Behandling i Kommunestyret - 27.01.2016 Svar på spørsmål fra møtet 16/12-15 Spørsmål 16/15 - Anne Britt N. Kristiansen - Skole og praksis rundt onsdager. Kvinesdal kommune har i dag fem barneskoler. Hvordan skolehverdagen er organisert varierer fra skole til skole. Informasjon vi har fått fra administrasjonen er at det opereres med tre ulike modeller på 1-4 trinnet. På Kvinlog skule har elevene fri hver onsdag og har full dag de resterende fire dagene. På Liknes, Austerdalen og Vesterdalen skole har elevene kort dag på onsdager, full dag de resterende dagene, samt fri ca. en onsdag i måneden. På Feda skole har ikke elevene fri noen dager, de har skole hver dag. Jeg mener at skolene i Kvinesdal bør ha en felles og lik praksis på hvordan skolehverdagene organiseres. Og jeg mener at alle skolene bør organiseres tilnærmet slik det gjøres på Feda skole. Altså skole hver dag slutt på frionsdager! Det vil også i denne forbindelse være viktig å se på organisering og drift av SFO tilbudet, slik at vi er sikre på å gi et best mulig pedagogisk tilbud. Det er to årsaker til at jeg ønsker det på den måten. Den første er ut i fra et pedagogisk ståsted. Jeg mener at det er bedre for de yngste barna med flest mulig skoledager og heller kortere dager. For de yngste elevene kan det være slitsomt med lange dager i klasserommet.,.og mot slutten av en lang dag er det mulig å tenke seg at det faglige utbyttet blir mindre.. Den andre årsaken er ut i fra et likestillingsperspektiv. Frionsdager stimulerer til redusert stilling hos foreldre, da oftest mor. I et samfunn og ei tid der vi vil ha behov for mer og mer arbeidskraft bør vi ikke tenke på ei ny organisering? Så er selvfølgelig det å jobbe deltid en frivillig og individuell sak. Men bør ikke Kvinesdal kommune som ikke scorer så høyt på likestillingsindekset legge til rette for at det skal være mest mulig gunstig for begge foreldre å jobbe heltid? Slik de fleste skolene er organisert i dag gjør det ikke enkelt for fulltidsarbeidende foreldre. Jeg har hatt noen henvendelser fra foreldre om dette. De ber meg om å jobbe for å få fjernet frionsdagen. Det kan jeg jo ikke ordne selv, så derfor blir mitt spørsmål: - ordfører: kan du be rådmannen om å fremme en sak for Driftsutvalget på organiseringen av skolehverdagen og SFO tilbudet på de fem barneskolene i kommunen der målet må være lik praksis og avvikling av frionsdager? Ordføreren har sett litt på dagens ordning. Ordningen ble sist politisk behandlet i Driftsutvalgets møte 2.4. 2008, PS 21/08 i forbindelse med at antall timer i skolen ble økt. Den gang innstilte
rådmannen på at alle barna skulle gå på skolen hver dag, hvorav onsdag skulle være halv dag. Vedtaket ble imidlertid at den enkelte enhetsleder lager i samarbeid med FAU sin egen individuelle timeplan der de etter beste evne plasserer de nye timene (7 t) innenfor skolens økonomiske rammer. Dette vedtaket medførte at vi har tre ulike ordninger i dag (slik det fremgår av spørsmålet). Ordføreren har ikke registrert noen signaler om at dagens ordning ikke er pedagogisk bra, eller uhensiktsmessig for barna. Dagens ordning med lokal tilpasning på den enkelte skole, og hvor foreldrene gjennom FAU har mulighet til å medvirke er etter ordførerens menig en bra ordning. Ordføreren kommer derfor ikke til å ta noe initiativ til å ta saken opp på nytt. Spørsmålet inkluderer også en del to, om ikke de fem barneskolene i kommunen bør ha samme SFO tilbud. Ordføreren er selvsagt positiv til å se på løsninger som gjør det enklere for foreldre som ønsker å jobbe heltid. Tilbudet i dag varierer litt ved hver skole ut fra etterspørsel. Det er kun Kvinlog skule som har fri hver onsdag for barnetrinnet og det er derfor der den største utfordringen vil være om noen foreldre skulle ønske SFO tilbud på frionsdagene. Ordføreren tenker at problematikken rundt SFO tilbudet kan fremmes via FAU om foreldrene mener at dagens ordning ikke er hensiktsmessig. Da vil Enhetsleder kunne vurdere om det er mulig å få til innen eksiterende budsjett, eller så enhetsleder kunne fremme et som et nytt driftstiltak i budsjettbehandlingen. Spørsmål 17/15 Jan Arve Røiseland Målestav i Liknes Kan ordføreren se på muligheten med å sette opp en målestav i sentrum av Liknes ved gangbrua for å angi tidligere og framtidige flomtopper Det kan plasseres en flomindikator på brokaret. Denne kan for eksempel utformes i rør, tilsvarende det som er brukt på broen. På dette røret kan en merke av nivået for flommen under Synne, men nivå på tidligere flommer er det ikke gode data på, slik at vi ikke kan merke av dette. Men det er mulig å merke nivå for teoretisk flomnivå, ved f.eks 5 års, 10 års, 50 års, 100 års, 200 årsflom. Kostnaden ved den skisserte løsning over, vil ligge på ca. kr. 25.000,-.
Ordføreren er positiv til dette tiltaket og vil be Rådmannen legge inn dette i første budsjettrevisjon. Selve utforming av tiltaket vil en også komme tilbake til da. Spørsmål 18/15 Ove Stanley Liland trafikalt grunnkurs Kan ordføreren sjekke opp muligheten for at vi fremover kan tilby elevene trafikalt grunnkurs på ungdomsskolen som valgfag? For å kunne tilby trafikalt grunnkurs må læreren som underviser ha gjennomført et studie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag eller ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ingen av våre lærere har dette. Videre er det slik at hvis det skal tas mørkekjøring, kan ikke skolen pålegge elever å betale dette selv (jmf gratisprinsippet). Det gjennomføres normalt trafikalt grunnkurs og/eller mopedopplæring i lokalene til KVUS i regi av Flekkefjord kjøreskole. De låner lokaler i spes.fløyen her og mange elever har benyttet seg av det. Det er selvsagt på fritiden. Skoleledelsen er av den oppfatning at en ikke bare kan kjøpe inn og leie trafikkskoler til å ta dette faget. Valgfag skal ha karakter og det er det pedagoger som må stå for. Det skal også i valgfag gis standpunktkarakter som det er klagerett på. Spørsmål 19/15 Ahmed Lindov sikring av befolkningen i krisesituasjoner. Ordføreren bes komme med en mest mulig konkret uttalelse angående arbeid med sikring av befolkningen i krisesituasjoner. Eventuelt hvilke planer som skal utarbeides, kriseplaner og lignende. Kommunestyret har vedtatt en beredskapsplan. Hensikten med planen er at Kvinesdal kommune skal være best mulig forberedt til å håndtere uønskede hendelser. I planen beskrives ulike typer kriser og katastrofer, kommunens oppgaver ved kriser og katastrofer, og det gis en oversikt over hvordan redningstjenesten i Norge er organisert. Beredskapsplanen, som er en samordnet plan for ledelsen, er et nødvendig hjelpemiddel for kommunen for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Denne planen er en overordnet plan og suppleres med andre eksisterende planer for krisehåndtering som er utarbeidet av den enkelte enhet. Avhengig av størrelsen på ulykken eller katastrofen (hvilke konsekvenser det vil ha for samfunnet), kan ledelsen iverksette følgende forberedte planverk: - plan for etablering av kriseledelsen - plan for etablering av presse og informasjonssenter - plan for mobilisering av EPS (evakuering- og pårørendesenter) - plan for mobilisering av tekniske tjenester - plan for mobilisering av kriseteam Kommunens gjennomfører jevnlig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). På basis av disse utarbeides tiltakskort for spesielle hendelser. Kommunestyret vil snart få
oppdaterte ROS-analyser til politisk behandling. På tiltakskortene skal det kun tas med større «sårbare objekter» og større uønskede hendelser hvor kommunens ledelse blir involvert og må ta ansvar. Det finnes tiltakskort rundt på enhetene og det er tiltakskort som vedlegg til planverket for undergruppene til Kriseledelsen. I etterkant av uværet Synne vil kommunestyret få oversendt rapport fra Fylkesmannen i Agder. Kommunen arbeider med en rapport til NVE for å støtte opp NVEs initiativ til flomsikringstiltak ved Litleåna. Kommunen holder på med å utarbeide en evalueringsrapport etter Synne, som vil oversendes kommunestyret. I rapporten vil det fremkomme oppsummeringer fra kommunens dialog med eksterne aktører og berørte, egenevaluering og forbedringspunkter, for eksempel innkjøp av et SMS-varslingssystem. Rådmannen vil gjøre rede for dette på neste kommunestyremøte. Nye spørsmål til ordføreren i møte 27.01.2016 Spørsmål 1/16 Trine Nilsen Klungland kommunestruktur Kan ordføreren sette følgende sak på dagsorden for behandling: "Når kommunestyret skal ta endelig avgjørelse om framtidig kommunestruktur må også alternativet om å fortsette som egen kommune være utredet. Det ønskes derfor at vi får vurdert et 3. alternativ og at det blir behandlet samtid med de to andre alternativene.". Spørsmål 2/16 - Anne Svindland - trafikkforholdene i Solbakken: Kan ordfører undersøke hva kommunen kan gjøre for å utbedre parkering og kjøreforhold i Solbakken? Gjelder hele gata.. Parkerte biler hindrer brøyting om vinteren, vanskeliggjør utrykning for f.eks ambulanse, brann. (Sistnevnte hele året, ikke bare vinteren) Forvaltningsutvalget bør komme på befaring, kan nevne at ett parti av kommunal vei i gata holder på å rase ut. Spørsmål 3/16 Anne Svindland område til Cross og mopedkjøring. Ungdommen i Kvinesdal trenger plass til å utfolde seg og holde seg i aktivitet. Kan ordfører undersøke om kommunen har område der det kan legges til rette for bla. Cross og mopedkjøring? Rc kjøring også. Spørsmål 4/16 Kulturkort Skolene i Kvinesdal er Trivselslederskoler. Vi ønsker oss en skole der alle elever som vil, får muligheten til å bli mer aktive i friminuttene. Vi ønsker også en skole der barna skal bli enda flinkere til å løfte blikket for å se om noen går alene i friminuttene og invitere dem med på aktiviteten. Og trivselslederprogrammet bidrar til nettopp dette - gir elevene noen gode verdier, både mht fysisk aktivitet og mellommenneskelige relasjoner. I praksis betyr dette at vi har en gjeng med aktive barn og ungdommer som jobber i friminuttene, og de gjør en god jobb, er kurset og flinke på organisering, fått flere i aktivitet samt skaper høy trivsel og inkludering blant elevene i skolegården.
For meg som jobber i skolen er det utrolig motiverende å se den innsatsen de legger ned, for at barn og unge skal få et bedre skolemiljø!! Som belønning, takk for innsatsen får trivselslederne et Kulturkort, for en periode på ca 3/4 år. Der får de tilgang til/ rabatt på utvalgte kultur og aktivitetstilbud i regionen. Og det er flott at de kan bruke det utenfor kommunegrensen, men vi ønsker jo at de skal kunne bruke kortet sitt her i bygda også, ikke måtte reise ut. Det er selvsagt litt ulikt hva den enkelte kommune har av tilbud og kan tilby, alt etter størrelse og innhold på kulturlivet i den aktuelle kommunen. For Kvinesdal sin del får de tilbud på Krågeland og Knaben alpinsenter. Dette er lite sammenlignet med flere andre kommuner. Og er heller ikke aktiviteter som passer for alle, og det krever også at de får med seg voksne. Kunne gjerne ha litt mer tilgjengelige tilbud. Det har lenge vært gitt signaler på at vi burde kunne tilby noe mer i Kvinesdal, fungerer/være enda mer motiverende til å påta seg oppgavene, og en fin måte å vise barn/ unge at vi setter stor pris på at de bruker mye tid på å gjøre denne viktige jobben!! Så mitt spørsmål til ordføreren er: Kunne vi, i den flotte kulturbygda vår Kvinesdal, utvidet Kulturkorttilbudet for barn og ungdom som er trivselsledere, til å gjelde flere aktiviteter. feks med rabatt på svømmetimer og klatrevegg i det nye Kvinabadet, ligger litt i forkant... Et par kinobilletter til hver elev, to for en, evt reduserte priser - men vi har jo lave priser i utganspunktet- løst finansiert over kultur eller Kvinesdalsskolen ( er et viktig forebyggende arbeid). og/eller kan ordføreren undersøke om der er andre mulige tilbud de kan få tilgang til, som en takk for innsatsen de gjør for å fremme trivsel og fysisk aktivitet.