Energiframskrivning mot 2050

Transkript

1 Energiframskrining mot 2050 Norges Energidager oktober 2015 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

2 Utikling a en referansebane for energibruk i Norge mot 2050 Det finnes ingen energiframskrining med åpenhet i forhold til forutsetninger i Norge Referansebanen skal ære et utgangspunkt for idere analyser Arbeidet har ært diskutert i seks workshops med deltagelse fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer: Statnett Statkraft NVE Enoa/Transnoa Miljødirektoratet OED Vestlandsforskning SINTEF NTNU, KULT Uniersitetet i Oslo, TIK-senteret ?

3 Metodikk A Projection of driers / actiity Energy-serice demand Energy system model Energy statistics Energy by end-use I Indicator - Base year - Deelopment E = I * A TIMES- Norway Use of energy carriers & technologies Statistics of driers Energietterspørsel = etterspørsel etter energitjenester (input til TIMES-Norway) Energibruk = bruk a ukike energibærere (output fra TIMES-Norway)

4 REFeranse framskrining og alternatier - mhp energieffektiisering, energipriser og industriaktiitet

5 Husholdninger - Energibruken øker, men mindre enn befolkningseksten - Energibruk per person reduseres

6 Industri REFeransebane = dagens niå Kjente nedleggelser og utidelser er inkludert i REF HIGH og LOW scenario illustrerer usikkerheten i industriutiklingen REF endringer etter 2010: Nedleggesler: Södra Cell Tofte Norske Skog Follum Peterson Linerboard Moss Hunsfos fabrikker Södra Cell Folla REC Scanwafer Porsgrunn Becromal Utidelser: Hydro Sunndal Ormen Lange Valhall Goliat Gjøa Martin Linge LOW aktiitet: Ingen kraft fra land til offshore installasjoner fra 2040 Kun 2 treforedlingsbedrifter i 2020 Redusert produksjon a primær metaller Generelt redusert aktiitet Electricity specific demand (TWh/year) HIGH aktiitet: Hydro Karmøy (pilot + fullskala prod.) Økt produksjon a primær metaller og kjemisk industri Snøhit kraft fra land til tog 1 & 2 Utsira elektrifisering Ny industriaktiitet Mining Refineries Other Pulp&paper Chemical Other metals Aluminium REF LOW act. HIGH act.

7 Bruk a elektrisitet I REF blir det en økning på 21 TWh i 2050 sammenliknet med i dag HIGH industriaktiitet, ingen restriksjoner på BEV gir en økning på 36 TWh LOW industriaktiitet, høye energipriser, og la transportekst gir en reduksjon på 9 TWh Electricity consumption (TWh/year) High act. & pop. HIGH actiity REF REF-EE LOW actiity Low act. & pop. Statistics Year

8 Total energibruk øker til 250 TWh i REF Energy consumption (TWh/year) High act. & pop. HIGH actiity Reference path REF-EE LOW actiity Low act. & pop. Statistics Year

9 Sammenlikning REF Etterspørsel etter energitjenester og sluttbruk a energi Etterspørsel < bruk i serice (økt bruk a bio-kjeler) Etterspørsel > bruk i husholdninger (økt bruk a armepumper) Etterspørsel > bruk i biler (mye mer effektie biler) Serice Transport Stationary Residential Industry Total Cars Buses 11% ekst i etterspørsel 8 % ekst i energibruk Energy demand Energy use Freight -50% 0% 50% 100% 150% Change from 2010 to

10 Utikling i CO 2 -utslipp I REF reduseres CO 2 -utslippene sel om energietterspørselen øker Nye, mer effektie teknologier og alternatie energibærere * Utslippsreduksjoner offshore

11 Effekt a ulike forutsetninger Buildings Transport Industry REF Increase 2010 to 2050 Energy Efficiency Low industry actiity High industry actiity No restrictions on BEV Lower transportation Energy Efficiency Passie house Low population LLML High population HHMH Change in energy use (TWh/year)

12 CenSES Energiframskrining sammenliknet med andre framskrininger NOU 2006:18 Et klimaennlig Norge (både el og total energibruk) NOU 2012:9 Energiutredningen (kun framskrining a el) Total NOU 2006:18 Total CenSES REF Energy use (TWh/year) Total CenSES REF-EE El. NOU 2006:18 El. NOU 2012:9 El. CenSES REF 50 El. CenSES REF-EE Year

13 TAKK! IFE, Forskning for en bedre framtid Ytterligere informasjon: og 15