VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER. Knut H. Sørensen

Transkript

1 VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER Knut H. Sørensen

2 Energieffektivisering «the first fuel» Energieffektivisering er en nøkkel til økt forsyningssikkerhet og reduserte CO 2 -utslipp Økt politisk oppmerksomhet, ikke minst fra EU Har vært et mål siden 1973 men med begrenset suksess Her: fokus på energieffektivisering i bygninger (som står for rundt regnet 40 % av det stasjonære energiforbruket)

3 Grunnlaget bygger på forskning som er gjennomført i en periode på drøyt tjue år. inkluderer 13 doktorgradsavhandlinger og om lag 30 artikler i fagfellevurderte tidsskrift. Formålet med innlegget er å vurdere effekten av forskjellige politiske virkemidler for å stimulere til energieffektivisering med utgangspunkt i vurderinger fra dem som virkemidlene har vært rettet mot.

4 Energieffektivisering som energiøkonomisering Den norske responsen på oljekrisen : Ikke sparing men økonomisk riktig bruk av energi ENØK Innebærer at energibruk i hovedsak forstås som en økonomisk aktivitet => energieffektivisering motiveres økonomisk, energieffektivisering er i første rekke en investering Likevel politisk motsetningsfylt som følge av konkurrerende forståelser: Økonomisk rasjonalitet Moralsk svakhet: Sløsing Kunnskapsunderskudd Omsorgsunderskudd ivaretakelse av svake forbrukere

5 Virkemidler for energieffektivisering I hovedsak utformet ut fra en samfunnsøkonomisk problemforståelse Informasjons- og motiveringskampanjer Liberaliseringen av elektrisitetsomsetningen Avgifter Subsidier Alternativt: Byggeforskrifter

6 Virkemidler som virker? Informasjons- og motivasjonskampanjer Generelt lite effektive For sterkt orientert mot potensielle økonomiske gevinster av energieffektivisering For lite opptatt av forskjeller mellom folks forhold til energi Liberaliseringen av elektrisitetsforsyningen Folk har forblitt brukere snarere enn markedsbevisste forbrukere av elektrisitet Avgifter politisk mulige avgifter for små, energikostnadene for de fleste relativt små Energiklassifisering av bygninger tvilsom effekt Subsidier en viss positiv effekt Byggeforskriftene effektfulle!

7 Utfordring I: «Komfortsamfunnet» vs. lavutslippssamfunnet Husholdningers energiforbruk formet av forskjellige syn på Komfort Renslighet Bekvemmelighet Miljø- og klimautfordringene => ikke-økonomiske hensyn veier tungt. Boligen er en komfortmaskin, ikke en pengemaskin

8 Utfordring II: Energieffektiviseringens etos Motsetningsfylt sett av normer: Man bør engasjere seg i energisparing det er moralsk korrekt. Energieffektivisering bidrar til reduksjon av klimagassutslipp Energi er noe vi fortjener siden Norge har rikelig med energi I Norge har man rett til å ha god tilgang på energi, ikke minst elektrisitet. Energieffektivisering er et ansvar for husholdninger men også og gjerne i større grad for næringsliv og politiske myndigheter.

9 Utfordring III: Behovet for ildsjeler Særlig viktig når det gjelder yrkesbygg Vaktmesterne! Også viktig i boliger Teknisk interesse Hensyn til miljø/klima viktigere enn kostnader

10 Utfordring IV: «Bermudatriangelet» Manglende etterspørsel etter energieffektivitet. Dominans av aktører som vil bygge billigst mulig. Passiv offentlig regulering. Preferanse for informasjon og økonomiske insentiver. Romantisk tro på markedsmekanismen Konservativ kultur i byggebransjen. Gjenbruk framfor nytenkning

11 Manglende etterspørsel Grunnleggende asymmetri mellom utbygger og bruker: Synlig kostnad, skjult gevinst Bygningers energikvalitet er marginale egenskaper sammenliknet med beliggenhet og utseende Markedet for energieffektive bygninger fungerer strengt tatt ikke!

12 Markedsromantisk regulering Når billigst er best, kan økonomiske insentiver virke? I liten utstrekning, særlig når kostnadene med å investere i energieffektivitet er kjente, mens gevinstene tilfaller andre Informasjons- og holdningskampanjer er lite verdt! (Men de er til gjengjeld billige) På vei mot ukjent mål? Ingen felles standard for hva som er et energieffektivt bygg Ingen felles standard for hva som er et miljøvennlig bygg Hvem som helst kan energisertifisere eget bygg Hva må gjøres når byggeforskriftene er både minimumsog maksimumsstandard?

13 Energieffektiviseringens drivkrefter Nisse på komfortlasset Tvang gjennom forskrifter Klimabekymringer