SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/03191-51 Saksbehandler Ole Tonning Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 Utvalgssaker 15.06.2016 1.GANGSBEHANDLING - PLAN 201311 - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN SAKEN GJELDER Sandnes kommune gjennomførte i 2012 en begrenset plan- og designkonkurranse for utforming av sentralt byrom på Ruten. Forslaget «Lysning» ble kåret som vinner av konkurransen. I sak 159/12 behandlet Bystyret 20.11.2012 saken om videre arbeid og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar juryens rapport til orientering. 2. Bystyret ber byplansjefen sette i gang arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for å tilrettelegge for gjennomføring av prosjektet. 3. Bystyret ber rådmannen om å utlyse en navnekonkurranse for den fremtidige Ruten. Sandnes kommune ved Sandnes Tomteselskap og Planavdelingen har derfor i samarbeid utarbeidet planforslaget. Spacegroup / Superunion vant plan- og designkonkurransen og har vært plankonsulenter gjennom hele prosessen. Spacegroup / Superunion har sammen med underkonsulenter utarbeidet planmaterialet. Punkt 3 i bystyrets vedtak vedrørende navnekonkurranse er ikke en del denne saken. Saken legges frem for 1.gangsbehandling. 1
SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart 15.10.2014 Planprogram fastsatt 02.12.2015 1.gangsbehandling 15.06.2016 Videre behandling: Offentlig ettersyn 2.gangsbehandling i utvalg for byutvikling Endelig vedtak i bystyret BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Fra Planprogrammet: «Ruten med sin sentrale beliggenhet midt i sentrum av Sandnes er byens største plass og viktig transportknutepunkt for kollektivtrafikken. Området skal utvikles til et attraktivt knutepunkt og samtidig danne et viktig bindeledd mellom de ulike sentrumsområdene. Byens kontakt mot sjøen og havnen er av sentral betydning her. Strategien for Ruten er å utvikle en stor Bypark som kan inneholde mange aktiviteter og muligheter. «Ringen» er sentral og skal som identitetsskaper og orienteringspunkt fange opp all sirkulasjon inn på plassen og binde sammen handel, kollektivtrafikk og park, samtidig som den løser praktiske funksjoner. Plassens størrelse og karakter gjør det mulig at den kan utvikles til å ivareta veksten som kommer og de store anledninger.» Nedenstående beskrivelse er en kort oppsummering av planforslagets hovedgrep. For en mer detaljert beskrivelse av planforslaget med begrunnelser og analyser vises til vedlagte planbeskrivelse og konsekvensutredning. Fremtidens Ruten Planforslaget er en videreføring av konkurransevinneren «Lysning». Hovedmålet er at Ruten skal fremstå som byens sentrale offentlige byrom, som en formidler mellom den historiske delen av sentrum, med Langgata og tilhørende bebyggelse, og vågsområdet med kulturhuset og den nye utbyggingen i Havneparken. Byrommet foreslås etablert som bypark med en grønn og uformell karakter i møte med en ny og mer formell rådhusplass/festplass som tenkes definert mellom det nye rådhuset i Havneparken og kulturhuset. 2
Illustrasjon Via endringer av gatebruksplanen for området sikres forbindelser i byen tilpasset myke trafikanter. Det nedgravde parkeringsanlegget under Ruten foreslås flyttet til nærliggende konverterbare parkeringshus i Havneparken. Bussveien flyttes fra Langgata / St. Olavsgate til en enklere trase i Jernbaneveien / Olav Vs plass / Elvegata og blir mer synlig i det offentlige rommet. Disse tiltakene fører til en betydelig reduksjon i trafikkbelastningen, spesielt i Elvegata som kan fases mot bilfri. Målet er at sentrum og Byparken på Ruten bindes sammen med sjøen, rådhuset, Havneparken og kulturhuset i et tilnærmet bilfritt fotgjengerområde. 3
Kollektivknutepunktet defineres ut fra en bymessig sammenheng. Bussveien får stopp foran Tinghuset, mens de ordinære bussrutene betjenes via en mindre gateterminal i Julie Egesgate. Sykkelparkering integreres i nye tilkomster til jernbaneperrongene. Byparken danner da rammer for et område hvor kollektivtransporten tar aktiv del i bylivet, sammen med de ulike attraksjonene og funksjonene som finnes og skal etableres her. Effektive forbindelser mellom de forskjellige kollektivsystemene sikres, samtidig som opplevelsen blir en viktig del av reisen via Ruten. Ringen, det sirkulære taket, er det sentrale elementet som binder sammen de ulike funksjonene bypark, kollektivtrafikk og handel. Ringen er identitetsskapende samtidig som den rommer ulike funksjoner og vil være arena for flere typer arrangementer. I søndre del av Ruten oppføres et nybygg. Bygget inneholder en «Bystue» med service og aktiviteter samt næringsarealer som kan bygge opp om Rutens funksjon som sentralt kollektivknutepunkt og parkens rolle som et betydningsfullt byrom. Bygget forholder seg til en kvartalsstruktur, delt i ulike volumer, for å unngå at det fremstår for massivt både mot parken og mot den historiske delen av sentrum i vest. GJELDENDE PLANER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET Kommunedelplan for Sandnes sentrum 2011-2025 Området er disponert til samferdselsanlegg/kollektivknutepunkt og grønnstruktur/park. Bestemmelse 3.6, Kollektivknutepunkt Ruten sier: Ruten skal videreutvikles som hovedknutepunkt for kollektivtrafikken; blant annet skal det gis muligheter for utvidelse. Det skal legges vekt på korte og gode omstigninger mellom samme kollektivmiddel og mellom ulike transportmidler. Det skal legges særlig vekt på sikkerhet, fremkommelighet, universell utforming, ulike typer sykkelparkering, kiss&ride og drosjer. Bestemmelse 4.2, Parker og byrom sier: Ruten og Olav Vs plass skal utvikles til byens mest sentrale byrom, fri for personbiler og unødvendig trafikk. Planleggingen av området skal avklare trafikk, adkomst til parkering under terreng, forbindelser mellom nivåene, kollektivknutepunktets organisering og utvidelsesmuligheter, festplass, aktivitetssoner, park og eventuell bebyggelse. Området skal ha et tydelig grønt preg - under terreng kan området tas i bruk til parkering med best mulig tilknytning til overordna vegnett. 4
Retningslinje punkt 12, Hensynssoner A-H med krav om områderegulering sier: Området skal nyttes til kollektivknutepunkt, park og festplass. Det kan innpasses offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg for korttidsparkering under terreng i området. Ved områderegulering kan begrenset utbygging med sentrumsformål vurderes, under forutsetning av at slik utbygging også gagner de øvrige formål. Kommunedelplan for Sandnes sentrum 2015 2030 høringsforslag Planforslaget følger opp gjeldende sentrumsplan, men presiserer at utvikling av Ruten skal skje iht forslaget «Lysning». Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025 I gatebruksplanen er det markert fremtidig p-anlegg på Ruten. Den inneholder også en konsekvensutredning av parkeringsanlegg under plassen. Gjeldende gatebruksplan Kommuneplan for Sandnes 2015 2030 Ny Kommunedelplan for Sandnes 2015-2030 fastlegger at ny bussvei fra Kvadrat til Ruten skal legges til «fjordalternativet», dvs Strandgata, evt Roald Amundsensgt, via Langgata og St. Olavsgate til Ruten. Fra Ruten skal buusveien gå i Julie Egesgate, via Gravarsvegen og videre Skippergata mot øst. Endelig trasevalg Strandgata/Roald Amundsensgate er ikke foretattt enda. 5
Trasevalg bussvei Kommunedelplan 2015-2030. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Det er vernet bebyggelse i Vågen 33. Sentrumskvartalene vest for jernbanen er hensynssone bevaring av kulturmiljø. Kvartalene er dessuten registrert i Riksantikvarens NB register over nasjonalt viktige bymiljø. Miljøplanen for Sandnes 2011-2025 Miljøplanen tar opp utfordringer som møter en sterkt voksende by, enten det gjelder forurensning eller livskvalitet og helse. Regionalplanen Planen definerer Sandenes som regionalt senter og Ruten som kollektivknutepunkt. Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Barnetråkk er nedfelt i kommuneplanen. Det skal sikres varierte og tilstrekkelige uteområder i barn og unges lokale miljø. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan forplikter byområdet til å sørge for at all vekst i transportbehovet skal løses gjennom gå/sykkel/kollektiv. 6
Deltakelse i framtidens byer Sandnes deltok i prosjektet framtidens byer der en rekke tiltak knyttet til klima lå i handlingsprogrammet. Forpliktelser til reduksjon av utslipp ligger også i ordførernes klimaforlik med 20 % reduksjon innen 2020 i forhold til 1990 nivå. Tilgrensende reguleringsplaner Plan nr. 2007 129 Reguleringsplan for kvartalet Ole Bullsgt, Elvegt (slakthuskvartalet). Plan nr. 2000 110 Reguleringsplan for kvartalet Vågsgt, Ole Bullsgt (Bystasjonen). Plan nr. 2009 116 Områderegulering for Sandnes Indre havn (Havneparken). Plan nr. 94 107 Endret regulering for gjestehavnen indre Vågen. Plan nr. 99 124 Reguleringsendring Vågen 33, utvidelse hotell mv. Pågående planarbeid Plan nr. 2012 105 - Kvartalet Langgt, Kirkegt, St. Olavsgt mv (Gamlaverket). Plan nr. 2013 104 - Kvartalet Gjesdalveien, Langgt mv (Øglændskvartalene). Plan nr. 2014 123 - Kvartalet Elvegt, Vågsgt, Julie Eges gt (slakthuskvartalet). Plan nr. 2014 145 Detaljregulering av Gravarsvegen mv (bussvei2020). Plan nr. 2015 104 Detaljregulering for kvartal A4, Havneparken (nytt rådhus). Plan nr. 2015 113 - Områderegulering for midtre del av Havneparken. Plan nr. 2016 102 - Detaljregulering av bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Ruten er lokalisert midt i sentrum av Sandnes og avgrenses hovedsakelig av jernbanen i vest, kjøpesenteret Amfi i de gamle spinneribygningene i øst, tinghuset i nord og nytt bolig/forretningsbygg i sør. Plassområdet mellom bygningene utgjør ca. 30 daa, Gnr/bnr 111/1103. Dessuten inngår de tilliggende gatene St. Olavs gate, Olav 5.s plass, Vågsgata, Julie Eges gate og plassrommet ned mot Elvegata og Havneparken. Det totale planområdet er ca. 47,8 daa. All grunn tilhører Sandnes kommune med unntak av jernbanefyllingen, som eies av Jernbaneverket, og området nord for Amfi kjøpesenter, som eies av Vågen 33 ans. 7
Planavgrensning Plassrommet Ruten deles i dag i to av bussterminalbygget. Søndre delen av plassen benyttes som busstasjon og er opparbeidet med bussholdeplasser. Nordre delen av plassen er preget av bilparkering på bakken og noe parkmessig opparbeidelse med en skatebane. Området ut mot gjestehavnen preges av biltrafikk i Elvegata og Olav Vs plass. Som bindeledd mellom gamle Sandnes med Langgata og Vågenområdet med kulturhuset, fungerer plassen i dag dårlig på grunn av trafikken, parkeringsplassene og den barrieren som jernbanen og St. Olavs gate skaper. Det oppleves utrygt å krysse plassen. Plassen nyttes til forskjellige store arrangementer gjennom året og har stor verdi som samlingspunkt i byen. PLANSTARTVARSEL Forslag til planprogram ble sendt på høring og ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart 15.10.2014. Det kom inn 10 uttalelser. Barnerepresentant Helene Bergsland, datert 31.10.2014 Eldrerådet v/kjell Danielsen, datert 06.11.2014 Statens vegvesen, datert 17.11.2014 Rogaland Brann og Redning IKS, datert 21.11.2014 Bymiljø, datert 28.22.2014 Fylkesrådmannen, datert 28.22.2014 8
Kultur og fritid, datert 28.11.2014 Jernbaneverket, datert 04.12.2014 Sameiet Skjørestadgården v/styret, datert 19.11.2014 Elin Dalen (uavhengig innspill), datert 18.11.2014 Nedenstående er en oppsummering av hovedinnholdet i merknadene. Sammenstilling av alle merknadsbrev og fullstendig oppsummering med vurdering er vedlagt saken. Det vises til disse. Fra offentlige fagmyndigheter, etater og utvalg: Fagmyndigheter, etater og utvalg har i hovedsak følgende merknader til planprogrammet og planarbeidet: Tiltak for å unngå uønsket aktivitet på Ruten En må legge til rette for enkel og trygg trafikk inn til området og innenfor området, spesielt for myke trafikanter. Sikre at eldre og bevegelseshemmede lett kan ta seg frem. Samarbeid med Statens Vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Kolumbus og Jernbaneverket i det videre arbeidet. Sikre fremtidsrettede løsninger i samsvar med overordna kollektivstruktur. Innfart fra nord, spesielt hva angår kollektivtrafikk, må hensyntas. Brannvesenets behov ivaretas i tidlig planleggingsfase. Uheldig plassering av underjordisk anlegg med hensyn til VA anlegg. Flomveier må ivaretas og opprettholdes. Det finnes offentlig infrastruktur som det må tas hensyn til. Det må tas hensyn til flom og havstigning ved fremtidige underjordiske anlegg. Barn og unges fritidstilbud må ivaretas i planen. Det må planlegges en overdekning på 1,2 meter for parkeringshuset for å tilrettelegge for planting av vegetasjon. Det må sikres gode forbindelser mellom Langgata, Ruten og Sandnes indre havn. Eksisterende lokal sykkelrute over Ruten må ivaretas. Tilkomst for lastebil til transport av sceneutstyr inn i «Lysning» en. Parkfunksjonen må sikres i planen. Opprustning av eksisterende sykkelparkeringstilbud. Positivt med bruk av arkitektkonkurranse som grunnlag for ideutvikling og medvirkning. Sentrale faktorer for kollektivtilbudets kvalitet er viktige premisser for utformingen av området. Prosjektet må ta høyde for at utforming av Bussvei 2020 skal ivareta mulighet for framtidig bybane. Valgte løsning må også muliggjøre en videreføring av dagens praksis med buss-tog korrespondanse. Det må sikres tilstrekkelig areal for bussregulering i nærheten av Ruten når dagens bussdepot forsvinner. 9
Det forventes at den endelige parkeringsløsningen for sentrum sikrer et tydelig konkurransefortrinn for gang, sykkel og kollektivtransport. Sikre plassen som møteplass og Kulturarena. Barn og unges innspill må tas med videre i planarbeidet. Barn og unge ønsker en «grønn» Ruten. Hensynet til sikkerhet og fremkommelighet langs banestrekningen er sentrale vurderingsmomenter, både i forhold til dagens situasjon og fremtidig utvikling. Skape smidige og oversiktlige gangforbindelser under eksisterende jernbane. Eksisterende ramper tilfredsstiller ikke krav til stigningsforhold for universell utforming. For å redusere bilbruken og styrke kollektivtrafikken, bør antall parkeringsplasser reduseres i forhold til dagens situasjon. Attraktiv sykkelparkering må sikres. Grunnundersøkelser og sikringstiltak for å unngå skader på jernbanen. Evt bygg innenfor 30 meters grensen fra spormidte krever spesielle vlikår. Positivt med funksjoner og aktiviteter i området som kan bidra til fremtidig økt togproduksjon. Støy og rystelser fra fremtidig økt togproduksjon må ivaretas. Fra grunneiere: Fra private parter har kommentarer til følgende: Utvikle Ruten som en fremtidsrettet og miljøvennlig plass. Unngå parkering på Ruten. Prioritere sykkel. Tenke fremover mot evt metro/bybane. Påpeker de dårlige grunnforholdene og farene for skader på nabobebyggelse. Parkering for eiendommene i St.Olavsgt. Naboer ønsker å bli informert. MEDVIRKNING Det har vært gjennomført følgende medvirkningsprosess: Planoppstart har blitt varslet ved brev og annonser. Innkomne merknader er tatt med i planforslaget. Sandnes unge bystyre har gjennomført egen workshop der barn og unges opplevelser og forventninger til «nye Ruten» var tema. Det fremkom mange konstruktive innspill som er innarbeidet i planforslaget. 10
Sandnes videregående skole har gjennomført undervisningsopplegg med tema uterom på Ruten. Det har vært åpent prosjektkontor i 3 dager i cafe-lokale på Ruten. Her har både byens befolkning, fagmiljøer og politiske utvalg vært tilstede for informasjon og innspill. Det vil bli avholdt offentlig informasjonsmøte i forbindelse med høring av planforslaget. Ytterligere medvirkningsprosess vil bli avklart senere. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I SAKSBEHANDLINGEN Planarbeidet har blitt og blir gjennomført som beskrevet i fastsatt planprogram. Formannskapet har i løpet av prosessen fattet vedtak omkring prosjektets økonomi samt parkeringsløsning med kommunens evt deltakelse i et nedgravd anlegg på Ruten. Disse vedtakene har ikke endret de faglige vurderingene og anbefalingene som er gjort i planarbeidet. Planarbeidet har hatt en prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Kolumbus, Jernbaneverket Statens vegvesen, konsulent og kommunen. En administrativ styringsgruppe bestående av medlemmer fra kommunen har ivaretatt det overordnete ansvaret. Ruten er byens mest sentrale område, samtidig som den skal ivareta et av regionens viktigste kollektivknutepunkt. Videre har gjennomførbarheten av prosjektet vært sentral. Planarbeidet har derfor blitt svært komplekst med mange grenseoverskridende tema. Følgende hovedtema har vært de mest sentrale i planarbeidet: Byrommet med Ringen Gatebruksplan, parkering og bussveiløsning Kollektivknutepunktet med terminal Nybygg Alle løsninger i planforslaget er ikke omforent i prosjektgruppen, men planforslaget legger opp til at flere av temaene skal utredes videre fremover. Plansjefen vurderer imidlertid at det er sentralt at noen hovedføringer for utviklingen av Ruten gis nå. 11
PLANSJEFENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Planforslaget følges av en planbeskrivelse som inkluderer en oppsummering av konsekvensutredningen. Dokumentet er et sammendrag av et svært fyldig grunnlagsmateriale med utredninger, vurderinger og konsekvensutredninger. Grunnlagsmaterialet er også vedlagt saken. Plansjefen støtter i hovedsak vurderingene og konklusjonene som fremkommer i dokumentene. Plansjefen vil likevel påpeke at deler av grunnlagsmaterialet er svært detaljert og beskriver enkelte tema som ikke vil inngå i endelig planforslag. Plansjefens vurdering vil derfor fokusere på hovedtemaene som også har vært mest utfordrende. Hovedtemaene beskriver strategiske grep for utviklingen av Rutenområdet. Byrommet med Ringen Byrommet er en videreføring av konkurranseforslaget «Lysning», men med en rekke justeringer som har vært mulige på grunn av foreslåtte endringer i gatebruken og utviklingen i Havneparken. Trafikkbelastningen i Elvegata foreslås i planforslaget tilnærmet fjernet. Dette sammen med nytt rådhus i Havneparken har gjort det mulig å utvikle en ny og mer formell rådhusplass eller festplass mellom rådhuset og kulturhuset. Selve Ruten foreslås derfor med en mer parkmessig opparbeidelse med trær og vegetasjon tilrettelagt for mer uformelle aktiviteter. Selve utformingen av plassen er tilsvarende uformell. Illustrasjon plassrommene 12
Plassen bindes sammen av et sirkulært tak, Ringen. Ringen binder de ulike funksjonene sammen og ligger naturlig på forbindelseslinjene over plassen. Arealet inn i Ringen er tenkt som arena for alle mulige typer arrangement fra sirkus og tivoli til konserter og julemarked. Islegging med skøyteis kan vurderes. Under taket plasseres mindre bygninger som kan tilby service som toaletter, strømuttak mv. Skateparken bygges ny på mer permanent basis. Løypetrase for Blinkfestivalen foreslås sikret for å forenkle gjennomføringen og redusere kostnader ved festivalen. Plassen domineres av de 2 grepene Ringen og lunden med trær. Ringen er et ikonisk elementet som beskriver samling, og vil etter plansjefens vurdering gi plassen en tydelig identitet, samtidig som den kan ivareta praktiske formål som ly for regn, servicefunksjoner mv. Med sine trær og ulike typer vegetasjon og belegg vurderer plansjefen også at plassen fremstår som et karakterfullt byrom med tydelig grønn profil. Illustrasjonsplan Selve plassgolvet er foreslått med ulike typer belegg for ulike typer aktivitet. Dette er et godt grep som sikrer at ulike aktivitetsformer kan finne sted på Ruten. Samarbeidet med barne- og ungdomsmiljøet under utvikling av denne delen av parken fremheves. 13
Illustrasjon mot Vågen Plansjefen vil spesielt påpeke plassens viktige rolle som koblingsledd mellom områdene rundt Langgata og de nye byutviklingsområdene i øst. Plassens utforming og innhold svarer på dette, og bevegelse øst-vest vil nå fremstå som en interessant vandring i stedet for en ren transportetappe. Plansjefen mener det det er viktig å sikre kvalitetene og løsningene for plassen i områdeplanen. Illustrasjonsplanen må derfor hjemles i bestemmelsene. Bestemmelsene må også sikre at det på grunnlag av illustrasjonsplanen utarbeides detaljert utomhusplan, og at denne skal godkjennes av Bystyret. Gatebruksplan, parkering og bussvei På grunn av trafikkbelastning inne i de mest sentrale delene av sentrum foreslås nedgravd parkeringsanlegg under Ruten flyttet til konverterbart parkeringshus i Havneparken nord for Ruten. Dette anlegget vil i sammenheng med det eksisterende anlegget i Bystasjonen erstatte dagens plasser. På den måte gis Rutenområdet god parkeringsdekning uten generende biltrafikk. Dette vil også bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken inn til Ruten. Samtidig foreslås å opprettholde gateparkering i en del sentrale gater rundt Ruten for å sikre lett tilgjengelighet for kortvarige sentrumsturer. Kommuneplanen forutsetter at bussveien fra nord skal gå i Langgata/St. Olavsgate og inn på Ruten ved Julie Egesgate. Traseen er krevende, men gjennomførbar. Foreliggende planforslag foreslår å flytte bussveien øst for jernbanen med trase i Jernbaneveien, dreie inn på Ruten ved tinghuset, fortsette nord for Amfi og dreie sør i Elvegata. Opprinnelig trase møtes så igjen i krysset ved Julie Egesgate. 14
Stenging av trafikk i Strandgata vil redusere gjennomgangstrafikken i sentrum til et minimum, og Elvegata kan da på sik t fases mot bilfri gate. På den måte kan sentrum og parken på Ruten bindes sammen med sjøen, rådhuset, Havneparken og kulturhuset i et tilnærmet bilfritt forgjengerområde. Nødvendig biltrafikk nord - sør i sentrum overføres til bla St. Olavsgate. Illustr asjon gatebruk Planforslaget beskriver 2 store grep i forhold til trafikkløsninger. Det første er at det ikke tilrettelegges for underjordisk parkering under Ruten. På den måten vil trafikkmengden i gatenettet inn til Ruten reduseres til et minimum, og Rutenområdet kan utvikles til bilfritt område. Planforslagets klare anbefaling om å ikke etablere parkeringsanlegg under Ruten bygger på en rekke forhold. Disse er beskrevet i planbeskrivelsen. Plansjefen vil i tillegg fremheve noen forhold som er sentrale. Parkeringsanlegget må av økonomiske og tekniske grunner plasseres så høyt som mulig. Det betyr at taket over anlegget vil ligge like under ferdig terreng. Dette legger begrensninger på utformingen og gjør de t vanskelig å etablere beplantning som trær på plassen over anlegget. Når anlegget samtidig beslaglegger store deler av arealet på Ruten, vil resultatet bli at store deler av parken vil bli uten særlig beplantning. Hovedvurderingen rundt anlegget har vært de trafikale konsekvensene. Et anlegg av denne størrelsen vil medføre en stor trafikk belastning på eksisterende sentralt gatenett, der en øn sker mest mulig tilrettelagt for 15
attraktive gater for myke trafikanter og opplevelser. Det har i tillegg vært vanskelig å finne en god adkomst. Mest aktuell er nord i krysset Jernbaneveien/Olav V`s plass. Løsningen vil imidlertid medføre store utfordringer mht trafikkmengden i St. Olavsgate og i forhold til bussveien ved Tinghuset. Prosjektering og bygging av et nedgravd parkeringsanlegg kan grovt beregnes til å ta 2 år. Alle tiltak på bakken over anlegget må avvente at store deler av byggearbeidene er ferdigstilt. Dette gir utsettelse og usikkerhet rundt fremdriften av etablering av Ruten som sentral byplass, og plansjefen kan ikke anbefale denne usikkerheten i forhold til alle de viktige byplangrepene som skal gjennomføres i Rutenområdet. Bystasjonen, Nygårdshagen og det kommende anlegget i Møllegården vil ha en kapasitet på 530 plasser og som i dag ikke er innarbeidet. Disse plassene vil i kombinasjon med et nytt anlegg i Havneparken umiddelbart nord for Ruten gi en svært god dekning og erstatning for de 187 eksisterende plassene som vil forsvinne på Ruten. Parkering er viktig i bysentrum. Etter plansjefens vurdering vil disse grepene sikre svært god parkeringsdekning for de mest sentrale delene av sentrum. Plansjefen vil påpeke at ved fjerning av plassene på Ruten, bør en være forsiktig med reduksjon av gateparkeringen i sentrumsgater. Dette for å sikre lett tilgjengelige plasser for kunder med småærender rundt Langgata. Eksisterende parkeringsplasser i sentrum Plansjefen vil også påpeke at nylig gjennomført telling viser at det finnes svært mange offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum. 16
Et parkeringsanlegg oppå Ruten er vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig å føre videre. Dette skyldes at dette vil stride mot områdeplanens hovedmål; å sikre et sentralt grønt byrom og kollektivknutepunkt. Det andre grepet er flyttingen av bussveien til østsiden av jernbanen. Ved å føre bussveien over Ruten med stoppested på Olav V s plass, vil bussveien bli en integrert del av dette sentrale byrommet. Samtidig gis Havneparken en bedre kollektivtilgjengelighet som kan bygge opp om Havneparken som sentralt næringsområde. Videre forenkler dette traseen vesentlig, da 2 krysninger av de lave jernbaneundergangene unngås. Løsningen åpner for en gradvis nedtoning av Elvegata som bilgate. Etter plansjefens vurdering representerer disse 2 grepene helt sentrale elementer i utviklingen av en strategi for ny gatebruksplan både på Rutenområdet og i resten av sentrumsområdet, da store deler av det mest sentrale området kan bli bilfritt og utvikles for myke trafikanter og opphold. Iht trafikkanalyse fra Norconsult vil trafikkmengden i St. Olavsgate øke noe, men rapporten vurderer at økningen er håndterbar. For å unngå stor trafikkbelastning og barrierevirkning forutsetter plansjefen at dette utredes videre frem mot 2.gangsbehandling og evt avbøtende tiltak beskrives. Kollektivknutepunktet med terminal Planforslaget definerer kollektivknutepunktet ut fra en bymessig sammenheng ved at punktet ikke består av et mest mulig kompakt sted, der alle kollektivmidler møtes med minst mulig avstand. Knutepunktet defineres i planforslaget som Rutenområdet med de ulike attraksjonene og funksjonene som finnes og skal etableres her. Illustrasjon prinsipp Ruten som kollektivknutepunkt 17
Ny bussveiløsning får holdeplass foran tinghuset i nord. Herfra er det lett tilgang til nordre deler av jernbaneperrongene. Perrongene nås via nye trapper og heiser. Her planlegges også lukkede sykkelparkeringsfasiliteter. Fra holdeplassen vil også selve bussterminalen i Julie Egesgate for de øvrige bussrutene være lett tilgjengelig via Ringen og parken. Selve terminalen planlegges som en gateterminal uten snumuligheter, oppstillingsplasser for ruteregulering og sjåførfasiliteter. Denne løsning er ikke mulig å gjennomføre totalt nå, men må innfases over tid i takt med ruteomlegging til hovedtyngde av pendelruter. Tilkomst fra terminalen til jernbaneperrongenes søndre deler nås via nye trapper og heiser. Taxiholdeplass, kiss and ride og «buss for tog» foreslås lagt i St. Olavsgate. Illustrasjon gateterminaler Foreslått terminalløsning med gateterminal med er en radikal endring av bussbetjeningen på Ruten. Løsningen krever høy grad av pendelruter i motsetning til i dag der de fleste rutene har endestopp på Ruten. Fordelen med pendelrutene er at Ruten ikke trenger å belastes med store trafikkarealer for manøvrering og busser som står stille for ruteregulering og sjåførfasiliteter. Pendelruter ligger også i Sandnes kommunes målsetting om fremtidig rutestruktur. 18
Etter plansjefens vurdering er omlegging av dagens terminal til en begrenset gateterminal et riktig grep på denne sentrale plassen i sentrum. Plansjefen erkjenner at denne omleggingen er krevende og må gjennomføres etappevis, men vurderer at det er sentralt at områdereguleringen for Ruten fastsetter at Ruten på sikt skal betjenes med en gateterminal. Terminalen er i planforslaget vist med ulike antall oppstillingsplasser. Se illustrasjon over. Plansjefen forutsetter behovet for oppstillingsplasser utredes videre frem mot 2.gangsbehandling av planforslaget. Selv om Ruten får gateterminal, vil det fortsatt være behov for sjåførfasiliteter, snuplass og arealer for ruteregulering for enkelte ruter. Disse arealene må lokaliseres utenfor Rutenområdet. Nødvendige arealer må planlegges i andre prosesser bla i ny kommunedelplan sentrum. Plansjefen forutsetter at videre planlegging av terminalområdet og dets størrelse, funksjon og overgangsfaser skjer i tett samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Kolumbus og Statens vegvesen. Det samme gjelder de nødvendige arealene oppstilling, regulering og sjåfører utenfor selve Rutenområdet. Nybygg I søndre del av Ruten foreslås oppført et bygg som skal bygge opp om Rutens funksjon som sentralt kollektivknutepunkt. Bygningskomplekset foreslås delt i 3 ulike volumer for å unngå at det fremstår massivt både mot parken og mot den historiske del av sentrum i vest. Illustrasjon mulig nybygg 19
Bygget vil i nederste etasjer ha «Bystue» tilrettelagt for ulike offentlige og private funksjoner. Bystuen strekker seg gjennom bygget fra parken i nord til terminalområdet i sør og vil være bindeleddet mellom bussvei/ringen og terminalen. Bystuen vil også være det første som introduseres når en kommer fra undergangen i Kirkegata. Byggets øvrige etasjer tilrettelegges for arbeidskraftintensive arbeidsplasser i tråd med god knutepunktutvikling. Endelig størrelse på bygget er ikke fastlagt. Med det foreslåtte innholdet støtter plansjefen at et bygg sør på Ruten kan bidra til å bygge opp om både knutepunktet og Ruten som offentlig park og samlingssted. Byggets innhold må sikres, og da spesielt Bystuen med sine servicefunksjoner. Etter plansjefens vurdering foreligger det ikke nå tilstrekkelige analyser og dokumentasjon som kan begrunne og fastsette størrelsen på bygget. Plansjefen er opptatt av at fotavtrykket låses slik at mellomrom, ganglinjer og forbindelser sikres. Videre må bygningsanleggets oppdeling i flere volumer sikres nå. Ytterligere fastsettelse av volumer og høyder kan først anbefales etter nærmere analyser av virkningene av bygget. Dette gjelder både lokalt i området rundt Ruten, men også byggets rolle i det store landskapsrommet som Sandnes sentrum utgjør. Plansjefen forutsetter at alternative utnyttelser og høyder vurderes videre i prosessen. Bygget er planlagt uten parkeringsplasser. Plansjefen støtter dette, da et sentrumsbygg uten parkering vil bygge opp om Ruten som kollektivknutepunkt og sentralt byrom, samtidig som Rutenområdet sikres mest mulig bilfritt. Kulturminner og kulturmiljø Planområdet grenser til den kulturhistoriske hensynssonen vest for jernbanen. Planforslaget har ikke løsninger som vil komme i konflikt med denne. Ved planlegging av nybygg sør på Ruten kan imidlertid hensynssonen bli utfordret. Etter plansjefens vurdering er det derfor viktig at et bygningsvolum sør på Ruten ikke låses nå mht størrelse, men at kulturminnehensynet inngår som kriterium i analyser av bygget videre i prosessen. De eldste bygningen til Amfi (tidligere Sandnes Uldvarefabrik) er regulert til spesialområde for bevaring. Ved omleggingen av Ruten blir Vågsgata foran bygningsanlegget nedlagt og erstattet av park/plass. Mot Olav Vs plass og Elvegata blir bygningene kun omgitt av fotgjengerområder og bussveitraseen. 20
Eksisterende lukkede fasade på Amfi Dette gir de tradisjonelle fabrikkbygningene en helt sentral beliggenhet i disse nye byrommene. Planforslaget gir derved mulighet for å åpne bygningene mer, og la bygningene og senteret spille en mer aktiv rolle i byrommet. Plansjefen vil oppfordre Amfi til å gripe denne muligheten. Folkehelse Hensynet til folkehelse bedres da bilene fjernes og erstattes av et parkanlegg med store innslag av vegetasjon. Både luftkvalitet og visuelle kvaliteter forbedres. Ruten gis i tillegg nytt innhold som kan aktivisere befolkningen bedre. Barn og unges oppvekstvilkår Planforslaget styrker barn og unges vilkår da Rutenområdet blir bilfritt og gis et innhold tilpasset disse gruppene. Bedret tilgjengelighet sikrer også barn og unges muligheter for å bruke byrommet. Kriminalitetsforebyggende tiltak Ruten er i dag lite egnet for opphold, og plassen preges av forslumming. Dette tiltrekker lyssky aktivitet. Når Ruten opparbeides til en park tilrettelagt for alle befolkningsgrupper, vil plassen få mer aktivitet og derved større transparens og bedret trygghetsfølelse. Sikkerhet og beredskap Bilfritt Ruten med nye aktiviteter vil etter plansjefens vurdering øke sikkerheten for alle som oppholder seg i området. Når de omkringliggende gatene blir fotgjengerområder økes også muligheten for effektiv evakuering i tilfelle kriser ved store folkemengder. 21
Universell utforming Planforslaget ivaretar alle krav til universell utforming. Eksisterende ramper til jernbaneperrongene tilfredsstiller ikke kravene, og foreslås erstattet med trapper og heiser. Grunnforhold Ruten ligger på utfylte masser og har generelt dårlige grunnforhold. Da nedgravd parkeringsanlegg foreslås tatt ut av området vurderer plansjefen at grunnforholdene ikke er kritiske for utvikling av Ruten som park. Ved nybygg i sør må det imidlertid foretas grunnundersøkelser og lages tiltaksplan. Dette vil inngå i en kommende detaljregulering av delområdet. Klimaendringer Ruten ligger i dag på kote 1.20 1.50. Ved etablering av park økes arealet for fordrøyning og plassen vil ha bedre muligheter for å håndtere store nedbørsmengder. Det samme gjelder ved stormflo. Bortfall av parkeringsanlegget forenkler situasjonen. Endelig høydefastsettelse på Ruten bør fastsettes når premissene rundt tekniske løsninger samt bussveien er avklart. Nybygg i sør må sikres mot klimaendringer. Golvkoter må tilpasses omkringliggende gater og nabobygg. Endelig fastsettelse må tas i detaljregulering. Støy Ved trafikkomlegging og etablering av et grønt parkrom vil støyforholdene bedres. Ved videre detaljering forutsetter plansjefen at støyforholdene forbedres mest mulig og innenfor gjeldende forskrifter. Konsekvenser utenfor planområdet Planforslaget har en rekke konsekvenser utenfor planområdet. Plansjefen vurderer konsekvensene i hovedsak som positive. Konsekvensene er for det meste knyttet til omleggingen av trafikkmønsteret; De sentrale delene av sentrum rundt Ruten, Vågen og Elvegata etableres som et nærmest bilfritt område, samtidig som kollektivtilgjengeligheten økes med plassering av bussvei i Jernbaneveien og over Ruten. Havneparken som et stort nytt utbyggingsområde som kan inneholde mye næring, sikres også bedre kollektivtilgjengelighet ved denne plasseringen. Havneparken unngår gjennomgangstrafikk. Parkeringsløsningene i sentrum blir mer logiske med et anlegg sør og et nord for Ruten supplert med noe gateparkering og strategiske langtidsanlegg i randsonen. Trafikkomleggingen medfører også at det er mulig å etablere en attraktiv rådhusplass mellom rådhuset og kulturhuset med direkte tilknytning til parken på Ruten. 22
Plansjefen vurderer at forslagets nybygg kan ha negative konsekvenser for nabobebyggelse mht sol, skygge og utsiktsforhold. Dette må inngå i de videre vurderingene rundt nybygget. Videre må trafikale konsekvenser i St. Olavsgate vurderes nærmere. Planforslaget har også konsekvenser utenfor planområdet som ikke avklares i forslaget. Dette gjelder at forslaget forutsetter at snuplass for buss og oppstillingsareal for ruteregulering ikke skal oppta verdifull plass på Ruten, men lokaliseres utenfor. Plansjefen vurderer at disse temaene ikke ligger innenfor områdereguleringen for Ruten, men må løses i andre prosesser, fortrinnsvis i ny kommunedelplan for sentrum. Den gir mulighet for å vurdere gatestrukturen og bussenes kjøremønster i en større sammenheng. Hovedkonsekvensen av planforslaget er imidlertid at det sikrer at Rutenområdet utvikles og opparbeides til et attraktivt og aktivt byrom for hele sentrum og kommunen for øvrig. OPPSUMMERING Områdereguleringen for Ruten er en svært kompleks sak med mange tema som griper inn i hverandre. Spesielt temaene rundt gatebruk, bussvei, kollektivterminal, knutepunktsutvikling og parkering har vært krevende. Samtidig har arbeidet med disse temaene åpnet opp muligheter for kvalitative forbedringer både i forhold til utvikling av Rutenområdet som et attraktivt fotgjengerområde, men også funksjonelt som et bymessig knutepunkt. Planarbeidet har sikret at Ruten kan utvikles iht planprogrammet: «Ruten med sin sentrale beliggenhet midt i sentrum av Sandnes er byens største plass og viktig transportknutepunkt for kollektivtrafikken. Området skal utvikles til et attraktivt knutepunkt og samtidig danne et viktig bindeledd mellom de ulike sentrumsområdene. Byens kontakt mot sjøen og havnen er av sentral betydning her.» Plansjefen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, og at plansjefens anbefalinger og kommentarer tas med i det videre arbeid med planen. Forslag til vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, at Områderegulering for Ruten - plan nr. 2013 111, sist datert 31.05.2016, med tilhørende bestemmelser, sist datert 31.05.2016, legges ut til offentlig ettersyn. 23
Rådmannen i Sandnes, 31.05.2016 Kristin Barvik kommunaldirektør Bjørn Totland Plansjef Vedlegg: 0. Oversiktskart.pdf 1. Plankart 31.05.2016.pdf 2. Reguleringsbestemmelser 31.05.2016.pdf 3. Planbeskrivelse inkludert KU 31.05.2016.pdf 4. Planprogram fastsatt 02.12.2016.pdf 5. Vedtak BYUT, 02122015, Sak 109-15, Fastsettelse av planprogram.pdf 6. KU Byplanmessige virkninger 31.05.2016.pdf 7. KU Trafikk Overordnet trafikkgrep og gatebruksplan 31.05.2016.pdf 8. KU Trafikk Bussveitrase og kollektivterminal 31.05.2016.pdf 9. KU Trafikk Parkeringsanlegg 31.05.2016.pdf 10. Bygulvet og Ringen 31.05.2016.pdf 11. Illustrasjonsplan av bygulvet 31.05.216.pdf 12. Merknader planvarsel.pdf 13. Oppsummering merknader og kommentarer.pdf 14. Trafikkanalyse Sandnes.pdf 15. Parkeringsplasser i Sandnes sentrum per 18. april 2016.pdf 16. ROS-analyse for Ruten.pdf 17. Støyrapport for Ruten.pdf 18. Miljøoppfølgingsplan Ruten.pdf Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 24