RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17. september. Uroen i finansmarkedene og turbulens i Kina og andre fremvoksende økonomier gjør at de trolig vil velge å utsette rentehevingen et par måneder. I forbindelse med helgens G20 møte oppsummerte Christine Legard utsiktene for verdensøkonomien med: Growth is too low, productivity is too low, trade numbers are too low, investment is too low, infrastructure projects are too few and the only thing that is too high is unemployment. Med så usikre utsikter for verdensøkonomien vil en renteheving i USA nå kunne gi en ny runde med markedsuro. Kinas devaluering og det faktum at de nå ikke lenger er en kjøper av amerikanske statsobligasjoner er en stor risikofaktor i markedet. Normalt pleier ikke sentralbanken i USA å ta hensyn til andre land når de skal bestemme renten. Men, mer markedsuro vil gi en forsterket flukt av kapital inn til USA, med en påfølgende sterk valutakurs. En for sterk USD vil bremse inntjeningen i mange amerikanske bedrifter, og redusere prisene på importerte varer. Frykten for en enda sterkere USD vil trolig være utslagsgivende for at sentralbanken velger å vente med rentehevingen noen måneder til. Vi tror Norges Bank vil velge å kutte renten allerede på rentemøte den 24. september. Eneste argument for å vente er den overraskende sterke veksten i boligpriser, men det er strengt tatt heller et argument for endringer i skattesystemet. SSB nedjusterte sine prognoser forrige uke, og både bedrifter og husholdninger er bekymret for fremtiden. Usikkerhet vil dempe viljen til å investere og vil dempe husholdningenes låne- og kjøpelyst. Før rentemøte kommer det ny rapport fra Norges Banks regionale nettverk. Tallene vil trolig bekrefte at norsk økonomi bremser farten, og kan dermed bli utslagsgivende for at renten blir kuttet nå. Den viktigste grunnen til å kutte renten er å holde kronekursen svak. Valutamarkedet venter et rentekutt fra Norges Bank Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no www.sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

KORREKSJON I AKSJEMARKEDET Forrige måned sendte Kina sjokkbølger gjennom markedet ved å la valutakursen svekke seg med 4% mot USD, noe som utløste et kraftig fall i det kinesiske aksjemarkedet, og førte til store svingninger i valutamarkedet. Kilden til uroen er usikkerhet om veksten i fremvoksende markeder og Kina i særdeleshet. Det kraftige aksjefallet i Kina blir sett på som en indikator på at tiden med gjeldsdrevet vekst er i ferd med å bremse opp, og et tegn på strukturelle utfordringer i Kina. Kina har nesten doblet totalgjelden i økonomien siden 2007, det har bygd seg opp bobler i eiendomsmarkedet. Fundamentalt sett er det en usikkerhet om Kina greier å vri økonomien fra å være avhengig av eksport og offentlige investeringer, til å bli en mer moden konsumdrevet økonomi. Børsen i Kina er ned rundt 60% siden toppen 12. juni, og er om lag tilbake der den startet året. Arbeidsmarkedstallene fra USA i august gjorde lite for å øke sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt 173 000 nye jobber i august, og sysselsetningen i juni og juli ble oppjustert med til sammen 41 000 jobber. Arbeidsledighetsraten falt til 5,1%, mens den viktige sysselsetningsgraden (labor force participation rate) var uendret på 62.6%. Timelønningene steg med 0.3% fra juli til august, og gir en årsvekst på 2.2%. Normalt pleier augusttallene å bli oppjustert, så de vil trolig nærme seg 200 000 i senere revideringer. Det viktigste er at arbeidsledigheten fortsetter å falle og at timelønnen stiger. Arbeidsmarkedstallene var ikke alene sterke nok til å overbevise markedet om at sentralbanken vil heve renten i september. Hadde det ikke vært for uroligheten i finansmarkedet og særlig det kraftige fallet i det kinesiske aksjemarkedet og krisen i flere fremvoksende økonomier, hadde nok rentene blitt hevet på møtet. Nå er det noe mer usikkert, og markedet priser kun en sannsynlighet på mellom 30 og 40% for at renten blir hevet i september. En renteheving vil derfor gi store markedsutslag. Særlig siden den Europeiske sentralbanken antydet at de vil øke pengetrykkingen som følge av de svake utsiktene i Kina, så vil en renteheving i september kunne gi en ny runde med sterkere USD. Det er dårlig nytt for amerikanske eksportbedrifter, og det vil gi enda lavere energipriser og bidra til lavere prisvekst på importerte varer. Enten må sentralbanken i USA gi flere signaler slik at de får opp markedets forventning til at det faktisk blir en renteheving i september, eller så vil de utsette rentehevingene til senere i år. Vi tror de vil velge å vente, for ikke å risikere mer markedsuro. Samtidig vil de nok varsle at en renteheving er nært forestående. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har falt tilbake fra toppen på 2,5% i juni til 2,2%. Den lave oljeprisen bidrar til å holde inflasjonsforventningene i USA nede. Oljeprisen har falt på svakere utsikter for kinesisk økonomi, økt produksjon i USA og avtalen mellom Iran og USA. S&P 500 er ned nesten 7% så langt i år, etter et kraftig fall i etterkant av børsfallet i Kina. Som vi antydet i forrige rapport, så var aksjemarkedet modent for en korreksjon etter flere år med jevn stigning. I Europa varslet sentralbanken at de er bekymret for den lave veksten og lave inflasjonen, og at de er villige til å forlenge pengetrykkingene. Signalene førte til et umiddelbart fall i renter og euroen, og til oppgang på aksjemarkedene i Europa. Renten på en 10 års statsobligasjoner i Tyskland falt til 0,6%, mens renten på andre sør-europeiske lands obligasjonslån har falt til under 2,5%. Oslo Børs er ned nesten 14% siden toppen i april i år, og hele oppgangen på børsen i år er nå borte. Etter en nesten sammenhengende oppgang siden bunnen i 2009, har normale korreksjoner i aksjemarkedet latt vente på seg. På mange måter var denne korreksjonen derfor etterlengtet, selv om store bevegelser alltid skaper nervøsitet uro i markedet. Volatilitetsindeksen (VIX) i USA er nå rundt 28 etter å ha toppet på 40 i den verste stormen. Vi tror markedets fokus fortsatt vil være rettet mot Kina, og om når USA tør å heve rentene. Side 2 av 10 7. september 2015

FED TØR TROLIG IKKE Å SETTE OPP RENTEN NÅ Det viktigste spørsmålet i verdens finansmarkeder nå er om sentralbanken i USA (Fed) tør å sette opp renten på rentemøte den 17. september. Ser en på tall kun for den amerikanske økonomien så bør renten settes opp allerede nå. Men, vi tror sentralbanken er blitt skremt av uroen i Kina og andre fremvoksende økonomier, og vil derfor utsette rentehevingen nok en gang. Arbeidsmarkedet har og svakheter, i og med at andelen amerikanere som er i jobb som andel av hele befolkningen er på sitt laveste nivå siden 1978. Historisk har USAs sentralbank ikke tatt hensyn til hvordan deres pengepolitikk slår ut på andre økonomier. Nå er imidlertid amerikanske bedrifter mer avhengig av inntekter fra salg i andre land. En renteheving kan gi en betydelig sterkere USD, noe som vil være negativt for bedriftene. Vi tror det er 50/50 sjanse for en renteheving nå i september, og holder derfor døren åpen for turbulens i finansmarkedene om de faktisk skulle heve renten. 3 forhold avgjør om Fed setter opp renten Sentralbanken i USA har et todelt mandat, der de både skal sikre stabil inflasjon over tid, men i tillegg bidra til en lavest mulig arbeidsledighet. De siste månedene har arbeidsmarkedet bedret seg i en slik grad at sentralbanken kunne ha satt opp renten fra dagens rekordlave nivå. Men, ser en på inflasjonen så er tendensen en fallende prisvekst, mye takket være lavere energipriser og en sterk USD. På toppen har de siste ukers uro i finansmarkedene som følge av svak vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier trolig fått sentralbanken til å heller velge å vente litt til med å heve renten. Utsikter til renteheving i USA var trolig en medvirkende årsak til at Kina devaluerte sin valuta med 4% mot USD. Den kinesiske valutaer har styrket seg gradvis målt ved en handelsvektet indeks over mange år, i takt med at USD har styrket seg. Kina har holdt en løs form for fastkurspolitikk mot USD. Utsikter til en enda sterkere USD ville bety en enda sterkere kinesisk valuta, og svekket konkurranseevne mot andre handelspartnere. Bra fart i amerikansk økonomi BNP veksten i USA steg med en årstakt på hele 3,7% i andre kvartal i år, langt over det første anslaget på bare 2,3%. Veksten er dermed nå på det sterkeste siden tredje kvartal i 2014. Veksten var bredt basert, og privatkonsumet steg med en årsrate på hele 3,1%, en solid økning fra første kvartal da veksten var på beskjedne 1,8%. Investeringer i privat sektor var på en årsrate på 5,2%, en solid vekst etter den meget sterke 8,6% økningen i første kvartal. Nivået på private investeringer i USA utgjør en årsrate på hele USD 2 900 mrd i andre kvartal. Veksten i investeringer er altså sterkere enn veksten i økonomien, noe som vil være positivt siden investeringer vil gi positive ringvirkninger og bidra til å løfte produktivitetsveksten fremover. Eksport økte med en årsrate på 5,2% til tross for den sterke USD. Import økte med en årsrate på 2,8%. Handelsbalansen har dermed stabilisert seg på en noe mindre negativt nivå enn før krisen i 2008. Fra et rekordunderskudd på handelsbalansen i 2006 på USD 750 mrd, har underskuddet vært om lag USD 500 mrd de siste par årene. Offentlig konsum og investeringer steg med en årsrate på 2,6% i andre kvartal. Høyere skatteinngang har gjort at kommuner har mer å bruke på tjenestetilbud og investeringer etter mange år med innsparinger og utsatt vedlikehold. USA: BNP vekst og bedriftstillitsundersøkelse USA: profitt i bedriftene Side 3 av 10 7. september 2015

Kilde: SpareBank1 og Macrobonds En annen viktig nyhet fra BEA (Amerikansk statistisk sentralbyrå), viste en stadig forbedring i inntjening i bedrifter i USA. Figuren over viser bedrifter i USAs profitt etter skatt, og som figuren viser så er profitten på historisk høye nivåer, og opp hele 7,3% sammenlignet med året før. Til tross for rekordhøy profitt har den viktige ledende indikatoren ISM vist en fallende trend de siste månedene. ISM for servicebedrifter har imidlertid hatt en sterkt stigende trend, og servicesektoren i USA har langt flere ansatte enn industribedrifter. Stadig bedring i arbeidsmarkedet Sterke arbeidsmarkedstall fra USA i august økte sannsynligheten for at sentralbanken i USA setter opp renten på neste rentemøte den 17. september. Det ble skapt 173 000 nye jobber i august, og sysselsetningen i juni og juli ble oppjustert med til sammen 41 000 jobber. Arbeidsledighetsraten falt til 5,1%, mens den viktige sysselsetningsgraden (labor force participation rate) var uendret på rekordlave 62.6%. Timelønningene steg med 0.3% fra juli til august, og gir en årsvekst på 2.2%. Normalt pleier august tallene å bli oppjustert, så de vil trolig bli på minst 200 000 i senere revideringer. Det viktigste er at arbeidsledigheten fortsetter å falle og at timelønnen stiger. Men, så lenge antall sysselsatte som andel av yrkesaktiv alder er det laveste siden 1978 er det et argument for sentralbanken til å avvente en renteheving. USA: arbeidsledighet og participation rate USA: estimert lønnsvekst - fulltid Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Som vi beskrev i månedsrapporten i juni, så er det som har betydd aller mest for verdensøkonomien de siste 10-20 årene, det gjensidig positive forholdet mellom USA og Kina. Begge land har kunnet vokse ved hjelp av den andre. USA har kunnet vokse ved stadig økt privatkonsum, takket være billig import fra Kina og lave renter takket være kapitalinngang fra Kina. Kina har på sin side kunne vokse ved hjelp av stadig økende eksport til bl.a. USA. Denne symbiotiske vekstmodellen er nå i ferd med å endres. USAs privatkonsum bremser farten og spareraten øker. Kina forsøker å gjøre seg mindre avhengig av eksport som vekstmotor. Siden 2008 har Kina kompensert for fallende eksport ved å stimulere til økte investeringer i kommuner og delstater. Det har gitt en enorm økning i gjeld i selskaper eid av kommuner og delstater. I mai ble kinesiske banker pålagt å fortsette å låne ut til insolvente kommunalt eide prosjekter. Privatpersoner har blitt oppmuntret av myndighetene til å investere i aksjer, noe de har gjort i stor grad. Etter børsnedturen i sommer er det lite trolig at privatpersoner vil strømme tilbake til aksjemarkedet. Myndigheten i Kina har derfor kuttet renten, økt likviditeten til bankene og pålagt pensjonsfond å investere 30% av sine porteføljer i aksjer. Dermed skyver den kinesiske regjering problemene (og gjeldsberget) foran seg nok en gang. En videre endring i den vekstmodellen som Kina-USA har representert de siste årene vil kunne få store negative følger for verdensøkonomien og verdens finansmarkeder, med økende volatilitet og lavere råvarepriser. USA spender of last resort Etter erfaringene med depresjonen på 1930-tallet vedtok den amerikanske kongressen i 1946 The Full Employment Act, der det ble et overordnet mål i amerikansk politikk å sikre så høy sysselsetning som mulig. Måten å oppnå dette målet har vært å sikre så høy vekst i økonomien som mulig. Over tid har USA kunnet vokse ved at privatkonsum har blitt en stadig viktigere drivkraft for vekst i økonomien. Fra å utgjøre mellom 59-61% av BNP på 1950 1960 tallet, steg andelen privatkonsumet utgjorde av BNP til 64% mot slutten av 1980-tallet. I 2011 utgjorde privatkonsum hele 69% av BNP, en rekord både for USA men også den høyeste Side 4 av 10 7. september 2015

andelen privatkonsum i noe land i verden. Det påfallende i denne perioden er at lønnsveksten i USA har vært svært beskjeden. Fra 2002 til 2011 steg lønningene justert for prisstigning med kun 8% for hele perioden. Amerikanske husholdninger kunne øke konsumet både takket være lavere importerte priser fra billig import fra Kina, men også fordi de sparte mindre og mindre, og gjelden økte. I 2011 hadde spareraten falt til rekordlave 2%, mens gjeldsgraden hadde økt til 132% av disponible inntekt. I makro var det underskudd på både statsbudsjettet, og på handelsbalansen med andre land. USA som nasjon levde med andre ord over evne, og lånte for å kunne øke konsumet. Husholdningene følte seg rike siden både aksjemarkedet og boligmarkedet steg, og lånerenten var rekordlav. Kina veksten bremser I Kina er det klare tegn til at veksten bremser farten. Som vi skrev om i junirapporten, så er den svakere veksten drevet av strukturelle problemer som følge av en aldrende befolkning, kraftig gjeldsvekst, overinvesteringer over mange år av offentlige infrastrukturprosjekter og eiendom, og svak produktivitetsvekst. Den viktige indikatoren for aktivitet i Kina, Caixin/Markit PMI indeksen har falt til 47,1, som er det laveste nivået siden 2008, og et klart tegn på at veksten avtar. For å berolige markedet publiserte kinesiske myndigheter foreløpige tall for noen viktige nøkkeltall for august. Det er svært uvanlig, og et tegn på bekymringen myndighetene har for markedsuroen. For de første 28 dagene i august viste elektrisitetsforbruket en økning på 3% fra juli. Transport ved hjelp av jernbane var om lag uendret i august, mens transport med containere økte noe fra måneden før. Både PMI, frakt og elektrisitetsstatistikk gjelder først og fremst industriproduksjon, som har hatt en fallende veksttakt de siste årene. Industrisektoren utgjør om lag 42% av BNP. Ser en på servicesektoren er den mye sterkere, og har vokst med en årlig rate på rundt 8% siden 2012. Privatkonsumet står for 50% av BNP, og målet til regjeringen er å øke denne andelen. Kina: detaljhandel og industriproduksjon Kina: antall nye biler registrert Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Som figuren over viser så har nybilregistreringen falt kraftig de siste årene, og er nå nær bunnen fra 2007. Fallende nybilsalg er både et resultat av svakere økonomiske utsikter, men og et resultat av regjeringens kamp mot korrupsjon og restriksjoner på å eie biler i enkelte store byer for å redusere trafikken. Kampen mot korrupsjon har drastisk redusert kjøp av biler fra statlige bedrifter og offentlige ansatte. Ser en nærmere på statistikken er det ifølge analyseselskapet BCA en økning i de dyrere bilene, så selv om antall nye biler går ned, så øker antall dyre biler. Det demper inntrykket av krise i den kinesiske økonomien. Hva gjør kinesiske myndigheter? Krisen i Kina har blitt møtt med rentekutt, lavere kapitalkrav overfor banker, økt likviditetstilførsel til banker, og økte offentlig pengebruk. I tillegg er banker blitt pålagt å låne ut til ikke-solide kunder, og pensjonsfond er blitt pålagt å investere 30% av sine sparebeholdninger i aksjer. Med en dobling av gjeldsgraden i hele økonomien i Kina de siste 7-8 årene, vil det bli krevende for myndighetene å hjelpe alle de som kan komme i problemer når veksten avtar. Det er derfor mye som taler for at myndighetene vil fortsette å presse banker og lokale myndigheter til å fortsette med stimuleringstiltak. Selv om de utmerket godt vet at de skyver problemene foran seg, så fortoner nok alternativet seg som verre; nemlig faren for sosial uro. Side 5 av 10 7. september 2015

Kina smitter naboland Som vi har pekt på gjentatte ganger så er fremvoksende økonomier svært sårbare for pengepolitikken i USA. Devalueringen i Kina har forverret situasjonen for dem. Devalueringen og forventning om renteheving i USA har utløst en kraftig kapitalutgang fra andre fremvoksende økonomier. Flere land som Vietnam og Kazakhstan har devaluert sine valutaer, mens fremvoksende land som har flytende valutakurser som Brasil, Sør Afrika, Tyrkia, Indonesia og Russland opplever en kraftig svekkelse av sine valutakurser. Krisen i fremvoksende økonomier er strukturelle, og kan derfor ikke møtes med andre tiltak enn strukturelle. Det handler om deregulering, liberalisering av arbeidsmarkedet, mindre statlig innblanding i økonomien, fjerning av korrupsjon, og ulike incentiv for å skape nye arbeidsplasser i privat sektor. De siste ti årene har fremvoksende økonomier surfet på en bølge av gode priser på eksportvarer, og sterk kapitalinngang. Handlingsrommet som økte skatteinntekter ga ble dessverre ikke brukt til produktive investeringer, men til å bygge ut velferdstilbud og til korrupsjon. Helt parallelt til landene i Sør-Europa som opplevde tilsvarende kapitalinngang etter eurosamarbeidet. Inntil det er politisk akseptabelt å innføre strukturelle reformer vil trolig andre fremvoksende økonomier forsøke seg med konkurrerende devalueringer. Det kan bli mange svake år i fremvoksende økonomier, og videre svekkelse av valutakursene. Kan krisen i Kina føre til høyere lange renter i USA? Kina har i mange år vært en av de største kjøperne av amerikansk statsgjeld. Med den siste tids utvikling i Kina, har Kina sluttet å kjøpe statsobligasjoner. Det kommer i tillegg til at sentralbanken i USA har sluttet å kjøpe statsobligasjoner for på den måten å presse ned lange renter. I følge BCA 1 sluttet Kina å kjøpe amerikanske statsobligasjoner for et år siden, og er i dag netto selger av amerikanske statsobligasjoner. Så langt har ikke Kinas salg av amerikanske statsobligasjoner hatt betydning for rentene i USA, ettersom tilbudet av statsobligasjoner er lite, og det har vært en generell flukt av kapital tilbake til USA i år. På litt sikt, hvis krisen i Kina fortsetter, og sentralbanken setter opp renten, kan det bli et større press oppover på lange renter i USA. Men, med turbulens i verdens finansmarkeder, og få trygge havner for enorme mengder likviditet som er trykt opp etter 2008, vil det trolig fortsatt være en solid kapitalinngang til USA som vil bidra til å holde rentene nede. Kina: valutareserver Fremvoksende økonomier: business survey Kilde: SpareBank1 og Macrobonds 1 Bank Credit Analyst Research. Side 6 av 10 7. september 2015

BEDRING I EUROPA - MEN BEHOV FOR SVAK EURO Med devaluering i Kina og kapitalutgang fra fremvoksende økonomier, har euroen styrket seg rundt 10% handelsvektet bare siden i vår. Sterkere valuta, og lavere råvarepriser gjør at inflasjonsforventningene faller i Europa. Derfor varslet sentralbanken i Europa i forrige uke at de er villige til å bruke enda sterkere virkemidler for å stimulere økonomien og svekke euroen. Sentralbanksjef Mario Draghi varslet at de var klare til å øke det eksisterende programmet for pengetrykking både i «size, composition and duration». Euroen svekket seg kraftig etter uttalelsene fra sentralbanken, og vi tror det kan komme flere tiltak utover høsten fra sentralbanken, noe som vil bidra til en enda svakere euro. Sterke signaler fra sentralbanken I forbindelse med rentemøtet i forrige uke ble anslaget for inflasjon justert ned til kun 0,1% for i år, og til 1,1% neste år. Anslaget ble laget med data fra før 12. august, og tar dermed ikke hensyn til de siste ukers tumulter i finansmarkedet. Tyskland har som kjent eksportert mye til Kina de siste årene, og vil være utsatt om nedturen i kina blir langvarig. Ulike undersøkelse fra bedriftene i Europa viser en beskjeden optimisme, og det har historisk vært en ledende indikator på at BNP veksten fremover kan falle noe tilbake. Sentralbanken fryktet også at uroen i fremvoksende økonomier skulle gi en varig uro i finansmarkedene, og dermed legge en demper på risikoviljen til både investorer og bedrifter. Med utsikter til fortsatt svak vekst, lite optimisme blant bedrifter og utsikter til svært lav prisvekst, er det forståelig at sentralbanken vurderer å øke virkemidlene for å hjelpe økonomien. Europa: BNP vekst og business confidence Europa: KPI, styringsrente og inflasjonsmålet Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Hva kan sentralbanken gjøre? Det sentralbanksjef Draghi sa var at det mest sannsynlig vil bli en utvidelse av dagens pengetrykking, og dermed en ny runde med QE etter at dagens program for å kjøpe opp obligasjoner for EUR 1 100 mrd er ferdig. Det er som vi har ventet oss. Erfaringene fra andre land er at den totale rammen for pengetrykking pleier å ende opp med om lag det dobbelte av hva som først blir annonsert. Sentralbanksjefen hadde ikke noen konkrete forslag på plass enda, men det som er mest sannsynlig er at pengetrykkingen vil fortsette etter det som til nå har vært varslet som sluttpunktet, september 2016. I dag kjøper sentralbanken obligasjoner for EUR 60 mrd hver måned. Sentralbanken kan i grove trekk utvide programmet ved å; 1) fortsette å kjøpe obligasjoner for EUR 60 mrd hver måned også etter september neste år, 2) øke beløpet som blir kjøpt hver måned til mer enn EUR 60 mrd, eller 3) utvide listen over hvilke typer obligasjoner som kan inngå i programmet. Side 7 av 10 7. september 2015

NORGES BANK VIL KUTTE RENTEN Vi tror Norges Bank vil sette ned renten på rentemøte 24. september som respons til den markerte oppbremsingen i norsk økonomi. Siden forrige strategirapport har oljeprisen falt med USD 15 pr fat, og er nå USD 49 pr fat. Det er et betydelig fall, og skulle oljeprisen holde seg på dette nivået vil det innebære nye kuttrunder i oljeselskapene. Ringvirkningene til resten av økonomien vil bli betydelig større enn det Norges Bank la til grunn i forrige rapport. SSB nedjusterte sine prognoser for norsk økonomi kraftig i deres siste konjunkturrapport som ble lagt frem i forrige uke. SSB venter at ledigheten kun vil stige marginalt fremover, noe vi tror er altfor optimistisk. Den beste hjelp norsk økonomi kan få til å omstille seg og skape nye arbeidsplasser er en svak kronekurs. Da trenger vi et nytt rentekutt og signaler om at det kan kommer flere. Norsk økonomi på vei inn i resesjon? I følge SSBs siste analyser nedjusteres prognosene for norsk økonomi betydelig. SSB legger til grunn at oljeprisen vil holde seg lav framover, men gradvis øke til rundt 60 dollar per fat i 2018. Den lave oljeprisen innebærer at få potensielle nye utbyggingsprosjekter er lønnsomme, mens investeringsprosjekter knyttet til eksisterende felt kan bidra til å dempe fallet i investeringene. SSB venter at investeringene vil falle med knappe 12% i år, og et samlet fall i oljeinvesteringene på 33% fra 2013 til 2018. Innretningen av finans- og pengepolitikk har lenge stimulert norsk økonomi. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014, og like ekspansiv i år. Med utsikter for enda svakere vekst fremover legger SSB til grunn at innretningen av finanspolitikken i 2016 blir enda mer ekspansiv enn i de to foregående årene. SSB venter at Norges Bank setter ned renten med 0,25 prosentpoeng i løpet av høsten, for deretter å bli liggende urørt ut 2017. Lavere renter vil gi en videre nedgang i boliglånsrentene. Lavere rente vil også bidra til å holde kronekursen svak, noe som vil bidra til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge. SSB venter at lønnsveksten i år og de neste tre årene vil ligge i underkant av fjorårets 3,1%. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) trekkes i år opp av kronesvekkelsen, mens reduserte energipriser trekker ned. Samlet venter SSB at KPI i år vil bli rundt 2,1%. Reallønningene vil da stige med 0,7% i år. Til neste år vil tidsforsinkede effekter fra kronesvekkelsen fortsatt trekke inflasjonen opp, og en må regne med klart høyere elektrisitetspriser. Veksten i KPI antas å komme opp i 2,9%, noe som kan resultere i at det ikke blir noen vekst i reallønningene i 2016. I de to årene deretter venter vi at inflasjonen kommer ned til rundt 2 prosent og at reallønnsveksten da blir om lag 1 prosent. Med økende arbeidsledighet og svak reallønnsvekst vil trolig husholdningenes konsum bli beskjedent. Økt usikkerhet vil kunne legge en demper på den kraftige boligprisveksten, og SSB tror prisveksten i år blir på 6%, men falle ned mot konsumprisveksten de neste årene. Samlet sett så venter SSB at veksten i BNP i Fastlands-Norge vil vokse med et årsgjennomsnitt på 1,3% i år, og 1,8% i 2016, mens trendveksten er anslått til 2 ¼ %. Arbeidsledigheten har allerede økt til 4,5%. Til tross for utsikter til svak vekst fremover venter SSB at ledigheten kun vil nå en topp på 4,6% målt som årsgjennomsnitt neste år. Det tror vi er alt for optimistisk. Det er tregheter i hvordan nedgangen i oljeaktivitet smitter rundt om i landet, og kommuner vil oppleve nedgang i skatteinngang fremover. Vi ser heller for oss en arbeidsledighetstopp på 5%, og at ledigheten vil kunne bite seg fast over en noe lengre periode. Norges Banks vurderinger SSBs rapport vil være en veldig viktig input for Norges Bank. På fredag kommer deres eget regionale nettverk med sine vurderinger av utsiktene for norsk næringsliv. Vi tror de vil tegne et ganske dystert bilde av utsiktene. Arbeidsledigheten har allerede steget godt over Norges Banks anslag for ledigheten for hele året på 4,25%, og vi tror den vil stige til 5% neste år. Side 8 av 10 7. september 2015

Som begge figurer på neste side viser, så er både bedriftene i det regionale nettverket, og husholdningene, på det mest pessimistiske siden kriseåret 2009. Skulle det regionale nettverke falle ytterligere, noe vi tror, vil det nok bli utslagsgivende for at Norges Bank kutter renten 24. september. Norge: BNP vekst og regionalt nettverk Norge: consumer confidence og detaljhandel Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet uttalte Norges Bank at renten kan bli satt ytterligere ned utover høsten, gitt slik verden så ut i juni. Etter juni har utsiktene blitt vesentlig svakere. Som følge av en kraftig svekkelse i kronekursen har den importerte prisveksten skutt i været. Som figuren under til venstre viser, så er den underliggende prisveksten nær Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Norge: prisvekst og styringsrente Norge: kronekurs Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Behov for enda lavere renter for å holde kronekursen svak Svak kronekurs, og skatteendringer for å stimulere næringslivet til å investere og skape nye arbeidsplasser, er de to beste bidragene for å omstille norsk økonomi. Vi tror Norges Bank vil kutte renten på rentemøtet 24. september for å holde kronekursen svak. Trolig vil de i tillegg legge frem en ny rentebane der de antyder at renten kan bli satt videre ned fremover. Det vil være nok et virkemiddel for å holde kronekursen svak. Side 9 av 10 7. september 2015

Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av 10 7. september 2015