Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Transkript

1 Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

2 Forskningssenter for Zero Emission Buildings NTNU SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat

3 3 parallelle linjer

4 Klima- og ressursutfordringen Lover, forskrifter, og incentiver Brukerne

5 Klima- og ressursutfordringen Lover,forskrifter, og incentiver Brukerne

6 den lange linja - et historisk blikk.. Fossil-alderen

7 Klima- og ressursutfordringen FN s klimapanel opprettes Brundtlandkommisjonen 1998 LA Klimaforliket 1973 Oljekrisen 1992 Riokonferansen 1997 Kyoto

8

9 Gt of CO Energy-Related CO 2 Emissions Reference Scenario 450 Stabilisation Case CCS in industry CCS in power generation Nuclear Renewables Switching from coal to gas End Use electricity efficiency End Use fuel efficiency Forventet vekst i globale CO2-utslipp uten tiltak (øverste kurve), sammenlignet med det nivået som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 2.4 C. Kilde: IEA World Energy Outlook 2007

10 Tiltak i byggsektoren er de mest lønnsomme Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, Kilde: McKinsey (2008) 10

11 Energieffektivisering i den norske bygingsmassen Mulig å spare ca 12 TWh innen 2020 sammenlignet med business as usual Tilsvarer energibruken i ca boliger (dagens snittstandard) Frigjort/unngått energibruk kan benyttes til: Elektrifisere bilparken, jernbane Elektrifisere offshoreinstallasjoner Bli kvitt all oljefyring Redusere behovet for utbygging av ny kostbar elproduksjon og varmeproduksjon Eksportere elektrisitet til utlandet

12 Klima- og ressursutfordringen Lover, forskrifter, og incentiver Brukerne

13 Lover, forskrifter og incentiver Teknisk forskrift: 15 cm isolasjon 2 lags isolerglass 1997 Teknisk forskrift: 20 cm isolasjon 2 lags energiglass 2007 Teknisk forskrift: 25% reduksjon av energibruk 2002 EU-direktiv Energy Performance of Buildings 2010 Energimerkeordningen Ny standard for lavenergiog passivhus 2009: EU-direktiv Ecodesign og fornybar-direktivet 2020 Klimaforliket: Passivhus EU: Nullenergihus 2030: Plussenergihus?

14 Isolasjon av yttervegger - utvikling

15 Energikrav i Teknisk forskrift 250 D 200 Levert energi (kwh/m 2 /år) C B 2012? A 2015? El-spesifikt Varmtvann Romoppvarming 0 Eksisterende snitt Forskrift '97 Forskrift '07 Lavenergibolig Passivhus

16 Energikrav i Teknisk forskrift D C B A A+ A++

17 På vei mot nullutslippshus Figur: Tor Helge Dokka, SINTEF

18 Klima- og ressursutfordringen Lover,forskrifter, og incentiver Brukerne

19 Markedet for energieffektive bygg Verdens første passivhus 2005 Norges første passivhus 2001 Nordens første passivhus 2009: Nordens første nullenergihus

20 Utvikling av lavenergiboliger 1973: Oljekrisen 1978: Første testhus på Ås (FoU-prosjekt) : Noen få pilotbygg bygges (FoU-prosjekter) 2006: Markedet for lavenergiboliger tar av flere tusen under planlegging og bygging 2007: Lavenergiboliger blir krav i byggeforskrifter 2007: De første passivhusene blir realisert i Norge 2008: Flere titalls passivhusprosjekter under planlegging og bygging 2010: Første rehabiliteringsprosjekt med passivhuskomponenter 2015: Krav om passivhus i forskrifter? 2015: De første nullenergihusene blir realisert 2020: Krav om nullenergihus i byggeforskrifter? 2030: Krav om plussenergihus i forskrifter?

21 Voksende marked for lavenergiboliger og passivhus Ferdigstilte og prosjekter: 8 boliger i Tromsø (I-box) 1 bolig på Sørumsand (NorOne) 28 leiligheter Bergen (Løvåshagen) 1 barnehage på Frosta 1 barnehage i Bærum (Storøya) 1 bolig i Lier (Huset på Haugen) 1 bolig Ladeveien Oslo (Villa Stoknes) 2 boliger i Grimstad Under planlegging/bygging: boliger i Stavanger (Jåtten+Sola) 39 boliger i Trondheim (Moholt) 644 studenthybler, Trondheim (Berg) 128 seniorboliger i Kristiansand (Hamresanden) 12 boliger i Skaun 21 boliger på Røros 25+8 boliger i Fjell 15+5 boliger i Øvre Sædal m2 bolig/skole/hotell i Oslo (Filipstad) 1 kontorbygg på Ski (Vestveien)

22 Økende etterspørsel for energieffektive bygg Flere og flere byggherrer etterspør bygg med energiytelse bedre enn forskriftskravet Kontrakter med energiansvar blir mer og mer vanlig Kommunale og statlige bygg bør lede an Göteborg: Minst fyrtio procent av kommunalt ägda Framtidenkoncernens nybyggen ska från 2009 vara passivhus Oslo bystyre vedtok 20. januar 2010 at alle kommunale nybygg som hovedregel skal tilfredsstille krav til passivhusstandard fra 2014 I noen kommuner i Østerrike bygges alle kommunale leiligheter med passivhus-standard

23

24 Oppsummering

25 Klima- og ressursutfordringen Økende forståelse for klimautfordringen og konsekvenser for bygningsbransjen

26 Ambisiøs EU-politikk drivende Lover, forskrifter, og incentiver Hyppig trinnvis skjerping av forskrifter

27 Energibruk sees i et miljøperspektiv Brukerkrav mer ambisiøse enn myndighetskrav Ny teknologi utvikles i takt med bruker- og myndighetskrav Brukerne

28 Det fins tre typer aktører : - De som får ting til å skje - De som ser på at ting skjer - De som lurer på hva som skjedde

29 TAKK!