Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Like dokumenter
Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

En forskningsbasert modell

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,

Gutter og jenter i skolen

ilj betydning i skolen

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

«Utvikling av skolens miljø»

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Kultur for læring T1. Glåmdalen

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Inkludering med vekt på faglige forventninger Kari Nes

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

LP-modellen i Danmark

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg

Kultur for læring - barnehage

Kollektiv kompetanseutvikling

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Elever i og fra små og store skoler

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Atferdsproblemer i norsk skole et mindre problem enn antatt

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Sosial, faglig og opplevd inklusjon

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

RESULTATER FRA FORELDREUNDERSØKELSEN 2013

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

4. Utviklingsplan

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Last ned Klasseledelse - Thomas Nordahl. Last ned

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Årsplan Hjelteryggen sfo

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Elevers trivsel, motivasjon og læringsutbytte

Årsplan Hjelteryggen sfo

Det gjelder å holde ut

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Gutter og jenters situasjon og læring i skolen

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den Anne K. Kostøl, SePU

Fra ung ufør til føre var Haugesund

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den Anne Kostøl, SePU

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Transkript:

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2011

To kartleggingsundersøkelser Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med LPmodellen starter. Resultatene kan brukes for å analysere situasjonen ved egen skole, klassetrinn og klasser. Hva er vi gode på og hva bør vi arbeide videre med? Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært. Få kunnskap om områder som det bør jobbes videre med.

Spørreundersøkelsen i skolen Elvenes opplevelse av: Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer elev elev elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet

Spørreundersøkelsen i skolen Kontaktlærers vurdering av: Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner/karakterer Fravær fra skolen

Spørreundersøkelsen i skolen Læreres vurdering av: Skolekulturen Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet Egen undervisning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Spesialundervisning

Kartleggingsundersøkelser som utgangspunkt for endring av pedagogisk praksis Det er svært vanskelig å endre pedagogisk praksis i en ønsket retning om en ikke har kunnskap eller informasjon om det som foregår i dag. Denne kunnskapen og informasjonen bør være knyttet til: Innholdet i den pedagogiske praksis Det faglige og sosiale læringsutbytte (resultatene) Det som ikke kan måles eller ikke kan snakkes om, kan i liten grad endres. Det er avgjørende at resultater fra kartleggingsundersøkelser analyseres godt slik at det kan trekkes relevante konklusjoner og komme med forslag om endring

Resultatportal I resultatportalen kan skolene ta ut resultater fra de ulike undersøkelsene og de kan sammenligne egen skole med det nasjonale gjennomsnittet (snittet på alle skoler i LP) De vil kunne se resultater på tre ulike måter. Frekvensfordeling Gjennomsnitt En 500 poengskala

Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt? Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5 Sjekke spredning eller fordeling, antall Sammenligne med nasjonalt snitt Trivsel Gjennomsnitt Nasjonalt 3,30 Din skole 3,10

Gjennomsnitt og spredning Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) = 3,00 Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) = 3,00 Spredningen i resultatene er forskjellig på skole A og B, men ut fra prosentfordelingen får begge skolene her en gjennomsnittsverdi på 3,00. På skole A er det ingen elever som liker seg svært dårlig på skolen, mens på skole B er det 5 % av elevene som liker seg svært dårlig på skolen. Skole A har her andre utfordringer enn skole B selv om gjennomsnittet er likt.

Utregning av 500 poengskala Trivsel (8spm) Gjennomsnittelig skåre for alle skoler: 26.29 (3,28) Skole X sin reelle skåre: 26.63(3,33) Standardavvik (skolers snitt): 2,91 (0,37) ---------------------------------------------------------------------------------- Differanse X-skolens skåre alle skolesnitt = 26,63 26,29 = 0,34 reell differanse Differansen uttrykt i standardavvik = reell differanse/standardavvik = 0,34:2,91 = 0,12 ---------------------------------------------------------------------------------- Skolens skåre i 500 poengsskala = 500 + (0,12 * 100) = 500 + 12 = 512 poeng

Enkeltspørsmål og fokusområder Et fokusområde (faktor) består av flere spørsmål som er slått sammen. Dette er gjort ut fra faktoranalyser av svarene og senere reliabilitetsanalyser. På denne måten får vi mer gyldige og pålitelige resultater fra kartleggingsundersøkelsene.

Klasselærer (DK)

Lærer (DK)

Tolkning av data Resultater på skole klassetrinn - klassenivå Sammenlign med nasjonalt snitt ( alle andre LP-skoler/daginstitusjon i denne kartleggingen) Resultater på alle fokusområder, 500 poeng, gjennomsnitt og spredning Resultater på enkeltspørsmål (item) Se etter områder hvor skolen skårer bra (over 500 poeng) Se etter områder hvor det er utfordringer, der skolen skårer under 500 poeng Se etter sammenhenger og eventuelle motsetninger mellom svarene innefor ulike fokusområder Se etter likheter og forskjeller mellom ulike informantgruppers svar mellom de tre skoleundersøkelsene

Hva er store og små forskjeller? Det er det umulig å gi et entydig svar på hva som er en stor og en liten forskjell. Vi må ta hensyn til både det området vi vurderer svarene innenfor og hvor mange som er med i de gruppene vi sammenligner. Videre bør vi ta hensyn til både spredning og gjennomsnitt. Dette skjer gjennom bruk av 500-poensskala. Ut fra annen forskning mener vi at forskjeller som er større enn +/- 20 poeng, bør analyseres nærmere.

Hva og til hvem og hvordan presenteres resultater? LP-grupper/pedagogisk utvalg Medarbeidersamtale Teamsamtaler Lærermøter/pedagogisk rådsmøte Elevråd Klassedrøftelser Foreldremøter Skolebestyrelse Tenk nøye gjennom hva, hvordan og til hvem dere presenterer resultater, og vær varsom dersom det er små klasser/barnegrupper eller få lærere/pedagoger.

Dansk nettportal http://www.analyzethis.no/v3/lpdanmark/bestilling/login.aspx