Om samfunnsansvar, motivasjon og marked

Like dokumenter
Anstendighetens økonomi

Penger er ikke alt: Samfunnsansvar som motivasjonsfaktor. Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO

Undergraver miljøavgifter moralsk motivasjon? Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

De lavtlønte idealistene

Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Motivasjon og belønning

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Ricardos modell (1817)

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Atferdsøkonomi og spillteori Illustrert ved ulikhetsaversjon i ultimatumspillet 1.

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke

Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?

Kap. 1: Oppgaver Løsningsforslag

AKTØRADFERD I SERTIFIKATMARKEDET

Rettferdige klimaavtaler

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor?

ADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Menneskebilder: Samarbeid, egoisme, individualisme og rasjonalitet

Etikk for arbeidslivet

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Fra idé til publikasjon

Oppsummering av forelesningen Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Effektivitet og etikk

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Institusjoner og miljø

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019

Hva påvirker beslutningstakere?

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt?

Ledelse av fremtidens fysioterapitjeneste

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

Soft eller hard adventure posisjonering av adventure destinasjoner: Hva skaper best evaluering og hvorfor?

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Effektivitet og fordeling

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Obligatorisk oppgave. Gjennomgang

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Typiske intervjuspørsmål

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Internasjonal økonomi

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over

Kvalifisering gjennom lærebedrifter

Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen

R&D, Industry Dynamics, and Public Policy. Delprosjekter og foreløpige resultater Espen R. Moen Handelshøyskolen BI

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

Andre mikroøkonomiske modeller

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Quo Vadis. Hvor går du hen? Vi gir mennesker mulighet for utvikling, arbeid og aktivitet!

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving

Diversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

Mellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød

Pensjon og arbeidsinsentiver

Insentiver i offentlig sektor

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Transkript:

Om samfunnsansvar, motivasjon og marked Resultater fra prosjektet Self-image and sustainability Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO Frischsenteret

Homo Oeconomicus en personlighetsforstyrrelse? Økonomifagets tradisjonelle lærebokmodell for menneskelig atferd Bare opptatt av eget konsum også fellesgoder, som et godt miljø men overlater til andre å skaffe det Lynende intelligent, kalkulerende, amoralsk & asosial Diagnose? Nyere atferdsøkonomisk forskning: Minst tre motivasjonsfaktorer Egeninteresse Altruisme/idealisme/plikt Gjensidighetspreferanser

Moralsk motivasjon Forskningsprogram: Integrere sosiale og moralske normer i (miljø)økonomiske modeller Antakelse: Preferanse for et godt selvbilde. Hvordan skaffe et godt selvbilde? Ved å strekke seg mot det en finner moralsk rett Vil påta seg kostnader (men ikke ubegrensede) for å gjøre det rette Hva bestemmer vår oppfatning av det rette? Overordnede etiske prinisipper Hva de andre gjør

Marked og samfunnsansvar Et marked befolket av Homo Oeconomicus: Enhver bedrift som påtar seg unødige kostnader vil bukke under i konkurransen Ikke rom for frivillig samfunnsansvar Ansvarlige bedrifter finnes! Hvis noen i markedet er moralsk motiverte: Konsumenter: betalingsvilje for etiske varer? Investorer: betalingsvilje for etiske investeringer? Ansatte: betalingsvilje for meningsfylt jobb? Brekke og Nyborg (2008): Attracting Responsible Employees: Green Production as Labor Market Screening (kommer i Resource and Energy Economics)

Ansvarlige bedrifter får ansvarlige ansatte Moralsk motiverte: Foretrekker ansvarlig bedrift, alt annet likt Markedslikevekt: Uansvarlig bedrift må tilby høyere lønn Kostnadsfordel 1: Reduserte lønnskostnader Lavere lønn: Uinteressant for de amoralske Bare de mest moralske søker hos ansvarlige bedrifter De moralske sluntrer mindre unna Kostnadsfordel 2: Siling av jobbsøkere Grønne bedrifter får mer pålitelige ansatte Høyere produktivitet Kan gi markedslikevekt med bare grønne bedrifter Premiss: Korrelasjon i moralsk atferd Moralsk motiverte godtar lavere lønn for ansvarlig arbeid Moralsk motiverte sluntrer mindre unna

Laboratorieeksperimenter Kontrollerte omgivelser Reelle insentiver Eksplosivt voksende forskningslitteratur!

Bidrag til fellesgoder i laboratoriet Fellesgodespill Grupper av (anonyme) spillere (eks: 4) Hver får et beløp (eks: 100 kr) Beslutning: Dele beløpet mellom seg selv og gruppa Alt som gis til gruppa, fordobles og deles likt på gruppemedlemmene Hva lønner seg? For gruppa: At alle gir alt For den enkelte: Å gi ingenting, uansett hva de andre gjør! Typiske resultater, engangsspill: Snitt 40-60 % Noen bidrar null, mange litt, noen alt Gjentatte spill: Bidragene faller dramatisk etter ca. 10 runder: 0 20 pst Resiprositet/gjensidighet: Betingede bidragsytere

Vårt eksperiment Tre deler: Del 1: Standard fellesgodespill, 1 runde Del 2: Standard fellesgodespill, 10 runder, samme gruppe men før gruppeinndeling: Rød eller blå gruppe? Blå: 50 kr ekstra inntekt per person Rød: 50 kr per person til Røde Kors Del 3: Standard fellesgodespill, 20 runder, ny gruppe i hver runde Før hver runde: Nytt valg rød/blå Tilbakemelding mellom runder: Snitt-bidrag i egen gruppe, i én rød og én blå gruppe

Hypoteser Teori om samfunnsansvar: Forutsetning: korrelasjon mellom den enkeltes bidrag i ulike sammenhenger Vil teste denne forutsetningen Med slik korrelasjon: De som bidrar mye i Del 1, vil tendere til å velge rød Røde grupper vil ha høyere bidrag enn blå Hauge (2007): Moralsk ideelt bidrag: Det de andre gir Betinget ideal, betingede bidrag Bidrag faller mer over tid i blå grupper enn i røde

Bidrag: Røde versus blå grupper

Røde grupper: Mindre variasjon

Røde grupper: Større bidrag, mindre inntekt

Konklusjoner Teori: Ansvarlige bedrifter tiltrekker ansvarlige ansatte Empiri: Røde grupper bidrar mer Forskjellen forsterkes over tid Den enkelte bidrar mer ved bytte til rød Ikke ren seleksjon: Liten forskjell rød/blå, forsterkes av gjensidighet Når moralsk motivasjon og gjensidighet finnes: Markedet kan tillate samfunnsansvar Ansvarlige bedrifter tiltrekker ansvarlige ansatte At de andre ansatte også er ansvarlige, forsterker effekten betydelig