Planprogram RUTEN. Områderegulering Ruten - Plan

Transkript

1 Planprogram RUTEN Områderegulering Ruten - Plan Planprogram Fastsatt

2 Innhold 1 Innledning Ruten Formål med planarbeidet Behov for konsekvensutredning Bakgrunn for planarbeidet Planområdet Dagens situasjon Visjon og hovedmål Overordnede planer og føringer Kommunedelplan for Sandnes sentrum Gatebruksplan for Sandnes sentrum Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Miljøplanen for Sandnes Tilgrensende reguleringsplaner Pågående planarbeid Fylkesdelplaner / Regionalplaner Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Nasjonal transportplan Deltakelse i framtidens byer Organisering av planarbeidet Framdrift og planprosess Informasjon og medvirkning Metode for konsekvensutredning Alternativer Forslag til utredninger Utredningstemaer Tema som redegjøres for i planbeskrivelsen Forhold til annen planlegging Barn og unges oppvekstvilkår Universell utforming Folkehelse Støy og forurensning Samfunnssikkerhets- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) Miljøoppfølgingsprogram (MOP)

3 1 Innledning 1.1 Ruten Ruten med sin sentrale beliggenhet midt i sentrum av Sandnes er byens største plass og viktig transportknutepunkt for kollektivtrafikken, og danner et viktig bindeledd mellom de ulike sentrumsområdene. Sandnes kommune inviterte 5 utvalgte team til å delta i en begrenset arkitektkonkurranse om Ruten i En jury ledet av ordfører Stanley Wirak kåret i oktober 2012 bidraget Lysning av Space Group og Superunion som vinner av konkurransen, og dette prosjektet vil være utgangspunkt for områdereguleringen. Sandnes Tomteselskap KF har inngått avtale med vinner av arkitektkonkurransen, Space Group AS, om oppfølgende arbeider med Lysning. Formannskapet ble orientert om prosjektet Ruten Lysning av rådmannen , hvor redegjørelsen om prosjektet ble tatt til orientering. Forslagstiller er Sandnes kommune v/sandnes Tomteselskap KF og planprogrammet er utarbeidet av Space Group AS og Superunion Architects AS i samarbeid med Sandnes Kommune planavdelingen. Planprogrammet sendes på høring sammen med varsel om planoppstart. Eventuelle kommentarer kan sendes til Space Group Company AS, Industrigata 36, 0357 Oslo, eller til floire@spacegroup.no med kopi til Sandnes kommune, plansjefen, postboks 583, 4305 Sandnes, eller til dokumentsenter@sandnes.kommune.no innen 28. november Formål med planarbeidet Områdeplanen skal utarbeides i tråd med Sandnes kommunes Kommunedelplan for sentrum Detaljregulering inngår i områdereguleringen av tiltaket. Dette dokumentet er et forslag til planprogram for områderegulering av plassrommet Ruten. Konsekvensutredning vil inngå som en del av planbeskrivelsen. 1.3 Behov for konsekvensutredning Krav i sentrumsplanen må etterkommes. Bestemmelse 5.2 stiller krav om områderegulering og krav om KU og ROS-analyse. Ved vurdering iht. forskrift om KU, vedlegg 1, antas investeringskostnadene å overskride grensen på 500 mill. og utløser dermed også krav om KU. 2 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Planområdet Ruten er lokalisert midt i sentrum av Sandnes og planområdet avgrenses hovedsakelig av jernbanen i vest, kjøpesenteret Amfi i de gamle spinneribygningene i øst, tinghuset i nord og nytt bolig/forretningsbygg i sør. Plassområdet mellom bygningene utgjør ca. 30 daa, Gnr/bnr 111/1103. Dessuten inngår de tilliggende gatene St. Olavs gate, Olav 5.s plass, Vågsgata, Julie Eges gate og plassrommet ned mot Elvegata og Havneparken. Det totale planområdet er ca. 47,8 daa. All grunn tilhører Sandnes kommune med unntak av jernbanefyllingen, som eies av Jernbaneverket, og området nord for Amfi kjøpesenter, som eies av Vågen 33 ans. 2

4 Figur 1: Planavgrensning 2.2 Dagens situasjon Sandnes er en grønn by hvor sentrum er omkranset av et rikt og sammenhengende jordbrukslandskap. Sentrum domineres derimot av infrastruktur og manglende kontinuitet i byrommene. Sterke barrierer parallelt med Ruten; Jernbanen og St Olavs gate, dominerer bybildet og hindrer flyten på tvers i byens nettverk. 3

5 Figur 2: Oversiktsbilde over Sandnes sentrum og Ruten Plassrommet Ruten deles i dag i to av bussterminalbygget. Søndre delen av plassen benyttes som busstasjon og er opparbeidet med bussholdeplasser. Noen holdeplasser finnes også rundt plassen i Vågsgata og Julie Eges gate. Nordre delen av plassen er preget av bilparkering på bakken. Skur for sentral langtids sykkelparkering finnes ved jernbanefyllingen. I nordre delen ble det i 2009 opparbeidet en skatebane. Den er mye brukt og danner et godt og ukommersielt tilbud til fritidsaktivitet for barn og unge. En liten park med trær er opparbeidet i nordre del, men har liten verdi for opphold da den er dårlig tilgjengelig. I tillegg fremstår parken som spredte trær uten gress eller særlig med sitteplasser. I parken finnes en del større trær og et eiketre, kalt kongeeika, som er plantet til minne om et kongebesøk. Det er også opparbeidet en del bilparkeringsplasser i nordre del av plassen. Som bindeledd mellom gamle Sandnes med Langgata og Vågenområdet med kulturhuset, fungerer plassen i dag dårlig på grunn av trafikken, parkeringsplassene og den barrieren som jernbanen og St. Olavs gate skaper. Den lukkede fasaden til kjøpesenteret Amfi, med bare en inngang, bidrar også til dette. Det oppleves utrygt å krysse plassen som fotgjenger pga. parkerte biler og trafikk. I tillegg er det satt opp gjerder på plassen, som et trafikksikkerhetsmessig strakstiltak. Plassen nyttes, utover de nevnte funksjonene, til forskjellige store arrangementer gjennom året og har stor verdi som samlingspunkt i byen. 2.3 Visjon og hovedmål Strategien for Ruten er å kombinere en stor Bypark, for veksten som kommer og for de store anledninger, og et rutenett av muligheter, en nedskalert underdeling av dedikerte byrom med intimitet og mangfold av aktiviteter. En lysning i skogen - definerer en sentral plass som er maksimalt fleksibel i bruk. Ett sentralt arkitektonisk grep RINGEN - blir et sterkt ikon for byen og representativ ramme om de større samlingene. Som identitetsskaper og orienteringspunkt fanger den opp all sirkulasjon inn på plassen og binder sammen handel, kollektivtrafikk og park, samtidig som den løser praktiske funksjoner. Rutens rolle redefineres som bindeledd, møtested og sentral destinasjon. 4

6 Figur 3: Situasjonsplan Ruten fra konkurranseforslaget Følgende hovedmål er sentrale for å oppnå visjonen: Byrom / Park - befeste Rutens funksjon som byens samlingspunkt og plassrom for de store anledninger - skape et attraktivt parkrom for ulike brukergrupper - tilrettelegge for en mer aktiv bruk av plassen - aktivisere tilliggende bygninger Parkeringsanlegg - vurdere flere alternativer som kan håndtere estimert behov for sentrumsparkering og fjerne overflateparkering: underjordisk parkeringshus parkeringsanlegg på bakkenivå (i bygg) parkeringsanlegg utenfor planområdet Kollektivtrafikk Bussterminalen - legge til rette for effektiv håndtering av buss - planlegge trafikksikre løsninger - lage nye ventearealer - tilrettelegge for mulig Busway - anlegge ny taxiholdeplass Togstasjonen - tilstrebe større grad av åpenhet under jernbanefyllingen - oppgradere tilgangen til plattformene - innpasse nye stasjonsfasiliteter 5

7 2.3.4 Gang-/sykkeltrafikk - legge til rette for fotgjengervennlig miljø med effektive gangforbindelser - innpasse sykkelvei over Ruten - legge til rette for tilstrekkelig med sykkelparkering - planlegge for universell utforming - legge til rette for sikre forbindelseslinjer mellom byen og Ruten Andre problemstillinger Områdereguleringsplanen skal videre avklare følgende viktige forhold (ref. behandling i Formannskapet og ): - adkomstløsninger til parkeringsanlegget (under bakken, eller på bakkenivå)- terminalløsning; område og bygg. - eventuelle nye bygg. - mulige tiltak tilknyttet jernbanefyllingen. - sikre et tilstrekkelig utredningsgrunnlag for kollektivterminalen som et fremtidig regionalt knutepunkt Figur 4: Perspektiv fra konkurranseforslaget 3 Overordnede planer og føringer 3.1 Kommunedelplan for Sandnes sentrum Området er disponert til samferdselsanlegg/kollektivknutepunkt og grønnstruktur/park. Planen viser følgende hensynssoner i område: Faresone, ras- og skredfare, flomfare Gjennomføringssone, transformasjonsområde med betegnelse F. Bestemmelse 12, Hensynssoner A-H med krav om områderegulering sier: Området skal nyttes til kollektivknutepunkt, park og festplass. Det kan innpasses offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg for korttidsparkering under terreng. Bestemmelse 5.2 stiller krav om områderegulering og krav om KU og ROS. Kommunedelplan for sentrums bestemmelser foreslår at det skal utarbeides en områdeplan for byrommet Ruten og St. Olavs gate, på bakgrunn av konkurransen. 6

8 Ruten og Olav Vs plass skal utvikles til byens mest sentrale byrom, fritt for personbiler og unødvendig trafikk. Planleggingen av området skal avklare trafikk, adkomst til parkering under terreng, forbindelser mellom nivåene, kollektivknutepunktets organisering og utvidelsesmuligheter, festplass, aktivitetssoner, park og eventuell bebyggelse. Området skal ha et tydelig grønt preg. Under terreng kan området tas i bruk til parkering med best mulig tilknytning til overordna vegnett. Kommunedelplan for Sandnes sentrum er under revidering. Forslag til ny Kommunedelplan for Sandnes sentrum har vært på høring og ventes sluttbehandlet våren (Samhold 3.6 Pågående planarbeid). Figur 5: Plankart fra Kommunedelplan for Sandnes sentrum

9 3.2 Gatebruksplan for Sandnes sentrum I gatebruksplanen er det markert fremtidig p-anlegg på Ruten. Den inneholder også en KU av parkeringsanlegg under plassen. Figur 6: Gatebruksplan Sandnes, foreslått transportsystem 3.3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Det er verna bebyggelse i Vågen 33. Sentrumskvartalene vest for jernbanen er hensynssone bevaring av kulturmiljø. Kvartalene er dessuten registrert i Riksantikvarens NB register over nasjonalt viktige bymiljø, med rett til innsigelse. 3.4 Miljøplanen for Sandnes Miljøplanen er en del av Kommuneplanen og den er kommunens viktigste styringsdokument for arbeidet med miljøvernoppgavene. Miljøplanen tar opp utfordringer som møter en sterkt voksende by, enten det gjelder forurensning eller livskvalitet og helse. 3.5 Tilgrensende reguleringsplaner Plan nr Amfi Vågen 33 Plan nr Støperikvartalet Plan nr Indre havn Plan nr Gjestehavnen 8

10 3.6 Pågående planarbeid Plan nr Kvartalet Langgata, Kirkegata, St. Olavs gate, Flintergata (Gamalverket) Plan nr Kvartalet Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavs gate (Øglendskvartalet). Plan nr Kvartalet Elvegata, Vågsgata, Julie Eges gate Forslag til ny Kommunedelplan for Sandnes sentrum , som har vært på høring, inneholder hensynssone som båndlegger et område for regulering etter PBL med tanke på gjennomføring av ny busway fra Stavanger til Sandnes og videre til Sandnes Øst. Figur 7: Kollektiv og sykkel, Alternativ 1 og 2, høringsutkast Kommunedelplan Fylkesdelplaner / Regionalplaner Regionalplan for Jæren , vedtatt Planen definerer Sandenes som regionalt senter og Ruten som kollektivknutepunkt. Figur 8: Kart over samordnet areal- og transportplanlegging, Fylkesdelplanen. 9

11 3.8 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Barnetråkk er nedfelt i kommuneplanen. Det skal sikres varierte og tilstrekkelige uteområder i barn og unges lokale miljø. Skatebanen på Ruten er i så måte viktig å bevare eller erstatte 3.9 Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan forplikter byområdet til å sørge for at all vekst i transportbehovet skal løses gjennom gå/sykkel/kollektiv Deltakelse i framtidens byer Sandnes deltar i prosjektet framtidens byer der en rekke tiltak knyttet til klima ligger i handlingsprogrammet. Forpliktelser til reduksjon av utslipp ligger også i ordførernes klimaforlik med 20 % reduksjon innen 2020 i forhold til 1990 nivå. En konkretisering av energi og klimamål er også relevant for planleggingen av Ruten. 4 Organisering av planarbeidet 4.1 Framdrift og planprosess Saksgangen for en områderegulering med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Først skal det utarbeides et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, mulige konsekvenser og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram er gjenstand for offentlig høring. Justert planprogram skal behandles av utvalg for byutvikling og endelig godkjennes av formannskapet. Områdereguleringen med konsekvensutredning utarbeides så med basis i Sandnes kommunes krav til områdeplaner og fastsatt planprogram. Områdereguleringen legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling. Bystyret fastsetter om, og på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Aktivitet: Omtrentlig tidsplan: Utarbeide planprogram Juni-Oktober 2014 Varsel om planstart og høring av planprogram (min. 6 uker) Oktober-November 2014 Bearbeiding av planprogrammet Desember 2015 Endelig planprogram godkjennes av Byutviklingskomitéen Desember 2015 Planforslag med konsekvensutredning Januar-Mai 2016 Politisk 1. gangs behandling av områdeplan med KU Juni 2016 Høring og offentlig ettersyn (mer enn 6 uker) Juni-August 2016 Oppsummering av merknader August 2016 Planforslag ferdig bearbeidet September 2016 Politisk 2. gangs behandling av områdeplan med KU Oktober 2016 Vedtak om områdeplan med KU i bystyret November 2016 Figur 9: Planlagt framdriftsplan for prosjektet per dags dato. 4.2 Informasjon og medvirkning Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart og høring av forslag til planprogram ved avisannonse og brev til berørte parter. Utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse. Høring av reguleringsplan med konsekvensutredning, inkl. informasjonsmøte i regi av kommunen. 10

12 4.2.1 Tema det forutsettes samarbeid rundt: Rundt tema som organisering av kollektivknutepuktet, disponering av eksiterende bygg og anlegg samt nytt parkeringsanlegg forutsettes samarbeid med hhv. RFK samferdsel, Kolumbus, SVV, ROM-eiendom, Jernbaneverket, NSB og Ruten parkering AS og Statens vegvesen Barn og unge: Det ble holdt en workshop i forkant av konkurransen. Under prosessen vil barnas representanter eller barnas bystyre en presentasjon og anledning til å uttale seg. Tidspunkt avtales senere. Brukere av skateparken vil også inkluderes i prosessen. 4.3 Metode for konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredningen er å belyse og vurdere hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for miljø og samfunn de tema som er belyst i planprogrammet. Konsekvensutredningen bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for hvert alternativ. Metodikken for fremstilling og sammenlikning av konsekvenser for de ulike alternativene skal fremkomme i konsekvensutredningen. Statens vegvesen håndbok 140 kan benyttes som veiledende metodikk, men bør suppleres og tilpasses problemstillingene i planområdet. 4.4 Alternativer Nytt planforslag måles opp mot et såkalt 0-alternativ. 0-alternativet er den situasjonen alle alternativ skal sees i forhold til. Det tar utgangspunkt i hvordan området ser ut og brukes i dag, uavhengig av planstatus. 0-alternativet vil kartlegge konsekvenser av å ikke gjøre endringer. To alternativer utredes: 1. 0-alternativet - dagens situasjon uten endringer 2. Hovedalternativet - basert på konkurranseforslaget «Lysning» med juryens anbefaling. Formannskapet har fattet vedtak om å ikke gjennomføre en åpning av jernbanefyllingen som vist i konkurranseforslaget samt å vurdere eventuelle nybygg på Ruten. Det skal legges parkeringsanlegg under plassen (ref. vedtak i formannskapet om opprettelsen av arbeidsfellesskapet Ruten parkering). Premisser fra Formannskapsvedtakets om å utrede alternative parkeringsløsninger og lokaliseringer, samt utredinger av kollektivterminalen som er fremtidig regionalt knutepunkt vil inngå som egne tema og vurderinger i hovedalternativet. 11

13 Figur 10: Landskapsplan konkurranseforslag Det videre arbeidet med konsekvensutredning og områdeplan vil avdekke om det er behov for flere underalternativer. Hovedalternativet vil kunne endres noe gjennom planprosessen ettersom delutredninger avklarer hvilken utforming som er mest hensiktsmessig. Konkret utforming og eventuelle nye alternativer som kommer frem i løpet av prosessen illustreres i konsekvensutredningen slik at utformingen er tydelig. 5 Forslag til utredninger 5.1 Utredningstemaer Dette kapitlet beskriver hvilke temaer som skal utredes i KU. Temaene vil på hver sin måte legge føringer for planarbeidet. Byplanmessige virkninger Trafikk Teknisk gjennomføring Klima-endringer Kulturminner og kulturmiljø Byplanmessige virkninger Planområdet ligger mellom den finskalerte småhusbebyggelsen og den storskalerte bebyggelsen i øst og må skape en god overgang mellom disse. Plassrommet skal være åpent og oversiktlig, samtidig som at de binder sammen de to sidene og skaper en tydelig link til Vågen. Størrelse og plassering av nye strukturer på Ruten må vurderes grundig. 12

14 Kulturaksen Dagens situasjon: Ruten er en viktig link til Vågen. Det er viktig å forsterke kulturaksen over plassområdet, fra KinoKino ned mot Vågen og kulturhuset. Hovedalternativ: Kontakt til sjøen skal opprettholdes og forbedres. Utredningsbehov: Visualiseringer fra plassrommet mot Vågen Tiltak tilknyttet jernbanefyllingen Dagens situasjon: Jernbanevollen oppleves i dag som en barriere med trange underganger. Ramper og trapper til jernbaneperrongene ligger langs jernbanefyllingen. Eksisterende ramper tilfredsstiller ikke krav til stigningsforhold for universell utforming. Hovedalternativ: Jernbanevollen og undergangene oppgraderes for å sikre bedre tilgjengelighet og universell utforming Utredningsbehov: Vurdere tiltak tilknyttet jernbanefyllingen for å redusere barrierevirkningen. Riving/gjenbruk av bussterminalbygget og NSB-bygget Dagens situasjon: Plassen deles i dag i to av bussterminalbygget. Dette er hovedsakelig benyttet til kontorlokaler og kafé i dag. Bygget eies av ROM Eiendom, men står på kommunal eid tomt. Hovedalternativ: Bussterminalen og NSB-bygget rives. Utredningsbehov: Kartlegge mulighetene for riving eller ombygging. Jernbaneverket forventer en betydelig økning i passasjerantallet noe som stiller krav til utbedring av service og terminal funksjoner. Økt togprodusjon medfører også økt støy og vibrasjon. Dette må hensyntas i planlegging av eventuell ny bebyggelse. Nybygg på ruten Dagens situasjon: Det er kun bussterminalbygget som ligger på Ruten i dag. Hovedalternativ: Den nye planen vil vurdere innpassing av eventuelle nybygg på Ruten. Utredningsbehov: Vurdere plassering og størrelse på nybygg, samt konsekvens for bybildet og formål. Herunder en forbedret kollektivterminal som grunnlag for øke kollektivandelen, og utvikle attraktive sentrumsarealer på de myke trafikanters premisser. Teknisk infrastruktur og tilkomst må sikres for å oppfylle funksjonen som festplass Trafikk En stor del av befolkningsveksten i Stavanger og Sandnes er forventet å komme i området rundt Jærbanen og sør/nordaksen til Bussvei2020. På sikt kan Ruten bli et av største kollektivknutepunktet på Jærbanen. Det er derfor viktig at knutepunktet designes kapasitetssterkt med tanke på overganger mellom buss og jernbane. Trafikkstrømmer, passasjerstrømmer og funksjoner må sikres gode løsninger. Smarte stasjonsfasiliteter er viktig for å styrke Jærbanen som ryggraden i kollektivtransportsystemet og muliggjøre effektive bytter mellom Jernbanen og øvrig kollektivtilbud. Som bindeledd mellom gamle Sandnes med Langgata og Vågenområdet med kulturhuset, fungerer plassen i dag dårlig på grunn av trafikken, parkeringsplassene og den barrieren, som jernbanen og St. Olavs gate skaper. Det oppleves utrygt å krysse plassen som fotgjenger pga. parkerte biler og trafikk. I tillegg er det satt opp gjerder på plassen, som et trafikksikkerhetsmessig strakstiltak. Plassen deles i dag i to av bussterminalbygget. Søndre delen av plassen nyttes som busstasjon og er opparbeidet med bussholdeplasser. Noen holdeplasser finnes også rundt plassen i Vågsgata og Julie Eges gate. Nordre delen av plassen er preget av bilparkering på bakken. For å redusere bilbruken og styrke kollektivtrafikken, bør antall parkeringsplasser reduseres i forhold til dagens situasjon. Gode gang- og sykkelveier er viktig og bør prioriteres. Videre må tilstrekkelig areal til sykkelparkering sikres og gis en utforming og innhold som gjør det mer attraktivt å velge sykkel fremfor bil. 13

15 Kollektivknutepunkt Dagens situasjon: Plassen er et viktig kollektivknutepunkt med jernbane (lokal- og fjerntog), buss og taxi. Hovedalternativ: Ruten skal videreutvikles som hoved-knutepunkt for kollektivtrafikken. Det skal legges vekt på korte og gode omstigninger mellom samme kollektivmiddel og mellom ulike transportmiddel. Transportsituasjonen skal optimeres, slik at plassen gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper herunder innkjøring, renovasjon og varetransport for tilliggende bygg samt nødetatenes atkomstbehov mht. veibredde, svingradius (indre og ytre), oppstillingsplasser, belastning, høyde og vannleveranse mm. Utredningsbehov: Vurdere og redegjøre for trafikksituasjon, kollektivtilgjengelighet, mobilitetsplan, avklare behov for transportvurdering. Togstasjon Dagens situasjon: Jernbanefyllingen er en synlig og strukturerende del av bybildet i Sandnes sentrum, men også en barriere som vanskeliggjør bevegelse på tvers og visuell kontakt og orienter barhet til øvrig kollektivtilbud. Eksisterende ramper tilfredsstiller ikke krav til stigningsforhold for universell utforming. Hovedalternativ: Forbedret tilgjengelighet til plattformer og tiltak for å bedre orienterbarhet og overgang til øvrig kollektivtilbud skal utredes, herunder muligheter for å kunne gå tørrskodd mellom transportslagene. Det må også vurderes hvordan krav til universell utforming skal etterleves. Etablering av heis og/eller nye ramper inngår i vurderingsbilde. Parkeringsanlegg Dagens situasjon: St Olavs gate, Olav Vs plass, Julie Eges gate og Vågsgata, mellom adkomst til p-anlegg og Olav Vs plass, er åpne for privat biltrafikk i dag. Adkomst til Ruten parkeringsanlegg er fra Vågsgata via Olav Vs plass. Parkering skjer på bakken. Varelevering til kjøpesenteret Amfi foregår hovedsakelig fra Elvegata. Hovedalternativ: Bilparkeringen, som i dag finnes på bakken, skal flyttes til et underjordisk parkeringsanlegg. Utredningsbehov: Vurdere plassering og størrelse på inn- og utkjørsler, redegjøre for størrelse og konsekvenser ved generert transportvolum. (Ref. KU av parkeringsanlegg under Ruten i Gatebruksplan for Sandnes sentrum ) Det skal vurderes om løsningen med parkeringsanlegg under plassen utgjør vesentlige avvik enn uten parkeringsanlegg. Ref. vedtak i formannskapet skal det også utredes parkering på bakkenivå eller i bygg, samt parkering utenfor planområdet. Det vises her til Ruten parkeringsstudie, datert Bussterminal Dagens situasjon: Julie Eges gate øst for Vågsgata, og Vågsgata, fra Julie Eges gate til adkomst til p-anlegget, er stengt for privatbiler og forbeholdt busser og drosjer. Busser kjører inn til og ut fra busstasjonen i en ring rundt Ruten Julie Eges gate, St Olavs gate, Olav Vs plass og Vågsgata. Bussholdeplasser finnes i Vågsgata og Julie Eges gate i tillegg til busstasjonen. Bussterminalbygget er bare delvis i drift for det opprinnelige formålet. Det inneholder i dag kontorer og kafé. Hovedalternativ: Bussterminalen restruktureres for å tilpasses reelt fremtidig trafikkbehov og trafikksikre løsninger. Utredningsbehov: Prinsipper og kapasitetsalternativer for kollektivknutepunktet skal utredes. RFK samferdsel, Kolumbus og SVV vil bli involvert som aktør i dette arbeidet. Busway Dagens situasjon: Det planlegges busway mellom Stavanger og Sandnes og videre til Sandnes Øst. Traseen vil ligge i gater som i dag har stor biltrafikk. Hovedalternativ: Trase for busway fra nord er fra Strandgata evt. Roald Amundsensgate og videre inn Langgata og St. Olavsgate. Traseen krysser Ruten i Julie Egesgate. 14

16 Utredningsbehov: Trase og stoppesteder må vurderes. Spesielt bussveiens forhold til kollektivknutepunktet og konsekvenser i St. Olavsgate er viktige. Drop-off og taxi-holdeplass Dagens situasjon: Taxi-holdeplassen ligger sentralt på plassen foran Amfi. Hovedalternativ: Plasseringen av drop-off og taxi-holdeplass må tilpasses ny bussterminal, andre adkomster på plassen og trafikkmønsteret i omkringliggende gater. Utredningsbehov: Vurdere plassering og kapasitet. Trafikksikkerhet Dagens situasjon: Trafikksikkerheten er i dag relativt dårlig pga. de større parkeringsarealene og kryssende forgjengerstrømmer på plassen. I tillegg er bussperrongene lite tilfredsstillende for fotgjengernes sikkerhet. Hovedalternativ: Bussterminalen vil reorganiseres og parkering på plassen fjernes. Utredningsbehov: Redegjøre for sikre trafikkløsninger og håndtering av store menneskemengder. Gang- og sykkeltrafikk Plassen tilkommer en viktig rolle som bindeledd mellom kvartalsstrukturen i gamle Sandnes sentrum på vestsiden, og de nye sentrumsområdene som vokser fram øst for jernbanen. Det tilstrebes en byplanmessig og funksjonell integrasjon av Ruten i den øvrige bystrukturen og de tilliggende kvartalene. Forbindelser for fotgjengere og syklister skal styrkes og myke trafikanter skal prioriteres i bl.a. Olav Vs plass. Muligheter for sykkelparkering, bringing/henting av reisende, drosjer og informasjonssystemer skal integreres i planområdet. Blant planer for sentrum vil følgende påvirke Ruten området: Gangforbindelsen fra Ruten, gjennom kjøpesenteret Amfi og videre til Vågen videregående skole og Vågenområdet. Bydelsrute for sykkel mellom Elvegata og St Olavs gate (via Julie Eges gate og gjennom Ruten). Utvidelsen av områder for fotgjengere i sidegatene til Langgata. Planer om å styrke kulturaksen mellom kultursenteret Kino-Kino, Olav Kyrres gate, Olav Vs plass ned mot Vågenområdet med kulturhuset og Vågenskolene som et byrom, prioritert for fotgjengere. Figur 11: Grønnstruktur og gangforbindelser fra Kommunedelplanen

17 Personstrømmer/gangakser Dagens situasjon: Det er fire underganger under jernbanen innenfor planområdet. To underganger er forbeholdt fotgjengere og syklister: mellom Ruten og Kirkegata, og Ruten og Industrigata. To underganger er for bil, buss, fotgjengere og syklister: mellom Julie Eges gate og Flintergata, og Olav Vs plass og Olav Kyrres gate. Det er vanskelig for fotgjengere å krysse plassen pga. manglede prioritert forbindelser for fotgjengere, med unntak av gangforbindelsen ved siden av dagens bussterminalbygg. Hovedalternativ: Nye Ruten skal skape smidige og oversiktlige forbindelser over plassen og mellom kollektivreisemidler. Utredningsbehov: Det skal vurderes hvordan plassrommet er tilkoblet omkringliggende gangforbindelser og hvordan disse krysser plassen. Sykkelveier Dagens situasjon: Olav Vs plass og St Olavs gate er en del av både bydelsrutenett for sykkel og grønne sykkelruter. Hovedsykkelruten fra nord er ikke helt avklart fra Havneparker til Elvegata. Hovedalternativ: Hovedsykkelruten nord-syd vil krysse planområdet. Utredningsbehov: Det skal vurderes hvordan sykkelveien bør ligge i forhold til de viktigste eksisterende (og ev. fremtidige) sykkeltraseer i analyseområdet med formål om å gjøre kollektivknutepunktet mest mulig tilgjengelig og attraktiv for sykkel. Sykkelparkering Dagens situasjon: Ruten har byens største tilbud for lang- og korttids-sykkelparkering. Skur for sentral langtids sykkelparkering finnes ved jernbanefyllingen, men utformingen oppleves ikke som attraktivt. Hovedalternativ: Ny sykkelparkering vil opparbeides på plassen i forbindelse med buss- og togstasjonen med formål om å sikre et tydelig konkurransefortrinn for sykkel på bekostning av bil. Utredningsbehov: Omfang og lokalisering av sykkelparkeringsplasser innenfor planområdet skal vurderes Teknisk gjennomføring Vann og avløp Det ligger i dag diverse føringer under grunnen i planområdet. Parkeringsanlegget vil dekke en stor flate av plassen og tiltak tilknyttet overvannshåndtering må vurderes. Utredningsbehov: Redegjøre for føringsledninger over plassen og lage plan for lokal overvannshåndtering. Grunnforhold Grunnen består i stor grad av fyllmasser av varierende kornstørrelse og kornfordeling. Noen steder er det leire, mens andre steder er det sand. Utredningsbehov: Plassens grunnforhold må dokumenteres. Omkringliggende bygg og anlegg Utgravninger på plassen vil kunne påvirke nærliggende bygninger. Utredningsbehov: Det skal redegjøres for forslagets konsekvenser for omkringliggende bygg og anlegg. Etappevis utvikling. Kollektivknutepunktet må opprettholde sin funksjon i anleggsperioden. Utredningsbehov: Det skal redegjøres for kontinuerlig drift av kollektivtrafikk under anleggsperioden. 16

18 5.1.4 Klima-endringer Sandnes sentrum ligger på kote De mest sentrale områdene ligger på kote ca Direktoratet for sivilt beredskaps prognoser viser at havnivået i Sandnes kan stige med 78cm (58-113cm) innen I tillegg må det påregnes stormflo på opp til kote 2.10 ( ). I høringsutkastet for Kommunedelplan for Sandnes sentrum er det foreslått at nye utbyggingsområder skal golv 1.etasje ligge på minimum kote Underetasje tillates kun hvis det er truffet nødvendige tiltak som hindrer oversvømmelse. Fylkesmannen har fremmet innsigelse på høringsutkastet. Ny plan skal tilpasses utfordringer knyttet til antatte klimaendringer. Utredningsbehov: Havstigning, flombeskyttelse (behov for å høyne terrengnivå, bruk av voller og/eller bygningsmessige elementer og utforming av landskap) skal vurderes. Konsekvenser for bygg, liv og helse, p- anlegget må utredes. Figur 12: Hensynssone skredfare, flom, havstigning. 2m havstigning (fra høringsutkast Kommunedelplanen ) Kulturminner og kulturmiljø Planområdet grenser mot bebyggelse i St Olavsgate i vest som er registrert i riksantikvarens NB register over nasjonalt viktige bymiljø. Denne bebyggelsen hører til delområdet som omfatter Langgata og kvartalsbebyggelsen på begge sider. Delområdet Langgata utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i rutenettmønster etter byplanidealet da Sandnes ble ladested. Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri og speiler ulike epoker i utviklingen av byen og handel og industri som stedets viktigste næringsveier. Mot øst, i Vågen 33, ligger kjøpesenteret Amfi, Sandnes kino og Hotell Residence langs hele plassen og en frittstående paviljong i nordre ende. De lave teglsteins-hallene i kjøpesenteret rommet tidligere Sandnes ullvarefabrikk og er regulert til spesialområde for vern av bebyggelse og anlegg. Utredningsbehov: Dokumentere hensyn til verna bebyggelse, Vågen 33 og sentrumskvartalene vest for jernbanen. Konsekvenser for kulturminner som følge av tiltak mot havstigning må analyseres. 6 Tema som redegjøres for i planbeskrivelsen 6.1 Forhold til annen planlegging Det må påregnes en del justeringer i teknisk plan for Havneparken. Utredningsbehov: Vise hvordan overgangen mot foreliggende planer for kaikanten ved Havneparken hensyntas. 17

19 6.2 Barn og unges oppvekstvillkår Det skal tas hensyn til barn og unges interesser i planområdet; behov, bruk av areal til lek/aktiviteter I nordre delen ble det i 2009 opparbeidet en skatebane. Den er mye brukt og danner et godt og ukommersielt tilbud til fritidsaktivitet for barn og unge. Kommuneplanens kapittel 2: Barn og unges innspill til kommuneplanen; «Ungdommer er [ ] opptatt av et grønt miljø og vi vil at Sandnes skal være en grønn by. For å oppnå bedre trivsel er natur et sentralt stikkord. Å spre grønn glede over det urbane vil absolutt øke trivselen, mener de fleste barn og unge, og da er Ruten et viktig område å ta tak i.» Utredningsbehov: Vurdere plassering og størrelse på skateanlegg samt sikre generøse grønne byrom for lek. 6.3 Universell utforming Universell utforming som strategi bygger på en forståelse for og anerkjennelse av at mennesker har ulike forutsetninger for deltakelse, og dette skal reflekteres i utformingen av våre omgivelser. Generelle krav til universell utforming legges til grunn for all utforming. Utredningsbehov: Krav til universell utforming vil bli omtalt i planbeskrivelsen. 6.4 Folkehelse Det skal legges vekt på mulighet for sosial samhandling og variert aktivitet for alle aldersgrupper, kriminalitetsforebyggende hensyn, universell utforming. Plassen nyttes til forskjellige store arrangementer gjennom året, men oppleves som utrygg nattestid. En del uønskede aktiviteter finner sted på plassen, i ly av plassens nedslitte og uryddige tilstand og manglende sosial kontroll gjennom andre brukere, som narkotikahandel, pirattaxivirksomhet, oppholdssted for rusavhengige osv. Utredningsbehov: Det skal redegjøres for konkrete trygghetsskapende tiltak. 6.5 Støy og forurensning Nytt parkeringsanlegg, endret bussterminal og busway vil føre til økt støybelastning. Utredningsbehov: Redegjøre for konsekvenser av økt trafikk/støy i området. (Jf. Miljødepartementets retningslinje for håndtering av støy (T-1521) og luftkvalitet (T-1520) i arealplanlegging.) Massehåndtering tomtegrunn blir en følge av utgravningen til parkeringsanlegget. Utredningsbehov: Redegjøre for håndtering av ev. forurensede masser. 6.6 Samfunnssikkerhets- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) Overordnet ROS-analyse blir utført i forbindelse med revisjon av sentrumsplanen. Risiko ved havstigning og stormflo er et tema som særlig berører Ruten, parkeringsanlegget, tilgrensende verna bebyggelse og gatene rundt. Det skal utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, som redegjør for alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres av planlagt utbygging. Analysen skal bl.a. bygge på vurderinger av sikkerhet/fare for uønskede hendelser i KU for hovedgrepet. Beredskapssituasjon ved ansamling av større menneskemengder blir et tema her. 6.7 Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for tiltaket. Dette gjelder spesielt for anleggsperioden, men skal også vise eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser og tiltak etter ferdigstillelse. 18