selvfølgelig trenger ikke arbeidstakere i alle bedrifter å bruke sosial programvare. Samtidig kan det gagne de som må holde seg faglig oppdaterte, og søke utover arbeidsplassen for å løse sine oppgaver. Så slipper man kanskje å måtte reise rundt på møter og konferanser i like stor grad, sier hun. Holdningsendring Mange bedrifters skepsis til at ansatte logger seg inn på sosiale medier i arbeidstida, kan virke å ha avtatt noe de siste årene, opplever Pettersen. Jeg tenker at det har gått seg mer til. Fremdeles er noen bedrifter strenge på dette området det finnes eksempler på at tilgang til Facebook-siden er stengt på ansattes pc-er. Og så er det de som gjerne vil at arbeidstakerne skal «like» det bedriften legger ut på sin profil men da etter arbeidstid, forteller hun. Mer enn Facebook I sin forskning er Pettersen 1. Sosiale medier vil ikke alene løse alle utfordringer eller skape de beste muligheter. En god strategi tilknyttet resten av markeds- og kommunikasjonsaktivitetene, gir resultater raskere. 2. Lytt og få oversikt før du deltar. «Språket» i sosiale medier endrer seg fra kanal til kanal, og du må ha det inne før du kan kommunisere. 3. Ikke bli opphengt i teknologien. Hva som er «hot» innenfor sosiale medier, endrer seg raskt. Konsentrer deg heller om hvordan du skal kommuniserere på nett på en åpen og korrekt måte. 4. Vit hvorfor du deltar. La være om du ikke har klare begrunnelser. 5. Vær høflig og saklig. Det du kommuniserer kan reflekteres tilbake til arbeidsplassen din. Kilde: Sermo Consulting/db.no 16
e nødvendigvis «tidstyveri» opptatt av å få fram bredden i sosiale medier og mulighetene for profesjonell bruk. Hun mener det er behov for bevisstgjøring rundt hva sosial programvare er. Når vi snakker om sosiale medier, setter vi ofte bindestrek til Facebook. Men det blir for ensidig. Sosiale medier er kommunikasjonsteknologi som åpner for at folk i sterkere grad kan stå i interaksjon med hverandre for REGISTRERTE NORSKE BRUKERE PER 31.03.2011 n Facebook 2.432.700 n LinkedIn 448.499 n Twitter 200.053 Kilde: Konsulentselskapet Halogen eksempel stille spørsmål og få svar raskt, sier forskeren, og tilføyer at også Facebook kan brukes i jobbøyemed som arena for diskusjon og erfaringsutveksling. Sosiale medier kan brukes med ulike blikk som ledd i markedsføring eller arena for få faglige oppdateringer og innspill. For eksempel kan man på YouTube se filmsnutter fra alskens foredrag, delta i faglige diskusjoner på LinkedIn, eller muligheten til å få svar på et faglig spørsmål på Quora eller Twitter dersom ingen av kolleger på jobb kan bistå. Gevinst i intranett Pettersen trekker også fram at bedrifter som er til stede på sosiale medier ofte ikke har et klart uttrykt mål med aktiviteten. Sjelden tenker bedrifter på hva de vil på sosiale medier. Det blir slik som da internett kom alle skulle ha en nettside, men BI-forsker Lene Pettersen. Bilde: Jeanette Aase hensikten var uklar. Mange blir stressa og vil ikke komme sidrumpa etter. Derfor er det viktig at det settes mål og legges en strategi, understreker hun. Forskeren tror dessuten bedrifter har mye å hente på å bruke et mer moderne intranett der ansatte bygger innholdet selv, og kan stille spørsmål og medvirke i større grad. Det handler om å endre måten vi jobber på. Mange har rutiner for å bruke e-post når de kommuniserer med kolleger, men gjennom sosial programvare kan legge ut informasjon for flere. Så kan noen argumentere med at dette er mulig å gjøre i gammeldags intranett, men der er det fortsatt i stor grad én til én-dialog, avrunder forskeren. Nordnorsk til fingerspissene SpareBank 1 Nord-Norge er opptatt av bærekraftig utvikling og vekst i landsdelen. Nordområdene står i fokus. Her formes fremtidens næringsliv, og vi er med. www.snn.no/bedrift fagtrykkide.no Bank. Forsikring. Og deg. 17
BEDRIFTSPRESENTASJONER Blikk for smarte løsninger Arvid Madsen og Agnar Johansen gründet bedriften NOR EL AS for 10 år siden. Nå er de en betydelig aktør på SMB markedet (små og mellomstore bedrifter) i Tromsø. Smarte løsninger både når det gjelder energibruk og design blir stadig viktigere for kundene til det jubilerende elektrikerfirmaet NOR-EL AS. Firmaet står til tjeneste både for bedriftsmarkedet og privatmarkedet, og anser ikke jobben for gjort før kunden er fornøyd! Vi er ikke så store, vi er 12 ansatte. Det betyr at vi velger vekk gigantprosjektene. Har du imidlertid et mindre forretningsbygg, industribygg eller store og små boligprosjekter, er vi de rette folkene å kontakte. Det største prosjektet vi har levert så langt er administrasjonsbygget til Remiks Miljøpark. Der hadde vi totalentreprisen, og leverte alt fra lys og varme til sikkerhetssystemer, alarm og automatisk solavskjerming, forklarer daglig leder Agnar Johansen. Høy kompetanse Kunnskapsrik er stikkordet som best kan beskrive bedriften. Etterutdanning og spesialisering er viktig for å hele tiden kunne tilby den beste og mest oppdaterte teknologien på de feltene vi satser på. Akkurat nå har vi en av våre servicemontører i Tyskland for å bli spesialist på det vi kaller KNX, sier teknisk leder Arvid Madsen. Fagfeltet vårt er så altomspennende at vi ikke kan holde oss like spesialiserte på alt, men sammen med gode samarbeidspartnere kan vi hele tiden levere et bredt spekter av tjenester. fornøyde kunder Det er nå 10 år siden Agnar Johansen og Arvid Madsen gründet NOR EL. Agnar hadde bred bakgrunn som leder fra elektro bedrifter i Tromsø, Arvid fra elektro entreprenør og rådgivende ingeniør bransje. I starten var det ikke rom for at begge kunne jobbe i firmaet, men jevnt og sikkert har de nå bygd seg opp til å bli en solid aktør i SMB markedet. De fleste av kundene har fulgt dem i årevis, mange helt siden oppstarten. Vi har alltid gått med overskudd i vår bedrift, og vi er så heldige å ha fornøyde kunder som kommer igjen år etter år. For dem er det viktig at vi er lett tilgjengelig og kan rykke ut raskt ved behov. Ettermarkedet på service og vedlikeholdssiden er betydelig, ved siden av alle nybygg og renoveringer, forklarer Arvid. Design NOR EL har sin spisskompetanse på styringssystemer og smarthus løsninger. Funksjonalitet er første prioritet for løsningene de leverer. Etter hvert har også utseendet fått stadig mer å si, hvilket gjør at de tilbyr et rikholdig sortiment av designvarer. Bedriften sertifiseres i år som Miljøfyrtårn, og jobber derfor målrettet med smarte løsninger som gjør at kundene kan spare energi. For eksempel er NOR EL en stor leverandør av varmepumper. Gründerne er fornøyde med å ha en svært oppegående, selvstendig og stabil stab som liker å løse utfordringer. Nå gleder vi oss til å få gjort litt ekstra stas på dem gjennom jubileumsarrangementet vårt den 7. oktober. Da er det tid for å feire bedriften vår sammen med ansatte, kunder og leverandører. NOR-EL AS Karlsøyvegen 16, 9015 TROMSØ E-mail : postmaster@nor-el.no Tlf : 77 66 20 80 18
Finner FerieFølelsen Med nye lokaler, to nyansatte, og stadig økende pågang, er VIA Tours i Tromsø klar for å hjelpe deg med å booke din neste ferietur. Om det er cruise, storbyferie eller sol og bad du foretrekker, kan de fikse det meste. De fleste tror de må betale ekstra for å booke ferien sin gjennom reisebyrå. Men de store turoperatørene, som Apollo, har ikke noe forskjell i pris om du bestiller selv på nett, eller gjennom byrå. Dermed koster det ingenting ekstra å bruke vår kompetanse, og samtidig sitter du igjen med den tryggheten det gir å bestille gjennom Via Tours, forklarer teamleder Katrine Nystad. Vi er medlem av reisegarantifondet og herunder ligger pakkereiseloven. Vi står ansvarlig når vi lager «pakker» til kundene. Bestiller kunder reiser på nett av ulike aktører kommer dette ikke inn under pakkereiseloven. i storgata Hun kan fortelle at trenden med å bestille selv via nettet er på retur. Stadig flere ønsker profesjonell hjelp for å finne gode reiseruter, hotell, leiebil, fotballturer og konsertbilletter. Den økende aktiviteten har ført til at VIA Tours har utvidet med èn stilling, samtidig som de har flyttet ned på gateplan i Storgata. Vi har mange samarbeidende aktører som gir oss gode priser, og det kan være vanskelig for kundene å finne tilsvarende på nett, forsikrer reiserådgiver Marianne F. Olsen. Cruise-kontroll Cruise er en fantastisk måte å feriere på, og det er en ferieform som slår an i alle aldersgrupper. Hver morgen våkner du opp til nye spennende destinasjoner. Samtidig som skipene i seg selv ofte er så spektakulære at de er verdt hele turen alene, smiler reiserådgiver Imma Rahman. Nå pågår salg av cruise helt fram mot 2013-sesongen. Royal Caribbean Cruiseline (RCCL) kommer selv til Tromsø for å fortelle hvilke feriemuligheter som nå finnes om bord på et skip. 6. oktober blir det cruiseaften på Clarion Hotell Bryggen. De som møter opp der vil få en uforpliktende presentasjon av cruisemuligheter. Det er så uendelig mange ulike temacruiser for tiden, at vi blir imponert selv. Direkteruter Nå starter også salget av neste års direkteruter fra Tromsø. Apollo byr sommeren 2012 på reisemål som Kreta, Mallorca og Bulgaria. Men verden ligger bokstavelig talt for tromsøværingenes føtter. Gi oss gjerne en utfordring, vi tror vi skal klare å fikse det aller meste, smiler Katrine, Imma og Marianne. I januar 2011 flyttet hele VIA Travel Tromsø med 18 ansatte til sentral beliggenhet i Storgata 90-92. Mens Travel, gruppe avdeling og salgsavdelingen er vel installert i fjerde etasje, har VIA Tours fått lokaler på gateplan i landsdelens travleste gågate, kan byrå leder Tore Olsen stolt fortelle. Storgata 90-92 Tlf: 776 48002 e-post: tromso@viatours.no Tromsø Gran Canaria 7. og 14. januar 1 eller 2 uker Hotell Ifa Catarina DR, rabatt kr 800,- pr.person Tromsø Kreta 21. og 28. april 2012, 1 uke, Apollo Favorite Stellina Village 1 og 2 roms leil., rabatt - kr 500,- pr.person Tilbudet kan kombineres med ekstrasengsrabatter Begrenset antall plasser. Tilbudet er gyldig i perioden 26.9 30.9. Direktefly fra Tromsø sommer 2012: Kreta 14.04 13.10, Mallorca 05.05 13.10, Bulgaria 12.06-14.08 Cruiseaften royal Caribean Cruiselines Sted: Clarion hotell Bryggen Tid: 6. oktober kl 19.00-21.30 Enkel servering Ved bestilling av cruise innen mandag 10. oktober, gir vi 100 USD i lommepenger per lugar ved avreise tom 31. mars 2012. Påmeldingfrist: 3. oktober kl 1600 19
TEMA: INTERNASJONALE TROMSØ 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: 9: 10: 11: 12: Utenlandske innflyttere er for det meste ufaglærte, lavtlønnede og/eller trygdede. Det er helt nødvendig å snakke og skrive norsk for å kunne jobbe i Tromsø. Tromsøs geografiske plassering har stor betydning positivt eller negativt for Tromsøs internasjonale rolle. Utenlandske sesongarbeidere som tar jobber nordmenn ikke ønsker, er utelukkende lavtlønnede. Næringslivet som jobber internasjonalt, savner mer konkret innhold i Nordområdestrategien. Tromsø trenger å jobbe med omdømmet sitt for å markere seg som verdens arktiske hovedstad. Tromsø er godt rustet til å ta imot internasjonal kompetansearbeidskraft. Tromsø mangler internasjonalt næringsliv. Nordnorske bedrifter som jobber mot et internasjonalt marked, savner først og fremst utvikling av infrastruktur og kommunikasjoner. Tromsø oppleves som en internasjonal by av folk som kommer hit utenfra. Utlendinger som starter i jobb i Tromsø, opplever å bli møtt med stor skepsis av Tromsøs lokalbefolkning. Utfordringen for å rekruttere internasjonal kompetansearbeidskraft, ligger i å finne attraktive tilbud for partnerne til dem som rekrutteres til gode jobber. BEKREFTET 3 KNUST 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 MYTEKN DIVINE, AFRIKA VERDEN I TROMSØ: Ni prosent av alle innbyggerne i Tromsø har utenlandsk opprinnelse. Utlendinger utgjør årlig rundt halvparten av byens tilflytting. 142 nasjoner er nå representert i kommunen vår. Markant har samlet en fra hvert kontinent. CURT, AMERIKA 20