ACT-Teamet Haugesund Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet
Husk å si noe om disse tingene Anita: Bakgrunn for prosjektet Formål med prosjektet Samarbeidspartnere Prosjektmål Inklusjonskriteterier Metode Arbeidsmetode Brukermedvirkning
Bakgrunn Haugesund Kommune tok i 2013 initiativ overfor Helse-Fonna med det formål om en utvidet samhandling i forbindelse med ROP pasienter som ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbud. Det ble i 2015 startet et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Helse- Fonna. Prosjektperioden er 2015-2017
Formål Tettere samhandling rundt personer med alvorlige psykiske lidelser Bedre helheten og kontinuiteten i tjenestene som tilbys Bedre og sikre lettere tilgang på flyt av tjeneste produksjon mellom 1. og 2. linjetjenesten Bidra til kunnskapsutvikling om samhandling i pasient- behandler relasjon og på tvers av tjenestenivåene
Overordnet mål Etablere et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud for mennesker med stor funksjonssvikt som følge av alvorlig psykisk lidelse, med eller, uten rusavhengighet
Resultatmål - Etablere varige strukturer for samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten - Gjennomføre kompetansetiltak for personell innen psykiske helse arbeid og rus i både kommunen og spesialisthelsetjenesten
Effektmål - Pasienten opplever tilgjengelige, sammenhengende og helhetlige tjenester - Mindre tvang - Økt livskvalitet - Personell opplever økt samhandling og bedre flyt mellom tjenestenivå - Færre akuttinnleggelser og liggedøgn - Økt forskning i henhold til brukerperspektiv, bevissthet om åpen dialog i behandlingsrelasjonen og på tvers av tjenestenivå (Prosjektplan for ACT-team 2015) (
Samarbeidspartnere NAPHA - Har på oppdrag fra Helsedirektoratet siden 2009 bidratt til opplæring og nettverksetablering for ACT team ved opplæringspakker og innkallelse til teamledersamlinger 2 ganger årlig. Det er planlagt 3 seminarer à 2 dager høsten 2015 for nyetablerte ACT team. HSH: Forskerkompetanse for vurdering av forskningspotensial og tilrettelegging for forskning. FOUSAM: Prosjektstøtte og kontaktperson i arbeidsgruppen.
«Practice Development» samarbeid med HSH Kristin Ådnøy Eriksen Metoden (PD) er utviklet av Jan Dewing, Brendan McCormack og Angie Titchen. Tanken bak PD er å jobbe aktivt med de ansatte for å få mest mulig personsentrerte tjenester. Og en tenker at personale trives og «får rom» til å blomstre (at personalkulturen er personsentrert) vil også føre til at pasienter får personsentrerte tjenester. Det kommer ikke av seg selv, en trenger å jobbe aktivt for at det skal bli slik (være innstilte på læring og utvikling, villige til å bli utfordret og samtidig ha et støttende miljø).
Hvem kan få hjelp av ACT-teamet i Haugesund? Inklusjonskriteterier : Personer med alvorlige psykoselidelser og sammensatte tjenestebehov som ikke greier å dra nytte av det ordinære tjenestebehovet - Alvorlig sinnslidelse (f20-29) eller bipolar (f31) - Langvarig lidelse over 3 år - Funksjonsnedsettelse, GAF-F mindre enn 40 - Sammensatte hjelpebehov - Få relasjonar, lite eller dårlig nettverk og manglende relasjonsevner - Lite i stand til å nyttiggjøre seg det vanlige hjelpeapparatet - Gjentatte innleggelser mer enn 2 siste år - Ikke fanget opp av hjelpeapparatet tidligere
I tillegg kan det være: Rusmisbruk Lettere kognitiv svikt Liten evne til samarbeid om behandling Minoritetsbakgrunn Følgende grupper faller utenfor opptak: Alvorlige personlighetsforstyrrelser (som hoveddiagnose) Pasienter med rusavhengighet som hoveddiagnose. Rettspsykiatriske og alvorlig kriminelt belastede pasienter
Arbeidsmetode Pasientenes helsetjenester handler ikke om å leve livet på institusjon. Det handler om en åpen og oppsøkende tjeneste som gjør det mulig å mestre livet, selv om en har utfordringer med rus eller sin psykiske helse..
Samhandling med pasienten i fokus Å være ute i nærmiljøet hos pasientene 80 % av tiden slik ACT modellen krever vil gi best klima for relasjonsbygging og ufarliggjøring av vårt ønske som team om å være gode og trygge støtte spillere og medmennesker for pasientene (frivillighet og myndiggjøring). Teamet har som mål å oppfattes som troverdige og interesserte samarbeidspartnere for pasientene ved at det vises stor interesse for å komme hjem til dem, hjelpe dem med praktiske utfordringer i huset, til lege, med økonomi og annet. (Individuell tilpasset behandling)
Teamet gir også hjelp med praktiske oppgaver vi ikke nødvendigvis er formelt kvalifisert til. Å jobbe i ACT betyr at vi stadig må gjøre ting vi ikke kan. Hjelp til å klare dagliglivet, skaffe utdanning eller arbeid og til å leve bedre med tilstanden. Støtte og veilede pårørende i tillegg til pasienten selv.
Tilgjengelighet Vi er tilgjengelige på mobil både for pasienter og samarbeidspartnere mellom klokken 8:00 og 15:30 i ukedagene. Vi har ikke bakvaktsordning på kveld og helger, vi skal samtidig sørge for at pasientene har en kriseplan slik at de kan oppleve trygghet i de tidsrom hvor ikke ACT teamet er tilgjengelige.
For å få til et sammenhengende tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk må det samarbeides på tvers av sektorer og etater. Dette er mennesker som har behov for tilbud fra forskjellige tjeneste tilbydere. Et viktig element er at noen må holde den røde tråden, med kontinuitet og en god relasjon til pasienten Teamet ønsker å treffe flest mulig, snakke med flest mulig, utveksle direkte telefon nummer med folk i alle tenkelige og utenkelige etater, instanser og kontor og med det som bakteppe forsøke å finne felles forståelse for kompleksiteten og behovet for å tenke «ut av boksen» Anita Mølstre Teamleder
Samarbeid i det daglige Samarbeidspartnere er blant andre fastlege, kommunal rus og miljøarbeidertjeneste, hjemmetjeneste, Frivillige organisasjoner, HDPS, NAV, politi og pårørende.
Reell brukermedvirkning Teamet skal møte pasientene der de er. Dermed møter vi pasientene når de er tilgjengelige og bidrar med hjelp for at de skal nå sine mål.
Brukermedvirkning er sentralt i ACT modellen, hvor pasientens interesser, samfunnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning vektlegges. Tilnærmingen har fokus på selvhjelp.
10 på topp Håp og optimisme Rom for individuelle variasjoner og målsettinger Helhetlig tenkning Likemannsperspektiv Gjensidighet i relasjoner Respekt Ansvarlighet Ikke-hierarkisk organisering Mestring Myndiggjøring http://rop.no/artikler/etter_dato/laer-hva-brukerne-erfarer-gir-recovery
Forskerne oppsummerer hvilke faktorer som bidrar til recovery under tre overskrifter: - Å ha en meningsfull hverdag - Å fokusere på egne styrker og være fremtidsorientert -Å gjenskape et sosialt liv og støttende relasjoner med andre Faktorer som hindrer recovery: -Mangel på skreddersydde hjelpetilbud -Lite samhandling mellom tjenestene
Tid og Relasjon Det tar tid å bygge god relasjon og allianse med pasientene. Det handler om å bruke engasjement, overtalelse og ikke minst tålmodighet for å få pasienten i tale og så gradvis etablere en trygg relasjon som utgangspunkt for behandling og videre oppfølging. Det vil nødvendigvis si at det tar tid å måle effekten av langtidsbehandling.
Takk for oppmerksomheten! Kan dere ha en fin ettermiddag?
Håp, selvidentitet, mening og personlig ansvar. Vi skal i denne prosessen være til hjelp og støtte for pasienten. Veilede når det trengs, men samtidig oppfordre pasienten til å ta egne beslutninger. De skal eie sitt eget behandlingsopplegg. De er den ultimate beslutningstaker, bortsett fra situasjoner hvor juridiske spørsmål gjør det umulig. Det betyr ikke alltid at vi gjør hva pasienten sier. Vi skal ikke bli uetiske, eller samarbeide om skadelidende handlinger. Den grunnleggende tanken er at pasienten skal ha den ledende rollen. Vi skal arbeide side om side, gi råd om valgmuligheter som snarere løser problemer. Det vil innebære å skape en oversikt over egen psykisk sykdom, lage en ramme og få en selvkontroll, utvikle en positiv identitet og utvikle egen sosial rolle i samfunnet, og å skape relasjoner. Skulle så skje at pasienter «mister grepet» og ikke evner å ta vare på seg selv, må vi selvfølgelig gripe inn, ta styringen, om nødvendig, også med tvang.
Recovery Personlig recovery handler om å endre sine holdninger, verdier følelser, mål, ferdigheter og roller. Innebærer å skape seg en ny tilværelse med en annen mening, og å overkomme det tidligere katastrofe mønsteret som gjerne oppstår, og ofte er konsekvensen av kriser for psykisk syke pasienter.