Lanserer skisser til modeller Organiseringsprosjektet i Kunnskapsdepartementet legger nå frem skisser til ulike modeller for hvordan sektoren kan organiseres, og ønsker en tett dialog med sektoren for å finne styrker og svakheter ved de ulike modellene. Organiseringsprosjektet skal forenkle og forbedre organiseringen av de underliggende virksomhetene til Kunnskapsdepartementet. Prosjektet skal også se på oppgavefordelingen mellom departementet og de underliggende virksomhetene. - Jeg vil takke for alle innspillene som vi har fått. De har bidratt til å identifisere utfordringene i sektoren, og har vært viktige i prosjektets arbeid, sier prosjektleder Trond Fevolden. Ingenting besluttet Prosjektet har nå utarbeidet en rekke ulike skisser til modeller for hvordan sektoren kan organiseres. Disse modellene er beskrevet i et brev som er sendt til alle berørte virksomheter og relevante brukere. Mottakerne blir også invitert til et seminar i Kunnskapsdepartementet 23. november hvor modellene skal diskuteres. - Det er viktig å understreke at ingenting er besluttet ennå. Prosjektet ønsker å ha høre hva sektoren mener om de ulike skissene til modeller før vi går videre med vårt arbeid, sier Fevolden. Virksomhetene har også mulighet til å komme med skriftlige innspill innen 15. desember. På bakgrunn av dette vil prosjektet gå videre med å utvikle de mest aktuelle modellene. Prosjektet vil invitere berørte virksomheter til et nytt seminar tidlig i 2017. Vurderingskriterier Den nye organiseringen skal legge til rette for bedre måloppnåelse i sektoren, økt brukerorientering og mer effektiv oppgaveløsning. Samtidig er det et mål å øke omstillingsevnen, få en bedre styring av virksomhetene og legge flere oppgaver og tjenester utenfor Oslo. Prosjektet vil legge vekt på at: 1. Departementets fremste oppgave er å stå for policy-utvikling, utredning og planlegging av den overordnede sektorstyringen. Departementet bør i størst mulig grad rendyrkes som et faglig sekretariat for politisk ledelse, mens behandling av enkeltsaker og driftsoppgaver i størst mulig grad bør flyttes ut. 2. De offentlige forvaltningsfunksjonene bør være så nær brukerne som mulig, og utføres av det laveste effektive ledd i forvaltningskjeden. 3. En klar arbeids- og rollefordeling mellom virksomhetene. Et typisk område er mellom akkreditering, tilsyn og kontroll på den ene siden og ansvaret for utvikling og ressursfordeling på den andre siden. 4. Etablere miljøer som er tilstrekkelig robuste. Samling av flere og likeartede oppgaver kan gi gode faglige og administrative synergieffekter. - Vurderingskriteriene vil stå sentralt i vårt videre arbeid. Det er viktige avveininger som skal gjøres, og vi trenger å kunne støtte oss på innspill fra virksomhetene, sier prosjektleder Fevolden.
I arbeidet med å utvikle skissene har prosjektet tatt utgangspunkt i oppgavene som skal løses. - Mange vil derfor ikke finne igjen sin virksomhet i modellene. Det betyr selvsagt ikke at virksomheten er støket av kartet. Dette betyr at vi ser på oppgavene og foreslår organisering ut fra det, sier prosjektleder Fevolden. Tverrgående oppgaver Prosjektet mener at det er fire oppgaver som er særlig aktuelle for tverrgående organisering. Disse fire oppgavene er internasjonalisering, tilsyn og kontroll, IKT samt tilskudd- og programforvaltning. To av er skissert under: Modell 1: En virksomhet for internasjonalisering Ett forvaltningsorgan for deler av internasjonaliseringsoppgavene, enten beholde SIU som tverrgående virksomhet, eventuelt med justert oppgaveportefølje eller inkludere SIUs oppgaveportefølje i en virksomhet som også har andre oppgavetyper for UHsektoren. Modell 2: To virksomheter Internasjonalisering og IKT-infrastruktur Ett forvaltningsorgan for deler av internasjonaliseringsoppgavene, enten beholde SIU som tverrgående virksomhet, ev. med justert oppgaveportefølje eller inkludere SIUs oppgaveportefølje i en virksomhet som også har andre oppgavetyper for UH-sektoren. Enten egen virksomhet eller som del av sektororgan for høyere utdanning. Barnehage, grunnopplæring, kompetansepolitikk Organiseringsprosjektet er delt i to delprosjekter. Delprosjekt 1 gjennomgår virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for barnehage-, grunnopplærings- og kompetansepolitikksektorene. Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen, Vox, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og kunnskapssenter for utdanningen blir berørt av delprosjekt 1, og enkelte oppgaver hos Fylkesmannen, NOKUT, SIU og Kunnskapsdepartementet. Prosjektet ber om innspill til fire ulike modeller. Modell 1 en virksomhet Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk, formell og uformell voksenopplæring, barnehage og grunnopplæring, inkludert IKT og ev. godkjenning utenlandsk utdanning. Modell 2 to virksomheter Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk og formell og uformell voksenopplæring, ev. utdanning.no og godkjenning av utenlandsk utdanning med mer og ett forvaltningsorgan for barnehage og grunnopplæring barn/unge, inkludert IKT. Modell 3 to virksomheter Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk og uformell voksenopplæring og ett forvaltningsorgan for barnehage og grunnopplæring, inkludert IKT. Modell 4 tre virksomheter Dagens modell med mindre justeringer. Universitets-, høyskole- og fagskolesektoren
Delprosjekt 2 ser på virksomhetene som utfører ulike forvaltningsoppgaver og fellestjenester/fellesressurser innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. BIBSYS, CRIStin, FSAT, Kunnskapssenter for utdanning, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, NOKUT, Norgesuniversitetet, NSD Norsk senter for forskningsdata, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, Senter for IKT i utdanningen, SIU, UNINETT, Universitets- og høyskolerådet (UHR), Utdanningsdirektoratet, Vox og Kunnskapsdepartementet vil bli berørt av dette delprosjektet. - Prosjektet anbefaler at etatsstyringen, det vil si styringsdialogen med universiteter og høyskoler, fortsatt skal ligge i departementet. Men vi er åpne for at en del av oppgavene som i dag ligger i departementet, bør delegeres til andre. Her vil vi vurdere flere ulike modeller, sier Fevolden. Prosjektet ber om innspill til følgende modeller, men i tillegg er full sammenslåing av virksomheter og dagens organisering alternative modeller. Modell 1: Et samlet forvaltningsorgan Ett samlet forvaltningsorgan som løser forvaltningsoppgaver i uh-sektoren og fagskolesektoren innenfor oppgaveområdene: o Akkreditering, kvalitetssikring og kontroll o Kvalitetsfremmende tiltak og virkemidler Modell 2: To forvaltningsorganer To forvaltningsorganer med samling av regulatoriske virkemidlene for seg og de økonomiske og "pedagogiske" virkemidlene for seg Ett med ansvar for: o Tilskuddsforvaltning (unntatt kvalitetsfremmende virkemidler) o Dokumentasjon og statistikk Et med ansvar for: o Analyse og kunnskapsspredning Modell 3: To forvaltningsorganer
To forvaltningsorganer gjennom å beholde organiseringen av internasjonalisering som i dag og samle øvrige forvaltningsoppgaver i et forvaltningsorgan Et med ansvar for o Tilskuddsforvaltning) Et med ansvar for Modell 4: Tre forvaltningsorganer Tre forvaltningsorganer med fortsatt å rendyrke faglig kvalitetssikringsorgan og beholde organiseringen av internasjonalisering som i dag og samle øvrige forvaltningsoppgaver i et nytt forvaltningsorgan. Et med ansvar for o Tilskuddsforvaltning Et med ansvar for Et med ansvar for Modell 5: Et samlet tjenesteorgan Et samlet tjenesteorgan som får et overordnet forvaltningsansvar for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1. o Tjenester til forskning Modell 6 Et samlet tjenesteorgan og konsortiemodell Et samlet tjenesteorgan får et overordnet forvaltningsansvar for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1. Administrative tjenester trekkes ut og løses en i en institusjonsbasert konsortiemodell. I et tjenesteorgan
I en konsortiemodell legges på institusjonsnivå Modell 7: To tjenesteorganer To tjenesteorganer. Et som samler infrastrukturoppgaver og tjenester og ressurser til forskningen, samt overordnet ansvar for IKT-forvaltningen, og et med ansvar for tjenester til utdanning og administrasjon Et tjenesteorgan som har ansvar for Et tjenesteorgan som har ansvar for Modell 8: Et infrastrukturorgan og et tjenesteorgan To tjenesteorganer. Et infrastrukturorgan som får et overordnet forvaltningsansvar for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1, og et samlet tjenesteorgan for forskning, utdanning og administrasjon Infrastrukturorganet får ansvar for Tjenesteorganet får ansvar for