Ulikheter i helse konsekvenser for det lokale folkehelsearbeidet Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, UiB Innledning på Folkehelsekonferansen Storefjell, 4.mars 2013
Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991)
Fokus på helsedeterminanter Avgjørende helsedeterminanter (Wanless, 2002): Health and wellbeing are influenced by many factors including past and present behaviour, health care provision and wider determinants, including social, cultural and environmental factors.
helse (Graham&Kelly, 2004) Likhetsmål Hvem Resultat Forbedre helsen Fattigste grupper Forbedring for de fattigste Minske gapet Fattigste grupper Som over, men raskere forbedring enn de rike Redusere gradienten Alle på nivå med de rikeste Redusere gradienten
Ulike typer tiltak Tiltak rettet mot utsatte grupper: Disse gruppene kan få det bedre, men gradienten endres ikke Tiltak rettet mot hele befolkningen for å redusere helsegradienten Det siste vil kreve strukturelle virkemidler; er også et politisk spørsmål
Situasjonen i Norge
Norsk politikk for å redusere fattigdom og sosiale ulikheter i helse
Erkjennelser Lagdelt samfunn Helseforskjellene: Sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med Samfunnet har et ansvar Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk
Fire innsatsområder 1. Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller 2. Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3. Målrettet innsats for sosial inkludering 4. Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy
Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Rettferdig inntektsfordeling i samfunnet Følge utviklingen i inntektsulikhet i befolkningen Avskaffe fattigdom
Kunnskap og sektorovergripende verktøy bevisstgjøre beslutningstakere fordelingsvirkninger helsekonsekvensutredninger samfunns- og arealplanlegging styrket partnerskap for folkehelse
Ny folkehelselov i Norge Vedtatt I Stortingen 240611 Gjelder fra 010112 http://www.lovdata.no/all/nl-20110624-029.html
Loven bygger på fem grunnprinsipper Sosial rettferdighet i helse : Sosiale ulikheter oppstår av samfunnsforholdene mennesker er født i, vokser opp i og lever i. Sosiale ulikheter i helse former en gradient I befolkningen. Å utjevne den sosiale gradienten ved å rette innsatsen mot helsens determinanter er en kjerneoppgave for folkehelsearbeidet. Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk. Helse i alt vi gjør (Health in all policies): Helsekonsekvenser må vurderes når politikk og tiltak blir utviklet og iverksatt i alle sektorer. Felles styring og tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen for å redusere ulikheter I helse.
Grunnprinsipper (forts) Bærekraftig utvikling Føre var prinisppet Deltakelse
Prop. 90 L (2010 2011). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan og ikke til helsetjenesten som tidligere. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.
Hovedtrekk i loven (2) Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer.
Alle forvaltningsnivå Forslaget til ny lov om folkehelsearbeid gjelder for både kommuner og fylkeskommuner, og den vil også regulere statlige helsemyndigheters understøttelse av folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Loven erstatter folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.
Kommunens ansvar Et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Krav om at kommunene skal ha god oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune og at disse utfordringene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan og bygningsloven. Bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.
Statlig styring New Public Management ideologi (Bestiller-utfører modeller i kommunene) «Multi level governance» (Flernivå styring/samstyring) Desentralisering Hvordan kan loven iverksettes i denne strukturen?
Tre modeller for statlig styring Styringsidé Hierarki (Vabo, 2010, 2012, Fossestøl, 2010) Klare regler og standarder som setter rammer for profesjonell skjønnsutøvelse Oppdragsstyring (New Public Management) Sammensatte mål forenes innbyrdes gjennom ledelse og sammenhengende insentivstruktur Samstyring/ (nettverksorientert) Kunnskapsbaser t dialog, kompetanse og ressursdeling, og gjensidig tilpasning Hvem har kunnskap Staten Staten Stat og kommuner Kommunal Liten Middels Stor autonomi Statlig styring Autoritær og detaljert Mål- og resultatorientert Myk og vanskelig Hva styres Innhold Resultat Prosess Argument Universalisme, Individualisering/fr Differensiering best practice agmentering Løsninger Standardiserte Kundeorienterte Forhandlede
Plan og bygningsloven Hierarki Kommuneplanen som virkemiddel ( i motsetning til KHL 1-4) Tilsyn fra fylkesmannen
Management Implementering skjer innenfor en struktur av NPM Fylkeskommunen som rådgivere, veiledere Tilføring av økonomiske og administrative ressurser
Forhandling Desentralisering Kommunenes selvstendige rolle Finansiering gjennom rammeoverføringer Insentiver?
Helse i alt vi gjøre Incitament for kommmunene? Folkehelse: helsesektor? Horisontale strukturer Vertikale strukturer
Utfordringer Tverrsektorielt samarbeid er en forutsetning Hvordan skal dette oppnås? Må styrkes på flere nivåer