Politiet i lokalsamfunnet. Veileder om politiets kommunikasjon og samhandling med kommuner og andre aktører på lokalt og regionalt nivå

Politiet i lokalsamfunnet Veileder om politiets kommunikasjon og samhandling med kommuner og andre aktører på lokalt og regionalt nivå

Politidirektoratet 2005 POD publikasjon 12/2005

POLITIET I LOKALSAMFUNNET Veileder om politiets kommunikasjon og samhandling med kommuner og andre aktører på lokalt og regionalt nivå

4 Innhold DEL 1: VEILEDERENS HOVEDDEL 7 1 Innledning 8 1.1 Gevinster ved samhandling 8 1.2 Om veilederen 9 1.3 Bestemmelser i lovgivningen 9 2 Samhandling med kommunens ledelse 10 2.1 Overordnet metode 11 Problemorientert politiarbeid 11 Samordning av lokale kriminalitets forebyggende tiltak (SLT) 11 2.2 Politi- og lensmannsetatens informasjons- og kommunikasjonspolitikk 12 2.3 Politimesterens ansvar og rolle 12 2.4 Strategisk planlegging 13 2.5 Informasjonsmøter DEL 2: EKSEMPLER PÅ SAMHANDLING 15 3 Våre samarbeidspartnere 16 3.1 Kommunen, fylkeskommunen og private parter 16 Kommunen 16 Fylkeskommunen 17 Private aktører på lokalt nivå 17 3.2 Fylkesmannen og den ytre statsforvaltning 18 Fylkesmannen som statens representant i fylket 18 Den ytre statsforvaltning 18 Samordning og samlokalisering 18 Samordning på nasjonalt nivå 18 4 Forebygging og trygghetsskapende arbeid 19 4.1 Kommunale politivedtekter 19 4.2 Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet 19 Handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet 05-08 19 SLT - eksempler 19 Samarbeid med skoler 19 4.3 Samarbeid med helse-, sosial- og omsorgsvesen 20 Psykisk helsevern 20 Barnevern 21 Sosial- og rusomsorg 21 Sivil rettspleie 22 Arbeid og trygd 23

5 4.4 Samarbeid politi - kommune - lokalt næringsliv 23 Teknisk etat / plan- og bygningsetat 23 Næringsliv 24 Serverings-, skjenke- og salgsbevillinger 25 Skatteetaten, fylkesskattekontoret og ligningskontorer 26 4.5 Samferdsel og trafikk sikkerhet 27 5 Beredskap, krisehåndtering og ulykker 28 5.1 Rolleavklaring 28 5.2 Arenaer for krisehåndtering på lokalt nivå 29 5.3 Beredskap ved større hendelser, kriser og ekstraordinære situasjoner 29 Sivilforsvaret, heimevernet og militære myndigheter 30 6 Informasjon gjennom media, lokalpresse og internett 31 6.1 Samspill med media og lokalpresse 31 Informasjonsansvar i politidistriktet 31 Debatter i media 32 Informasjon på politi.no 32 7 Avslutning 32 VEDLEGG 33 Vedlegg 1: Bistands/samarbeids- og taushetsplikt, gjeldende regler 33 Politiets bistand til og samarbeid med annen offentlig myndighet 34 Generelt 34 Rettslig grunnlag for bistandsplikten 34 Bistandens karakter 35 Taushetsplikt som mulig hinder for samarbeid 34 Generelt om taushetsplikt 34 Kommunikasjon internt i politiet mellom funksjoner og distrikt 35 Kommunikasjon til andre offentlige etater 35 Kort om kommunikasjon til private 38 Vedlegg 2: Om prosjektarbeidet med utformingen av veilederen 39

6 Forord Politi- og lensmannsetaten skal også i fremtiden kjennetegnes av et bredt oppgavespenn med lokal forankring. Dette gir gode forutsetninger for oppgaveløsning, nærhet til publikum og samhandling med lokalsamfunnet. Våre mange oppgaver gir en bred kontaktflate med andre aktører, og i samvirke med disse skal vi bidra til økt trygghet i samfunnet. Politiet har verken ressurser eller virkemidler til å løse alle oppgaver alene, og er heller ikke alltid rett aktør. Det er derfor viktig at det etableres arenaer og gode samhandlingsrutiner med andre lokale aktører, slik at vi i fellesskap kan øke både den reelle og opplevde tryggheten i lokalsamfunnet. Vi vet at det eksisterer mye godt samarbeid og gode dialoger mellom lokale politimyndigheter og eksterne samarbeidspartnere, men samhandlingen er ikke alltid godt nok systematisert. Denne veilederen skal være til hjelp for politimestere og lokale politimyndigheter for å ivareta og videreutvikle samhandlingen på en mer forpliktende og systematisk måte. Vi har valgt å ta med eksempler fra noen politidistrikt for å vise hvordan samarbeid kan fungere i praksis. Veilederen beskriver også i korte trekk hvordan offentlig forvaltning er organisert på lokalt og regionalt nivå. Denne veilederen er utarbeidet i et prosjektsamarbeid i 2005 mellom Politidirektoratet og representanter fra enkelte politidistrikt. Kommunenes Sentralforbund og representanter fra Fylkesmannsembetene og kommunene har bistått i arbeidet. Politidirektoratet 23. november 2005 Ingelin Killengreen

7 DEL 1: Veilederens hoveddel

8 1 Innledning Historisk har politimesterne, lensmennene og politistasjonssjefene vært sentrale aktører i sine lokalsamfunn med obligatorisk møteplikt i ulike kommunale fora. Selv om samarbeidet i dag ikke lenger er obligatorisk, er det likevel helt avgjørende at politiet har sterk lokal forankring. Et tett og forpliktende samarbeid på tvers av etatene er en forutsetning for dette. Stortingsmelding nr. 22 (2001-2002) slår fast at politiets nærvær i lokalmiljøet er av stor betydning for kriminalitetsbekjempelsen og samfunnsberedskapen. I 10 prinsipper for norsk politi understrekes det at politiet skal være godt forankret og integrert i lokalsamfunnet. Dette er en viktig forutsetning for gode samarbeidsrelasjoner med andre aktører og borgerne 1. Politiets arbeid er en del av det offentlige tjenestetilbudet til borgerne. Sammen med andre offentlige og private aktører forvalter vi i fellesskap det gode liv i lokalsamfunnet. Etatenes ansvarsområder og beslutninger griper inn i hverandre. Eksempelvis kan kommunens beslutninger få følger for politiets arbeid, og politiets prioriteringer kan få konsekvenser for kommunens innbyggere. Det er derfor viktig at vi kjenner til hverandres ståsted og gir informasjon på tvers av etatene. Bare på denne måten kan vi lage planer som henger sammen med hverandre og finne løsninger på felles utfordringer. Dette krever gode rutiner for kommunikasjon og samhandling. Det er forskjell på hvor langt tjenesteenhetene er kommet i samarbeidet med eksterne aktører. Utfordringen for politidistriktene er hvordan et systematisk og strukturert samarbeid skal implementeres i alle enheter tilpasset de lokale forhold. Det er samtidig en utfordring å vedlikeholde gode rutiner. Den lokale politileder har hovedansvaret for å danne grunnlaget for forpliktende og strukturert samarbeid med andre aktører i sitt distrikt. Målgruppen for veilederen er således drifts- og tjenesteenhetsledere i etaten 2. Veilederen kan også være nyttig for andre i politidistriktet med arbeidsoppgaver som er nært knyttet opp mot kommuner og andre eksterne aktører. VEILEDEREN ER FORANKRET I: Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005), Politirollemeldingen Stortingsmelding nr. 22 (2001-2002), Politireform 2000 Problemorientert politiarbeid (POP) som overordnet strategi Informasjons- og kommunikasjonspolitikk i etaten Bestemmelser i lovgivningen Politimesteren har et overordnet ansvar for å initiere eksternt samarbeid, og for å synliggjøre politidistriktets prioriteringer og utfordringer. 1.1 Gevinster ved samhandling Et felles trekk ved all offentlig virksomhet er behovet for kommunikasjon og samhandling på tvers av etatsgrensene, både i planlegging og oppgaveløsning. Politiets del av dette samarbeidet er viktig og økende. Spesielt fordi andre aktører, i mange tilfeller, kan ha bedre forutsetninger for å løse oppgavene mer effektivt enn politiet. Med eksterne samarbeidspartnere menes i første rekke kommunene, politisk ledelse i kommunene og underliggende kommunale etater. Samtidig har fylkeskommunene, fylkesmannsembetet og den ytre statsforvaltning flere grensesnitt til politiet. Kommuneplan, fylkesplan, og tilhørende delplaner legger føringer for samfunnsutviklingen som også får betydning for politiet. I de fleste lokalsamfunn er også private aktører som lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner, viktige samarbeidsparter. Våre samarbeidspartnere er nærmere beskrevet i kapittel 3. 1 Se Politirollemeldingen kap. 2 side 9. 2 I 10 politidistrikter inngår flere tjenesteenheter i en driftsenhet med en felles driftsenhetsleder som har et administrativt lederansvar. Det understrekes at det uansett er tjenesteenhetslederne som utgjør den lokale politimyndighet i sin kommune, og veilederen er rettet mot tjenesteenhetslederne.

9 Formaliserte møtepunkter og gode rutiner for samarbeid kan gi følgende gevinster: Bedre kommunikasjon, informasjonsfl yt og mer åpenhet på tvers av etatene Faste avtaler, rutiner og felles instruksverk Felles prioriteringer, strategier og innsats Klarere rolleforståelse og ansvarsfordeling - tydeligere krav til hverandre Aksept og forståelse for hverandres kompetanse, metodevalg og interne prioriteringer Mer effektiv bruk av politiets ressurser Hovedmålet med samarbeidet er mer effektive og helhetlige løsninger, tidlig inngripen og mer systematisk arbeid på kort og lang sikt. 1.2 Om veilederen Hensikten med denne veilederen er å fremme gode rutiner for samhandling og kommunikasjon med kommuner, fylkesmenn og andre offentlige og private myndigheter på lokalt og regionalt nivå. Dokumentet skal være en støtte i distriktenes gjennomgang av dagens rutiner, og gi forslag til hvordan gode samarbeidsprosedyrer kan utarbeides. Veilederen er delt i to. Del 1 er veilederens hovedfokus med føringer for strukturert samhandling med kommunens ledelse. Del 2 beskriver våre samarbeidspartnere og praktiske eksempler. 1.3 Bestemmelser i lovgivningen Politiet plikter å yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane, jf. politiloven 2 nr 5, samt politiinstruksen 2-2 nr. 5 og kapittel 13. I henhold til ulike spesiallover har også politiet rapporterings-, opplysnings- og informasjonsplikt. Lovhjemler for politiets bistands- og opplysningsplikt finnes innen bl.a. helse- og sosialvesen, innen tilsyns- og kontrollmyndighet og næringsvesen. Også i de tilfeller der andre myndigheters vedtak må tvinges gjennom ved bruk av makt, er politiets medvirkning nødvendig. Det er flere lover, forskrifter og instrukser som gir bestemmelser for politiets taushetsplikt. Bistands- og samarbeidsfunksjonen fører til en stor grad av informasjonsflyt, og taushetsplikt må ikke utgjøre en større begrensning i samarbeidet enn nødvendig. Temaer om bestemmelser i lovgivningen tas opp i eget vedlegg til veilederen. Veilederen tar for seg de viktigste områdene for samarbeid. Teksten må leses med henblikk på at kommunene er ulik organisert. Den beskriver politiets krysspunkter med andre instanser i det lokale samhandlingsfeltet, men gir på ingen måte noen uttømmende beskrivelse. Den inneholder mange konkrete eksempler på lokale politimyndigheters samarbeid med andre aktører. Vi er klar over at det finnes flere gode eksempler i andre politidistrikt enn de som fremkommer i denne veilederen. Veilederen berører i liten grad politiets direkte informasjon og kontakt med borgerne.

10 2 Samhandling med kommunens ledelse Skal politiet være en del av et helhetlig tilbud til befolkningen, er det avgjørende at politiet har et godt samspill med kommunens ledelse. Med kommunens ledelse menes i første rekke ordfører og rådmann, men også formannskap og de enkelte sektorledere. Politiet og kommunen arbeider mot samme mål med ulike virkemidler, på myndighets- og virksomhetsområder som overlapper eller grenser opp mot hverandre. I et samarbeid om felles utfordringer har aktørene ulike roller å ivareta. For eksempel kan kommunen ha en annen vurdering av hva som er den beste løsningen sett fra borgernes perspektiv. Aksept og forståelse av hverandres ståsted er derfor meget viktig. Kunnskap om årsaker til kriminalitet og utrygghet innebærer at det må iverksettes flere ulike tiltak både på kort - og lang sikt. Kommunen, næringslivet og lokalt politi har forskjellig tilnærming til samme problem. Politiet håndterer symptomer, mens bakenforliggende årsaker primært skal løses av andre etater. Samarbeidet bør ha utgangspunkt i en omforent problemforståelse om hva som er de lokale utfordringene til enhver tid. Med POLITIROLLEMELDINGEN Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver av 24. juni 2005, legger vekt på en veldefinert og omforent politirolle og forutsetter en kontinuerlig ansvars- og rolleavklaring mellom politiet og andre private og offentlige aktører. Etaten skal i langt større grad gi tilbakemeldinger til kommunen om tilstand og resultatoppnåelse. Meldingen understreker viktigheten av at politiet har kjennskap til lokalbefolkningens forventninger til politiet, samtidig som det gis økte muligheter for samspill og påvirkningsmuligheter. Den oppfordrer bl.a. til at kommunene blir høringsinstanser før politidistriktets virksomhetsplan vedtas. Det er også lagt vekt på at lokal politileder har ansvar for å skape forståelse for felles utfordringer. Det skal bl.a. være en politileder for hver kommune som fremstår som koordinator for politiets arbeid.

11 Politiet må være en pådriver i å utarbeide felles satsningsområder med kommunen. I denne sammenheng gir Politidirektoratet følgende føringer: Lokale politimyndigheter må etablere et formalisert samarbeid med den lokale kommuneledelsen. Lokale politimyndigheter må arbeide for at det avklares konkrete arenaer og regelmessig møtefrekvens. Politimesteren skal ha årlige møter med ordførere i sitt politidistrikt. Lokale politimyndigheter må arbeide for at det utvikles felles strategi og prioriteringer i forhold til utfordringene i kommunen. Dette innebærer at partnere gis mulighet til å gi innspill til politiets egne virksomhetsplaner. Lokale politimyndigheter må utarbeide rutiner for best mulig informasjon til eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidet med eksterne aktører skal synliggjøres i politidistriktets og driftsenhetenes virksomhets- og tiltaksplaner. Problemorientert politiarbeid Problemorientert politiarbeid (POP) er en helhetlig arbeidsfilosofi der formålet er å gjøre politiet mer effektivt i arbeidet med å forebygge og redusere kriminalitet. Politiets rolle i det forebyggende arbeidet skal konkretiseres, og forebygging av kriminalitet skal inngå i all politivirksomhet. 3 Det er nødvendig å erkjenne at politiet verken har ressurser eller nødvendig kompetanse til å arbeide på alle plan, og må samarbeide med andre etater for å løse pålagte oppgaver. I et effektivt samarbeid er det avgjørende å rendyrke de enkelte aktørenes spesielle kompetanse og rolle. Det er ikke noe poeng at samtlige aktører skal iverksette tiltak som griper for mye inn i hverandres ansvarsområde. Ulikhet i kompetanse og rolle gjør at det kan iverksettes tiltak basert på forskjellige strategier og tilnærmingsmåter. I forhold til et konkret problem er det effektivt å kombinere tilnærmingsmåtene og utarbeide skreddersydde tiltak som virker samtidig mot problemet. Da har man god mulighet til å påvirke flere mekanismer som skaper problemene, og får til en bred, men samtidig konkret og systematisk tilnærming. Slik unngår vi å bare gripe fatt i symptomene på problemet. Dette vil også redusere faren for at flere aktører arbeider mot samme problem uten å vite om hverandre. Effektiv forebygging krever tiltak som utvikles og gjennomføres av de aktørene som har rett kompetanse og best mulighet til å oppnå gode resultater. I den forbindelse må dette avklares: Etablere felles forståelse av hva forebyggende arbeid er og hva det innebærer for den enkelte. Definere felles problemforståelse og målgruppe, og avklare hvilke resultater som forventes oppnådd. bakgrunn i politiets overordnede strategiske analyser kan kommunen og politiet finne frem til felles prioriteringer og ansvarsfordeling. 2.1 Overordnet metode Politi- og lensmannsetatens hovedmål er å forebygge og bekjempe kriminalitet og opprettholde/øke borgernes trygghet. I arbeidet med å unngå at det utvikles kriminalitet har politiet mange allierte. Samarbeidet må være kunnskapsstyrt, målrettet og effektivt. Problemorientert politiarbeid er førende metode i politiets kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende virksomhet. Basert på analyser av kriminalitetsbildet og kommunikasjon med interne og eksterne aktører, bestemmes innsatsområder og strategier for å løse oppgavene best mulig. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) SLT er en overordnet modell for å skape felles strategi for offentlige etater og andre i kriminalitetsforebyggende arbeid. Målet er et mer effektivt og koordinert samarbeid. Hovedsatsingsområder er å forebygge kriminalitet, rusmisbruk, atferds problematikk og psykiske problemer. Politiet må bidra til at modellen etableres og videreutvikles i kommunene. Politiets rolle i SLT-arbeidet er i hovedsak knyttet til identifiseringsfasen. Vår primære oppgave er å gjøre de andre deltakerne oppmerksom på lokale utfordringer, for eksempel unge i risikogruppen, skrive situasjonsrapporter og være en pådriver for at utfordringene får nødvendig oppfølging av kommunen. I denne sammenhengen kan politiet skaffe oversikt over den registrerte barneog ungdomskriminaliteten gjennom sitt analyse- og registreringsverktøy, sine observasjoner og kontakter i miljøene. Særlig viktig er det at politiet ivaretar opplysningsplikten overfor barnevernet, jamfør bvl. 6-4 2. ledd, samt underretningsplikten til skole- og sosialmyndighet som følger av politiinstruksens 15-1 siste punktum. 3 Jamfør Strategiplan for forebyggende arbeid 2001-2005, og Innføring i problemorientert politiarbeid utgitt av POD i 2001 og 2005.

12 Styringsgruppen i SLT består mange steder av ordføreren, rådmannen og lensmannen/politistasjonssjefen. Styringsgruppen vedtar hovedsatsningsområdene for samarbeidet. Det opprettes ofte en stilling for å koordinere arbeidet. Koordinatoren er vanligvis tilsatt i rådmannens stab, og kan alternativt ha kontordager hos politiet. Andre tilsatte, både i kommunen og politiet, vil kunne være med i arbeidsgrupper. Gruppene er gjerne sammensatt av mellomledere i politi, skole, kultur og barnevern. 2.2 Etatens informasjons- og kommunikasjonspolitikk Kommunikasjons- og informasjonspolitikken for politi- og lensmannsetaten skal bidra til å gjøre etaten mer tilgjengelig og mer bevisst bruken av informasjon og kommunikasjon som virkemidler. 4 Den omhandler alle deler av politiets virksomhet; fra informasjon til borgerne, intern informasjon og kontakt med media, til målrettet kommunikasjon med våre samarbeidspartnere. Det skal informeres aktivt og på eget initiativ innenfor de rammer og instrukser som finnes. Det er samtidig viktig at informasjonsarbeidet er godt planlagt. Målrettet, presis og korrekt informasjon er nødvendig for å oppnå et godt samarbeid med andre etater. Gode rutiner for informasjon mellom politi og kommune er viktig for samarbeid og iverksettelse av tiltak til rett tid. Politiet er ofte første instans til å snappe opp hva som foregår; eksempelvis nye trender, nytt narkotisk stoff eller drikkemønster hos ungdommen. Politiet må aktivt vurdere hvilke andre samarbeidspartnere som kan ha nytte av denne kunnskapen. På andre områder er det kommunalt ansatte som innehar informasjon og kompetanse som politiet vil kunne dra nytte av. Dette er nærmere omhandlet i kap. 6. 2.3 Politimesterens ansvar og rolle Politimesteren har det overordnede ansvaret for å initiere og utvikle samarbeidsordninger med ordførere og kommunale myndigheter, og må stille krav til at egne enhetsledere inngår i et formalisert samarbeid i sine respektive kommuner. Politimesteren skal ha årlige møter med den enkelte kommune. Sammen med lokal enhetsleder kan Politimesteren eksempelvis redegjøre for kriminalitetsutvikling, politiets prioriteringer og resultatoppnåelse, jamfør 2.5. Forut for kontakten med kommunene er det viktig å avklare agenda og rollefordelingen mellom politimester og enhetsleder eventuelt andre naturlige kontaktpersoner. Politimesteren kan også invitere samtlige ordførere og rådmenn i distriktet til et årlig fellesmøte, eller eventuelt arrangere møte med regionrådene i distriktet eller ordførerne innenfor distriktets samarbeidsregioner. Illustrasjonsfoto: Politimester Elisabeth Kaas, Midtre Hålogaland 4 Jamfør Kommunikasjons- og informasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten 2004-2008 utgitt av POD i 2004.

13 2.4 Strategisk planlegging Politiets overordnede strategiske kriminalitetsanalyser vil være et viktig utgangspunkt og diskusjonsgrunnlag med kommunens ledelse vedrørende utvikling av felles strategier og prioriteringer i lokalsamfunnet, samt utforming av samarbeidsløsninger og ansvars- og rolleavklaringer. Politiet kan gi viktige bidrag når strategiske føringer for lokalsamfunnet legges i kommuneplan og fylkesplan. Politiets kunnskap kan også være nyttig i utformingen av underliggende delplaner som arealplan, næringsplan, psykiatriplan, plan for barn og unge osv. Lokale politimyndigheter skal sørge for at kommunen og andre relevante samarbeidspartnere inviteres til å gi innspill til politiets planarbeid. Lokale ønsker og behov bør så langt som mulig reflekteres i politiets virksomhetsplaner. 2.5 Informasjonsmøter Politimesteren skal ha årlige møter med ordførerne. I tillegg bør lokale politimyndigheter ha orienteringsmøter i formannskap og/eller kommunestyre. Temaer kan være informasjon om kriminalitetsutviklingen i kommunen, politiets innsats, ressursbruk og resultatoppnåelse, samt planer og prioriteringer for kommende år. Det kan også være hensiktmessig å orientere om politiets innsats i forhold til lokale behov og utfordringer. På denne måten vil det være mer forutsigbart hva som kan forventes av politiet. Vaktordninger og tilgjengelighet er ofte et aktuelt tema i møte med kommunene. Ved større hendelser i kommunen, eksempelvis redningsaksjoner, større ulykker eller grove kriminelle handlinger, kan det være behov for å informere den lokalpolitiske ledelsen. I forbindelse med større organisatoriske omstillinger i etaten, er det særlig viktig at politiet orienterer om endringene i forkant med vekt på hvilken betydning dette får for lokalsamfunnet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å få kommunens formelle uttalelse til omstillingen. I den grad det blir meningsutvekslinger av politisk karakter, er det viktig at politiet er bevisst sin rolle som fagmyndighet i debatten. EKSEMPEL: Politiet i Trondheim inviterer til samarbeid om virksomhetsplanen Politimester i Sør-Trøndelag og stasjonssjefen ved Trondheim politistasjon inviterte i 2005 formannskapet i Trondheim kommune til å gi innspill i forkant av neste års virksomhetsplan. Med dette ble et allerede godt samarbeid, utvidet. Ordføreren uttrykker at jevnlige møter og grundige orienteringer fra politiet har gikk politikerne et godt grunnlag for å komme med innspill. Ved å være tydelige på målet og hva vi forventer av hverandre, unngås misforståelser og kritikk av hverandre i media. Kommunen går inn som en eier av problemet sammen med politiet og næringslivet. EKSEMPEL: Samarbeid mellom politiet og den politiske toppledelsen i Bergen Politiet og byrådet i Bergen er enig om å legge til rette for et tettere samarbeid på ledernivå. Politiet skal gi byrådet jevnlig oppdatering av kriminalitetsbildet. En rekke tiltak og utfordringer krever tettere samarbeid: Politiets skal ha en rådgivende medvirkning i byplanleggingen i Bergen, blant annet i tilrettelegging av en kriminalitetsforebyggende infrastruktur og tiltak for barn og unge i planlegging av nybyggerstrøk. Utarbeide rutiner for håndtering av overstadig berusete og oppfølging etter løslatelse, både transport og overnattingsplasser i kommunal regi. Kameraovervåking av kjernesteder i Bergen sentrum for å redusere ordensforstyrrelser og kriminell virksomhet. Finansieringen skal avklares. Politi og kommune skal samhandle om en del utfordringer i sosialetat og barnevern. Her er også skolene en viktig part på et tidlig stadium. SLT-ordningen skal videreutvikles.

14

15 DEL 2: Eksempler på samhandling

16 3 Våre samarbeidspartnere 3.1 Kommunen, fylkeskommunen og private parter Norge har i dag 433 kommuner og 18 fylkeskommuner 5. Det er stor variasjon mellom kommunene og fylkene i geografi, areal og innbyggertall, og behov, prioriteringer og organisering varierer naturligvis i forhold til dette. Kommunene og fylkeskommunene står i dag for ca. 60 % av offentlig tjenesteproduksjon. Kommunen Kommunene har bl. a. ansvar for grunnskoleopplæring, eldreomsorg og sosiale tjenester. Ordføreren, kommunestyret og formannskapet er viktige samarbeidsparter for politiet. Ordføreren og rådmannen er viktige døråpnere for et nært samarbeid med underliggende kommunale etater. I de største byene er også bydelsstyrene beslutningsarenaer der politiet har mye å hente på et godt samarbeid. 5 I tillegg kommer Oslo kommune som har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver

17 Både kommunene og fylkeskommune har flere steder gått sammen i større regionråd. Her drøftes felles problemstillinger på tvers av kommune-/fylkesgrensene, og det utformes felles strategier og planer for regionen. Regionrådene kan være nyttige informasjonsarenaer for politiet. Eksempler på kommuner og fylkeskommuner. Kilde: nettsiden Norske Landskapsvåpen, heraldisk katalog. Kommunene skal utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. I hver kommune utarbeides det en kommuneplan. Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre ressurser. Den kortsiktige delen er et samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste årene. Med utgangspunkt i kommuneplanen utarbeides det sektorvise delplaner, eksempelvis barne- og ungdomsplan, næringsplan, rusforebyggende plan, plan for eldreomsorgen osv. Fylkeskommunen Politiets oppgaver har også grensesnitt til fylkeskommunale ansvarsområder. Fylkeskommunen er et selvstendig forvaltningsnivå som ivaretar regionale oppgaver som går på tvers av kommunegrensene, eller oppgaver som blir for byråkratiske ved statlig styring. I hovedsak gjelder dette videregående opplæring, samferdsel og kollektivtrafikk, kultursatsing, næringsutvikling og nyskaping. Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional utviklingsaktør og har ansvaret for den regionale samfunnsutviklingen. Her er fylkesplanen det viktigste instrumentet. Dette er et omfattende dokument som utarbeides for fire år og godkjennes av Regjeringen. Planen samordner kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester i fylket, og gir viktige føringer bl.a. i en samordnet areal- og transportplan for fylket. Fylkeskommunen utarbeider også sektorvise delplaner for sine ansvarsområder som eksempelvis strategisk næringsplan og plan for videregående opplæring i fylket. Private aktører på lokalt nivå Frivillige og humanitære organisasjoner spiller viktige roller i de fleste lokalsamfunn særlig i lokalt hjelpearbeid og i forebyggende arbeid. Alle kan ikke omtales her, men vi nevner kort: Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Trygg Trafikk, Natteravnene, Ungdom mot Vold, Lions, kirkelige organisasjoner, idrettslag med flere. For politiet er det nyttig å opprette et godt samarbeid med de organisasjonene som har interesse og kompetanse på våre ansvarsområder. Det er viktig at vi har et bevisst forhold til hvem vi skal samarbeide med (jamfør kap. 2.1.). Lokalt næringsliv som handelsstand, finansinstitusjoner, turistnæring, restaurant- og utelivsbransjen har også mange grensesnitt til politiets ansvar og oppgaver. 3.2 Fylkesmannen og den ytre statsforvaltning Fylkesmannen som statens representant Fylkesmennene er sentralmyndighetenes øverste representanter i fylkene 6. En stor del av fylkesmannsembetets arbeid er knyttet til ulike regelverk og regelforvaltning, og har førsteinstans vedtaksmyndighet innenfor et bredt spekter av fagområder. Fylkesmannen har som oppgave å formidle nasjonale mål og retningslinjer til kommunene samt å påse at kommunen ikke fører politikk i strid med disse. Virksomheten fører tilsyn med og gir råd og veiledning til kommunene, og er på en rekke lovområder tildelt rollen som klageinstans i forhold til vedtak fattet i kommunene, bl.a. vedtak i bygge- og reguleringssaker, sosialhjelp m.m. Eksempler på fylkesmannens oppgaver som kan ha grensesnitt til politiet: Fylkes-ROS (risiko- og sårbarhetsanalyser), samordningsinstruksen, fylkesberedskapsrådet, atomberedskapsutvalget, lokal redningssentral (LRS) og øvelser i kommunene. Forvaltningssaker innen bl.a. forurensningsloven og miljøkriminalitet, separasjoner/ skilsmissesaker, fri rettshjelp (asylsaker), vandelsattester og fritak for taushetsplikt. Andre ansvarsområder er bl.a. modernisering av forvaltningen, og kongefamilie-/statsbesøk. 6 Fylkesmannsembetet og fylkeskommunen følger i dag samme geografiske inndeling, dvs. 18 fylker. Unntaket er Oslo-området med felles fylkesmannsembete for Oslo og Akershus.

18 FYLKESMANNSINSTRUKSEN 3: Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket. Fylkesmannen må derfor holde seg orientert om viktige saker som kan ha betydning for dette arbeidet. Når det finnes behov for det, holder fylkesmannen møter med statlige etater i fylket. 4: Fylkesmannen skal arbeide for at det skjer et best mulig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltning og skal i nødvendig utstrekning bistå de statlige etater med behandling av spørsmål som tas opp med kommunene eller fylkeskommunen. EKSEMPEL: Intensjonsavtale mellom kommunale og statlige etater i Sør-Trøndelag Fylkesmannen, politiet, A-etat, trygdeetaten, skattetaten og KS i Sør-Trøndelag har inngått en felles intensjonsavtale for samarbeid og samordning. Partene er bl.a. enige om: Bedre samordning og samhandling mellom offentlige myndigheter i tjenesteytingen. Løpende dialog for å finne helhetlige løsninger i Sør- Trøndelag når det gjelder samlokalisering og samarbeid til det beste for brukere av offentlige velferdstjenester. Arbeide sammen for å finne konkrete løsninger i kommunene om opprettelse av felles publikumsmottak og bygging av robuste fagmiljø. Løsningene må initieres og utformes lokalt, i dialog mellom flere kommuner og regionale statsetater. Den ytre statsforvaltning De fleste statlige etater utøver sin myndighet gjennom regionale/ fylkesvise og lokale enheter. Noen regionale statsinstitusjoner som politiet har/kan ha grensesnitt til er: Domstolene og fengselsvesenet 7 Skatteetaten (fylkesskattekontor og ligningskontorene) Statens vegvesen, tollvesenet, forsvaret og kystvakten A-etat og trygdeetat (inngår i ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) i løpet av 2006) Arbeidstilsynet og mattilsynet (herunder næringsmiddeltilsyn og dyrevern) Helseregionene (herunder lokale sykehus) Barne-, ungdoms- og familieetatens regioner (herunder krisesentre, barne- og familievern) Samordning og samlokalisering Fylkesmannen har som nevnt en formell samordningsrolle av regional statsforvaltning lokalisert i sitt fylke, mellom departementer /direktorater og kommunene. Fylkesmannen jobber blant annet for at statsetatene opptrer koordinert ut mot kommunene. Flere fylkesmenn arrangerer årlige/halvårlige fellessamlinger for statsetatssjefene for å drøfte felles utfordringer og oppdatere hverandre om endringer i etatene. Politimesteren deltar i dette. Felles servicetorg/servicekontorer i kommunene er et eksempel på samlokalisering av ulike offentlige etaters tjenester på tvers av kommunalt og statlig eierskap. Hensikten er at innbyggerne enklest mulig skal komme i kontakt med offentlige myndigheter ved at de får ett felles kontor å henvende seg til. Lokale politimyndigheter oppfordres til å delta i offentlige servicekontorer i de kommunene hvor dette prøves ut. 8 Et annet eksempel på samlokalisering er opprettelsen av ny statlig arbeidsog velferdsforvaltning (NAV) innen 2006. Dette er nærmere omtalt på side 23. Samordning på nasjonalt nivå Tilrettelegging på overordnet nivå er av stor betydning for at samarbeid mellom kommunene og de ulike deler av ytre statsforvaltning skal kunne systematiseres lokalt. Departementer og direktorater er ansvarlige for å utarbeide lokale instrukser og føringer, og samordningen kan eksempelvis munne ut i felles rundskriv eller nasjonale fellesaksjoner. Politidirektoratet deltar i ulike samarbeidsforum og -prosjekter for å klargjøre politiets rolle og ansvar opp mot andre etater, og for å ta opp overordnede problemstillinger for hele etaten. Den fragmenterte inndelingen av ytre statsforvaltning kompliserer samarbeidet. I den senere tid er flere etater omorganiserte til større landsdelsregioner, eksempelvis helseregionene og Statens Vegvesen. Det er sjelden at etatene følger samme geografiske inndeling. Statlige lokalkontor, som ligningskontorene, kan gå på tvers av kommunegrensene. 7 Domstolene og fengselsvesenet er en del av justisforvaltningen, og blir ikke videre omtalt i denne veilederen.

19 4 Forebygging og trygghetsskapende arbeid EKSEMPEL: Aktivt Lokalsamfunn i Ski Politiet har i samarbeid med kommunen, frivillige organisasjoner, næringslivet, foreldre og ungdom gått inn i et målrettet samarbeid i det forebyggende arbeidet innenfor rammene av SLT. Politiet ser gode effekter av samarbeidet: Fra slutten av 90-årene og frem til 2005 er det en nedgang på ca. 20 % på registrert kriminalitet. Prosjektet Aktivt lokalsamfunn jobber frem konkrete ideer og tiltak av forebyggende karakter for alle unge i kommunen, og skaffer økonomi til gjennomføring når det er nødvendig. Arbeidet har vært ubyråkratisk, forankret hos sentrale aktører med kort vei fra idé til handling. 4.1 Kommunale politivedtekter Kommunens rett til å fastsette politivedtekter er nedfelt i politilovens 14, og de fleste kommuner har utformet slike. Den lokale forskriften utarbeides på bakgrunn av normalpolitivedtekten fra Justis- og politidepartementet, vedtas av kommunen og stadfestes av Politidirektoratet. Dette er ordensforeskrifter som det er straffbart å overtrede i gjeldende kommune, og det er politiets oppgave å håndheve disse. De lokale vedtektene gjelder bl.a. renhold og orden på offentlig sted, trygging av ferdsel, reglement for visse former for dyrehold, samt regler for arrangementer på offentlig sted. Lokale politimyndigheter kan bidra når kommunen reviderer sine vedtekter. 4.2 Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet Handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet 05-08 Særlig i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er det tverretatlige samarbeidet nødvendig. Det vises spesielt til Justisdepartementets handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008) : Enkelte av planens tiltak har direkte innvirkning på politiets virksomhet, og i andre tiltak er politiet en medspiller. Politidirektoratet vil i 2005 utarbeide strategiplan for forebyggende arbeid blant barn og unge hvor problemorientert politiarbeid er rammen. For nærmere informasjon henviser vi til handlingsplanen. SLT - eksempler SLT er omhandlet i kap. 2. Her følger to eksempler på SLTsamarbeid: EKSEMPEL: SLT-tiltak i Skien kommune for 2005 Skien var en av de første kommunene som innførte SLT. I tillegg til fortløpende å følge med utviklingen i ungdomsmiljøene og ta tak i problemer, har SLT satt opp følgende målsettinger og tiltak for 2005: Bevisstgjøre ungdom på å ta riktige valg i forhold til bruk av rusmidler, hindre bruk av trusler og vold, øke ansvarsfølelse, gjensidig respekt og ungdoms selvtillit. Hindre utvikling av kriminelle voldsmiljøer blant barn og unge ved å vise nulltoleranse overfor voldshandlinger, og ved hjelpetiltak overfor voldelige ungdommer og deres familier. Ta tak i ungdomsproblemer i nærmiljøet gjennom nærmiljøgrupper og rusfrie fritidstilbud. Videreføre natteravnsordningen i sentrum og bydeler. Samarbeid med skoler I arbeidet blant barn og unge er det viktig at politiet har god kontakt med skolene i distriktet. Det bør etableres gode kommunikasjonskanaler med skoleledelsen og avklares hva et samarbeid kan innebære. Eksempelvis kan det lages rutiner for i hvilke situasjoner skolen bør kontakte politiet, og hvem som er vår kontaktperson i den enkelte skole. Videre er det viktig å avklare hva skolen kan forvente av politiet sett opp i mot politiets ansvar og kompetanse. Politiet skal respondere på lovbrudd/kriminalitet begått på/i tilknytning til skolene. En annen viktig funksjon for politiet er å gi råd og veiledning slik at skolens ledelse selv kan forebygge negativ utvikling. Det er også viktig å være bevisst på kommunens og fylkeskommunens rolle som skoleeiere for hhv. grunnskole og videregående

20 skole. Et godt samarbeid på dette nivået kan resultere i flere strategiske grep, for eksempel å bidra med informasjon i planleggingsprosessene. I flere kommuner har samarbeidet mellom politi og skole i hovedsak blitt kanalisert gjennom SLT. 4.3 Samarbeid med helse-, sosial- og omsorgsvesen Psykisk helsevern Politiets befatning med, og gjøremål opp mot personer med psykiske lidelser synes å ha økt de senere årene. Personer med alvorlig psykisk sykdom som kan utgjøre en risiko for egen eller andres sikkerhet, representerer en samarbeidsutfordring mellom politi og helsevesen. Det er viktig å ha utarbeidet rutiner som sikrer at politiet blir underrettet om psykisk syke personer som kan skade seg selv eller andre (se bl.a. Politirollemeldingen kap. 7.4.4). Det er samtidig viktig at politiet ikke blir sittende med oppgaver som hører inn under helsevesenet. Hjelp til og oppfølging av psykisk syke mennesker tilligger primært helsevesenet. Politiet kommer inn dels gjennom å yte bistand til helsemyndighetene, dels i en initiell fase før helsemyndighetene har mulighet å gripe inn, og dels gjennom å ivareta egne primæroppgaver (for eksempel ved å avverge lovbrudd og krenkelser). Det er absolutt påkrevd at politiet skal kunne iverksette tiltak for å avverge at psykisk syke personer begår straffbare handlinger. En samarbeidskanal mellom psykiatri/ helsevesen og politi vil være til god hjelp for at avveininger gjøres på et modent og riktig grunnlag på begge sider (avveining mellom opplysningsplikt og taushetsplikt er omhandlet i vedlegg 1). I henhold til politiloven 12 og Politidirektoratets rundskriv 02/023 skal politiet varsle lege når de tar hånd om personer med psykiske lidelser, og gjennom ansvarlig helsemyndighet eller andre søke å etablere en betryggende plassering av vedkommende. Etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern kan helsevesenet be om bistand fra politiet i gjennomføring av tvungen psykisk helsevern. Det er imidlertid politiet selv som avgjør hvordan bistandsoppdrag skal gjennomføres. Så EKSEMPEL: Politiet skolerer sosialkontoret i håndtering av vanskelige klienter Tidvis konfronteres tilsatte ved sosialkontorer med klienter som oppfører seg aggressivt og truende. I forebyggende hensikt har Nedre Eiker lensmannskontor i Søndre Buskerud politidistrikt gjennomført kurs for tilsatte i sosialkontorets kundemottak. Treningen gjør de ansatte bedre psykisk forberedt på å takle uventede og traumatiske opplevelser, og inneholder praktiske grep og nyttige forholdsregler.