Nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag Forebygging, behandling og rehabilitering NSH-konferanse 28.mai 2009 Dagfinn Thorsvik
Hjerneslag en folkesykdom i Norge 15 000 personer rammes hvert år Ca 50 % økning frem mot 2030? 3.hyppigste dødsårsak Dominerende årsak til funksjonshemming Behandlingskostnad ca 600 000 (snitt) Total kostnad: 7-8 mrd/år
Definisjon (WHO) En plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner som varer i mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag Hjerneinfarkt ca 85% Hjerneblødning ca 15% Intracerebral blødning Hjernehinneblødning /SAB)
Hjerneinfarkt ca 85 % alle slag Hjerneblødning 1 av 10 slag
Hva er faglige nasjonale retningslinjer? Systematisk utviklete faglige anbefalinger Nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper- /diagnosegrupper Helhetlige pasientforløp/samhandling Øke kvalitet og sikre forsvarlighet Hjelpemiddel for helsearbeidere, pasienter og pårørende og helseforvaltningen
En kunnskapsbasert helsetjeneste Forskning Erfaring Brukerkunnskap
Organisering av arbeidet Helsedirektoratet 3 arbeidsgrupper Akutt behandling Sekundær forebygging Rehabilitering Andre fagpersoner Kunnskapssenteret Internasjonal metodikk Oppstart mai 2007 utgis høsten 2009 Revisjon hvert 2.år
Redaksjonsgruppe Bent Indredavik, St.Olavs hospital/ntnu (leder) Rolf Salvesen, Nordlandssykehuset/UNN (Leder akuttgruppen) Halvor Næss, Haukeland universtetssykehus (leder forebyggingsgruppen) Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Trøndelag (leder rehabiliteringsgruppen)
Rehabiliteringsgruppen Birgitta Langhammer, fysioterapeut dr.phil, HiO Brynhild Stensrød, overlege dr.med, Ullevål sykehus Brynjar Reberg, allmennlege, Oslo Eli Fossan Rasmussen, slagsykepleier, Sykehuset Buskerud Egil Larsen, spesialpedagog/avd.leder, Øverby kompetansesenter Hild Fjærtoft, fysioterapeut dr.phil, St. Olavs Hospital Ingjerd Haukeland, logoped/forbundsleder Afasiforbundet Iris Brunner, fysioterapeut, Meland kommune Karin M. Liabø, ergoterapeut, NAV Unni Sveen, ergoterapeut dr.phil, Ullevål sykehus Per Ragnar Sollie, Landsforeningen for slagrammede Randi Nesje, Landsforeningen for slagrammede Dagfinn Thorsvik, avd.overlege, Sykehuset Levanger (gruppeleder)
Rehabilitering av mennesker med hjerneslag noen momenter ca 15000 nye slagpasienter hvert år i Norge 1/3 av disse må leve med en varig funksjonshemming Største enkeltgruppe som trenger rehabilitering Ofte komplekse utfall / funksjonshemming Behov for innsats fra mange profesjoner Rehabilitering er personens egen prosess Spesialisthelsetjeneste og kommune Fra dag 1 for alle og resten av livet for mange Mangelfull forskning
ICF - en bio- psyko- sosial modell for rehabilitering Helsetilstand (sykdom eller forstyrrelse) Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer
Rehabilitering ved hjerneslag - innhold Innledning Om rehabilitering generelt og slagrehabilitering spesielt Organisering av rehabilitering Prosesser i slagrehabilitering Funksjons- og aktivitetskonsekvenser ved hjerneslag Aktivitet og deltakelse (Å leve livet etter slaget) Miljøfaktorer
Innledning Rehabilitering Slagrehabilitering Profesjoner, aktører Tverrfaglige team Brukermedvirkning
Organisering Spesialisthelsetjenesten Slagenhet Rehabiliteringsavdeling Privat rehabiliteringsinstitusjon Tidlig støttet utskrivning (amb.team) Kommunehelsetjenesten Hjem Kommunal rehabiliteringsinstitusjon Døgnplasser Dagtilbud Sykehjem Andre etater (NAV/skole/PPT, Statped) Samhandling sykehus - kommune
Prosesser i slagrehabilitering Kartleggingsverktøy og funksjonsvurdering Målsetting rehabiliteringsplan Møter med bruker, familie, tverrfaglige team Individuell plan Evaluering av tiltak Varighet av rehabilitering og senfasetilbud
Funksjonssvikt og aktivitetskonsekvenser Sensorimotoriske Lammelser Sensibilitet Spastisitet, kontrakturer Hemiplegisk skulder (smerte, subluxasjon) Ødem Balanse Kondisjon/Utholdenhet Fot-/ankel-instabilitet/drop-fot
Funksjon/aktivitet II Kognitive funksjoner Oppmerksomhet og konsentrasjon Hukommelse Eksekutive funksjoner Neglekt Apraksi Agnosi Rom-retningsvansker
Funksjon/aktivitet III Sansefunksjoner (syn og hørsel) Kommunikasjon Afasi og tale apraksi Dysartri Kognitive kommunikasjonsvansker Svelgevansker og ernæring Blære- og tarmfunksjon Depresjon og emosjonell labilitet
Aktivitet og deltakelse (Å leve livet etter hjerneslaget) Fysisk aktivitet Daglige aktiviteter Personlig ADL Instrumentell ADL Deltakelse i samfunnet Egenmestring (Empowerment) Bo og leve i eget hjem Arbeid Bilkjøring Fritidsaktiviter og sosialt nettverk Samliv og familierelasjoner Seksualitet
Miljøfaktorer Universell utforming Brukerorganisasjoner og likemannsarbeid Pårørendeoppfølging Lærings- og mestringsenter
Struktur i retningslinjen Kort beskrivelse av problemstillingen (ikke lærebok) Presentasjon av aktuell forskning/annen evidens Anbefalinger Referanser
Anbefalinger - eksempel Behandling av akutt hjerneslag bør behandles slik at alle pasienter får behandling i slagenheter som kombinerer akuttbehandling og tidlig rehabilitering, og har en standard på nivå med slagenhetene i de vitenskapelige studier (grad A nivå 1 a) Det bør opprettes spesialiserte slagsentra, minst ett i hver helseregion. (grad D) Pasienter med symptomer på akutt hjerneinfarkt bør umiddelbart undersøkes med CT eller MR
Anbefalinger rehabilitering - eksempel Pasienter med hjerneslag som har behov for rehabilitering i sykehus etter akuttfasen, bør få tilbud om innleggelse i en rehabiliteringsavdeling (grad A, nivå 1a) Hver kommune (evt samarbeidende kommuner) bør ha et rehabiliteringsteam med ansvar for hjemmebasert rehabilitering (grad D)
Eksempler forts Kommunen skal ha et opplæringstilbud til mennesker med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker (lovhjemmel) Rehabiliteringsmål bør utarbeides sammen med pasient og pårørende og bør baseres på en omfattende tverrfaglig vurdering og defineres i form av en rehabiliteringsplan (grad D) Hjemmeboende personer som har funksjonsvikt mer enn ett år etter hjerneslaget bør ved behov vurderes med henblikk på vedlikeholdstrening for å opprettholde ervervet funksjon (grad D)
Eksempler forts Pasienter med pareser bør få spesifikk trening av muskelstyrke kombinert med oppgaverelatert trening for å bedre motorisk funksjon (grad A, nivå 1a) Ved spastisitet som begrenser funksjonsevne, gir smerter eller reduserer velvære bør behandling med Botulin toxin A vurderes (grad A, nivå1a) Pasienter med drop fot bør vurderes for ankelortoser (grad B,nivå 1b)
Eksempler forts Alle pasienter bør tidlig undersøkes med henblikk på kognitive vansker. En funksjons beskrivelse av vanskene bør foreligge og konsekvensene relatert til aktivitet og deltakelse skal meddeles til pasient, pårørende og personell (grad D) Alle pasienter med slag i dominant hemisfære bør screenes med tanke på språkvansker
Eksempler fortsatt Personer som opplever begrensninger i sosiale aktiviteter etter slag bør få ergoterapi i hjemmemiljøet med fokus på å fremme sosiale- og fritidsaktiviteter (grad A, nivå 1 a) Personer som rammes av slag og deres pårørende bør få informasjon om aktuelle brukerorganisasjoner og deres likemannsarbeid (grad D)
Takk for oppmerksomheten! Utsikt fra Dønna på Helgelandskysten