CenSES-energiframskrivinger mot 2050 CenSES årskonferanse, 4-5.desember 2014 Eva Rosenberg og Kari Aa Espegren Institutt for energiteknikk
Oversikt og målsetting Målsetting: Utarbeide en referanseframskriving som kan være grunnlag for mer detaljerte studier Innhold: Framskrivning av energibehov Husholdninger Service sektor Industri Transport Framskriving av energibruk TIMES-Norway Analyseforutsetninger Resultater
Involverte bruker- og forskningspartnere Arbeidet er diskutert i flere workshops i løpet av det siste året med deltagelse fra mange bruker- og forskningspartnere: Statnett Statkraft NVE Enova Transnova Miljødirektoratet Vestlandsforskning SINTEF Energi SINTEF Teknologi og Samfunn Universitetet i Oslo, TIK-senteret
Metodikk Energibehov = energitjenestebehov (input til TIMES-Norway) Energibruk = forbruk av ulike energibærere (utdata fra TIMES-Norway)
Grunnlag for framskrivning i husholdninger
Antall husholdninger vokser betydelig mer enn befolkningen Areal vokser litt mer enn antall husholdninger Den relativ økningen er størst for flerfamiliehus Driver 2010 2050 Befolkning 4,86 6,7 Mill. (SSB MMMM-alt. 2012) Pers./hush. 2,22 2,00 2,0 fra 2040 Antall hush. 2,17 3,34 Mill. Areal 263 421 Mill. m 2 Andel flerfam. 44 % 44 % Areal flerfam. 93 93 m 2 /bolig Areal enfam. 164 164 m 2 /bolig Renovering 2,0 % 2,0 % Årlig rate Riving 0,3 % 0,3 % Årlig rate
Boligarealet øker med 150 mill. m 2 til 2050 Enfamiliehusholdninger vokser med 100 mill. m 2 Flerfamiliehusholdninger vokser med 54 mill. m 2 Årlig nybyggrate faller fra 2,0 % i 2020 til 0,6 % i 2050
Inntil 24% etterspørselsreduksjon grunnet forskriftsendringer Oppvarmingsbehovet i nye boliger reduseres til TEK10 Renovert areal bruker 20% mindre energi til oppvarming Energimerkedirektivet gir årlig besparelse 0,5% av elspesifikt forbruk frem til 2030 Utfasing av glødepærer etc. gir årlig besparelse ca. 3 % av el til belysning frem til 2030
Husholdninger: 25% økt energibehov i 2050 Energibehovet øker fra 44 TWh i 2010 til 55 TWh i 2050 Areal vokser med 60% fra 2010 til 2050 Uten effekt av renovering, energimerkedirektiv og glødepæreforbud ville økningen vært 7 TWh høyere
Energibehov i næringsbygg vokser mindre enn areal og befolkning Fra 2010 til 2050: Øker energibehovet fra 35 TWh til 42 TWh (0,3 % per år) Befolkningsøkningen er 38% (0,6 % per år) Areal vokser med 48% (0,8 % per år) Uten effekt av renovering, energimerkedirektiv og glødepæreforbud ville økningen vært 4 TWh høyere
Industri Referansebane = vedtatt politikk Industriens energibehov baseres på vedtatte nedleggelser/utvidelser E = A * I hvor aktiviteten A og indikatoren I er konstant (f.eks. tonn og kwh/kg), alternativt at økningen av A er like stor som reduksjonen av I (målt i kr og kwh/kr) Stor usikkerhet i utviklingen illustreres ved et scenario med høy industriaktivitet og et scenario med lav industriaktivitet Nedlagte bedrifter (etter 2010) Södra Cell Tofte Norske Skog Follum Peterson Linerboard Moss Hunfos fabrikker Sødra Cell Folla REC Scanwafer Porsgrunn Økt aktivitet Hydro Sunndal Ormen Lange Valhall oljeplattform (kraft fra land) Goliat oljeplattform (kraft fra land) Gjøa olje- og gassplattform (kraft fra land) Martin Linge (kraft fra land) Becromal
Alternativ utvikling i industrien Scenario med lav aktivitet Kraft fra land reduseres til 0 i 2040 2 treforedlingsbedrifter fra 2020 Nedleggelse i metallindustri -1,7 TWh i 2020-2,7 TWh i 2030-3,7 TWh i 2040 Redusert energietterspørsel i annen industri Scenario med høy aktivitet Pilotanlegg Hydro Karmøy Nytt fullskala anlegg Hydro Karmøy Økt metallproduksjon & kjemisk ind. Snøhvit: kraft fra land dekker hele behovet tog 1 & 2 Utsira elektrifisering Ny industriaktivitet
Nasjonal Transportplan viser sterk vekst 53 % vekst i personbiltransport Dobling av godstransport
Sterk reduksjon av kostnadene for nye typer personbiler Basert på dagens avgiftspolitikk blir investeringskostnaden for biodieselbiler lavest Batteri-elektriske biler har en sterk kostnadsreduksjon og blir blant de rimeligste fremover Brenselcellebiler blir rimeligere enn «vanlige» forbrenningsmotorer og plug-in Kilde: JRC (Joint Research Centre, The European Commission s in-house science service)
Metodikk Energibehov = energitjenestebehov (input til TIMES-Norway) Energibruk = forbruk av ulike energibærere (utdata fra TIMES-Norway)
TIMES-Norway
Forutsetninger for analysene Energipriser konstante 2016-2050 («innkjøpte» energibærere) Et scenario med økende energipriser basert på WEO2013 «Current policy scenario» Dagens avgiftspolitikk Energiavgifter 2014, konstante til 2050 Biodieselavgifter = fossil diesel etter 2020 Utslippsfrie biler fritatt for engangsavgift og merverdiavgift til 2020 Engangsavgift beregnes på grunnlag av CO 2 - utslipp, motoreffekt og vekt til 2050 Varighetskurve Annet: Diskonteringsrente 4 % (høyere for en del sluttbruksteknologier) Enova s støtteordninger frem til 2020 Eloppvarming begrenses basert på TEK10
REF og alternative scenarier Scenario Industri Husholdninger Service Transport REF EEtiltak Nei Energipriser Konstante 2016-2050 REF-EE EE EE EE Lavere transportbehov Ja Konstante 2016-2050 FROZEN Ikke effekt av renovering, energimerkedirektiv, glødepæreforbud Ikke effekt av renovering, energimerkedirektiv, glødepæreforbud Samme type biler som i dag (bensin & diesel) Nei Konstante 2016-2050 HØY Høyere aktivitet Ingen begrensing for elbilandel Nei Konstante 2016-2050 LAV Lavere aktivitet EE EE EE Lavere transportbehov Ja Økende 2010-2050 (WEO2013) EE = energieffektiviseringstiltak (varmepumper i alle scenariene) Lavere transportbehov = transportveksten følger befolkningsveksten Begrensing av elbilandel til 50% i alle scenarier, unntatt HØY
Stasjonær etterspørsel øker med 11%, energibruk med 8% Etterspørsel < energibruk i næringsbygg pga økt bruk av bioenergikjeler Etterspørsel > energibruk i husholdninger pga økt bruk av varmepumper Størst forskjell i etterspørsel og bruk for personbiler pga betydelig bedre virkningsgrad Total energibruk øker med 13%
Økt bruk av elektrisitet i Norge I referansebanen øker elforbruket med 21 TWh i 2050 sammenlignet med i dag Med høy industriaktivitet og ingen begrensinger i bruk av elbiler øker elforbruket med 36 TWh til 2050 Med lav industriaktivitet, høye energipriser og lavere transportvekst blir elforbruket 6 TWh lavere i 2050 sammenlignet med i dag
Utvikling i elforbruk NOU 2006: økning på 71 TWh (2000-2050) Energiutvalget: økning på 20 TWh (2007-2030) REF: økning på 21 TWh (2010-2050)
Sammenligning av industriscenarier Høy industriaktivitet gir 14 TWh økt elforbruk sammenlignet med referansebanen i 2050 Lav industriaktivitet og høye energipriser gir 19 TWh lavere elforbruk sammenlignet med referansebanen i 2050 Lønnsomme energieffektiviseringstiltak kan redusere elforbruket med 10 TWh
Personbiler har potensial til betydelig reduksjon i energibruk Med dagens fordeling av biltyper blir forbruket 25 TWh i 2050 I referansebanen er energibruken halvert Med ubegrenset bruk av elbiler reduseres energibruken ytterligere
Kraftproduksjon og -handel Vindkraftproduksjon er avhengig av elsertifikater; 11 TWh i 2020-2030 men ingen reinvestering i vindkraft når sertifikatene opphører Økende vannkraftproduksjon Nettoeksport av kraft i hele perioden
Oppsummering Referansebane: Stasjonært behov øker med 11%, energibruk med 8% Total energibruk øker med 29 TWh (13%) Elforbruk øker med 21TWh Betydelige variasjoner med ulike forutsetninger Videre analyser f.eks. Sensitivitetsanalyser Energipolitiske virkemidler Priser Proveny-nøytralitet Diskonteringsrente CO 2 -begrensinger
Takk! For ytterligere informasjon: eva.rosenberg@ife.no kari.espegren@ife.no