Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

Transkript

1 Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying av Berit Time, SINTEF Byggforsk Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og næring, Oslo, 19 april

2 Tema Bakteppe Utfordringer for byggenæringen framover Energibruk i bygg og potensiale for energieffektivisering Wood -Wisdom prosjektet smarttes Fasaderehabilitering med prefabrikkerte fasadeelementer i tre Forventa resultater og veien videre? 2

3 En byggenæring i endring Nye utfordringer, krav og behov Klimautfordringer globalt og lokalt, stadig flere og mer komplekse krav i regelverk, Høyere brukerkrav økt bostandard, flere tekniske installasjoner økt kompleksitet, framtidas bygg er i tettbygde strøk Nye produkter Økt internasjonalisering, mer komplekse produkter, større grad av prefabrikasjon, større krav til bestillerkompetanse Nye strukturer Internasjonalisering, fusjoner og oppkjøp gir flere store bedrifter, forskjeller i kompetanse og profesjonalitet i små og store bedrifter, økonomikrav og tidspress Økt kompleksitet Større krav til kompetanse 3

4 Energieffektivisering i bygg - det enkleste og billigste klima-tiltaket. Bygninger står for 40 % av energibruken i Norge. Det er vist at energieffektivisering i bygge-sektoren vil kunne bidra til [SINTEF 2009/Arnstad-rapporten]: Vi kan spare 12 TWh innen 2020, der i underkant av 10 TWh er frigjort elektrisitet (ca. 15 % av energibruken i bygninger ved dagens nivå) (ref. Arnstad-rapporten). Sparepotensialet er estimert å tilsvare en forretningsmulighet på om lag 80 milliarder kroner i perioden 2010 til [SINTEF 2009]: Energieffektivisering i bygninger mye miljø for pengene! Prosjektrapport 40, SINTEF Byggforsk 4

5 Årlig energibruk i norske bygninger er omlag 85 TWh* Boliger står for omlag 45 TWh Andre bygninger 40 TWh *Statistisk sentralbyrå 5

6 Energibruk i boliger Forskriftskrav :120 kwh/m2 Passivhus: 65 kwh/m2 Virkeligheten i dagens boliger: 180 kwh/m2*. * Vestlandsforskning

7 Annually energy demand/production: kwh/m2 Energibruk i bygg framtidens regime Energy standard, single family houses in Norway Verdens første nullutslippbygg hovedkontoret til Marché-kjeden i Zürich Today's average standard Buildings code, Passive house standard Net zero energy Plus energy Energy demand Energy production 7 7

8 Vegger og vinduer står for halvparten av varmetapet i boliger 8

9 Den mest miljøvennlige kilowatt-timen er den som ikke blir brukt! Strategi: Trias Energetica Miljøvennlig energitilførsel Gjenvinn energi Reduser behovene Kilde: Lechner, Lysen, og fler Kilde: Ecobox v/stein Stoknes 9

10 SmartTES (Innovation in timber construction for the modernisation of the building envelope) Wood Wisdom Net prosjekt Varighet (3 år) Budsjett: 2 mill Euro/ 16 mill NOK SINTEFs andel: 3,7 mill NOK (primært finansiert gjennom NFR) Prosjektpartnere : TU München (prosjektleder), UAS Rosenheim, Aalto University, SINTEF Byggforsk i samarbeid med NTNU, SMEs fra deltakerlandene (bl.a Trebyggeriet fra Norge) 10

11 Målsetning Hovedmålet med prosjektet er å få økt kunnskap om samt forbedre metoder for energieffektiv modernisering av bygninger med prefabrikkerte treelementer og -systemer Modernisierung die 2. Chance der Architektur! 11

12 Ref. TES Energy Facade/Lattke, TUM 2010 Standardisert bygningsmasse Ref. TES Energy Facade/Lattke, TUM

13 smarttes prosjektets arbeidsområder WP 1 Multifunksjonelle løsninger for veggelementer og modulsystemer (TES Multifunctional) WP 2 Prinsipper for utvidelse og påbygg (TES Extension) WP 3 Områdefornyelse (TES Urban renewal) Schuco 2012 TUM 2011 Rosenheim

14 smarttes prosjektets arbeidsområder WP 4 Markedstilgang (TES Market Access) WP 5 Bærekraftighet (TES Sustainability) WP 6 Klimatilpasning av bygninger (TES Climate adaption) 14

15 PILOT prosjekt Risør videregående skole Før Etter 15

16 ilotprosjekt Fredrik Selmersv kattedirektoratets bygg på Helsfyr i Oslo 16

17 Trebaserte prefabrikkerte elementer og systemer for energieffektiv renovering Fordeler Miljøvennlige materialer Tørr byggeprosess bedre kvalitet på bygg Redusert byggetid på bygget som skal renoveres Mindre bråk og forstyrrelser av beboere og brukere i bygget Integrasjon klimaanlegg/ventilasjon og energiproduserende enheter i fasadene Innovasjon og industrialisering kan bidra til økt attraktivitet i skog og treog byggenæringen Økonomi Utfordringer Færre frihetsgrader enn ved nybygg - krever godt forarbeid og god planlegging der Kartlegging av eksisterende bygningsmasse og infrastruktur ikke bare tomta Kompetanse om systemer og bruk Industrialiserte prosesser Dokumenterte byggetekniske løsninger Økonomi 17

18 limatilpasning ørr byggeprosess Foto: TES Energy Facade/Lattke, TUM 2010 Foto: SINTEF Foto: SINTEF 18

19 Multifunksjonelle prefabrikkerte elementer Ill. : TES Energy Facade 19

20 Rask rehabiliteringsprosess August uker Ref. TES Energy Facade/Lattke, TUM

21 Hvilke resultater jobber vi for å oppnå og hva vil vi få til prosjektet Etablere økt kunnskap om metoder og løsninger for renovering av bygninger for framtiden med prefabrikkerte trebaserte systemer Dokumentere og verifisere relevante prinsipper og egenskaper for prefabrikkerte trebaserte systemer brukt i rehabiliteringssammenheng (eks. CO2, brann, fukt, varme, bæreevne Gi innspill til og lære av erfaringer fra pilotprosjekter Verktøy for planlegging og prosjektering av renoveringsprosjekter med prefabrikkerte trebaserte systemer 21

22 Hva nå? Hvor går vi videre? Vi er en del av forskningssenteret Zero Emission Buildings (FME) hvor rehabilitering av bygningsmassen til nullutslippsnivå er en av målsetningene og trebyggeri er en del av løsningen Vi har sammen med 15 andre institutter og bedrifter i år lykkes med et søknad til EUs 7nde rammeprogram på tema energieffektiv renovering av bygninger med multifunksjonelle elementer hvor prefabrikkerte trebaserte systemer kan være en del av løsningen