Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen



Like dokumenter
DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

Hva er demens - kjennetegn

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

Til ungdom og foresatte

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens kl Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Psykisk helse hos eldre

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Depresjonsbehandling i sykehjem

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Demens. Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Ungdommers opplevelser

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Folkehelsen i Norge er generelt god

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Demensplan En oversikt. Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Barn og unges helse i Norge

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Helse og sykdom i Norge

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Møteplass for mestring

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato:

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Adferdsendringer hos personer med demens

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Psykisk helse og kognisjon

Transkript:

HUNT forskningssenter Eldre og hukommelse - - helsekartlegging og helsetrender - Jostein Holmen - Landskonferansen for fylkeseldrerådene Stjørdal 29.5.2013

HUNT forskningssenter 1. Det å bli eldre 2. Hukommelsen HUNT-resultater 3. Ronald Reagan 4. Ny forskning

Helsa: Hva skal vi sammenlikne med? Unge? Slik vi var før? Jevngamle? Hva er "normale aldring"?

Eldre 65-80 Den tredje alder > 80 Den fjerde alder

Sjølbilde, kfr PFH P F Hjort

Vi blir fort historieløse Gamal-Jostein, år 1030 (Spelet om Heilag Olav)

1151-1202 Gjennomsnitt 34 år 850-932 Levealder

Forventet levealder ved fødsel i Norge (SSB) Menn Kvinner 1821-1830 45 48 1896-1900 52 55 1946-1950 69 73 2000 76 81 2007 78 83 2050 80 85

Dødelighet av hjerteinfarkt Menn 65 år og eldre Dødelighet av hjerneslag Menn 65 år og eldre. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet (2)..

HUNT1 HUNT2 HUNT3 100 90 Menn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år Ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen, HUNT 1-2 3

HUNT1 HUNT2 HUNT3 100 90 Menn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år Kvinner HUNT1 HUNT2 HUNT3 Ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen, HUNT 1 2-3 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år

Lykka det er å ha ei god helse og ei kort hukommelse Albert Schweitzer

HUNT 3 (2006-08) Voksne N= 50 000 Ungdom N= 8 000

Helseopplysninger HUNT 1 (1984-86): 75 000 voksne HUNT 2 (1995-97): 65 000 voksne 9 000 ungdommer

24 kommuner

60 skoler

Age group 13-19 years: Examined at school

KONDIS

HUNT forskningssenter, Levanger

1984-86 1995-97 2006-08

N = 35 319 Korttids-hukommelse Prospektiv hukommelse Langtids-hukommelse

1) Har du problemer med hukommelsen? Prosent 70 60 50 40 30 20 10 Ja, noe Ja, store Ja, noe Ja, store 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder 30-69: Ikke signifikant kjønnsforskjell 70+ : Signifikant kjønnsforskjell

2) Har hukommelsen endret seg siden du var yngre? Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Totalt Alder Kvinner Ja,noe Kvinner Ja,mye Menn Ja, noe Menn Ja,mye

3) Har du problemer med å huske hendelser for få minutter siden? Prosent 60 50 40 30 20 10 Av og til Ofte Av og til Ofte 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder

4) Har du problemer med å huske navn på andre mennesker? Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder Av og til Ofte Av og til Ofte

5) Har du problemer med å huske datoer? Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder Av og til Ofte Av og til Ofte

6) Har du problemer med å huske å gjøre det du har planlagt? 60 50 Prosent 40 30 20 10 Av og til Ofte Av og til Ofte 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder

7) Har du problemer med å huske hendelser som skjedde for noen dager siden? 60 50 Prosent 40 30 20 Av og til Ofte Av og til Ofte 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 Alder

8) Har du problemer med å huske hendelser som skjedde for år siden? Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder Av og til Ofte Av og til Ofte

9) Har du problemer med å holde tråden i samtaler? Prosent 70 60 50 40 30 20 10 Av og til Ofte Av og til Ofte 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder

Ett eller flere alvorlige hukommelsesproblemer Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kvinner Menn 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 Alder

1-3 1-3 1-3 1-3 1-3 1-3 1-3 1-3 1-3 ---------------------- Sum indeks 9-27 ----------------------

Hvordan er helsa di nå? Dårlig Ikke helt god God Svært god

HUNT sett fra Oslo Finn Graff, Dagbladet 2004

Ronald Reagan's letter to the American people Nov. 5 1994 My Fellow Americans, I have recently been told that I am one of the Americans who will be afflicted with Alzheimer's Disease.

Monna Tandbergs samboer, Lars Andreas Larsen, fikk sykdommen for et par år siden. - Jeg har begynt å snakke om dette fordi det er så vanskelig, sier Tandberg

Personer med demens i Norge 2007 Alder % 65-70 2-3 70-74 4-5 >75 15 Totalt ca 70 000 9 000 nye tilfeller per år

De eldste Prosentvis endring 300 Prosent endring 250 200 150 100 50 0-50 70-79 80-89 90+ 2000 2010 2020 2030 2040 2050 År

60000 Demens 50000 40000 Antall 30000 20000 10000 0 Menn Kvinner 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År Statens helsetilsyn (Hans Th Waaler): Scenario 2030. Sykdomsutviklingen for eldre fram til 2030, Oslo 1999

Kognitiv svikt - Hukommelse - Læringsevne - Oppmerksomhet - Orienteringsevne - Tenkeevne og planleggingsevne - Vurderingsevne og dømmekraft - Språkvansker (ordleting, taleflyt) - Forståelsesevne - Dyspraksi (manglende evne til å utføre sammensatte, motoriske operasjoner)

Psykiske og atferdsmessige symptomer - Depresjon og tilbaketrekking - Angst, panikkangst, katastrofereaksjoner - Vrangforestillinger og illusjoner - Hallusinasjoner - Rastløshet, motorisk uro, vandring - Interesseløshet, iniativløshet, apati - Irritabilitet, aggresivitet - Repeterende handlinger, sykelig hamstring - Forandret døgnrytme

Motoriske symptomer - Muskelstivhet, styringsproblemer - Balansesvikt - Inkontinens Problemer med å mestre dagliglivets praktiske krav

Diagnostikk - Ingen objektiv diagnostisk test - Mini Mental State (MMS)

Ny forskning: Helse og hukommelse i Nord-Trøndelag

Samarbeidspartnere - Det medisinske fakultet, NTNU - Nasjonalt folkehelseinstitutt - Helse Midt-Norge RHF/ Helse Nord-Trøndelag HF - Kommunenes sentralforbund, NT - Fylkesmannen i NT - Sykehuset Innlandet / Nasjonalt kompetansesenter for or aldring og helse

Diagnosen demens Trinn 1 Sykehusjournalene 1995 2010 920 personer med demens

Trinn 2: Sykeheimene Alle sykeheimene i fylket 2010-11. Kort undersøkelse av beboeren Intervju med - sykepleieren - nærmeste pårørende

Resultater - 704 sykeheimsbeboere undersøkt: - 575 (82 %) hadde demens - Av disse hadde rundt 75 % ett eller flere nevropsykiatriske symptomer i tillegg Bergh S, Holmen J, Saltvedt I et al. Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2012; 132

Registre Registre HUNT 1 HUNT 2 TID Biobank HUNT 3 Biobank TID DEMENS 1984-86 1995-97 2006-08

Pågående og planlagte studier: Betydningen av -- sivilstand, livssituasjon, utdanning, yrke, inntekt -- kosthold, røyking, mosjon, alkohol - arbeidsstress, personlighet, optimisme - angst og depresjon - blodtrykk, lipider -- hjerte- og karsykdommer, diabetes - Om ApoE samvirker med sosioøkonomi på risikoen - Om ApoE samvirker med blodtrykk og andre hjerte- og karfaktorer som risikofaktor

Pårørende: - Effekt på mental helse og livskvalitet i familier som har noen med demens - Betydningen av miljøfaktorer for sårbarheten for mental helse i slike familier

Videre forskningsdata Standardiserte undersøkelser av alle nyinnlagte beboere på sykeheimene

HUNT1 HUNT2 HUNT3 100 90 Menn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år Opplever egen helse som god eller svært god, HUNT 1 2-3

HUNT1 HUNT2 HUNT3 100 90 Menn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80+ år Kvinner HUNT1 HUNT2 HUNT3 Opplever egen helse som god eller svært god, HUNT 1 2-3 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 + år

Oppsummert: 1: Det er vanlig å oppleve dårlig hukommelsen

Oppsummert: 1: Det er vanlig å oppleve dårlig hukommelsen 2. Vi må lære oss å være mer åpne

Oppsummert: 1: Det er vanlig å oppleve dårlig hukommelsen 2. Vi må lære oss å være mer åpne 3. Sykeheimene har store utfordringer

VG 19. mai 2013

- Lavkalori-diett - Viktige vitaminer - Fysisk trening - Mental trening - Unngå stress - Søvn - Betennelsesbehandling - Hormonbehandling - Antialdringsmedikament - Bio-teknologi VG 19. mai 2013 Astrid Stückelberger

Gamal-Jostein, år 1030

Gamal-Jostein, år 1030 Gamal-Jostein, år 2030

HUNT forskningssenter

Intervju med sykepleier NPI Cornells skala for depresjon ved demens ADL Qualid livskvalitet ved ved langtkommen demens KDV klinisk demensvurdering Algoritme for demens 30 minutter