Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi

Transkript

1 Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi Klimax Mads Løkeland 1

2 2

3 3

4 Utslipp av klimagass i tonn pr innbyggjar (utan internasjonal fly- og skipstrafikk) USA Tonn CO 2 -ekvivalentar pr år og innbyggjar 20 Noreg Sør Trøndelag Vi må kutte klimagassutslippa med 90% Verda Kina 3,8 India 1 Zambia 0,2 Anbefaling FNs klimapanel 1 4

5 nnstilling 9. sep. 2008: Offensiv klimapolitikk avgjerande for Noregs bidrag til internasjonal utvikling Noreg må årleg setja av 1,5 3% av BNP (30 60 Mrd) til dette arbeidet Innan 2050 må Noreg bli lågutsleppsamfunn med 90% lågare utslepp enn i dag (reduksjon i Noreg ikkje ved kvotekjøp) 5

6 Klima som argument for naturinngrep? Fornybar og «utsleppsfri» energi kan representere enorme naturinngrep og store tap av biologisk mangfald Vindkraftplanane i Midt Noreg med tap av 800 km 2 inngrepsfri natur, nesten dobbelt så stort som Skarvan/ Roltdalen nasjonalpark Det er varsla omkamp om vassdragsvernet Har vi alternativ? 6

7 Ideen om den grenseløse veksten har gitt oss en verden som er full av våre egne ting, men stadig tommere for det som var. Herman E. Daly Sofieprisvinnar

8 INNGREPSFRI NATUR DEL AV VÅR NASJONALE KULTURARV Gjennom i størst mogleg grad å oppretthalde inngrepsfrie område ønskjer ein i Møre og Romsdal å verne om det biologiske mangfaldet og sikre komande generasjonar deira rett til å oppleve urørt natur. Fylkeskommunen legg vekt på at inngrepsfrie naturområde, herunder område med villmarkspreg, er ein del av vår nasjonale arv - og ein ressurs som vårt land nesten er åleine om i eit urbanisert Europa. Fylkesdelplan inngrepsfrie naturområde Møre og Romsdal 8

9 Surnadal juli 2008 Ei framtid utan inngrepsfri natur? Kraftverk i Gjermåa, Akershus, Sept 2007 Foto Trond Øygarden. Frå rapporten Små kraftverk og fossekall, Norsk Ornitologisk forening 2008 Bessaker juli

10 Internasjonalt potensial for CO 2 -reduksjonar Energieffektivitet Alle internasjonale analyser seier at energieffektivitet er det viktigaste enkelttiltaket for CO 2 - reduksjon Energibruk i bygg og eiendom Næringslivets klimapanel NHO, juni

11 Tre aktuelle rapportar om energisparing i bygg 11

12 Nesten halvparten av norsk elektrisitet til drift av bygningar Av dette går 26 TWh direkte til oppvarming / varmvatn 80 EU (2007) om sparepotensialet av energi innen 2020: 60 27% i næringsbygg 30% i boligar Kor mykje kan vi spare? NVE / SSB + 16 TWh i byggefase 12

13 Våre største kraftverk Naturvernforbundet med turné siste år: Energifrigjøring i bygg: Norges største kraftverk 15 TWh elektrisitet frigjort innen TWh fossil varmeenergi frigjort i 2012 Næringslivets klimapanel (NHO) med store målsetjingar for energibruk i bygg og eiendom Tilsvarande mogleg i industrien TWh elektrisitet frigjort innan 2020? 13

14 Opprett eit Lavenergiutvalg Norske bygg er ei energi-gullgruve Naturvernforbundet ba i juni regjeringa opprette eit Lavenergiutvalg med tre formål 1. Kartleggja potensialet for energisparing i stasjonær energibruk 2. Greia ut om nødvendige tiltak 3. Foreslå virkemiddel for å utløyse tiltaka Initiativet fekk støtte frå NHO, LO og Norsk Industri NHO med tilsvarande utspel i juni Kartlegg potensialet for energisparing i bygg Etablere nye og betre ordningar for støtte til energisparetiltak Energieffektivitet må inn i måla for byggeprosjekt 14

15 Fornybar energi frigjort til andre formål TWh frigjort elektrisitet for bruk til Elektrifisering av sokkelen Elektrifisere vegtrafikken Drift av høgfartsbanar Eksport av rein vasskraft til Europa Frigjort energi har større verdi enn ny produksjon (men ikkje for energiselskapa) 15

16 Støtte til ny energi og til energisparing Investeringsstøtte til store prosjekt med energieffektivisering er omrekna til kwh-støtte 16

17 Nokre aktuelle tiltak Stønad til energisparing må bli større enn til ny energi sparer natur og vi slepp investering i nye kraftliner får fart på energisparing kan skje ved investeringsstønad, avskrivingsatsar, frådrag på sjølvmeldinga, kwh-stønad o.l. Energiprosjektering og energieffektivitet må inn i måla for offentlege byggjeprosjekt Etablere felles standardar for lågenergi- og passivutforming av bygg 17

18 Må vi vente på regjeringa og nye tiltak for energisparing? Passivhus-konseptet Maks 15 kwh/m 2 årleg oppvarmingsbehov kompakt og superisolert med U-verdi 0,1-0,15 W/m 2 K superisolerte vindu med U-verdi 0,8 W/m 2 K lågt lekkasjetal balansert ventilasjon med høg gjenvinning (gjerne forvarming / kjøling av ventilasjonsluft i jordvarmevekslar ) passiv utnytting av solvarme betaler seg sjølv i løpet av år Lågenergibygg Maks 100 kwh/m 2 total energibruk 18

19 Utdrag frå Naturvernforbundets rapport En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Potensial sparing (kwh/år) Total invest. (kr) Antatt levetid (år) Total sparing (kr) Total sparing (kwh) Tiltak Gamle hus Etterisolering av tak (10 cm, 100 m 2 bolig) Varmestyringsystem Sparedusj Varmepumpe luft/luft Varmegjenvinning av gråvatn Nybygg Passivhus (100m 2 bolig) Eksisterande og ofte enkel teknologi 19

20 Et "passivhus" klarer seg med en tidel av vanlig energibehov. Også gamle bygninger kan oppgraderes til passivhus. Det sier Sintef-forsker Igor Sartori. Hans doktorgradsarbeid ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, tar for seg hvordan eksisterende bygningsmasse kan gjøres mer energieffektiv. Hans konklusjon er at det innen 2035 vil være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med prosent, selv om bygningsmassen antas å øke med en femtedel. - Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori. Forskning.no 4. sept

21 Nye byggjemateriale? Betong og stål er energikrevjande med store CO 2 -utslepp ved produksjon Massivtre fungerer som varig CO 2 - lager Superisolasjon 5 Cm vakumpanel = 40 Cm standard isolasjon Stor forskingsaktivitet i Tyskland, Sveits m.fl. (Kvifor ikkje i Noreg?) 21

22 Kva no? Byggenæringa må tenkje systematisk på energi i planlegging, konstruksjon og gjennomføring og ta i bruk passivhus og lavenergi som standard for nye prosjekt Passivhus-ideen må også bli brukt ved rehabilitering Kommunar, fylkeskommunar og staten må stille sterkare energikrav til byggjeprosjekt Sintef og NTNU har store forskingsoppgåver på utforming, nye byggjemateriale og energisparande teknologi La oss samarbeide om å få til ein internasjonal lågenergikonferanse i Trondheim hausten