Program undervisning O1 14.09.10 09.00 Velkommen og introduksjon for fagfolk v/ida 09.15 Motorikk v/siri Kommunikasjon v/mette Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema 14.00 Foreldrene ser til barna ca 15 min pause Plenum, ulike kommunikasjon/motoriske mål drøftes 15.30 Slutt 1
Program intensivert habilitering 2
Motorikk CP og CP-liknende tilstander 3
Hovedmål Funksjonelle ferdigheter Best mulig fysisk velbefinnende Forebygge feilstillinger Bevegelsesglede Sanseopplevelser, øke kroppsbevissthet 4
Hva ser vi hos barnet? (Kroppsfunksjoner) Endringer i muskeltonus Muskulaturen får for mye eller for lite impulser For høy muskeltonus hypertoni For lav musketonus hypotoni Dystoni /tonusveksling Muskeltonus kan endre seg over tid Barnet kan være hypoton i tidlig spedbarnsalder og tiltakende spastisk med økende alder 5
Hva ser vi hos barnet (Kroppsstrukturer) Endringer i leddenes bevegelighet Kroppen formes av bruk De anatomiske muligheter i kapsler og sener som ikke brukes blir borte Muskler som ikke brukes i sin fulle lengde blir forkortet Knokler formes av den belastning de utsettes for gjennom tyndekraften og drag/trykk fra muskler, sener og omliggende vev. Ulik muskelstyrke i de muskelgrupper som beveger leddet Kontrakturer=feilstillinger som ikke lar seg korrigere 6
Hva ser vi hos barnet? (kroppsfunksjoner) Redusert muskelstyrke Musklene klarer ikke å generere nok kraft fordi impulsene som får muskelen til å trekke seg sammen ikke er optimale Barnet har vansker med å koordinere bevegelsene. De riktige musklene får ikke beskjed til riktig tid 7
Hva ser vi hos barnet? (kroppsfunksjoner) Over- eller underreagerer på sansestimuli, mangler erfaringer Nedsatt kroppsbevissthet 8
Hva ser vi hos barnet? (aktiviteter) Forsinket eller en annen type motorisk utvikling Mindre variasjon i sin motoriske aktivitet Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet 9
Hva gjør vi? Ledd og muskelpleie (LMP) Massasje og avspenning Tøyninger(aktive og passive) Stillingsforandring Aktiviteter i stående/gående NB!!! Styrketrening av svak muskulatur gjennom lekeaktiviteter 10
Hva gjør vi? Legge til rette for aktiviteter som fremmer barnets motoriske utvikling(holde hodet, rulle, åle, forflytte seg i stående/sittende, sitte.) Sansestimulering Prøve å skape mestringsopplevelser 11
Forutsetninger for tale og lydproduksjon 12
Hvilke muskler er involvert i talen 13
Holdning, nakken og tungebenet 14
Pust 15
Hva gjør vi når stabiliteten i bol/nakke er dårlig Ikke alltid mulig å trene opp Ekstern støtte Trening 16
Tilrettelegging for bruk av syn, armer og hender Posisjonering og støtte i sittende/stående Bolstøtte(sidestøtter, lycra, korsett,skall) Samle armer(sidestøtter bake skuldre, lycra) Nakkestøtte/pannebånd 17
Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, 1993. Bevisst eller ubevisst Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 18
Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg og bli forstått er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre 19
Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Spørre om noe Delta i turtaking Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Sette sammen informasjon Fortelle en vits Delta i rollelek Hilse Krangle Late som Beskrive Gi uttrykk for en mening Fortelle noe Kommentere Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve 20
Kommunikasjon og hjerneskade Kroppsstrukturer og funksjoner Kognitive vansker Sansemessige vansker Oppmerksomhetsproblemer Munnmotoriske vansker Aktiviteter Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere 21
Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 22
Kommunikasjonstrappen 23
Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 24
For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 25
Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 26
3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse 27
Førspråklig (førsymbolsk) kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra spontane til bevisste kommunikative handlinger Handlingene blir tydeligere Antall handlinger øker Antall situasjoner der kommunikative handlingene brukes øker Forskjellige handlinger for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at handlingen det bruker fører til noe/ at noen svarer 28
Førsymbolsk kommunikasjon, hva gjør vi? Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Samstemthet/å være samklingende gå i takt Nærhet, øyekontakt Mer kropp og stemme enn ord Tolkning av og respons på spontane handlinger Tilrettelegging: opplevelser sammen, kjente situasjoner, repetisjon, kjent rekkefølge Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar ( Mer! Ja! Få! ) Gi en fast/gjentatt respons på barnets svar Flere voksne blir kjent med (skrive ned) barnets bevisste og ubevisste handlinger/signaler/uttrykk flere forstår og kan svare barnet likt 29
Fra Ursin, Lillestølen, Slåtta: Mer Ja Få, Torshov Kompetansesenter Førsymbolsk kommunikasjon: den gode samtalepartner Kjenn barnets intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk. Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at barnet kan tolke dine signaler. Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Speil emosjonelle uttrykk. Bruk imitative strategier. Inviter uten å være dirigerende. Tilpass deg barnets rytme og tempo. Let etter temaer som muliggjør felles oppmerksomhet. Sett navn på hendelser og opplevelser. Skap mening ved å tilskrive handlinger og hendelser mening. Vær kreativ. Improviser. Ha det moro. www.statped.no/nyupload/moduler/stat ped/felles/statped%20skriftserie/40.pdf 30
Førsymbolsk kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble handlinger til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Ha symboler i tilknytning til konkreter (assosiere symbol med aktivitet) Enkel auditiv/visuell skanning Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge 31
Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning 32
Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker 33
Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale 34
Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne 35
Grafisk kommunikasjon, abstraksjonsnivå Lese/skrive ball Bliss/ordbilder Piktogrammer/PCS/Rebus Bilder konkreter 36
Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus Macaton DagligSpråk (Håndtegn) SymbolSticks Nilbild Programvare SymWriter (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro SymbolMate Organisering av programvare Programsnekker Communicator Grid Klikker 5 Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Hardware Rolltalk MyTobii 37
Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) - Varierende abstraksjonsgrad 38
SymbolSticks + Tydelige + Barnevennlige + Mange symboler, stadig utvidelse av symboler - Ikke animasjon (?) - Mangler språkfunksjoner 39
PCS (Picture Communication Symbols) + Flere ordklasser. + Ligner håndtegninger, kan kopieres + For noen vil livet i tegnene være motiverende + Utbredt i USA, Australia + Digitale animasjoner for verb Mangler språkfunksjoner Begrenset antall representasjoner, ca 3.000 40
Rebus + Flere ordklasser og flere tegn + Har noen språkfunksjoner + brukeren kan utnytte Rebustegnenes glosser for eksempel (opp+tre) + kan ha en positiv effekt på utvikling av leseferdigheter - Ikke så mye utbredt i Norge, men norsk tilpasning fins 41
Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange 42
Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec 43
Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med piktogrammer/symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem 44
Hjelpemidler for kommunikasjon 45
Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 46
TILGJENGELIGHET 47
Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. 48
Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess 49
Å fortsette med grafiske symboler Ev. utvidelse av løse symboler systematisering Bruke tematavler (med eller uten løse symboler) Systematisere tematavler i temahefter Øve enkelte symboler (abstrakte, følelser etc. i lek) Systematisere temahefter i enkel kommunikasjonsbok Lage kommunikasjonsbok (ut fra mal?) Variasjoner repetisjoner Drøfte bruk av data 50
Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på www.isaac.no http://sikte.net/barnask/sikte.htm NAV/SIKTE har utarbeidet et e-læringsprogram som tar for seg ASK for barn med bevegelsesvansker. ASK-loftet www.ask-loftet.no Fagstoff om kommunikasjon hos mennesker som helt eller delvis mangler tale www.vikom.dk www.falckigel.no 51
Referanser/litteratur Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? http://www.habbarn.com/ask/prosjekt%20pragmatisk.pdf Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. http://www-lu.hive.no/videreutdanning/ask Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, http://wwwlu.hive.no/videreutdanning/ask/ Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler http://www2.skolenettet.no/skolenettet/data/f/1/39/66/1_802_0/prosjektrappnett.pdf Gayle Porter. Dansk oversettelse (2007). PODD Kommunikationsbøker. oppbygging av kommunikasjonsbøker. Eirin Brænde/Anne Kathrine Halvorsen (2002) Fra vilje til uttrykk. tilpasning av teknisk utstyr 52
MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft 53
Verktøy i mål og tiltaksprosessen 1. ICF Internasjonal klassifiaksjon av funksjon,funksjonshemming og helse 2. Rundeprinsippet 3. Sjekkliste-målsetting 4. Hvordan måle endring? Goal Attainment Scale- GAS-skala 54
ICF-CY Internasjonal klassifiaksjon av funksjon,funksjonshemming og helse En syntese av 2 ulike syn på helse og funksjonhemming. 55
2 ulike syn på funksjonhemming Tradisjonelt medisinsk syn er ulike sykdomstilstander, dødelighet og dødsårsaker En persons mulighet til sosial deltagelse ICF er en sammensmelting av disse 56
ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer 57
ICF- definisjoner Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler. Aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon. Miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv. Personlige faktorer er kjønn, rase, fysisk form, vaner, mestringsmåter 58
Hva skal vi bruke ICF til? Felles begrepsapparat som bygger på et helhetlig og tidsriktig syn på helse. Verktøy i mål og tiltaksprosessen. Forskning viser at best måloppnåelse oppnås når mål og tiltak er innen samme aspekt ved helse. Belyse miljøets betydning for en persons mulighet til utvikling og sosial deltakelse (Miljøfaktorer har vi gode muligheter til å gjøre noe med) 59
SJEKKLISTE MÅLSETTING Målsetting: Ja Nei Er målsettingen konkret Er målsettingen målbar Er målsettingen realistisk når det gjelder måloppnåelse Er målsettingen realistisk når det gjelder tidsperspektivet Henger målsettingen sammen med overordnede og langsiktige mål Er målsettingen viktig for barnet Har alle lik forståelse av målsettingen 60
Å sette mål er en kontinuerlig prosess Prosesskunnskap i teamene Sette mål- evaluere- finne nye mål- driver habiliteringsarbeidet fremover. 61
GAS Goal Attainment Scaling Et verktøy for å gradere måloppnåelse 62
GAS GAS er en individualisert måle metode Kan brukes på alle typer målsettinger Motoriske mål for barnet Kommunikasjon Sosial fungeringering etc 63
GAS Hjelpemiddel for TS-teamene for å kunne jobbe konkret i forhold til hva som skal gjøres av tiltak. 64
Hvordan ser en GAS skala ut? -2 Baseline: Hva har vi sett at barnet gjør nå? -1 Mindre enn forventet resultat 0 Kortsiktig mål: Forventet resultat +1 Mer enn forventet resultat +2 Mye mer enn forventet resultat 65
Viktige momenter å være obs på Like stor avstand mellom hvert nivå Tydelige elementer i hvert nivå Endre en faktor av gangen mellom hvert nivå. 66
Oppgaver for teamene Ta frem målene fra sist og velg et mål som det skal jobbes videre med. Lag en baseline(-2) og kortsiktig mål(0) i GAS- skala på dette målet. Bruk rundeprinsippet for å få frem det alle legger i målsettingen og test målsettingen i sjekklisten. 67