Norsk matproduksjon. i en komplett verdikjede. Utfordringer og muligheter for 2013 2017

Norsk matproduksjon i en komplett verdikjede Utfordringer og muligheter for 2013 2017

fra jord til bord JORDBRUKET 2011 49 400 ÅRSVERK (TK) 36,7 mrd. i omsetning (tk) Styrk verdiskaping og sysselsetting i distriktene sats på matproduksjon! Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i alle ledd fra jord til bord. Jordbruksnæringa er i tillegg en av de største landbaserte næringene vi har, og sysselsetter rundt 90 000 mennesker. Disse arbeidsplassene er spredt på gårder og i næringsmiddelindustribedrifter over hele landet, og næringa utgjør ryggraden i mange områder med lite annet næringsliv. FOREDLING 2011 38 600 SYSSELSATTE (ssb,lu) 132,1 mrd. i omsetning (SSB,LU) I tillegg til stabile og trygge matleveranser bidrar verdikjeden med andre nasjonale fellesgoder som bosetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Produksjonen av mat gir også økonomiske ringvirkninger innen områder som transport, byggevirksomhet, infrastruktur, maskinleveranser, service og reiseliv. Regjeringen og Stortinget har en rekke viktige samfunnsområder de må forholde seg til. Et av politikernes viktigste arbeidsområder er å sikre befolkningen mat. Sikker matforsyning og nasjonal matproduksjon er fundamentalt og en av grunnpilarene i ethvert samfunn, på linje med helse, utdanning, energi og infrastruktur. Viktigheten av disse grunnpilarene er det tverrpolitisk enighet om. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Landbruks- og matpolitikken handler både om nasjonal matproduksjon, sikker matforsyning og hvor og hvordan matproduksjonen foregår. Norge har en lav selvforsyningsgrad for mat på under 50 %. Globale utviklingstrekk som befolkningsvekst, klima, politiske og markedsmessige forhold gir usikkerhet knyttet til import. Vi har samtidig en sterk nasjonal befolkningsvekst. Det betyr at nasjonal matsikkerhet må bygge på innenlandsk produksjon. Fortsatt norsk matproduksjon er avhengig av en aktiv politikk og stabile rammebetingelser i form av importvern, markedsregulering, jordvern og bærekraftig økonomi. Matproduksjon er viktig for bosetting og næringsaktivitet over hele landet. Det er viktigere enn noensinne å ha en robust nasjonal verdikjede for mat med råvareproduksjon og næringsmiddelindustri. I Norge opplever vi at klimautfordringer og lav lønnsomhet i primærproduksjonen gjør dette krevende. Hele verdikjeden mister i tillegg kraft gjennom en stadig økende import. Mat- og landbrukspolitikk må ha høy politisk prioritet i årene framover, og landbruksnæringa vil bidra for å møte utfordringene og videreutvikle verdikjeden. Vi ser fram til å fortsette et godt samarbeid mellom næring og politikere i årene framover. Landbruks- og matpolitikken handler både om nasjonal matproduksjon, sikker matforsyning og hvor og hvordan matproduksjonen foregår. ENGROS 2011 16 320 SYSSELSATTE (ssb,lu) 232,5 mrd. i omsetning (SSB,LU) Sveinung Svebestad Styreleder Nils T. Bjørke leder Jan-Egil Pedersen forbundsleder Merete Furuberg leder DETALJHANDEL 2011 80 100 SYSSELSATTE (ssb,lu) 178,5 mrd. i omsetning (SSB,LU) Norsk bonde- og småbrukarlag 2 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 3

90 000 folk i arbeid Matproduksjon i Norge sysselsetter 90 000 mennesker, fordelt på jordbruk og industri. Fordelingen mellom sysselsatte i jordbruket og i næringsmiddelindustrien varierer fra fylke til fylke. I Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo er det flere sysselsatte i næringsmiddelindustrien enn i jordbruket, mens i Oppland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag er det omvendt. ANTALL GÅRDSBRUK OG SYSSELSATTE I INDUSTRIEN FORDELT PÅ REGIONER PÅ HVOR MANGE GÅRDER PRODUSERES DET KORN, MELK, KJØTT OG EGG? Selvforsyningsgrad selvforsyning med og uten fôrimport Sysselsetting på fylkesnivå, kun antall gårdsbruk i primærnæring da årsverk ikke er tilgjengelig for fylkesnivå. (SSB 2010) Vestlandet: Primær: 13 393 Industri: 10 080 Nord-Norge: Primær: 3 791 Industri: 2 222 norskprodusert andel Korn, ris (som mel) Poteter Sukker, honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total 1975 2006 2010 Selvforsyning Basert på norsk vare behov for økt global kornproduksjon Beholdning produksjon utnyttelse Millioner tonn 20 40 60 Millioner tonn 2 400 800 Midt-Norge: 50 100 Primær: 6 258 Industri: 3 747 BRANSJENvi s fordeling AV NÆRINGSMIDDELINDUSTRIENS PRODUKSJONSVERDI I 2011 (ssb, LU) 2 200 600 Sørlandet: Primær: 4 911 Industri:v 4 036 Østlandet: Primær: 15 262 Industri: 14 245 slaktekyllinger: 603 egg: 1 892 svin: 2 676 korn: 12 360 sau: 14 461 storfe: 15 810 Fisk og 24 % fiksevarer Fôrvarer 14 % Øl og 10 % mineralvann 6 % 2 % Kornvarer, stivelseprod. 20 % 13 % 7 % 3 % 2 % Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og iskrem Andre næringsmidler Bakevarer Frukt og grønnsaker Olje og fettstoffer 2 000 400 02/03 04/05 06/07 08/09 10/11 12/13 1 800 200 Verdens totale produksjon av korn har økt med over 30 % det siste tiåret. Til tross for gjentatte rekordavlinger greier man ikke å bygge opp lagrene totalt sett. Det gjør den internasjonale forsyningssituasjonen svært usikker. I 2050 er vi 9 milliarder mennesker på kloden. Dette er en global utfordring. 4 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 5

Primærproduksjonen skaper lokale og nasjonale verdier Gjensidig avhengighet Norsk næringsmiddelindustri er avhengig av norsk råvareproduksjon, og norske bønder er avhengig av nasjonal foredling av råvarene de produserer. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at råvarer fra norsk jordbruk ikke ville være lønnsomme å foredle for næringsmiddelindustri i andre land. Foredling i norsk landbasert næringsmiddelindustri basert på utenlandske råvarer ville heller ikke være konkurransedyktig på grunn av det generelt høye kostnadsnivået i Norge. Sysselsettingen og verdiskapingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og jordbruket er dermed gjensidig avhengig av hverandre. Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge I 1958 utgjorde utlegg til mat i gjennomsnitt snaue 40 prosent av de totale utgiftene, mens matvareandelen i 2009 var nede på 11,8 prosent. Det er vanlig å bruke en mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er et uttrykk for utviklingen i velstanden som har funnet sted i perioden 1958-2009. Konsumprisindeks prisutvikling på mat (SSB) fordeling av husholdningsutgifter 1958, 1973 og 2009 (SSB) Kjøtt Fisk Matvarer Totalindeks Annet Kultur og fritid Transport Bolig Mat og drikke 135 130 125 120 115 110 105 100 100 % 80 % 60 % 40 % 1999 2012 Moms på mat ble halvert fra 25% til 12% i juli 2001. Undersøkelsen ble ikke gjennomført i 2008. Prisutviklingen på en rekke varer fra næringsmiddelindustrien ligger under den generelle prisutviklingen i Norge. Kjøtt er den varegruppen som har hatt lavest prisutvikling med bare 4 prosent prisvekst fra 1998 til 2011. Dette har sammenheng med at kjøttmarkedet har dreid i retning av billigere kraftforintensive kjøttslag. I tillegg har kjøtt vært den viktigste lokkevaren for dagligvarekjedene og selges ofte med tap gjennom kampanjer og tilbud. Dagligvarekjedenes strategiske prising gir en kunstig prisdannelse frikoblet fra de reelle kostnadene ved produksjon av varen, og det gir forbrukerne et feilaktig bilde av produksjonskostnader og prisbilde. Salg med tap virker også forstyrrende for en sunn konkurranse og markedsbalanse i verdikjeden ved at store volum i kortere perioder dumpes i markedet. Prisvekst på 4 prosent er dramatisk lavt, og får store konsekvenser for lønnsomheten i primærproduksjonen og industrien, og er ikke bærekraftig. 20 % 0 % 1958 1973 2009 (Etter 2009 ble forbruksundersøkelsen lagt om fra årlig til en periodisk undersøkelse. Neste datainnsamling vil bli i 2012 med publisering av resultater i 2013.) andeler av husholdningens forbruksutgift som går til mat og alkholfri drikke (2005) 9,3-11,8 % 11,9-15,0 % 15,1-20,5 % 20,6-27,0 % 27,1-44,2 % Lønnsutvikling: Norske bønders inntekt ligger fortsatt under inntektene til andre grupper i samfunnet Andel av statsbudsjettet: Jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet har sunket fra 2,6 % i 1999 til 1,2 % i 2012 kjøpekraften i norge øker 250 000 kr. 200 000 kr. 150 000 kr. 100 000 kr. jordbruket andre grupper 3 % 2,5 % 2 % 1,5 % 2012 2010 2007 2005 2003 2001 1999 1997 1995 1992 1984 01:30 01:42 01:46 01:53 01:55 01:56 01:59 02:03 02:05 02:07 02:21 02:25 02:42 02:47 02:49 02:46 03:00 03:02 03:23 03:51 04:30 Neste undersøkelse er under arbeid hos Eurostat, men blir ikke offentliggjort før våren 2013. 1 % 00:28 00:57 01:26 01:55 02:24 02:52 03:21 03:50 04:19 04:48 50 000 kr. 0 kr. 2000 2013 0,5 % 0 % 1999 2012 Norsk Landbrukssamvirke har med jevne mellomrom siden 1984, gjennomført en undersøkelse av forbrukernes kjøpekraft. Kostnaden på en handlekurv med et representativt utvalg matvarer settes i forhold til brutto timelønn for industriarbeidere for å måle forbrukernes kjøpekraft i forhold til inntekt. Undersøkelsen gir et dekkende bilde av kjøpekraftsutviklingen over tid. 6 Norsk Landbrukssamvirke

Industri Store og små eiere Norsk næringsmiddelindustri er en variert industri med både store og små eiere; Fra samvirkeselskaper som TINE og Nortura, til børsnoterte selskaper som Orkla, og enkeltpersonforetak med produksjon hjemme på gården. Samvirke sikrer langsiktig nasjonalt eierskap og foretaksformen har betydning for verdiskapingen og for hvordan verdiene og avkastning fordeles i samfunnet. Fordi bønder over hele landet eier de ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien, går verdiskapingen ikke til investorer og aksjonærer, men tilbake til distriktene og landbruket og bidrar til å opprettholde lokal verdiskaping. Stadig flere utenlandske eiere Største industri i Oslo Den landbruksbaserte matproduksjonen i landet har stor betydning for industrisysselsettingen i Oslo og næringsmiddelindustrien er nå største industrigren i Oslo. Oslo har 14 186 personer ansatt innen industri og 4794 av disse er sysselsatt i næringsmiddelindustrien. På de neste plassene finner vi kjemisk og farmasøytisk industri med 2 168 og deretter grafiskindustri med 1 876 ansatte. (SSB 2010) 9 % 17 % av norske industribedrifter tilhører den landbruksbasert næringsmiddelindustrien av sysselsatte i norsk industri arbeider i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien Tendensen nasjonalt og internasjonalt er at aktører i verdikjeden for mat i økende grad eies av internasjonale investeringsfirmaer. De kjøper seg inn med tanke på profitt og selger ofte selskapene etter noen års eierskap. Dette gjelder også for Norge, og vi finner internasjonale eiere i norsk næringsmiddelindustri og i dagligvarehandelen. 18 % 43 % av norsk industris samlede produksjonsverdi skapes av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien av sysselsatte i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien arbeider i samvirkebedrifter (SSB foreløpige tall 2011) omsetning i industrien i milliarder Maskinreparasjon og -installasjon møbelindustri og annen industri bygging av skip og oljeplattformer annen verkstedindustri (unntatt 30.1) maskinindustri data og elektrisk ustyrindustri metallvareindustri metallindustri gummi-, plast- og mineralsk industri oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk trykking, grafisk industri papir- og papirvareindustri trelast- og trevareindustri tekstil-, bekledning- og lærvareindustri nærings-, drikkevare- og tobakkindustri bergverksdrift 20 40 60 80 100 120 140 160 180 8 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 9

Internasjonale forhold Tollvernet Toll er det mest sentrale virkemiddelet i for å sikre nasjonal produksjon. For alle medlemsland i WTO er tollvernet regulert gjennom felles regelverk. Norge kan i henhold til WTO-avtalen bruke både prosent- og kronetoll ettersom hva som gir best mulighet for å sikre nasjonal produksjon og foredling av en gitt råvare. Dette handlingsrommet valgte Regjeringen å benytte høsten 2012 for å vedlikeholde tollvernet der Norge ikke lenger hadde tilfredsstillende beskyttelse. Praktiseringen av tollvernet er for alle land en løpende prosess, og slik vil det være også i framtiden. EU benytter seg aktivt av det handlingsrommet WTO-avtalen gir og bruker både kronetoll og prosenttoll, avhengig av produkt og effekt og hva som gir best beskyttelse for EUs landbruk og næringsmiddelindustri. Importvern er ikke et særnorsk fenomen. De fleste land har tollvern Det er utfordrende å drive landbruk i Norge. Men det er en situasjon vi ikke er alene om. De fleste land har importrestriksjoner for å ivareta og sikre egen matproduksjon. Det generelle kostnadsnivået på innsatsfaktorer i Norge er høyt, klima og topografi setter begrensninger for produksjon, spredt bosetting og spredt landbruksproduksjon gir utfordringer knyttet til transport. Dette gjør produksjonskostnadene høye, og norske jordbruksvarer er ikke konkurransedyktige på pris på verdensmarkedet. Målet med tollvernet er derfor å sikre nasjonal produksjon ved å utjevne forskjeller i kostnader, og dermed legge til rette for likere konkurransevilkår. EU har sterkere beskyttelse mot import fra land utenfor EU med lavere kostnadsnivå sammenlignet med importvernet vi har i Norge. Stadig mer EU-mat på norske bord Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 har samhandelen med jordbruksvarer økt betydelig i EUs favør. På grunn av den økende importen er det vanskelig å øke matproduksjonen i Norge til tross for befolkningsvekst og økende etterspørsel. 68 prosent av Norges totale import av matvarer kommer nå fra EU Importen har økt fra 6,6 mrd. kroner i 1992 til 27, 1 mrd. kroner i 2011, en økning på 411 % Samtidig har Norges eksport utviklet seg fra 2,1 mrd. kroner til 3,0 mrd. kroner, en økning på 43 % 65 land har fri markedsadgang for jordbruksvarer til Norge, av disse er 48 MUL-land De fleste land i Nord subsidierer eget landbruk De aller fleste land i Nord støtter nasjonal matproduksjon over statsbudsjettet i form av subsidier. I Norge gir subsidiene en samfunnsmessig effekt i tillegg til en lønnsom matproduksjon. I tillegg til stabile og trygge matleveranser bidrar landbruket og verdikjeden med andre nasjonale fellesgoder som bosetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Produksjonen av mat gir også økonomiske ringvirkninger innen områder som transport, byggevirksomhet, infrastruktur, maskinleveranser, service og reiseliv. 7200 Den tollfrie ostekvoten inn til Norge er på 7200 tonn. Dette tilsvarer ca 10 % av norsk forbruk og 72 000 tonn melk eller produksjonen på 510 melkebruk. I tillegg til tollfrie kvoter importeres 3700 tonn med toll. For hvert tusen tonn importen av ost øker, fjernes grunnlaget for produksjon av melk på 70 norske melkebruk. Landbrukssubsidier oppgitt i prosent av bnp i Norge og EU 0,55% 0,42% støtte til jordbruk i 2011 støtte til jordbruk i 2011 10 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 11

Norsk mangfold Dagligvarehandel Tradisjon og innovasjon Mangfoldet i norsk matproduksjon strekker seg fra hverdagsmat til festmat, og fra innovative nyskapninger til tradisjonsmat. Dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden øker Verdikjeden for mat har gjennomgått vesentlig endringer det siste tiåret og dagligvarekjedenes kontroll har økt. Småskalaproduksjon og nisjeprodukter opplever en positiv utvikling, og vi ser stor vekst i salget. I 2003 startet Norsk Landbrukssamvirke opp Bondens marked i Norge. Bondens marked har gått i bresjen for den positive utviklingen, og har betydd mye for å få opp bevisstheten om norsk matkultur det siste tiåret. Det er en viktig sammenheng mellom småskalaproduksjonen og annen matproduksjon. Den økende lokalmatproduksjonen har det tradisjonelle landbruket som base, og mange bønder leverer råvarer til de største industribedriftene samtidig som de driver egen produksjon og salg av småskalaprodukter. Landbrukssamvirket leverer ledende nasjonale merkevarer og lokale spesialiteter til norske forbrukere hver dag. Samlet tilbyr den samvirkebaserte matindustrien mer enn 3500 produkter, og årlig lanseres mer enn 150 nye produkter. Mangfoldet av lokalmat og nye produkter synes ikke i alle dagligvarebutikker. Konkurransen om å få plass i butikkhyllene er stor, og dagligvarekjedenes nåløye er lite. Flertallet av norske butikker er i tillegg preget av lavpriskonsepter med smalt utvalg, og ofte får leverandørene høre at dersom en ny vare skal inn må en annen ut av hyllene. Dagligvarehandelen er nå sterkt konsentrert og fire dagligvarekjeder kontrollerer 99 prosent av markedet. Avgjørelsen om hva som skal være i butikkhyllene i norske dagligvarebutikker tas nå i realiteten av en håndfull personer. Kjedene og leverandørene forhandler om priser og betingelser. Forhandlingene beskrives som komplekse, lite åpne og preget av de asymmetriske maktforholdene mellom aktørene. Økende vertikal integrasjon bakover i verdikjeden har forsterket dette bildet. Kjedene har fått kontroll over grossistledd og distribusjon, i tillegg til økt kontroll over produksjon gjennom oppkjøp av industri og kontraktproduksjon av kjedenes egne merkevarer. Matkjedeutvalget har pekt på dette som en negativ utvikling som utfordrer viktige forbruker- og samfunnsinteresser knyttet til mat. Utvalget mener det er helt nødvendig å etablere muligheter til større samfunnsmessig innflytelse på forholdene i verdikjeden. Utvalget anbefaler mer åpenhet og innsyn i verdikjeden, og har blant annet foreslått at det må utarbeides en lov om forhandlinger og god handelsskikk. 12 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 13

Markedsreguleringen og samvirkets rolle i gjennomføringen må opprettholdes All matproduksjon er avhengig av en form for regulering for sikre stabilitet og forutsigbarhet i verdikjeden. Markedsregulering består av et sett virkemidler som skal sikre lønnsom omsetning av råvarene fra bønder over hele landet, stabile forsyninger av råvarer til næringsmiddelindustrien og trygge, gode produkter til tilnærmet lik pris for den norske forbruker, uansett hvor forbrukerne bor i Norge. Landbrukssamvirkets rolle i gjennomføring av markedsreguleringen er en bærebjelke i den norske modellen. Det innebærer at næringen selv har et betydelig ansvar for å sikre et balan- 10 utfordringer for Stortingsperioden 2013 2017 Den norske jordbruksmodellen må videreføres og utvikles. Vi må sikre et aktivt landbruk i hele landet, og en livskraftig, effektiv og markedsorientert industri basert på norske råvarer. Det er en rekke utfordringer som må håndteres på en konstruktiv måte for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping i hele verdikjeden. 1 Retten til egen matproduksjon Vi forutsetter at Regjeringen fortsatt legger prinsippet om «Alle lands rett til egen matproduksjon» til grunn for internasjonale forhandlinger og diskusjon om jordbruket. 2 Økt nasjonal matproduksjon Det må legges til rette for at landbruks- og matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til den økende befolkningen i Norge. Meld.St.9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken må følges opp. 3 Rammebetingelser for en livskraftig matindustri En velfungerende verdikjede for mat forutsetter en effektiv og livskraftig industri. Denne sikrer videreforedling av norske kvalitetsråvarer og viktige industriarbeidsplasser i alle deler av landet. Det må føres en aktiv næringspolitikk som setter industrien i stand til å bearbeide økt nasjonal matproduksjon, mest mulig effektivt. 4 Nasjonal matsikkerhet lar seg ikke importere - fortsett vedlikeholdet av tollvernet Vi importerer stadig mer av maten vi og husdyrene våre, spiser. Når vi importerer mat, så importerer vi også jordbruksarealer og arbeidsplasser. Dette er produkter og verdier som vi både kan og bør produsere her hjemme på våre egne arealressurser og med våre egne folk. Arbeidskraft og naturressurser er grunnlaget for verdiskaping, velferd og fordeling. Hele verdikjeden er avhengig av at tollvernet fungerer. Norge har mulighet til å variere mellom prosent- og kronetoll etter hva som er formålstjenlig. Stortinget må fortsette å bruke denne fleksibiliteten også i kommende periode for å sikre norsk verdiskaping. 5 Inntekt Næringsutøvere i landbruket må få reelle inntektsmuligheter og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Utviklingen fra de to siste stortingsperiodene må forsterkes. 6 Investeringer Økt matproduksjonen krever økte investeringer. Jordbruket må ha muligheten til nødvendig fornying av produksjonsapparatet, mulighet for klimatilpassing og å imøtekomme nye dyrevelferdskrav. Aktuelle løsninger er egne investeringsvirkemidler, mulighet for fondsordninger og skattemessige tilpasninger. 7 sert marked i tråd med samfunnets forutsetninger. Sett over tid har markedsordningene for jordbruket i Norge vist seg å være en bærekraftig modell som har tjent interessene til bønder, forbrukerne, næringsmiddelindustrien og samfunnet som helhet. Denne modellen må videreføres. 8 Lov om forhandlinger og god handelsskikk må vedtas Det er avdekket ubalanse i styrkeforholdene mellom aktørene i verdikjeden for mat. De fire dagligvarekjedene har opparbeidet seg en stadig sterkere maktposisjon. Matkjedeutvalgets kartlegging synliggjorde også en rekke uklare forhold knyttet til forhandlinger og avtaler, med manglende samfunnsmessig innflytelse og innsyn i verdikjeden. Gjennomgangen viser et klart behov for å få på plass lov om forhandlinger og god handelsskikk så snart som mulig. 9 Seriøst arbeidsliv Rammebetingelsene og dermed konkurransevilkårene for de seriøse virksomhetene blir betydelig forverret ved at det noen steder blir benyttet innleid arbeidskraft fra useriøse bemanningsselskaper. I enkelte tilfeller er avdekket grov utnyttelse av arbeidstagere. For å motvirke sosial dumping, må Stortinget skjerpe regelverket og kravene til åpenhet og kontroll av bemanningsselskaper og arbeidsvilkår. Klima 10 Endringer i klima vil berøre landbrukets produksjonsbetingelser. Vi ønsker en næringsbasert klimapolitikk som legger til rette for nødvendige klimatiltak og sikrer en bærekraftig matproduksjon. 14 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 15

Norsk Landbrukssamvirke Schweigaardsgate 34 c, Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: 22 05 47 00 E-post: post@landbruk.no www.landbruk.no Norges Bondelag www.bondelaget.no Norsk Bonde- og Småbrukarlag www.smabrukarlaget.no Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) www.nnn.no Bilder: Cover: Tore Berntsen, Visualdays, S. 6: Atelier Klingwall, S. 11: Norges Bondelag/ Marthe Haugdal, S. 12: Bjørn Molstad, S. 14: istock photo, S. 9 og 16: TINE Mediebank Kilder tall: Statistisk sentralbyrå, Statens landbruksforvaltning, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, AgriAnalyse og Helsedirektoratet 16 Norsk Landbrukssamvirke