Iddefjorden 2014 Fiske i fjorden Vannkvaliteten i fjorden er mye bedre i dag enn tidligere og fiskeforekomstene har derfor generelt sett, også blitt bedre de siste årene Gjennomførte tiltak - og veien videre
Iddefjorden, ofte kalt den glemte fjorden, er en perle mellom Sverige og Norge. Det eneste stedet i Sverige hvor Norge ligger i øst og det eneste stedet i Norge hvor Sverige ligger i vest. Iddefjorden og Svinesund er Sveriges og Europas inngangsport til Norge og den mest traffikerte grenseovergangen i Skandinavia. Likhetene i grenseområdet er mange og fellesskapet over grensen er veletablert og hjertelig, men det er også mange områder som selv i vår tid, ikke er avklart og har funnet sin endelige løsning. Bevaring og bruk av felles vannområder har alltid vært en utfordring. Slik er det også i Iddefjordens vannmiljø. Vannmiljøet i Iddefjorden er et område som bør vies mer oppmerksomhet på begge sider av riksgrensen. Gjennom EU-samarbeidet og vannrammedirektivet har også Iddefjorden fått en ny plattform for felles forpliktende samarbeid. Vannnrammedirektivet er et omfattande regelverk som berører grundvann, innsjøer, vassdrag og kystvann i hele Europa. Behovet for å harmonisere gjennomføringen av vannmiljøarbeidet i EU og Norge er stort, blant annet fordi mange vannområder er delt mellom medlemslandene og mellom EU og Norge. Iddefjorden er en viktig lokal vannforkomst. Målet med det felles europeiske vannmiljøarbeidet er at alle vannforkomster skal oppnå god miljøstatus og mest mulig finne sin naturlige tilstand innen fastlagte tidsfrister. I Iddefjorden er det nedsatt en felles norsksvensk gruppe med deltakelse fra sentrale og lokale myndigheter og interessegrupper og fagmiljøer på begge sider av grensen. Alle er interessert i å få Iddefjorden på kartet igjen på en positiv måte og vise at det gir resultater med et godt og vennskapelig grenseoverskridende samarbeid. Det er bare å ønske miljøarbeidet med Iddefjorden i sentrum, lykke til. Iddefjordsgruppen 2014. 2 Iddefjorden
INNHOLD 2 Innledning Iddefjorden, ofte kalt den glemte fjorden 4 Kort historikk Iddefjorden, som ligger på grensen mellom Norge og Sverige 4 6 Hverdag og fritid ved fjorden Millioner av mennesker passerer årlig over Europas vakreste grenseovergang ved Svinesund 8 Fiske i fjorden Vannkvaliteten i fjorden er mye bedre i dag enn tidligere og fiskeforekomstene har derfor generelt sett, også blitt bedre de siste årene 10 Vannkvaliteten må bli bedre Selv om det de siste 20 årene er gjennomført flere tiltak for å bedre Iddefjordens vannkvalitet, er det fortsatt et stykke igjen 2 12 Gjennomførte tiltak - og veien videre Det er tilførsel fra landbruket, fra industrien og utslipp av urenset kloakk, som Haldenvassdraget vannområde jobber med i forhold til Iddefjorden 14 Næring Det drives i dag forskjellig næringsvirksomhet knyttet til Iddefjorden - på begge sider av riksgrensen 16 Mange muligheter i Iddefjorden Iddefjorden har et stort potensiale, som vi burde kunne aktivisere 8 16 6 Redaktør Erik Sandersen Design Inpublish AS Trykk Inpublish AS 10 www.fylkesmannen.no/ostfold www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/sv/pages/default.aspx www.haldenvassdraget.com/faggruppe-iddefjorden www.ostfold-f.kommune.no www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36286&amid=3477055 www.havochvatten.se www.halden.kommune.no www.stromstad.se 14 12 Iddefjorden 3
KORT HISTORIKK Iddefjorden, som ligger på grensen mellom Norge og Sverige, er ca. 16 kilometer lang. Den begynner ved Brattøya like utenfor Halden havn og ender ved Berby-elvas utløp. Fjordarmen mot vest - til Sponvik skanse, heter Ringdalsfjorden. I de senere årene er det blitt mer populært å kalle hele fjordområdet for nettopp Iddefjorden. Livet i fjorden har i tidens løp gjennomgått store forandringer. Bunnundersøkelser fra 1920-tallet og utsagn fra den eldre befolkningen vitner om en fjord som var rik på fisk og bunnorganismer. Rundt 1930 var oksygenforholdene fortsatt gode, men etter mange påfølgende år med industriutslipp, hadde fjorden på 1950-tallet en alarmerende dårlig helse. Omfattende rensing av industriutslipp og kommunal kloakk har gjort sitt til at livet har vendt tilbake. Blant annet har forekomsten av saltvannsfisk vist en markant økning. Elva Tista, som renner gjennom Halden sentrum, er igjen blitt lakseførende og en attraksjon for byens befolkning og besøkende. 4 Iddefjorden
Dypområdene i indre deler av Iddefjorden har fortsatt dårlige oksygenforhold, først og fremst forårsaket av en altfor sjelden vannutskifting og nedbrytning av organisk materiale i sedimentene. I 2009 ble det gjennomført undersøkelser av bunnsedimentene i havneområdet utenfor Halden sentrum og i fjordområdet. Resultatene viser at sedimentene inneholder moderat til høye konsentrasjoner av ulike miljøgifter. Iddefjorden 5
HVERDAG OG FRITID VED FJORDEN Millioner av mennesker passerer årlig over Europas vakreste grenseovergang ved Svinesund. Den første brua ble etablert i 1946 og en ny åpnet i 2005. Fra den siste har vi utsikt til tettstedet Sponvika, som har opplevd befolkningsvekst de siste årene. Her lever fastboende og fritidsfolket side om side. Det samme gjelder Lervik på svensk side, lenger ut mot Singlefjorden. Fra den gamle brua åpner det seg et vy inn mot Halden, med spredt hyttebebyggelse på begge sider av riksgrensen. Lenger inn fjorden på norsk side, ligger Isebakke og Knivsøområdet, hvor boliger, båthavner og bedrifter dominerer bildet. På svensk side, gjør 6 Iddefjorden
Iddefjorden en knekk på seg i det vi har passert Svarte Jan og runder Vikstången. Etter hvert kommer vi til Hälle med spredt småhusbebyggelse hvor fastboende og fritidsbrukere har sjarmerende småhus helt ned til fjorden. På norsk side dominerer Halden by og havneområdet med både nyttetrafikk og fritidsbåter, som skal inn til private havneanlegg eller til byens gjestehavn, noen steinkast fra selve sentrum. Lenger innover i fjorden er det spredt bebyggelse på begge siden av riksgrensen, med Krokstrand på svensk side, som innerste tettsted, hvor det bor folk året rundt. Iddefjorden byr på store ubebygde arealer helt ned til vannet. Selv med Halden kommune og 30.000 innbyggere som stor nabo på norsk side, er det ikke noe press på friområder som ligger til fjorden - verken på norsk eller svensk side. Yrkesfiske drives i dag bare av et fåtall personer, og mange er det heller ikke av hytteiere eller fastboende som henter sine fiskemiddager på fjorden her. Det er god tumleplass både for dem som ønsker å gjøre et strandhogg på egen kjøl eller foretrekker å vandre langs vannkanten i den lyse årstiden. Vinterstid fryser deler av fjorden igjen og da er det mulighet både for isfiske og skøytegåing, før eventuelt snøen legger seg og fjordområdet går i vinterdvale. Iddefjorden 7
FISKE I FJORDEN Vannkvaliteten i fjorden er mye bedre i dag enn tidligere og fiskeforekomstene har derfor generelt sett, også blitt bedre de siste årene. Det er kommet til mange nye arter og nye stammer har etablert seg på avgrensede området i fjorden. Det forteller Rune Midtlien, som har drevet med fiske i fjorden i ca. 30 år. Etter at ål ble satt på rødliste og ikke lenger kunne fiskes på, har imidlertid det å være yrkesfisker blitt langt vanskeligere i Iddefjorden. Riktignok er artsmangfoldet bare blitt større, men det å drive kommersielt fiske på mer ukjente fiskeslag, er ikke så lett. Derfor har Midtlien gått over til å fiske på mer spesielle arter, som egner seg godt som krydder på menyen i hans egen kafè på havna i Halden. Sik er en typisk art som Rune har benyttet selv, men også levert til kjente serveringssteder i Oslo. På det beste har han fiske opp til 10.000 liter sik i løpet av en høst! Noen tror han fisker laks når han er ute på dette litt spesielle fiske, fordi artene følges ad, men det er altså siken som havner i båten. Av nye arter som har inntatt fjorden nevner Rune lange. Her er det de siste årene blitt etablert en egen bestand utenfor Eskevika, som er et turområde mye brukt av Haldens befolkning. På utsiden Brattøya, som bare ligger noen steinkast fra det vi kan kalle Halden havneområde, er det etablert et gyteområde for torsk og piggvar. Dessuten har flere, ulike sildestammer bitt seg fast i områdene rundt Svinesund. Bestandene av torsk og lyr har økt, men mindre kjente arter som lysing og sjøgjedde hører også til det vi kan kalle for sikre arter i fjordområdet. Når det gjelder skalldyr har bestanden av krabbe holdt seg bra gjennom årene, mens hummer har gått tilbake og fiskes i dag på utsiden Svinesund. Mange aktiviteter har pårvirket landskapet i og ved fjorden opp gjennom årene. Men det viser seg, forteller fisker Rune Midtlien, at flere steder som er endret som følge av næringsvirksomhet, er bltt gode oppvekstområder for flere fiskeslag. Eksempler på det er områder syd for Sauøya og utenfor Knivsøy. 8 Iddefjorden
Iddefjorden 9
VANNKVALITETEN MÅ BLI BEDRE Selv om det de siste 20 årene er gjennomført flere tiltak for å bedre Iddefjordens vannkvalitet, er det fortsatt et stykke igjen for å nå målsettingen i vanndirektivet. Det legger rammene for forvaltningen av vann i hele EU! 10 Iddefjorden
I og med at riksgrensen går midt i Iddefjorden, blir dette fjorområdet kvalitetsvurdert fra både norsk og svensk side. Selv om det på enkelte områder kan være noe avvikende synspunkter på fjordens helsetilstand, er fagfolkene på hver side av riksgrensen, skjønt enig om de store linjene. Den 16 kilometer lange fjordarmen kan grovt sett deles inn i fire geografiske områder. Den ytre delen, som går inn til den gamle Svinesundsbrua, karakteriseres av moderat vannkvalitet. Hoveddelen, som dekker hele området inn til Bakke, er ved dårlig helse. Den samme merkelappen settes på de indre deler, som strekker seg helt til Enningdalselvas utløp ved Berby. Havnebassenget, rett utenfor Halden sentrum, er et spesielt område, da det gjennom svært mange år, har vært utsatt for ulike menneskelige påvirkninger. Karakteren er da også satt til svært dårlig, noe som derfor vil kreve en helt annen tiltaksvurdering enn de øvrige partiene av fjorden. Iddefjorden er sterkt ferskvannsbasert, noe som gjør det vanskelig å vurdere tilstanden etter den nasjonale metodikken som er mest tilpasset tradisjonelt kystvann med høyere saltinnhold. Etter mange års industriell aktivitet i Halden, er det lagret mye flis og andre organiske materialer i fjordbunnen (sedimentene). Den kontinuerlige forråtnelsen som foregår her, bruker mye oksygen fra vannmassene, og er en faktor som forvanskeliggjør en rask forbedringsprosess i bynære deler av fjorden. Hvilke aktiviteter er det så som påvirker vannkvaliteten i dag? Utslippene fra det kommunale renseanlegget på Remmen blir vurdert å ha middels påvirkning, det samme gjør utslipp fra landbruk og industri. Utslipp fra byen og andre mindre befolkede områder langs fjorden blir vurdert til å ha liten påvirkning på Iddefjordens vannkvalitet. Sett under ett er utslippene til Iddefjorden, til tross for mange forbedringstiltak opp gjennom de senere årene, fortsatt for store i forhold til det fjorden tåler. Det vil derfor være behov for ekstra fokus på å redusere tilførsler av næringssalter og organisk materiale, som begge bruker oksygen i vannmassene og forsinker en positiv utvikling. Ut i fra det som er status for vannkvalitet i fjorden i dag, vil det bli vanskelig å nå målet i EU`s vanndirektiv, om god kjemisk og økologisk tilstand i 2015. Mye tyder derfor på at tiltak for å nå det målet, også vil bli å finne i den forvaltningsplanen som skal utarbeides i 2021, med horisont fram til 2027. Iddefjorden 11
GJENNOMFØRTE TILTAK OG VEIEN VIDERE Det er tilførsel fra landbruket, fra industrien og utslipp av urenset kloakk, som Haldenvassdraget vannområde jobber med i forhold til Iddefjorden. I tillegg har vi miljøgiftproblematikken i sedimentene i havnebassenget, som også strekker seg et stykke utover i fjorden. Landbruk Det er beregnet at landbruket i Halden kommune bidrar med ca. 3000 kg fosfor. I tillegg kommer det tilførsel fra lenger oppe i vassdraget, via Femsjøen. Vannkvaliteten i Femsjøen er veldig bra slik at det viktigste for Iddefjorden er at en ser på tiltak innenfor landbruket i Halden. Unnebergbekken, Remmenbekken og Iddebekkene, i tillegg til det som kommer via Tista, er det som betyr mest for vannkvaliteten i Iddefjorden. Helt siden 1990-tallet har det vært gjennomført tiltak for å redusere næringstilførslen til vassdraget. En har i flere år fokusert på å redusere fosforgjødslingen og i dag gjødsels det med ca. 40% mindre fosfor enn det ble gjort for en del år tilbake. Fosforet som tilføres vassdraget sitter i hovedsak bundet til jordpartiklene, så hovedinnsatsen har vært og fortsatt er, å hindre avrenning av jordpartikler ved jordbruksdrift. Hovedtiltaket har derfor vært å la jorda ligge urørt etter tresking om høsten fram til våren, for å hindre avrenning. Et annet viktig tiltak er å så til et gressbelte mot bekker og elver for å fange opp jord før det når fjorden Det er fortsatt fullt trykk på landbrukstiltakene selv om det er gjort mye over mange år. En jobber nå spesielt mot de områdene som bidrar med mest næring målrette tiltakene mest mulig. Gårdbrukere som har arealer som renner ut i Unnebergbekken og Remmenbekken skal nå i 2014 i gang med å forbedre miljøplanene sine. I tillegg til tiltak på jordet er det også viktig at det gjøres tiltak i bekkekantene ved å stelle dem slik at en ved hjelp av vegetasjon armerer bekkekantene mest mulig. Husdyrprodusentene har gjort tiltak med å hindre lekkasjer fra gjødselkjellere og utvide gjødsellagrene, slik at en i hovedsak kan spre husdyrgjødsel på våren. Høstspredning av husdyrgjødsel, selv om den pløyes ned, medfører avrenning av næring til Iddefjorden. 12 Iddefjorden
Industri Foredling av tømmerstokken har vært grunnlag for industrivirksomhet langs Tista helt siden 1500-tallet. De første hundreårene gjennom sagbrukene og senere, mot slutten av 1800- tallet, hvor Saugbrugsforeningen startet med produksjon av tremasse. Men det var først ved oppstart av cellulosefabrikken i 1908 at virksomheten medførte merkbare utslipp til vann. I 1915 startet papirproduksjonen og utslipp av fibre økte. Etter krigen fulgte en kraftig økning av produksjonen ved fabrikken og tilførselen av organisk materiale ble større enn fjorden selvrensende kapasitet. Vannkvaliteten ble merkbart dårligere og bedriften fikk sine utslipp konsesjonsbelagt av myndighetene i 1974. Det ble fram til 1978 gjennomført store investeringer for å få utslippene ned. Men resultatene var ikke tilfredstillende, og på 1980-tallet ble det derfor laget en miljøstrategi som forutsatte nedleggelse av celluloseproduksjonen, bygging av ny papirfabrikk og nytt renseanlegg for hele bedriften. Cellulosefabrikken ble lagt ned i 1991 og kilden til det alvorligste utslippet til Iddefjorden ble dermed borte. Et nytt firetrinns biologisk renseanlegg ble startet i 1992 og ny papirfabrikk basert på moderne teknologi, ble tatt i bruk i 1993. Totalt førte dette til at utslippene av organisk materiale ble redusert med over 90 prosent. I dag er Tista gjeninnført som lakseelv og to laksetrapper gjør det mulig for laksen å komme til sine gyteplasser i stille elvepartier på Fosseløkka. Kloakk Halden kommune har sendt ut rundt 700 pålegg til beboere i områdene Enningsdalselva, Femsjøen og Iddefjorden om oppgradering. Rundt en tredel av disse er nå ferdig med oppgraderingen av sine avløpsanlegg. Alle skal være ferdig innen utgangen av 2015. Ca. 250 av de som har mottatt pålegget vil velge å knytte avløpet til offentlig avløpsledning og renseanlegg. Dette fordi Halden kommune gir tilskudd til dem som velger denne løsningen. Reduksjon av fosfor etter at tiltak mot spredt avløp er gjennomført, forventes å ligge på over 75% av det opprinnelige. Når det gjelder samlet utslipp av organisk materiale fra mindre avløpsanlegg, er det etter opprydding beregnet å synke med rundt 50 %. 2013-16. Planen beskriver 30 ulike tiltak til en total kostnad på over 500 millioner kroner. Noen ble påbegynt allerede i 2012 mens tyngden i gjennomføringen er lagt til årene 2014, 2015 og 2016. Det største enkelttiltaket som gjelder utvidelse av avløpsrenseanlegget er kostnadsberegnet til drøye 151 millioner kroner. I 2009 ble det gjennomført en undersøkelse av bunnsedimentene i havneområdet utenfor Halden sentrum. Resultatene viste at sedimentene inneholder moderat til høye konsentrasjoner av ulike miljøgifter. Halden kommune er i gang med tiltak og virkemidler for å hindre tilsig og spredning av miljøgifter fra land og ut i havnebassenget. De ulike miljøgiftene i sedimentene utenfor Halden har trolig sitt opphav fra både diffuse kilder og punktkilder i Halden kommune. Det ble derfor i 2013 utplassert 17 såkalte passive prøvetakere i overflatevann i bekker/elver eller i avløpskummer med tilstrekkelig rennende vann på utvalgte steder i nedslagsfeltet til Haldenvassdraget, for å måle miljøgiftkonsentrasjoner som kunne avdekke eventuelle kildeområder. Kartleggingen viser at de fleste miljøgiftene er til stede i vannforekomstene i konsentrasjoner på nivåer som en kan forvente i områder som er påvirket av menneskelig aktivitet. Overvann og bekker bidrar til en forholdsvis høy tilførsel av miljøgifter til fjordområdet utenfor Halden. Svensk side Strømstad kommune har gjort en grov prioritering av de anlegg som er inspisert. Tanken er at de dårligste anleggene (prioritet 1: i prinsipp de som har utslipp direkte til dike eller vannforekomster) må utbedres aller først, uavhengig av hvor det er i kommunen. Det dreier seg om cirka 150-200 anlegg. Så langt har 60-70 eier av slike anlegg fått krav på seg til utbedring. Rundt 20 av huseierne har anlegg som befinner seg i områder, som har direkte avrenning til Iddefjorden. I disse områdene befinner det seg mellom 2-300 bebygde eiendommer, både for fastboende og til fritidsbruk (anslagsvis 30-40%). Av disse eiendommene er cirka 40 tilsluttet kommunale renseanlegg, mens rundt 100 er i såpass dårlig forfatning at de er klassifisert som prioritet 2 (bare slamavskillere med ukjent utslippspunkt). Det er laget en handlingsplan for tiltak på kommunal vann- og avløpsside for tidsrommet Iddefjorden 13
14 Iddefjorden NÆRING
Det drives i dag forskjellig næringsvirksomhet knyttet til Iddefjorden - på begge sider av riksgrensen. Den største er skipstrafikken knyttet til Norske Skog, Nexans og Halden havn. En betydelig aktivitet er også knyttet til transport av stein fra Bakke brygge, i regi av BG Stone A/S. I noe mindre målestokk drives det lekter/ slepetjenester fra Krokstrand gjennom rederiet Sandinge Towing & Seatransports. Jens Myhren, som har drevet Skip og Service AS siden 1985 i Sponvika, har tre slepebåter, som ofte samarbeider om internasjonale oppdrag med Sandinge på Krokstrand. Myhren, er nok det firmaet, som driver mest omfattende næring på selve Iddefjorden. Med tre slepebåter i virksomhet sikres skipstrafikken trygge inn- og utpasseringer gjennom Svinesund hele året rundt. Ja, for Myhren har også ansvaret for isbrytertjenesten i farleden for Halden havnevesen. Milde vintre er det ikke mye is å bryte, men på de mest krevende vinterne opp gjennom årene har isen ligget 60-70 sentimeter tykk til brygga på Bakke. En ordinær vinter blir det fort istrykkelser fra 40-50 sentimeter. Skipsleia i Iddefjorden er på sine steder grund, på grunn av terskler som stikker opp(se side 11). Ønsket er derfor å utdype fjorden fra 9 til 12 meters dybde og en mer kasseform på leia, fra dagens 40 meter- opp til 60 meters bredde. I tillegg til dybde- og breddebegrensninger på farkoster som skal inn, er det til tider ganske sterk strøm, særlig i området ved Bjällevarpet. Iddefjorden 15
MANGE MULIGHETER I IDDEFJORDEN - Iddefjorden har et stort potensiale, som vi burde kunne aktivisere. Initiativene kan komme fra lokalplanet, men staten på begge sider av riksgrensen, må inn med midler for å få noe til skje. Strømstad og Halden kommuner kan ikke alene forventes å løfte en satsing på å utvikle Iddefjorden, for lokalbefolkningen og turister. Men interessegrupper, kanskje først og fremst de som har fokus på kulturhistorie og friluftsliv, bør kunne komme opp med ideer og forslag til hva som en egen bruksplan for området bør inneholde. Det sier ordfører Ronny Brorsson i Strømstad (til venstre på bildet) og han får støtte av Bengt Göran Karlsson på Hälle. Det bør lages en vannbruksplan, som trekker opp linjene rundt den intensjon man har med vannområdet - på tvers av riksgrensen. Ja, som en veiledning til hvordan man ser for seg hele Iddefjordsområdet utviklet i årene som kommer. En slik plan, bør også si noe om framtidig næringsliv knyttet til dette området. Kall det gjerne en kommuneplan for vannforekomsten, som må forankres politisk i både Strømstad og Halden. Ordfører Brorsson sier at han også gjerne tar til orde for å revitalisere platået på begge sider av den gamle Svinesund-brua. - Det er ikke mange grensepasseringer i verden som slår denne. Virksomheter med fokus på kulturhistorie må kunne løftes fram. Ellers kunne jeg tenke meg å utvide Galèrmarsjen, som i dag går fra Strømstad til Hällesmörk, helt fram til Fredriksten festning i Halden, tenker han høyt. - Iddefjorden er en skatt, som må tas vare på og utvikles gjennom et lokalt engasjement med statlige penger. Det er 62 år siden jeg lærte å svømme her på Hälle og det har vært en enorm positiv utvikling i vannkvaliteten gjennom årene. Men det er viktig å fortsetter og verne om vannkvaliteten, kanskje særlig med fokus på utslipp av kloakk fra husholdningene langs fjorden, mener Karlsson. Det er bare 5 kilometer fra Hälle til Halden sentrum, men det er ikke mange som beveger seg på tvers av riksgrensen - på sjøen. Bortsett fra i noen få sommeruker, er Iddefjorden en bortgjemt fjordperle, som ville tjene på å bli mer benyttet. Mange, godt bevarte hus og hytter, står nemlig tomme store deler av året og det er jo ikke positivt for utviklingen av vannområdet Iddefjorden.