VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED
|
|
- Marie Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RENTEKUTT I JUNI KINA STØRSTE RISIKO 8. juni 2015 Norges Bank pleier å legge stor vekt på signaler fra det regionale nettverket. I siste rapport var bedriftene mer pessimistiske til fremtiden, og usikkerheten om videre oljeprisutvikling bremser investeringsviljen. For Norge vil svakere vekst i Kina være nok en faktor som bidrar til lavere oljepris, og lavere oljeinvestering fremover. Risikoen for lavere vekst i Kina, i kombinasjon med klare tegn til at veksten i Norge er i ferd med å bremse kraftig opp, gjør at vi venter et rentekutt fra Norges Bank 18. juni. Nye tiltak for å bremse kredittvekst og boligpriser trekker i samme retning. Markedet har priset inn et kutt, så det vil skape volatilitet om Norges Bank ikke kutte renten. Kinas inntreden i verdensøkonomien i 2001 skapte en ny dynamikk i verdensøkonomien. Kina vokste ved å bli verdens produksjonshall, mens USA hilste billige kinesiskproduserte varer velkommen, siden det bidro til videre konsumvekst. For å holde fast valutakurs mot USD, ble Kinas enorme valutainntekter investert tilbake i USA. Kapitalinngangen ga billig kreditt og lave renter. Når eksportmarkedene sviktet i 2008, startet Kina et stimuleringsprogram for å holde veksten oppe. Det ble investert enormt i infrastruktur og eiendom i årene etter 2008, og gjelden i Kina ble på få år doblet, til 250% av BNP. Kina er i dag verdens største oljeimportør, og har de siste 10 årene økt importen fra vel 2 til nesten 8 millioner fat per dag. Kinesiske myndigheter forsøker nå å stimulere økonomien ved å kutte renten og tillate høyere kredittvekst og mer investeringer i infrastruktur. Tiltakene ser ut til å få liten effekt på realøkonomien, men har løftet aksjemarkedet. Står vi foran et nytt vannskille i verdensøkonomien? Med lavere vekst i Kina, og en ny global økonomisk dynamikk? Lave fraktrater siden 2010 tyder på at handel med varer og olje er lav, mens oljeprisen har blitt holdt oppe av investorer som har investert i olje som en finansiell investering. Vi venter mer økonomisk stimulering fra Kina, og at det kommer en kinesisk form for QE. Veksten vil bli lavere enn 7%, men med store valutareserver, tror vi det skal mye til før veksten faller under 4-5%. Oljepris og fraktrater skilte lag etter 2010 Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
2 VOLATILT I PÅVENTE AV RENTEHEVING FRA FED Renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner steg til 2,4%, som er det høyeste nivået på 8 måneder, etter de sterke sysselsetningstallene fredag. Markedet er preget av stigende volatilitet, med store svingninger i de fleste aktiva klasser. Sysselsetningen økte med i mai, og i tillegg ble sysselsettingsveksten oppjustert for både mars og april. Andelen av den amerikanske befolkningen som er i jobb er nå på 58,4%. Siden 2008 har det blitt skapt hele 12,6 millioner jobber i USA, og lønnsveksten har steget til det høyeste nivå på 2 år. Både sterkere sysselsettingsvekst, og høyere lønnsvekst blir tolket som sikre tegn på at den svake veksten i første kvartal var midlertidig og knyttet til det kalde været og sterke USD. Sannsynligheten for at sentralbanken vil øke renten allerede i september økte etter offentliggjøringen av sysselsetningstallene fredag til 54%, målt ut fra det likvide fed fund futures markedet. Volatiliteten har vært særlig stor i obligasjonsmarkedet, drevet av en kraftig økning i renten på 10 års tyske statsobligasjoner. Torsdag i forrige uke nærmet 10 år tysk statsrente seg 1%, opp fra 0,49% uken før, før den falt tilbake til 0,8% mot slutten av fredagen. Oppgangen i tyske renter skyldes at utsiktene for tysk og europeisk økonomi ser mye lysere ut, og at prisveksten i euroområdet var positiv i mai for første gang siden november. Faren for deflasjon er redusert. Både lavere energipriser, og sentralbankens pengetrykking som har svekket euroen betraktelig, har bidratt til økt optimisme i Europa. De fleste venter at Hellas og EU vil komme til enighet om utsettelse av betaling. Skulle Hellas velge å misligholde gjelden og trekke seg ut av euroen, vil det komme som en overraskelse, selv om de fleste har hatt rikelig tid til å redusere risikoeksponering mot Hellas. Ut fra pressekonferansen til sentralbanksjefen i Europa, Mario Draghi, kunne en få inntrykk av at sentralbanken vurderer å trappe opp pengetrykkingen. Erfaringene fra både England og USA tilsier at den endelige størrelsen på pengetrykkingen ender opp med å bli om lag dobbelt så mye som en opprinnelig annonserte. Rentene på 10 års statsobligasjoner har steget til 1,2% i Frankrike, 2,9% i Portugal, 2,1% i Spania og nesten 12% i Hellas. Sentralbanksjefen varslet videre at vi må forvente økt volatilitet i rentemarkedet når renten er så lav. Vi tror det er begrenset hvor høyt lange renter kan stige, i og med at høyere renter vil bremse veksten og hindre videre renteoppgang. Aksjemarkedet i Kina, målt ved Shanghai aksjeindeksen, har steget 230 % siden sommeren Bare siste uken steg indeksen 7%, og prisingene av aksjene har steget til ekstreme nivåer. Shanghai indeksen handles nå til nesten 20 ganger dette årets inntjening, og det er den høyeste prising siden januar Omsetningen på Shanghai børsen er 5 ganger så stor som på New York børsen (NYSE). Etterspørselen etter aksjer i Kina er enorm, drevet av fallende eiendomsmarked, lave renter og en økende interesse fra retail markedet. Bare i forrige uke ble det åpnet 4,4 millioner nye aksjekontoer i Kina. Folk har tydeligvis en sterk tro på at myndighetene vil fortsette å stimulere økonomien, og dermed også aksjemarkedet, ved å kutte renten videre og tilføre mer likviditet til markedet. Mistillit til kinesisk økonomi, i kombinasjon med liberalisering av kapitalkontrollen i Kina, har ført til en kraftig kapitalutgang fra Kina. Rike kinesere kjøper nå bolig i andre land som en forsikring mot politisk og økonomisk uro i Kina. I Norge har Oslo Børs steget 12% så langt i år, i takt med at oljeprisen har steget fra bunnivået på USD 47 i januar til godt over USD 60 de siste månedene. I tillegg har kronekursen svekket seg betydelig, noe som er positivt for eksportsektoren. Som vi har advart om tidligere, har den strengere reguleringen av banker gjort at de ikke lenger kan fungere som en støtpute når det er markedsuro. Normalt ville store markedsbevegelser som frislippet av valutaen i Sveits og renteoppgangen i statsobligasjoner ha blitt møtt med at banker tok noe av denne risikoen på egne bøker. Dette er i dag i realiteten ikke mulig gitt de nye reguleringene. Dermed skyves risikoen videre til sluttbrukere, det vil si investorer, bedrifter, og enkeltkunder. Dette er en utilsiktet negativ effekt av strengere reguleringer, og vi må forvente økt volatilitet i markedet. Side 2 av juni 2015
3 NORGES BANK MÅ KUTTE RENTEN I JUNI KINA STØRSTE RISIKO FOR NORSK ØKONOMI Norges Bank legger normalt stor vekt på signaler fra sitt eget regionale nettverk. Den siste rapporten kommer etter intervjuer med over 300 bedrifter i perioden 20. april til 12. mai. I følge rapporten har veksten avtatt fra januar, og vært lavere enn kontaktene hadde forventet. Mange av kontaktene til Norges Bank peker på fallende etterspørsel fra oljerelaterte bedrifter, og sier at usikkerheten om videre oljeprisutvikling legger en demper på vilje til å satse. Veksten har økt noe i tradisjonelle industribedrifter og eksportsektoren. Men, i kroner er investeringsaktiviteten knyttet til andre næringer enn olje, kun en brøkdel av det som investeres i oljesektoren, som vist i figuren under til venstre. I perioden fra 1990 til 2003 svingte oljeinvesteringene mellom 37 og 58 mrd. kroner pr år. Etter 2003 har investeringene steget kraftig frem til en topp i fjor på 215 mrd. kroner. Samtidig har investeringene i øvrig næringsliv i Norge ligget relativt stabilt rundt mrd. årlig. Fra å utgjøre omtrent halvparten av oljeinvesteringene frem til 2003, utgjør nå fastlandsinvesteringene bare 9% av oljeinvesteringene. Drivkraften for økte oljeinvesteringer har vært den stigende oljeprisen i perioden etter 2003, mens fastlandsinvesteringer har blitt holdt tilbake av et stigende lønns- og kostnadsnivå som har gjort annen industri lite konkurransedyktig. En viktig forklaring på den høye oljeprisen etter 2003 er Kinas inntreden i verdensøkonomien, med medlemskap i verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 som merkedato. Fra 2001 til 2008 opplevde Kina en enorm vekst, drevet av økt eksport av billige varer produsert med billig arbeidskraft i Kina. Siden Kina ikke selv har råvarer eller olje, måtte de importere stadig større mengder råvarer og olje. Kinas import av olje har steget fra rundtt 2 millioner fat pr dag i 2003 til nesten 8 millioner fat pr dag. Kina har nå gått forbi USA som verdens største oljeimportør. Både råvarepriser, oljepriser og fraktrater steg i perioden frem til 2008, som vist i figuren under til høyre. Et kraftig fall i oljeprisen i år har blitt fulgt av kutt og en forventet nedgang i oljeinvesteringene med rundt 15%. Om det blir videre kutt eller en utflating vil helt avhenge av hva oljeprisen blir fremover. For å vurdere oljeprisen er vekst og etterspørsel fra Kina viktig. Fallende fraktrater etter 2010 er et tegn på at det flyttes mindre varer og olje mellom land i verden. Kina er avhengig av skip for å få fraktet varer inn og ut av landet. Norge: investeringer i olje vrs. fastlandet Oljepris og fraktrater, i USD Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Signaler fra Norges Bank I forbindelse med forrige rentemøtet begrunnet Norges Bank at renten ble holdt uendret med at utsiktene er om lag som de la til grunn i mars, men at oljeprisen har steget og boligprisene og gjeldsveksten har steget. Den viktigste begrunnelsen som Olsen prøvde å formulere på pressekonferansen er at den risikoen de så for seg i desember i fjor, for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, ikke syntes like stor i mai. Norges Bank kuttet altså renten i desember som en forsikring mot en for brå nedtur i økonomien. Når denne kraftige nedturen ikke kom, så kunne de ta seg litt tid og se an utviklingen. Ser en på de foiler som ble vist Hovedstyret på deres møte i mai, så ble utsiktene i Kina viet oppmerksomhet. Både BNP-vekst, elektrisitetsproduksjon og boligmarkedet i Kina ble diskutert. Vi tror det er svært fornuftig, og vurderer Kina Side 3 av juni 2015
4 til å være den viktigste risikofaktoren internasjonalt. Veksten svikter, og den enorme stimuleringspolitikken siden 2008 har resultert i en dobling av gjelden til rekordhøye 250% BNP. Vi tror kinesiske myndigheter vil øke stimuleringen av økonomien, men frykter at det ikke vil være nok til å unngå en videre svekkelse av veksten. Det kan gi en videre nedgang i etterspørsel etter råvarer og olje. Videre vil en svakere vekst gi mindre valutainntekter, og dermed mindre kapital som kan reinvesteres i USA. Det vil igjen kunne få effekt på USAs tilgang på billig kreditt på litt sikt. Perioden etter 2001 har vært helt dominert av det gjensidige avhengighetsforholdet mellom USA og Kina. Skulle dette forholdet endres, og Kinas økonomi bremse farten videre, kan det få enorme konsekvenser for verdensøkonomien, og for norsk økonomi. Foiler vist til hovedstyre i Norges Bank på rentemøte 8. mai 2015 Kilde: SpareBank1 og Norges Bank Vi vil derfor i denne rapporten se nærmere på utsiktene for kinesisk økonomi. Vi tror det blir en lang periode med svak vekst, kanskje ned mot 4-5% de neste årene. Kina har og endret på sin investeringsstrategi, og ønsker å investere i realaktiva heller enn i statsobligasjoner. Dermed kan USA miste, eller få redusert, en viktig kilde til billig kreditt. USA kan bli tvunget til å øke sparingene. Økt sparing kan en oppnå om en lar rentene stige. For Norge vil både stigende renter i USA, og den da mest sannsynlige påfølgende styrkelse i USD, i kombinasjon med svakere etterspørsel fra Kina og høy oljeproduksjon fra både USA og Saudi-Arabia innebære en lang periode med svak oljepris. I et slikt scenario vil vi være helt avhengig av lavere renter og svak kronekurs for å omstille norsk økonomi. Siden valutamarkedet reagerte så kraftig på de svake vekstutsiktene som ble presentert i Norges Banks regionale nettverk i forrige uke, er det trolig at det nå er priset fullt ut et rentekutt i juni i valutamarkedet. Igjen vil det skape stor volatilitet i markedet om ikke Norges Bank leverer varene og kutter renten på rentemøte 18. juni. Vi tror de vil gjøre det, men etter uklar kommunikasjon og store overraskelser på de siste rentemøtene så er ingenting sikkert lenger fra den kanten Det vi er ganske så sikre på er at vi er på vei inn i en ny fase i verdensøkonomien preget av svakere vekst, aldrende befolkning, svakere produktivtetsvekst og lavere kredittvekst i årene fremover. Det vil gi grunnlag for lave renter i lang tid, også i Norge. Det er derfor stor sannsynlighet for at rentekuttet som mest sannsynlig kommer 18. juni vil bli fulgt opp av ett rentekutt til, og at rentene vil bli holdt lave i mange år fremover. Side 4 av juni 2015
5 KINA USA: ET FORHOLD I ENDRING Det som har betydd mest for verdensøkonomien de siste årene er den sterke veksten i USA og Kina. USA og Kina har utviklet et gjensidig avhengighetsforhold, der begge land har kunnet vokse ved hjelp av hverandre. USA har kunnet vokse ved stadig økt privatkonsum, takket være billig import fra Kina og lave renter takket være kapitalinngang fra Kina. Kina har på sin side kunne vokse ved hjelp av stadig økende eksport til bl.a. USA. Denne symbiotiske vekstmodellen er nå i ferd med å endres. USAs privatkonsum bremser farten og spareraten øker. Kina forsøker å gjøre seg mindre avhengig av eksport som vekstmotor. Siden 2008 har Kina kompensert for fallende eksport ved å stimulere til økte investeringer i kommuner og delstater. Det har gitt en enorm økning i gjeld i selskaper eid av kommuner og delstater. I mai ble kinesiske banker pålagt å fortsette å låne ut til insolvente kommunalt eide prosjekter. Dermed skyver den kinesiske regjering problemene (og gjeldsberget) foran seg nok en gang. Forventning om mer stimulerende politikk i Kina har løftet aksjemarkedet til svært luftige nivåer. En større endring i den vekstmodellen som Kina-USA har representert de siste årene vil kunne få store negative følger for verdensøkonomien og verdens finansmarkeder. For Norge vil det kunne innebære enda lavere oljepris, og lavere verdi på sparepengene våre. USA spender of last resort Etter erfaringene med depresjonen på 1930-tallet vedtok den amerikanske kongressen i 1946 The Full Employment Act, der det ble et overordnet mål i amerikansk politikk å sikre så høy sysselsetning som mulig. Måten å oppnå dette målet har vært å sikre så høy vekst i økonomien som mulig. Over tid har USA kunnet vokse ved at privatkonsum har blitt en stadig viktigere drivkraft for vekst i økonomien. Fra å utgjøre mellom 59-61% av BNP på tallet, steg andelen privatkonsumet utgjorde av BNP til 64% mot slutten av 1980-tallet. I 2011 utgjorde privatkonsum hele 69% av BNP, en rekord både for USA men også den høyeste andelen privatkonsum i noe land i verden. Det påfallende i denne perioden er at lønnsveksten i USA har vært svært beskjeden. Fra 2002 til 2011 steg lønningene justert for prisstigning med kun 8% for hele perioden. Amerikanske husholdninger kunne øke konsumet både takket være lavere importerte priser fra billig import fra Kina, men også fordi de sparte mindre og mindre, og gjelden økte. I 2011 hadde spareraten falt til rekordlave 2%, mens gjeldsgraden hadde økt til 132% av disponible inntekt. I makro var det underskudd på både statsbudsjettet, og på handelsbalansen med andre land. USA som nasjon levde med andre ord over evne, og lånte for å kunne øke konsumet. Husholdningene følte seg rike siden både aksjemarkedet og boligmarkedet steg, og lånerenten var rekordlav. Kina verdens produksjonshall I Kina var perioden etter andre verdenskrig og frem til Deng Xiaopings reformer på slutten av 1970-tallet preget av revolusjon, sult, kaos og enorme lidelser for den kinesiske befolkning. Dengs oppskrift var å tone ned det ideologiske, og gradvis modernisere den kinesiske økonomien. Deng startet med å reformere jordbruket og innførte Township village enterprises (TVEs). Disse ble et alternativ til de store statseide selskapene, og ble stammen av små og mellomstore bedrifter som ble Kinas versjon av privat entreprenørskap. Reformer i byene kom i 1994, og førte til at mange statlige selskaper (SOE) ble børsnoterte. Kinas økonomi ble reformert med det endelige mål om medlemskap i verdens handelsorganisasjon i Fra tidlig på 1990-tallet ble det etablert spesielle eksport-orienterte områder i Kina med kraftige incentiver for utenlandske bedrifter til å etablere seg. Kina innså at de ikke hadde ressurser nok internt til å vokse seg ut av fattigdom. De valgte derfor bevisst en eksport-orientert vekstmodell. Fra 1980 til 2010 vokste Kina i gjennomsnitt 10% hvert år! Vekstmodellen har vært drevet først og fremst av eksport, men også av et høyt investeringsnivå i infrastruktur, boliger, næringseiendom og industriproduksjonskapasitet. Fra å utgjøre rundt 5% av BNP i 1980, utgjorde eksport hele 36% i Investeringer økte tilsvarende fra 28% av BNP til 40% i samme periode. Kina vokste altså ved å tilføre produksjonsmidler og arbeidskraft til eksport. USA vokste ved å importere og konsumere det Kina produserte! Side 5 av juni 2015
6 USA sparer for lite Kina for mye? Kina: Både industriproduksjon og konsum bremser China 22,5 22,5 20,0 20,0 17,5 17,5 Percent Percent 15,0 15,0 Detaljhandel [m.a. 12] 12,5 12,5 10,0 10,0 Industriproduksjon [m.a. 12] 7, ,5 Industriproduksjon [m.a. 12] Detaljhandel [m.a. 12] Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Kina avhengig av mer stimulering Etter at eksportmarkedene sviktet i 2008, har Kina stimulert økonomien gjennom aggressive tiltak. Renten er kuttet, reservekrav til bankene er redusert og kredittveksten er økt kraftig. Som et resultat har gjelden økt kraftig i Kina, som vist i figuren under til venstre fra en analyse fra McKinsey over gjeldsutviklingen i flere land etter Kina har ikke greid å stabilisere veksten uten stadig mer gjeldsvekst. Det har gjort at den siste tids svake nøkkeltall i Kina har økt forventningene til enda mer stimulering, særlig av banker og eiendomsselskaper. Vi venter derfor et nytt oppsving i kredittveksten, som figuren til høyre viser har vært negative siden tidlig Financial Times meldte i midten av mai at banker nå er pålagt å fortsette å låne ut til insolvente prosjekter eid av kinesiske kommuner og delstater. Som kjent kunne ikke kommuner og delstater låne i markedet før Etter 2008 fikk de lov å etablere kommunalt eide foretak, der foretaket kunne ta opp lån. Og statseide banker ble pålagt å yte lån til disse foretakene. Den kraftige gjeldsveksten fra 2008 skyldes i stor grad at det ble etablert mange slike foretak, og at de tok opp store lån i årene etter Den totale gjelden i Kina steg i perioden fra rundt 150% av BNP til mer enn 250% av BNP. Pålegget i mai kom som et felles direktiv fra finansministeren, bankregulatorisk myndighet og sentralbanken. I skrivet forklarer de kinesiske myndighetene utfordringene Kina står overfor med høy gjeld og en kraftig avmatting i økonomien. Direktivet har tittelen: "Suggestions on properly handling of follow-up financing for existing projects undertaken by local government financing vehicles", og den forbyr finansinstitusjoner å kutte lån til eller utsette videre lån til noe lokalt eid foretak startet før utgangen av Uten mer stimulering vil Kina oppleve en bråbrems i økonomien. Alt taler derfor for at myndighetene vil fortsette å "extend and pretend" altså å forlenge lånene og late som om de vil bli betalt tilbake. Kina: rask gjeldsoppbygging etter 2008 Kina: Kredittvekst Kilde: SpareBank1 og McKinsey Side 6 av juni 2015
7 Gradvis mer flytende valutakurs Kina valgte å holde en fast valutakurs mot USD gjennom hele Asiakrisen, til tross for tap av konkurransekraft mot andre asiatiske land som devaluerte. De siste årene har den kinesiske valutakursen gradvis styrker seg mot USD. Fra 2005, er valutakursen nå 25% sterkere mot USD. Bare siden 2009 har valutakursen styrket seg 9%, samtidig som USD har styrket seg kraftig mot andre lands valutaer. IMF annonserte i slutten av mai at de ikke lenger anser den kinesiske valutaen som undervurdert, i lys av at den har styrket seg mot de fleste av verdens valutakurser de siste årene. IMF anbefaler Kina å øke tempoet i å lette på kapitalkontrollen som er knyttet til handel med den kinesiske valutaen. Kina har som mål at den kinesiske valutaen skal bli del av IMFs valuta, kalt Special Drawing Rights. IMF vurderer hvert femte år hvilke valutaer som skal være med i SDR. I dag er det USD, EUR, JPY og GBP som er med i SDR. Ny vurdering skal skje senere i år, og Kina håper at de skal få bli med. Kina er i ferd med å juster sin strategi rundt investeringer av valutareservene, og en større andel gjøres nå via det statlige fondet, som investerer i aksjer og andre aktiva klasser. Den amerikanske finansministeren, Jack Lew, var ikke enig med IMF da han i forrige måned i den halvårlige rapporten til Kongressen, gjentok at den kinesiske valutaen er significantly undervalued". De enorme valutareservene som Kina bygde opp i perioden med sterk eksportvekst fra 2004 av, har i første rekke gått til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. En beregning i The Economist viste for en tid tilbake at om Kina i stedet for å kjøpe amerikanske statsobligasjoner hadde kjøpt aksjer, så hadde de eid rundt 20% av S&P 500 aksjeindeksen. Det ville ikke vært politisk spiselig i USA. Men billige lån er jo i amerikanske interesser. Kina får fast valutakurs, og USA får billig lån. En vinn-vinn situasjon Kina: CNY, kinesisk valutakurs Kina: Valutareserver, i USD Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Lavere renter og kanskje kommer det QE i Kina? Kina har stort rom for å stimulere økonomien ved hjelp av pengepolitikken. Renten har blitt satt ned tre ganger på seks måneder, og reservekravet til banker er blitt senket. Utfordringen som sentralbanken i Kina står overfor, i likhet med det sentralbanker i andre land har erfart, er at det er vanskelig å få lavere styringsrenter til å få særlig effekt i en økonomi som er gjeldtynget og som har overkapasitet. Kommunistpartiets sentralkomite kommenterte i sitt møte 30. april at selv om renten har blitt satt ned, så har ikke det ført til mer likviditet og investeringer i realøkonomien. Sentralbanken har stilt USD 21 mrd. til rådighet for China Development Bank i første kvartal, den største av de statlige ikke-kommersielle bankene. Midlene er øremerket infrastrukturinvesteringer og forbedring av forhold i slummer i byene. Prisveksten har vært stabil rundt 1,5% lenge, godt under sentralbankens mål om 3% prisvekst. Vi ser derfor ikke bort fra at Kina vil fortsette å kutte renten ned mot null, for deretter å innføre en form for kinesisk QE med mål om å svekke den kinesiske valutakursen. En faktor som gjør at sentralbanken vil bli presset til å senke renten videre er at bankene nå har fått mer rom for å sette den renten de selv vil på sine utlån og innskudd. Banker har fått økt denne adgangen fra å avvike fra styringsrenten med 0,5%- poeng, mot tidligere kun 0,3%-poeng og før det kun 0,1%-poeng. Side 7 av juni 2015
8 Kapitalutgang fra Kina bremser rentekuttene Siden mai 2014 har kapitalstrømmen gått ut fra Kina. En del av denne kapitalutgangen er knyttet til avslutning av USD carry trades, altså at investeringer gjort med lån i USD i perioden med svak USD er blitt reversert. Dermed selges investeringene i Kina og lånene i USD betales tilbake. Økt volatilitet i valutamarkedet har trolig bidratt til svekket tillit til den kinesiske valutaen. Den sterke kapitalutgangen gjør at sentralbanken ikke kan senke renten for raskt. Faren er at det skal gi en ytterligere kapitalutgang og en svakere valutakurs. Enn så lenge så intervenerer sentralbanken for å holde valutakursen stabil mot USD. Med enorme valutareserver kan sentralbanken fortsette å intervenere i lang tid. Hvis Kina bestemmer seg for å intervene noe mindre, og dermed la valutakursen svekke seg, kan det være positivt for eksportsektoren. På den andre siden kan en svakere valutakurs i seg selv føre til en videre kapitalutgang i tro på at valutakursen vil fortsette å svekke seg. Svakere vekst i Kina Veksten i Kina har sakket farten siden første kvartal 2010, da effekten av det massive stimuleringsprogrammet i etterkant av krisen i 2008, tok slutt. Veksten bremset som følge av en raskt aldrende befolkning som følge av ettbarnspolitikken, høy gjeldsgrad, svakt finansmarked, overinvestering i uproduktive sektorer som eiendom, og overkapasitet i flere viktige sektorer som stål, kull og eiendom. I tillegg har høy lønnsvekst over mange år gjort Kina relativt mindre konkurransedyktige, og flere selskaper har valgt å flytte produksjonen enten tilbake til høy-kost men også da høyt produktive økonomier, eller til andre lavkostland. Veksten i Kina i første kvartal, om en regner om til årlig rate, var på kun 5,3%. Flere andre indikatorer på vekst, som jernbanefrakt, elektrisitetsforbruk, underbygger at veksten ligger rundt 5%. Myndighetene opprettholder foreløpig deres vekstanslag på 7% for inneværende år, noe som kan være en indikasjon på at de er klar til å sette i gang nye stimuleringstiltak. De siste økonomiske nøkkeltall som er publisert i Kina fortsetter å skuffe. Den svake veksten kommer etter at myndighetene har kuttet renten, redusert reservekravet til bankene, og etter kraftig stimulering av bolig og eiendomsmarkedet. Myndighetene har lettet på flere ulike tiltak som var ment å bremse oppgangen i boligpriser tidligere. Både fjerning av restriksjoner på kjøp av sekundærboliger og lettelser på krav til sikkerhet for lån til sekundærboliger har hatt en positiv effekt. I mars kom det ytterligere lettelser, nå i form av lettelser i krav til egenkapital ved kjøp av bolig, og ved at transaksjonsskatt ved salg av bolig ble redusert. Prisfallet på boliger har stoppet opp, og det er tegn til noe økt omsetning av boliger. Så veksten i kinesisk økonomi ser svak ut, og det er få tegn til at det skal bli et nytt oppsving. Oppturen i aksjemarkedet er drevet av forventning om mer stimulering, heller enn bedre utsikter for realøkonomien. Kina: fallet i boligpriser bremser Kina: Styringsrente og reservekrav for banker Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Trangere økonomi for kommunene hindrer finanspolitisk stimulering En viktig inntektskilde for kommunene har vært salg av tomter for boligutvikling. Nå er tomtesalget kraftig redusert, og dermed mister kommuner inntekter. I tillegg har myndighetene bestemt at kommuner og delstater ikke lenger kan finansiere seg via banklån, men må bruke obligasjonsmarkedet. På toppen av Side 8 av juni 2015
9 dette har det blitt vedtatt nye og strengere klima og miljørestriksjoner, som gjør at mange kommuner ikke lenger kan investere i forurensende industri. Ved hjelp av de kommunale foretak som ble etablert etter 2008, sto kommuner og delstater for 70% av investeringene i Kina i årene etter Nå må økte offentlige investeringer komme fra sentraladministrasjonen via statlige eide bedrifter, banker eller investeringsfond som China Development Bank og Agricultural Development Bank of China. Begge disse institusjonene har fått tilført midler, så en viss økning i utlån og dermed økte investeringer kan vi vente. Men, for å nå det politiske målet om 7% må investeringsveksten tilbake til toppnivåene i 2009, noe som synes lite realistisk gitt den høye gjeldsgraden og store kapasiteten i mange sektorer. Kina: antall yrkesaktive Kina: Boliginvesteringer, glidende snitt å/å vekst Kilde: SpareBank1 og Oxford Economics Risiko for korreksjon som følge av rask gjeldsvekst og aldrende befolkning Den raske veksten i gjeld i perioden etter 2008 gjør at den kinesiske økonomien er svært sårbar for sjokk. Som vi har vært inne på før så har perioder med sterkere trend i USD ført til ulike sjokk i finansmarkedene. I 1994 førte raske renteøkninger og sterk USD til at mange asiatiske land med fast valutakurs mot USD fikk problemer og valgte å devaluere. I dag er det stort sett bare Kina igjen som har fast valutakurs mot USD. De ubalanser som har bygd seg opp etter 2008 kan bli forsterket om USD fortsetter å styrke seg. Demografisk har Kina allerede passert toppen. Befolkningsveksten i 1987 var på nesten 18 millioner, men har etter det falt og økte med kun 7 millioner i De som ble født i 1987 er nå 28 år gamle, og mange har allerede stiftet familie og flyttet for seg selv. Det vil si at vekstimpulsen inn i boligmarkedet vil gradvis avta i årene fremover som følge av ettbarnspolitikken. Vi tror veksten vil bremse og bli rundt 5% i år. Selv om Kina har enorme valutareserver og har stort rom for å stimulere økonomien, er det en betydelig risiko forbundet med å la kredittveksten stige enda mer. Vi tror det er lite sannsynlig at veksten vil falle vesentlig under 4-5%, og tilsvarende at det blir vanskelig å få nok effekt av stimuleringstiltakene til å løfte veksten vesentlig over 5%. Med endret investeringsstrategi vil USA trolig oppleve noe mindre kjøpsinteresse for amerikanske statsobligasjoner fra Kina. Dermed mister USA en viktig kilde til billig kreditt. Vi kan stå foran en ny periode i verdensøkonomien der forholdet mellom Kina og USA endres. Det kan endre noen av de sammenhengene vi er vant til å se i både økonomien og i finansmarkedene. For Norge vil både utvikling i valutakurser, renter og oljepris være viktig. Vi er i likhet med Kina en stor sparenasjon som er avhengig av utviklingen i verdens kapitalmarkeder, i tillegg til at oljeprisen er viktig for oljeaktiviteten fremover. Side 9 av juni 2015
10 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av juni 2015
Makrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerRENTEKUTT I NORGE USA
RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerNORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018
NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN 2021 20. september 2018 Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerLavere renter i frykt for sterk krone
Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMarkedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMarkedskommentar. 1. kvartal 2014
Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerAktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?
Nr. juli 8 Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Hans Petter Wilse, spesialrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergens næringsråd 1. november 18 Prosent Rentebeslutningene i høst 7 6 5 Styringsrente Anslag Hovedstyret vedtok å heve renten med,5 prosentenheter
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerNytt rentekutt i mai eller juni
Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerMakrokommentar. April 2014
Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerMakrokommentar. September 2014
Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt
DetaljerNr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011
Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerSterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen
Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerNEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?
NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerMakrokommentar. Januar 2016
Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerMakrokommentar. Mai 2017
Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest
DetaljerBoligmarkedet Nr
Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerNorsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom
Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerMakrokommentar. September 2016
Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerBeskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,
RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerMakrokommentar. Februar 2018
Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerMarkedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november
Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes
DetaljerVerdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)
Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerKraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.
Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerRENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerPotent i USA slappere i Norge
Potent i USA slappere i Norge 3. juni 2013 Realøkonomien er svakere enn forventet i de fleste land til tross for ekstreme stimuleringstiltak fra sentralbankene. Selv i USA, der veksten i privat sektor
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
Detaljer