REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE.

Transkript

1 Oslo, 23. januar 2014 REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE. v. Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

2 Energiforbruk Estimert initialt forbruk Teknisk beregnet nytt forbruk Teknisk sparepotensial Prebound Reelt initialt forbruk Reelt sparepotensial Rebound Reelt nytt forbruk Realisert energisparing BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING BAKGRUNN Energieffektivisering (EE) reduserer CO 2 -utslipp Studier viser at EE-tiltak ikke alltid leverer forventet energibesparelse Kan skyldes rebound, prebound eller lock-in effekter REBOUND, PREBOUND OG ENERGISPARING PROBLEMSTILLING Hva vet vi om disse effektene i boliger - kunnskapsstatus Varierer effektene avhengig av ulike kjennetegn ved tiltaket, boligen, eller husholdningen? Kan økt kunnskap gi bedre utforming av EE-virkemidler? 2

3 KUNNSKAP OM REBOUND Estimerte rebound-effekter varierer betydelig mellom ulike studier 0% 20% 40% 60% 80% 100% GENERELL OPPVARMING IRGC (2013) Sorrel et al. (2009) Sorrel et al. (2009) Greening et al. (2000) VARMEPUMPE Halvorsen & Larsen (2013) Gram-Hansen (2012) Oppvarming: prosent Gram-Hansen (2012) ISOLASJON Varmepumper: prosent Sanders og Phillipson (2006) Nässen og Holmberg (2006) Isolasjon: prosent Greening et al. (2000) Sorrel et al. (2009) Andre tjenester: 5-25 prosent Jenkins et al. (2011) ANDRE TJENESTER Bio (2011) Bio (2011) Nadel (1993) Guertin et al. (2003) Bio (2011) Nadel (1993) Nässen og Holmberg (2006) Davis (2008) González, 2009 TYPE KOMMENTAR Boliger Helårsboliger Sommerhus Air conditioning Varmt vann Varmt vann Varmt vann Belysning Belysning Kjøleskap Vaskemaskiner Alle eltjenester 3

4 KUNNSKAP OM REBOUND Varierer rebound med Hypotese: rebound-effekten er Bekreftet Kjennetegn ved tiltaket Kjennetegn ved boligen Kjennetegn ved husholdningen Lavere for: tiltak rettet mot el-apparater enn ved oppvarmingstjenester rehabilitering og pakkeløsninger passive tiltak sentraliserte styringssystemer EOS Høyere for: dyre energieffektiviseringstiltak Uavhengig av energibærer Avhengig av implementering ved automatisk energimåling Høyere for: store boliger eneboliger ved individuell avregning eldre boliger boliger i distriktene Lavere for: høyinntektsfamilier høyt utdannede Høyere for: større husstander Uavhengig av eie/leie alder 4

5 FORKLARING PÅ OG VIRKEMIDLER MOT REBOUND nomiske forklaringer på RE Standard økonomiske forklaringer: EE gjør det billigere å oppnå samme energitjeneste som før Energi blir relativt billig: S-effekt Lavere energikostnad: I-effekt Økt forbruk pga S- og I-effekt representerer nytteøkning og ikke et samfunnsøkonomisk tap dersom energiprisene er korrekte Skille mellom energieffektivitet og sparing Adferdsøkonomiske forklaringer: Konsumentene tilpasser seg ikke økonomisk rasjonelt pga Begrenset viljestyrke Begrenset egeninteresse Begrensede energiressurser Mulige virkemidler Virkemiddel Effekt på rebound El-avgifter - Korrigerende tiltak Investeringsstøtte + Avgifter, info om faktisk forbruk og/eller krav for å få støtte Subsidierte lån + Avgifter, info om faktisk forbruk og/eller krav for å få støtte. Knytte subsidien eller lånets lengde til måloppnåelse for EE Informasjon - Byggtekniske krav/standarder -/+ Avgifter, info om faktisk forbruk Maksimal reduksjon av rebound-effekter: Strenge krav og forskrifter, høye avgifter og informasjon om energibruken For at reduksjon i rebound-effekter skal være samfunnsøkonomisk effektivt må: Gevinsten > Kostnaden (måling og fakturering, tidskostnader i husholdningene, lavere komfort, uheldige fordelingsvirkninger) Målet ikke kunne oppnås gjennom andre tiltak med høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet 5

6 Energibruk per areal (kwh/m2) Energibruk per areal (kwh/m2) KUNNSKAP OM PREBOUND Beregnet og målt forbruk i EMO Årsaker til prebound Beregninger utført via EMS Beregnet Målt Størst avvik for lave energiklasser med størst antatt potensial A B C D E F G Beregninger korrigert via XML Beregnet Målt Mindre avvik ved mer utførlige vurderinger A B C D E F G Feil i rapportert før-forbruk av energi Ufullstendig total nivå Feil fordeling mellom energibærere Stor variasjon i utvalget feil ved bruk av normaliserte størrelser eller for enkel metode Feil formålsfordeling av energiforbruk Feil før-temperatur Feil energistandard før tiltaket Anbefaling Bedre måling gir bedre målretting og måloppnåelse men gevinsten må veies mot kostnadene 6

7 Energibruk før Tiltak 1, besparelse Tiltak 2, besparelse Samlet besparelse Energibruk etter KUNNSKAPS OM LOCK-IN EFFEKTER Potensial er ikke additive, men stiavhengige Observasjoner Ikke studert i sammenheng med EE Skiller mellom: Teknisk lock-in: Hva som er teknisk mulig nomisk lock-in: Rekkefølgen på tiltak spiller en rolle for lønnsomhet Utfordrende å gi generelle anbefalinger pga: Effektene kan være både positive og negative Genuin usikkerhet om fremtidens løsninger Anbefaling Unngå tiltak med liten kortsiktig effekt og stor sannsynlighet for lock-in 7

8 OPPSUMMERINGER OG KONKLUSJONER Problemstilling Kunnskapsstatus: Hva vet vi om rebound-, preboundog lock in-effekter i boliger? Konklusjoner De fleste studier finner omfattende rebound Det er vanskelig å skille mellom økonomiske forklaringer og effekter som skyldes begrenset rasjonalitet Prebound og lock-in er relativt nye begreper og mindre studert Lock-in kan gi økt prebound Varierer effektene avhengig av kjenne-tegn ved tiltaket, boligen eller husholdningen? Kan økt kunnskap gi bedre utforming av virkemidler for energieffektivisering? Lite kunnskap om alle effektene Støtte til noen hypoteser om rebound i ulike situasjoner Større ved oppvarming og for lavinntektsfamilier Mindre ved sentraliserte styringssystemer og automatisk måling Informasjon kan gi både økt og redusert rebound EMO-data tyder på større prebound for lave energiklasser Dersom man vil redusere rebound så mye som mulig Strenge krav og forskrifter, høye avgifter, økt informasjon Men må veies mot kostnadene Regulerings- og målekostnader Redusert komfort ved redusert inntekts- og substitusjonseffekt Fordelingsvirkninger 8