Fra observasjon via vurdering til beslutning En systematisk gjennomgang og vekting av innhentet informasjon Øyvind Kvello
Utgangspunktet Et åpent / transparent barnevern Brukerinvolvering Barn skal høres Barnets beste Rett hjelp til rett tid Forsvarlighetskravet, men ikke belaste mer enn nødvendighet ut fra omfang og alvorlighetsgrad Forskningsbasert innsats Systematikk
Om systematikk Maler / skjema Rigid og instrumentell bruk Når redskapet blir herre over saksbehandler og ikke motsatt Manualer når man ikke justerer og tilpasser ut fra situasjon, mottakers preferanser, kultur osv. Forskjeller på å a) ha hørt om, b) kunne litt om, c) kunne godt og d) særs god beherskelse
Skjønn er ikke noe eget lever ikke et eget liv, det er i forhold til noe Skjønn baseres på avveininger mellom forhold, det er faglig resonnementsrekker hvor informasjon fortolkes og vektes Skjønn skal kunne etterprøves og knas og forhåpentligvis komme styrket ut ved prøvelser
Kjernekompetanse Kunne utøve/gjennomføre Samtaler Observasjon av samspill Metoder for å skape utvikling / endring
Innsikt i: Barn og unges utvikling Kultur / immigrasjon Omsorgssvikt Mishandling Vold Seksuelle overgrep Rusmiddelmisbruk Psykiske vansker / lidelser
Stor utfordring Vanskelige tema og man er ofte nokså alene Når man er to i saken, er det en del ganger Noe proforma Deltar når det er vanskelige situasjoner / mye å administrere Mange gjør parallelt arbeid ser og hører det samme 3 måneder undersøkelse er ofte i praksis 6 9 uker Fokus på hvordan skape bærekraftig allianse, oppdage og håndtere overføring og motoverføring, kjenne til egne indre arbeidsmodeller (tilknytning og mentalisering)
Store endringer: Økning i antall barn og unge som får hjelp Økning i antall saker som handler om familievold og høykonfliktfamilier Endringer i lovbestemmelser, saksbehandlingsregler / forvaltning
Det er (for) mange utviklingsprosjekt, f.eks.: Barnesamtalen Traumesensitiv omsorg Barnevernledelse Torill Moe v RKBU Midt Systematikk i undersøkelsesfasen Sertifisering i evidensbaserte metoder
Fagledelse Spørsmålet er: Kan det holde med prinsippet om fasthet på mål, frihet i framgangsmåte? Eller må også fremgangsmåte standardiseres og styres? Faren ved statlige beslutninger er at barnevernet har en meget heterogen brukergruppe og derved vanskelig å standardisere Ulike former for vansker og grader av svikt i omsorgsutøvelsen, men: 3 av 4 brukere hører til de 2 laveste av i alt 9 sosioøkonomiske grupper i befolkningen En betydelig andel har innvandrerbakgrunn At i mange kommuner handler halvparten av meldingene om foreldre med høyt konfliktnivå
Implementering er krevende! Troen på nytten av Faglige forutsetninger Tidsbruk tilegnelse og bruk Midlertidig kompetansesvikt hos de erfarne Sertifiseringer er kostbare og tidkrevende Spissformulert: Det er mer analysevegring enn informasjonsmangel i dagens saker i barnevernet
Fagtekstene Det er gjort et betydelig løft: Markant forskjell på fagtekster som er eldre enn 10 år gamle og dagens tydelig forbedring
Lett å repetere seg selv Min gjennomgang av saker viser at når tjenesten mottar bekymringsmelding f.eks. for tredje gang på samme tema som de foregående, så undersøkes saken på samme måte som de foregående (som endte med at man ikke avdekket særlig om innholdet i meldingen) Dette skyldes ikke bruk av mal eller systematikk
Har vi rett fokus? Såkalte høykonfliktfamilier Det er lett å bruke krefter på å være nøytral og man kan falle for fristelsen til å drive «etterforskning» på årsak og hvem av paret som har gjort hva Ofte forsøkes å kartlegge konsekvensene for barna
Riktig nok kan det være nyttig å vite noe om årsaken til konflikten, men vel så viktig er det å kartlegge Hva som er konfliktdrivende Man må vurdere om barnevernets kontakt med paret kan være konfliktdrivende Sannsynligheten for at primærvansken er alvorlige psykiske lidelser hos én eller begge foresatte er stor Om det er noe som har virket konfliktdempende Det krever at personene er motiverte, men hva som er triggere og hensiktsmessige strategier for å håndtere dem
Beslutninger Rasjonell beslutningsstil Spontan beslutningsstil Intuitiv beslutningsstil Avhengig beslutningsstil Unngående beslutningsstil Irrasjonell beslutningsstil Forstyrret beslutningsstil
Nødvendig kompleksitetsredusering kan bli overforenklinger Broren til analyse heter paralyse Personlige hang-ups styrer fokus Motoverføring Argumentere endimensjonalt Legger ikke puslespillet «begge veier»
Finmaskede undersøkelser for grovmaskede tiltak? I alle fall hvis det i tiltaksplanen er generelle formuleringer, slik som: «Bedre kommunikasjon / samspillet i familien» «Sikre mestringserfaringer og positive opplevelser»
Er svaret gitt? Er tiltaksvalgene allerede bestemt nesten før undersøkelsen starter? Altså siste kapittel er skrevet når man starter på innledningen? De tre mest benyttede: Plass i barnehage, økonomisk bistand samt råd og veiledning Statistikken fra 2011 har vist at endringstiltak utgjør omkring 8 19 prosent alt etter hvordan man skal tolke innholdet i råd- og veiledning
Økonomi Prioritert og dekket plass i barnehagen Fritidsaktiviteter Marte Meo MST / PMTO / DUÅ / ART (FFT) ICDP for minoriteter Sinnemestring COS Er det litt slik som: «Det vi har er det du får» eller «Det som er moderne er det du får»
Samspill Kort oppsummert om forskning: Når ert fenomen vises omkring tre ganger i observasjon, så øker sannsynligheten for at det er et mønster Observasjon i hjemmet bør være av minst én times varighet Strukturering av observasjoner kombinert med videoopptak; 5 til 10 minutters sekvenser kan være nok
Omsorgspersoners totalrepertoar vises best ved å skape variasjoner i hva som er observasjonssituasjoner Regulering vises best i strukturerte situasjoner Fiendtlighet / negativisme / avvisning vises best i situasjoner med stress
Hvis samspill omsorgsperson barn vektlegges, kan følgende benyttes for å drøfte holdbarheten: Om det du observerer oppleves som ekte eller kunstig. Dette baseres på dine fornemmelser og intuisjon. Omsorgspersonens rapportering om det observerte var forholdsvis likt eller ikke med det samspillet som de vanligvis har. Dette handler om hvor troverdig forklaringen til omsorgspersonen, altså blir nyanseringene viktig. Uttalelser om at «helt/totalt annerledes», at både omsorgspersonen og barnet ble like sterkt og langvarig preget av at de ble observert og derved ikke individuelle forskjeller, osv., skal man være kritisk til. Hvis det samspillet du observerer er slik det vanligvis er, rimer det da med barnets fungering? Barnets involvering av omsorgspersonen, fordi barn opp til småskolealder gjerne involverer mer ut fra erfaring enn selve observasjonssituasjonen (a) volum, b) innhold og c) formen på). Om det observerte rimer med fakta, f.eks. kan omsorgspersonen tidligere ha vært deprimert over en lengre tidsperiode, eller omsorgspersonen har rusmiddelmisbruk osv., så vil det gjengse samspillet gjerne være annerledes enn det man observerer.
Ferdigheter i regulering kan vurderes via: Om grensene som settes er rimelig versus urimelig Om grensene som settes er konsistente eller varierer med omsorgspersonens humør eller for mye ut fra situasjon Om grenser som settes forklares, der det er rimelig å forvente Om omsorgspersonen makter å få barnets oppmerksomhet når grenser skal settes/beskjeder skal gis Om omsorgspersonen har urimelig mye snakking slik at poenger forsvinner, eller snakker urimelig lite slik at barnet ikke får nødvendig støtte Om omsorgspersonen makter å skape positiv ledelse ved bruk av oppmuntring/motivering, støttende kommentarer, ros osv., eller om det i hovedsak blir påbud, trusler om og/eller gjennomføring av konsekvenser, mye negativitet Om omsorgspersonen benytter trusler Om omsorgspersonen gir rimelige eller urimelige konsekvenser når barnet ikke følger grenser/regler
Samtaler Med barn Meningsberettiget, men vurdere om barnet er meningskompetent Med ungdom Selvbilde / selvagens (å ha virketrang og tro på å kunne påvirke / mestre) Mål i livet / motivasjon Mestringsstrategier (hensiktsmessige, uheldige og skadelige)
Frustrasjonsterskel og frustrasjonstoleranse samt impulsivitet Emosjonell kompetanse å oppdage følelser hos a) seg selv og b) andre, c) uttrykk av følelser, forstå følelser hos d) seg selv og e) andre, samt regulere følelser hos seg f) selv og g) andre Emosjonsregulering inngår derved i både selvregulering og emosjonell kompetanse Relasjonell kompetanse Viktigheten av vennskap Ansvarlighet / moral
Den voksne Sensitivitet (seks dimensjoner) Beskyttelse Stimulering (oppmuntre til og støtte av utforsking) Grad av fryd og glede i relasjonen Forståelse av barnet (mentalisering) Hensiktsmessigheten i omsorgsrepertoar Mangelfullt Overgripende Forstyrret
Å gi begrepet sensitivitet innhold etter gjennomgang av teorier Varme/aksept/kjærlighet (vurderes ut fra observasjoner av blikk, fysisk nærhet/berøring, ros, bekreftelse, oppmuntring, skryt, framsnakking, osv.) Trøst med lindrende effekt Empati/sympati Grad av hensiktsmessighet i og formen på initiativ til kontakt med barnet Grad hensiktsmessighet i og formen på responsen til barnets kontakt med omsorgspersonen Emosjonell tilgjengelighet (vurderes ut fra observasjoner av oppmerksom, aktiv lytting, leve seg inn i, affektinntoning, engasjement, gjensidighet, tempo i turtaking, speiling, osv.)
Å vurdere hvordan barn har det og hvem som kan ha nytte av bistand Beregninger viser at 5 7 prosent av barn og unge klart har behov for barnevernets tjenester Vi er omtrent der, og det har skjedd på få år Konklusjoner fra undersøkelser, tiltak og saker for nemnd og rett, indikerer at de vi møter er de som vår tjeneste er til for Risikobarnevernet versus velferdsbarnevernet Men vi kommer i kontakt med familiene noe sent Om man kommer i kontakt med flere barn i førskolealder, økes behovet for at barnevernet gjør gode prediksjoner
Jo yngre barn er, desto vanskeligere predikeringer Jo lengre fram i tid man skal predikere, desto økt risiko for feilprediksjon Jo mindre kunnskap man har om personen og situasjonsforhold, desto vanskeligere er det å predikere
Vi har bare kommet til tredje generasjons prediksjonsverktøy 1. Klinisk bedømmelse 2. Aktuarisk analyse 3. Strukturert, klinisk vurdering Men ofte er historie godt egnet for predikering siden barn preges mye av familien, så er det familiehistorien man tar utgangspunkt i
Symptomer eller symptomfravær Symptomvurdering hos sped- og småbarn er usikkert: 1. Om symptomene er biologisk og/eller miljømessig betinget 2. Antall symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 3. Varigheten av symptom varer ofte kun kort tid pga. at symptomer ofte er aldersadekvat. Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår; 6mnd., fra fjerde til åttende leveår; årsvise sprang 4. Intensiteten i symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 5. Frekvensen av symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 6. Hvor aldersadekvat symptomene er ofte er barn rundt tre år før man ser særlig med regresjon 7. Om symptom påvirker barnets normalutvikling 8. Omgivelsenes håndtering av symptom
Den store faren er at fagfolk som allmennbefolkningen, antar at alvorlige årsaker skal lede til mange, alarmerende og langvarige symptomer.. men noen studier viste at under halvparten (44 %) av de mest risikoutsatte sped- og småbarn viser alarmerende symptomer Ref.: Bogat et al., 2006; Sayfan et al., 2008
Anbefalinger: Mor og fars fungering / tilpasning Risiko- og beskyttelsesfaktorer Samspill mellom forelder og barn Barnets utvikling / fungering / milepæler Symptomvurdering Ekspertgruppens anbefaling fra 2012
Foreldres fungering Omsorgsutøvelsen Barnets livskvalitet og utviklingsmuligheter
Vurderinger omfatter ofte: Volum / dose / mengde av skadelig omsorg (barn har ulik grad av sårbarhet, robusthet og formbarhet) Varighet av skadelig omsorg Barnets tilpasning til evt. betydelige svingninger i forelder-/familiefungering
Om å forstå utvikling Årsaker (omsorg eller ikke) versus opprettholdende faktorer Når symptomutviklingen kommer god tid etter årsaken / utløsende hendelser må man sannsynliggjøre årsak Når man må vite noe om inntrykkene og ikke bare uttrykkene Kontrollfunksjonen lagt til loven Sannsynlighet for at noe vil vare predikering Tiltaksvalg spissformulert; dempe uttrykk eller endre inntrykk
Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Kvartærvansker Omsorgspersonene, f. eks.: 1. Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/ kumulativ (oppsamlet) risiko) 2. Kompleks traumatisering (Type 2) 3. Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlidelse r) 4. Rusmiddelmisbruk 5. Alvorlige somatiske sykdommer eller betydelige funksjonsnedsettelser 6. Moderate eller alvorlige psykiske lidelser 7. Kriminalitet (inkl. voldsutøvelse) Medfødte vansker hos barn, f. eks.: 8. Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer 9. Prematurfødt med komplikasjoner 10. Tydelige fysiske funksjonshemninger 11. Psykiske funksjonshemninger 12. Ekstreme uttrykk av temperamentstrekk Omsorgsperson: 13. Omsorgssvikt 14. Mishandling 15. Seksuelle overgrep/utnyttelse 16. Familievold 17. Høyt konfliktnivå 18. Disharmonisk familie 19. Dysfunksjonell familie Konkrete uttrykk av gryende vansker hos barn, f. eks.: Fra førskolealder av: 20. Utrygg tilknytning 21. Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering 22. Sosial utstøting/isolasjon/ mobbing 23. Svak lekekompetanse 24. Språkvansker 25. Dyresadisme Fra barneskolealder av: 26. Parentifisering 27. Dissosiering 28. Skolefaglig underytelse 29. Høyt barnehage-/skolefravær (inkl. skolevegring/skoleangst og skoleskulk («dropout»)) 30. Somatiseringstendenser (ikke-ondartede smerter) 31. Patologisk løgnaktighet Fra sen barneskolealder av: 32. Medlem i avvikergrupper 33. Bekymringsfull rusmiddelbruk 34. Selvskading 35. Suicidalitet 36. Omfattende nasking/kriminalitet 37. Seksuelle krenkelser/overgrep 38. Brannstifting 39. Rømninger/vagabondering 40. Promiskuøs livsstil Hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: 41. Kompleks traumatisering (Type 2) 42. Atferdsvansker 43. Angstlidelser 44. Depresjoner 45. Spiseforstyrrelser 46. Påbegynt utvikling av personlighetsforstyrrelser 47. Psykose
Når fagpersoner viser betydelig sprik i vurdering av hvor alvorlig situasjonen er for barnet: Hvilket tidspunkt informantene har vært i kontakt med barnet/familien på. Omfanget av den kontakten informanten har hatt med barnet/familien. Lengden på kjennskapet som informantene har hatt til barnet/familien. Om informantene har gjennomført undersøkelse/utredning eller tiltak eller begge deler. Om informantene har direkte eller indirekte kjennskap til barnet/familien. Et eksempel på indirekte kjennskap er når far forteller sin fastlege om bekymring knyttet til sine ekskones barneomsorg og fastlegen melder bekymring.
Om informantene er familie/medlem i det private sosiale nettverket, offentlig ansatt, privat næringsdrivende eller annet. Om informantenes utdanning og/eller yrkeserfaring inkluderer kunnskap om barn i risiko. Om informantene vektlegger symptomer, tilpasning/fungering og/eller relasjoner i sin vurdering av hvordan barn har det. De som vektlegger kvalitet i relasjon (f.eks. samspill, omsorgspersoners fungering/forutsetninger) blir gjerne tidligere bekymret enn de som venter til barn viser symptomer på å ikke ha god nok omsorg.
Hvor ofte og hvor grundig familiens situasjon er evaluert eller effekten av tiltak er vurdert. Informantenes antall yrkesaktive år. Hvor mange bekymringsmeldinger informantene tidligere har gitt på andre barn.
Takk for oppmerksomheten! E-post: oyvind.kvello@ntnu.no