Strengere energikrav og TEK-07

Transkript

1 Strengere energikrav og TEK-07 - hva, hvem og hvorfor - aktuelle løsninger for treindustrien - nær og fjern fremtid av Christoffer Aas Clementz Forsker Treteknisk Norsk Treteknisk Institutt,

2 Hva betyr TEK? Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Fastsatt 22. januar 1997 av Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet Forskriften er gitt til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 og for gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØSavtalen

3 Hvem må ta hensyn til TEK? Alle som skal bygge eller foretar søknadspliktig rehabilitering

4 Hvorfor så mye prat om TEK nå? Energibruk! Kapittel 8 i TEK omhandler bygningers bruk av energi TEK fra 1997 ble revidert i 2007 og etter en overgangsperiode på 2,5 år må nå alle som bygger forholde seg til de nye kravene Kravene kalles som regel TEK-07

5 Bakgrunnen for TEK Kyoto-avtalen skal oppfylles 40% av det samlede energibruk i EU er relatert til byggesektoren. EU ønsket å redusere energibruken og som følge av dette ble det i 2002 vedtatt direktiv om bygningers energibruk Soria Moria-erklæringen: implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.

6 Illustrasjon fra SINTEF Byggforsk

7 TEK-07 Skal redusere energibehovet til nye og ombygde bygninger med 25 % Kravene tilfredsstilles ved enten å benytte: Rammekravsmodellen (kwh/m 2 oppvarmet BRA) Energitiltaksmodellen (krav til hver bygningsdel) TEK-07 er en minimumsforskrift som blant annet angir U-verdier for forskjellige bygningsdeler

8 men hva betyr U-verdi? U-verdi betyr varmegjennomgangskoeffisient Angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer 1 m 2 av konstruksjonen ved 1 ºC temperaturforskjell mellom konstruksjonens to sider

9 Minstekrav Hvilke delkrav påvirker treindustrien? Yttervegg Tak Gulv Glass / vinduer / dører Kuldebroverdi Lufttetthet

10 Hva betyr U-verdi i praksis? Mer isolasjon Tykkere vegger Bygningsdel Minimumskrav U-verdi [ W / (m 2 K) ] Yttervegg 0,22 ca 20 cm Tak og gulv 0,18 ca 25 cm Nødvendig tykkelse standard isolasjon men minimumskravene krever en omfordeling av varmetapet

11 U-verdi i praksis For å oppfylle kravene direkte er det nødvendig med ca 25 cm isolasjon i ytterveggen og da har vi kanskje et problem?

12 ENTRÉ energieffektive trekonstruksjoner Et forskningsprosjekt støttet av Innovasjon Norge, Treindustrien og Fondet for Treteknisk Forskning Prosjektet går over tre år, og er delt inn i to deler: Del 1 Har sett på TEK-07 og trelastbransjens utfordring for å tilfredsstille kravene i denne. Treteknisk rapport 77. Del 2 Ser på fremtiden, ut i fra en forventning om at strengere krav vil komme.

13 Treteknisk rapport nr 77 Endring i TEK-07 Spørreundersøkelse Stendervolum Råstofftilgang Produksjonsmessige forhold Bygningsfysiske forhold Stenderdimensjoner og bæreevne Ulike ytterveggsløsninger Anbefalte løsninger

14 Spørsmål 5: Hvilke stendermaterialer foretrekker du/din bedrift? 66 % Prosentvis svarfordeling 21 % 3 % 3 % 6 % 1 % Gjennomgående heltrestender Stålstender I-bjelker K-bjelken Vil ikke benytte stender Nye/sammensatte stenderløsninger:

15 Spørsmål 6: Hvilken veggkonstruksjon vil du/din bedrift velge for å etterleve de reviderte forskriftskravene? 31 % svarfordeling 29 % 27 % Prosentvis 6 % 7 % 150 mm trestender med nødvendig utlekting og omfordeling av energitiltakene (U-verdi = 0,22) 200 mm trestender og omfordeling av energitiltakene (U-verdi = 0,22) 200 mm trestender med nødvendig utlekting uten omfordeling (U-verdi = 0,18) 250 mm trestender uten omfordeling (U-verdi = 0,18) Andre produkter/materialer og/med omferdeling Hele 56 % vil benytte 200 mm stender

16 Stendervolum i boligbygg Ved 200 mm tykke vegger går det ca m 3 i året, avhengig av stendertykkelsen. For 250 mm tykke vegger går det ca m 3 i året. Tallene gjelder igangsatte boliger og forutsetter at 90 % av husbebyggelsen og 20 % av blokkbebyggelsen har ytterveggsstendere av tre. Tallene inkluderer 15 % ekstra for kapp/svinn

17 Råstofftilgang Hvor sårbar er industrien dersom stenderdimensjonen øker?

18 Har vi nok tømmer? Vil avhenge av mange faktorer, bl.a. skurprogram. Potensialet for 200 mm stenderbredder ligger på m 3 trelast ut fra den totale toppdiameterfordelingen for norsk sagtømmer. Konkurrerer i samme segment som plank til både etasjeskiller og takkonstruksjoner Potensialet for 250 mm stenderbredder ligger på m 3 trelast, når råstoffet som er naturlig å benytte til 200 og 225 mm er tatt vekk. (Står igjen med toppdiametre på 31 cm og oppover)

19 Produksjonsmessige forhold Mange sagbruk har kun mulighet til å ta ut fire planker i sentrum, noe som gjør postningen smal og høy Man ønsker et mest mulig kvadratisk tverrsnitt da dette gir best skurutbytte Vanlig med høvelbredde på maksimalt 225 mm.

20 Utlektede veggløsning som tilfredsstiller TEK-07 med omfordeling 36 / 48 mm x 148 mm (stender) + 48 mm x 48 mm (utlekting) Benytter ca m 3 trelast i året Tilsvarer ca 5 mill. lm stender og like mange lm lekter + Kan benytte inntrukket dampsperre + Kjente dimensjoner + Vekt - Krever omfordeling av varmetap - Må foreta to arbeidsoperasjoner

21 Utlektede veggløsning som tilfredsstiller TEK-07 direkte 36 / 48 mm x 198 mm (stender) + 48 mm x 48 mm (utlekting) Benytter ca m 3 trelast i året Tilsvarer ca 5 mill. lm stender og like mange lm lekter + Klarer krav direkte + Kan benytte inntrukket dampsperre - Må foreta to arbeidsoperasjoner - Noe tung håndtering - Dimensjonsstabilitet

22 Dobbeltveggsløsning som tilfredsstiller TEK-07 direkte 36 / 48 mm x 123 mm (stender) + 36 / 48 mm x 123 mm (stender) Benytter ca m 3 trelast i året Tilsvarer ca. 10 mill. lm i året + Klarer krav direkte + Er en gunstig stenderdimensjon + Logistikk på byggeplassen - Kan ikke benytte inntrukket dampsperre - Må foreta to arbeidsoperasjoner - Begge stendere må være vertikale pga. bæreevne

23 Gjennomgående veggløsning som tilfredsstiller TEK-07 med omfordeling 36 / 48 mm x 198 mm Benytter ca m 3 trelast i året Tilsvarer ca 5 mill. lm + Enkelt å forholde seg til en stender - Krever omfordeling av varmetap - Kan ikke benytte inntrukket dampsperre - Noe tung håndtering - Dimensjonsstabilitet

24 Gjennomgående veggløsning som tilfredsstiller TEK-07 direkte 36 / 48 mm x 248 mm Benytter ca m 3 trelast i året Tilsvarer ca 5 mill. lm i året + Klarer krav direkte + Enkelt å forholde seg til en stender - Kan ikke benytte inntrukket dampsperre - Produksjonsmessig utfordrende - Råstoffmangel - Tung håndtering - Dimensjonsstabilitet

25 Summa summarum Det er uproblematisk å skaffe nok råstoff til stendere med 200 mm bredde Dersom 250 mm bred plank blir en vanlig dimensjon kan råstoffknapphet inntreffe Det er mulig å tilfredsstille krav i TEK-07 med normale trelastdimensjoner og byggemetoder

26 Nær og fjern fremtid Energimerkeordningen lovpålagt ordning fra 1. januar 2010 Har møtt motstand fra blant annet boligprodusentene ordningen er ikke i samsvar med TEK straffer bruk av biobrensel og fjernvarme valg av beregningsmetode påvirker oppnådd energiklasse

27 Nær og fjern fremtid Norge har som mål å bli CO 2 -nøytralt i 2030 Det skal vurderes å innføre passivhusstandard for alle nybygg innen 2020 Forslag til standard på høring tidligere i år Har hatt utfordringer med å enes om et felles forslag blir sannsynligvis standard i løpet av februar

28 Bransjen må være klar!

29 Takk for oppmerksomheten!