Dato: Utviklingsplan «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato -
FORORD Initiativet til dette prosjektet kom frå kommunestyret i Rauma kommune som ønska at det gjennom systemtiltak blei sett fokus på betre ressursutnytting i høve både tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak. Prosjektgruppa konkluderte tidleg med at hovudfokuset og -målet for prosjektet må vere auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn vil få behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Å få ned mengda enkeltvedtak om rett til spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp vil frigjere ressursar som kan nyttast meir fleksibelt i det ordinære tilbodet. På denne måten er det grunn til å tru at vi kan møte barna og deira behov på ein meir fleksibel og føremålstenleg måte. Prosjektgruppa vil i samarbeid med einings- og driftsleiarane, gjere sitt beste for å leie dette utviklingsarbeidet og slik bidra til at alle, både barn og vaksne, får løfte og utvikle seg. Sjølv om leiing er det viktigaste elementet i eit utviklingsarbeid, vil ikkje det åleine vere nok. Berre med godt samarbeid og felles innsats frå alle involverte partar, kan vi ha mål om å utvikle organisasjonane våre gjennom vellukka endringsarbeid. Med eit sitat frå Erik Bye si vise «Vår beste dag» vil eg avslutte med å ønskje alle partar i utviklingsarbeidet lukke til med det viktige arbeidet for betre kvalitet i opplæringa og auka læringsutbytte for barna i barnehagane og grunnskulane i Rauma og Vestnes kommunar. «Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Dagen idag den kan bli vår beste dag.» Vestnes/Rauma, 22.05.2013 Aina Tomren Prosjektleiar side 2 av 22
INNHALDSLISTE 1 INNLEIING...4 2 BAKGRUNN OG FØREMÅL...5 2.1 Bakgrunn...5 2.2 Føremål...5 2.3 Prosjekteigar...5 3 PROSJEKTET SITT OMFANG...6 3.1 Rammer for prosjektet...6 4 MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV... 4.1 Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring... 4.1.1 Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter... 4.1.2 Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring...8 4.1.3 Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet...10 4.1.4 Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering...10 4.2 Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak...11 4.3 Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp...12 4.3.1 Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp...12 4.3.2 Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak...13 4.4 Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule...15 5 FRAMDRIFTSPLAN...16 6 IMPLEMENTERINSSTRATEGI...18 6.1 Implementeringstiltak...18 6.2 Vidareføringsfasen...18 ØKONOMI...19 8 KRITERIER FOR AVSLUTTING AV PROSJEKTET...19 9 AKTUELLE OMGREP/DEFINISJONAR...20 10 LITTERATUR...20 side 3 av 22
1 INNLEIING Denne planen er konkretiseringa av eit utviklingsarbeid med målsetting om å sjå nærare på spennigsfeltet mellom ordinær opplæring og dei spesialpedagogiske tilboda. Planen byrja som ein prosjektplan hausten 2012, men blei våren 2013 omdøypt til ein utviklingsplan då ordet «utvikling» er meir langsikitg og ikkje inneber forventningar om ein sluttdato på same måte som ordet «prosjekt». Prosjektet og prosjektperioden er tenkt som startskotet til eit varig utviklingsfokus og mål om stadig betre kvalitet, praksis og utbytte i det ordinære tilbodet i skulane og barnehagane våre. Planen skal hjelpe oss å vise veg i så måte, slik at vi kan dra dette lasset saman. Å lære saman og av kvarandre opplevast som inspirerande og utviklande. Planen omhandlar både kvalitet i ordinær opplæring, grunnlaget for spesialpedagogiske tiltak og kvaliteten i dei spesialpedagogiske tiltaka. Det er ein omfattande plan, og kanskje er det ikkje realistisk å tenke seg til at måla i planen er nådd i løpet av prosjektperioden på 2 år. Men vi kan saman berede grunnen i løpet av desse to åra, sånn at systemet vårt har blitt godt nok til at vi på sikt når alle måla i denne planen. «Skal ein lukkast med endringsarbeid (...), er ein avhengig av eit samspel mellom kunnskap, refleksjon kring kunnskap og det å setje kunnskapen ut i praktisk handling.» (Ertesvåg, 2012:15). Dette blir viktig når prosjektet skal setjast ut i praksis i einingane. Kunnskap har vi mykje av. Om ein legg saman kvar enkelt sin fagkompetanse ute i eingane, er det berre systemet som sett grenser for kor mykje kunnskap og kompetanse som kan hentast ut og nyttiggjerast i kvardagen. Prosjektgruppa ønsker å legge til rette for at systemet kan få til den viktige pedagogiske refleksjonen rundt kunnskapen vi har, slik at den enkelte tilsette kvar dag får dei beste vilkår for å gjere ein god jobb i møte med barna. Til sjuande og sist er det dette det handlar om nemleg møtet mellom den vaksne i skulen eller barnehagen og barnet som kjem dit for å vekse, lære og utvikle seg. Ein føresetnad for å lukkast med dette arbeidet, er at utviklingsplanen blir drøfta i einingane og at de saman reflekterer rundt korleis de kan lukkast. Kva betyr dei ulike hovud- og delmåla for oss? Kva legg vi i dei ulike omgrepa? Korleis kan vi, i vår kvardag, lukkast med å nå desse måla? Korleis kan vi knytte desse måla opp mot våre eigne målsettingar slik dei er nedfelte i eksisterande fokusområde, utviklingsmål og -planer? Kva legg vi i læringsbegrepet? Kva slags læringssyn har vi i vår eining? Utvikling av ein felles ståstad i den enkelte organisasjon, er avgjerande for å få god kvalitet i alle ledd av verksemda sitt arbeid. Å vere ei utviklingsorientert verksemd handler om kapasitet for og vilje til endring (Ertesvåg, 2012). Høg pedagogisk bevissthet og tett oppfølging, er ifølge forskar Eifred Markussen avgjerande element for å lukkast med ein pedagogisk organisasjon i utvikling. Undervegs i planen støter de på ein del ord og omgrep som med føredel kan utdjupast. Prosjektgruppa si forståing av definisjonar og innhald i mange av desse omgrepa er gjengitt i kapittel 8 «Aktuelle omgrep/definisjonar». Definisjonar som er presenterte undervegs i plana står i kursiv. side 4 av 22
2 BAKGRUNN OG FØREMÅL 2.1 Bakgrunn Kommunestyret i Rauma kommune vedtok i K-sak 055/10 ei målsetting om å betre utnyttinga av spesialpedagogiske ressursar og tilpassa opplæring gjennom systemtiltak. Vedtaket kan forståast som ei oppfatting av at omfanget av spesialpedagogiske tilbod ligg for høgt. I forlenginga av dette vedtaket, blei det nedsett ei arbeidsgruppe som i 2011 leverte ein delrapport som spesialundervisninga i Rauma kommune. Delrapporten blei handsama i kommunestyret i Rauma kommune i K-sak 062/11, og følgjande blei vedteke: 1. Kommunestyret tar delrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret ber om at de skisserte tiltak i pkt. 2.2 iverksettes for å forbedre de funn som er gjort i pkt. 2.1. 3. Det anmodes om at det nye kommunestyret avsetter tid til å drøfte spesialundervisnings-rapporten med et arbeidsmøte ved første anledning. Det blei i alt vedteke å iverksette 21 skisserte tiltak for å forbetre situasjonsskildringa og funna i pkt 2.1 i rapporten. Tiltak nr. 9 har følgjande formulering: «Det utvikles et prosjekt over 2 år med oppstart 2012 med hovedfokus på forholdet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Prosjektskisse utvikles høsten 2011 i nært samarbeid med enhetslederne i sektoren og PPT». I forlenginga av dette, blei Vestnes kommune inviterte til å delta i prosjektet med målsetting om å ta opp att eit tidlegare tett samarbeid innan oppvekst og spesielt PPT. 2.2 Føremål Prosjektet har følgjande overordna målsettingar: Effektmål (ønska effekt prosjektet skal gi) Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring. Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak. God kvalitet på spesialundervisning og spesialpedagogiske hjelp. Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og grunnskule, jfr. pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport. 2.3 Prosjekteigar Eigar av prosjektet er Rauma kommune og Vestnes kommune ved Rådmannen eller Rådmannen sin representant i begge kommunar. side 5 av 22
3 PROSJEKTET SITT OMFANG 3.1 Rammer for prosjektet Prosjektet har prosjektleiar i 50 % stilling i 2 år. Stillinga delfinansiert av midlar frå Fylkesmannen. Resterande utgifter delast mellom kommunane. Det er nedsett ei prosjektgruppe som er slik samansett: Prosjektleiar: Aina Tomren, einingsleiar Vågstranda oppvekstsenter Medlemmar: Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Nils Øvstedal, kommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May-Britt Lyngvær Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Gisela Stene Smith-Nilsen, driftsleiar Helland skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, eingingsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes) side 6 av 22
4 MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV I dette kapittelet blir mål, tiltak og resultatkrav omtala. For kvart tiltak er det ei ansvarsfordeling. Med kommunen meinast skule- og barnehageeigar ved rådmannen som har delegert ansvaret for oppvekst til fagsjef/kommunalsjef. Når det er naturleg kan fagsjef/kommunalsjef delegere oppgåvene til rådgjevar barnehage/barnehagekonsulent. 4.1 Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring Opplæring kan definerast som «erfaringer som tilegnes som resultat av (...) pedagogers systematiske og målretta påvirkning i barnehage og skole» (Sunde et al., 2004:112). Læringsutbytte definerast som det utbyttet barn og elevar har av opplæringa slik ho er definert her. Omgrepa læringsutbytte og ordinær opplæring kan og nyttast i barnehage når ein definerer læring som heilskapleg, og som ein del av barna sin danningsprosess. Læring foregår i dagleg samspel med menneske og miljø, og er nært samanvevd med leik, omsorg og danning. 4.1.1 Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Å lukkast med dette målet, krev at einingane i refleksjonsgrupper drøftar kva dei legg i grunnleggjande ferdigheiter og kva som skal fokuserast i eiga eining. Barnehagane må drøfte og reflektere rundt kva som er viktig for barna å lære her og no, og kva som er viktig med tanke på å førebu dei til å lukkast som elevar i grunnskulen. Indikatorar på måloppnåing TRAS nyttast aktivt som grunnlag for tilrettelagt arbeid med barn/barnegruppa. Barna er aldersadekvate i høve TRAS. Betre tilpassa opplæring fører til redusert behov for spesialundervisning. Færre elevar skårer under bekymringsgrensa på nasjonale kartleggingsprøver i lesing og rekning (1.-3. klasse). Barna/elevane har nådd nivå 1-2 i SOL-pyramiden i løpet av siste år i barnehagen, nivå 3 i løpet av 1. klasse, nivå 5-6 i 4. klasse, nivå i. klasse og nivå 9 i 10. klasse. Resultatet på nasjonale prøver er gjennomsnittleg 2,1 i 5. klasse og 3,1 i 8. klasse i alle fag. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Triangelprosjektet oppretthaldast med fokus på grunnleggjande ferdigheiter og auka kvalitet i det ordinære. Styrar Kontinuerleg side av 22
TRAS brukast i høve alle barn. Styrar Ped.leiar Kontinuerleg Resultat frå TRAS nyttast til refleksjon i høve direkte arbeid for at barna skal nå så langt som mogleg. Styrar Ped.leiar Kvart halvår SOL nyttast systematisk som verkty for språkstimulering i barnehagane. Ped.leiar Kontinuerleg Leik og leiken si betydning for barna si læring er jamnleg tema på personalmøte i barnehagen. Styrar Styrar Kontinuerleg Barnehagane skal arbeide aktivt og systematisk for eit godt psykososialt miljø som førebygg mobbing, jfr. rettleiaren «Barns trivsel voksnes ansvar». Intern drøfting om grunnleggjande ferdigheiter kva det er, korleis ein kan betre dei og kva ein må fokusere på for å få auka læringsutbyte. Refleksjonsgrupper/analysemodellen kan nyttast. Kartleggingar/prøver må sjåast i samanheng, og det skal gjennomførast systemanalyse i høve resultata (Kva betyr dette? Korleis stemmer dette med andre undersøkingar? Kva må endrast for å oppnå ønska forbetringar). Dette nyttast som grunnlag for evaluering av undervisninga, skule si kvalitetsutvikling og tiltak for den einskilde elev/klasse. Styrar Alle tilsette Kontinuerleg Rektor/styrar Gruppeleiar Pedagogar Haust 2013 Rektor Lærarar Kontinuerleg Resultat frå kartleggingar nyttast som grunnlag for tilbakemelding til elev og føresette. Rektor Kontaktlærar Kontinuerleg Skulane gjennomfører jamnlege mobbe-/trivselsundersøkingar. Rektor Kontaktlærar 1 gong årleg Resultatet frå mobbe-/trivselsundersøkinga må sjåast i samanheng med elevundersøkinga for å vurdere om noko skal endrast på skulen. Rektor Pedagogar Årleg etter undersøkinga Naudsynte tiltak jfr. skulen sin plan for handtering av mobbing/trivselsplan skal setjast i verk. Rektor Aktuelle lærarar Kontinuerleg Fatte enkeltvedtak etter opplæringslova 9a-3 når det er aktuelt. Rektor Rektor Kontinuerleg Auka og fleksibel ressursbruk til grunnleggjande lesing og rekning i 1.-4. kl. Ressursen brukast til forskingsbaserte tiltak med effekt på læring, t.d. lesekurs og praktisk/konkret begynneropplæring i matematikk. Rektor Rektor F.o.m august 2013 Utvikle/revidere felles kommunal leseplan for begge kommunar. SOL-gruppa 2013-2014 Fokus på lese- og læringsstrategiar i alle fag. Rektor Alle lærarar Kontinuerleg SOL nyttast for å følgje elevane si leseutvikling, gi undervegsvurdering til elevar og føresette og igongsette naudsynte tiltak. Kontaktlærar Kontinuerleg Kompetanseheving i høve grunnleggande matematikkopplæring. 2013-2014 side 8 av 22
4.1.2 Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring og eininga må legge til rette for felles og systematisk kompetanseheving. I tillegg blir den einskilde si plikt til å halde seg fagleg oppdatert og sørge for fagleg utvikling understreka. Pedagogar skal sjølv sette seg inn i relevant teori og forsking knytt til opplevde pedagogiske utfordringar. Indikatorar på måloppnåing Det er utvikla klare rutiner for klasse- og gruppeleiing på kvar eining. SMARTE mål og raud tråd i pedagogiske planer. Fagdagar er gjennomførte med god oppslutnad frå einingane. Minst 1 planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving innafor dette området. Refleksjonsgrupper er etablert og fungerer i alle kommunale oppveksteiningar. Pedagogisk leiing som verkty er gjennomgongstema på skule- og barnehageleiarmøte. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Fagdag: Auka utbyte av ordinær opplæring, v/ Grete Dalhaug Berg Prosjektgruppa Prosjektgruppa Januar 2013 Fagdag: Etablering av refleksjonsgrupper. Skolering av gruppeleiarar. Info til alle pedagogisk tilsette. Prosjektgruppa Prosjektgruppa 02.04.2013 Oppretthalde refleksjonsgrupper minst kvar 14. dag. Tema knytt til denne utviklingsplanen, einingane sine fokusområde, utviklingsmål og -planer og opplevde pedagogiske utfordringar i kvardagen. Sjå «Rettleiar refleksjonsgrupper» for støtte. Utvikle system for etterspørjing/oppfølging av innhaldet i refleksjonsgruppene i einingane. Skal skje i samarbeid med tillitsvalde. Felles planleggingsdag for skule og barnehage. Lillian Gran for skule, Cathrine Vedstesen for barnehage. Rektor/styrar Rektor/styrar og gruppeleiarar Vår 2013 Vår 2013 Prosjektgruppa Prosjektgruppa 14.08.2013 Utvikle rutiner for klasse- og gruppeleiing i eininga. Rektor/styrar Alle tilsette Frå 2013 Følge rutinene for klasse- og gruppeleiing i eininga. Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg Utvikle rettleiar i høve SMARTE mål i pedagogiske planer. Distribuere til einingane med tilbod om kort kursøkt/temamøte. Evt. kursing/temamøte ved prosjektleiar og/eller PPT. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 Kvalitetssikre pedagogiske planer. SMARTE mål (læringsmål, læringsstrategiar, arbeidsmåtar). Rektor/styrar Pedagogar Frå vår 2014 Minst 1 planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving i høve god kvalitet i det ordinær opplæring Årleg side 9 av 22
4.1.3 Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Opplæringsløpet består av mange overgongar (småbarnsavdeling storbarnsavdeling, barnehage-barnehage, barnehage-skule, skule-skule, småskulemellomsteg, mellomsteg-ungdomssteg, ungdomssteg-vidaregåande). Alle overgongar inneheld potensielt noko positivt og negativt. Ved å utnytte det positive og kontrollere det negative, kan alle overgongar nyttast til best mogleg læring og utvikling for barna. Indikatorar på måloppnåing Heilskapleg «Plan for overgongane» er gjennomgått og evt. revidert av prosjektgruppa, og deretter gjort kjent i alle einingar. Planen blir fulgt slavisk ved alle overgongar i opplæringsløpet i begge kommunar. Overgongane er prega av informasjonsflyt etter gitte kriterier som er konkretiserte i «Plan for overgongane». Alle skular og barnehagar har utarbeidd og følger «Plan for foreldremøte». Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Sjå til at «Plan for overgongar» er aktivt i bruk. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg Utarbeide mal for «Plan for foreldremøte» for heile grunnskuleløpet og distribuere til eingane. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 Tilpasse/vidareutvikle malen «Plan for foreldremøte» til eiga eining og syte for at planen blir fulgt. Rektor/styrar Personalet Vår 2014 Gjennomgå og evt. revidere felles «Plan for overgongar» med klar ansvarsfordeling i begge kommunar. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Vår 2014 side 10 av 22
4.1.4 Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Ei ressursdisponering som i størst mogleg grad opnar for fleksibilitet og endringar undervegs i skule- og barnehageåret, vil gjere skulane og barnehagane betre rusta i høve å bruke ressursane der dei til ei kvar tid trengst mest. Det vil styrke moglegheitene for tidleg hjelp og innsats når ei utfordring oppstår eller blir avdekt. Indikatorar på måloppnåing Færre barn mottek spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Fleire får tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Ambisjonen er at følgande del av elevane får tilfredsstillande utbyte av ordinær opplæring: 2013-2014: 90 %, 2014-2015: 91 %, 2014-2015: 92 %, frå og med skuleåret 2015-2016: 94 % Ein del av ressursane omdisponerast frå enkeltindividet til fellesskapet. Ressursbruken i skule og barnehage viser fleksibilitet og fokus på tidleg innsats. Tiltak For barn/elevar som skal gjennom ein overgong gjennomførast det samarbeidsmøte mellom avsendareining, mottakareining, PPT og fagsjef/kommunalsjef for å drøfta kva som kan løysast innanfor det ordinære tilbodet. Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring PPT Tid/frist Årleg i novdes. Bruk av pedagogisk personale i barnehagen er tema på barnehageleiarmøte. 1 gong årleg Bevisst bruk av pedagogisk personale i barnehagen. Styrar Styrar Kontinuerleg Bevisstgjering i høve handlingsrom i det ordinære tilbodet for tilsette som er i dagleg kontakt med elevar og føresette. Bevisst og fleksibel bruk av pedagogar og deira kompetanse. Bruke samla kompetanse best mogleg. Pedagogar med best og mest kompetanse i høve begynneropplæring skal arbeide på småskulesteget. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg Rektor Rektor Kontinuerleg Sakkunnig vurdering frå PPT tek i størst mogleg grad omsyn til konteksten i høve organisering og ressursbruk. PPT-leiar Tilsette i PPT Kontinuerleg side 11 av 22
4.2 Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden frå ei bekymring oppstår og fram til eit eventuelt enkeltvedtak i høve opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning eller 5-. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, er fatta. Indikatorar på måloppnåing Pedagogiske skjema er gjennomgått, eventuelt revidert og lagt fram for aktuelle partar. Flytskjema/tiltakskjede er utvikla, gjennomgått i leiarmøte og gjort tilgjengelege i einingane. Skular og barnehagar drøftar grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og vurderer behov for tiltak før søknad sendast PPT. PPT får nok informasjon om saka før utarbeiding av sakkunnig rapport. Pedagogisk rapport skrivast på bakgrunn av kartleggingar. Kartleggingar ligg ved tilvisinga. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Prosjektgruppa går gjennom skjema tilvising, pedagogisk rapport og enkeltvedtak for evt. revidering. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 Utvikle tiltakskjede/flytskjema med oversikt av ansvarsfordeling og kva som skal gjerast i kva rekkjefølge. Kva analyser og vurderingar som skal gjerast i neste tiltak, fellast ned i rutinebanken. Lage ein plan for implementering av dei utvikla rutinene og prosedyrene. Skular og barnehagar analyserer og situasjonen grundig før evt. tilvising til PPT. Analysemodellen skal nyttast. Skulane og barnehagane må nytte tilboda som «PPT tettare på» og TSM-møta til å klargjere situasjonen betre før sakkunnig rapport blir skriven. Anonyme drøftingar kan gjennomførast. Skulane skal i samarbeid med PPT utarbeide oversyn over elevar som er aktuelle for søknad om rett til spesialundervisning i vidaregåande skule. Skulane og barnehagene skal, så langt det er råd, utarbeide liste over elevar med behov for ny sakkunnig tilråding. NB! Samtykke frå elev/føresette. Lista sendast PPT og kommunalsjef/fagsjef oppvekst. Oversyn over elevar som vil søke om rett til spesialundervisning i vidaregåande sendast PPT saman med halvårsrapportar for elevane. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg Rektor/styrar Pedagogar Kontinuerleg Rektor Rådgjevar / kontaktlærar / PPT Rektor/styrar Rektor/styrar Kontaktlærar/ Ped.leiar Innan 01.10. Innan 01.12. Rektor Rektor Innan 31.12. side 12 av 22
4.3 Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden etter at eit barn har fått positivt enkeltvedtak i høve opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning eller 5-. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Kjenneteikn på kvalitativt god spesialpedagogisk opplæring: Spesialpedagogisk opplæring heng saman med det ordinære tilbodet. Det er ein raud tråd mellom sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp. IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp er eit aktivt dokument i høve planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske opplæringa. IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp inneheld SMARTE mål. Den som utøver spesialpedagogisk opplæring har relevant kompetanse. Tett og godt samarbeid mellom kontaktlærar/pedagogisk leiar og den som utøver den spesialpedagogiske opplæringa. God relasjon mellom barnet/eleven og den som utøver spesialpedagogisk opplæring. Viser elles til «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Utdanningsdirektoratet. 4.3.1 Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Indikatorar på måloppnåing Fagdag(ar) om kvalitet i spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp er gjennomført(e) med god oppslutnad frå einingane. Refleksjonsgruppene nyttast jamnleg til drøfting kring spesialpedagogiske tiltak. Det er faste samarbeidsmøte og dialogmøte mellom PPT og oppveksteiningane i høve spesialpedagogisk opplæring. Drøftingar av assistentbruk til spesialundervisning er gjennomførte. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Fagdag med Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland. Tema/innhald: Evaluering av PPT, tilhøvet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning, strukturelle krefter som påvirkar spesialundervisninga, utfordringar for PPT. Målgruppe: prosjektgruppa og leiinga ved skulane og barnehagane. Prosjektleiar Prosjektleiar 2.05.13 side 13 av 22
Fagdag om innhald i spesialundervisninga. Oppnå felles forståing av kva spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er, og kva det skal avhjelpe. Evt. også utfordringar for PPT sett i lys av Meld.St. 18. Prosjektleiar Prosjektgruppa Januar 2014 Erfaringsutveksling internt. Nytte refleksjonsgruppene til drøftingar kring spesialpedagogiske tiltak. Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg Halvårleg dialogmøte mellom PPT og skule/barnehage. Drøfting av god kvalitet i spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp, gode mål og tiltak. Årleg samarbeidsmøte mellom skule/barnehage og PPT. Forventningar, evaluering og utviklingsområde drøftast. Spesielt fokus på elevar som skal gjennom ein overgong. PPT PPT PPT, leiing og pedagogar PPT, leiing og pedagogar 4.3.2 Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak Indikatorar på måloppnåing Skular og barnehagar får tett oppfølging frå PPT i høve spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Mest mogleg av spesialundervisninga blir implementert i det ordinære tilbodet, men tilpassa eleven. Det er tettare samanheng mellom det ordinære og det spesielle. Opplæringa skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. «PPT tettare på» er etablert og oppe og går med faste besøk på kvar eining minst ein gong pr. månad. Spesialpedagogiske skjema/malar (IOP, halvårsvurdering) er gjennomgått og evt. revidert. Spesialpedagogiske planer inneheld SMARTE mål. Større grad av måloppnåing i IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp. Einingane vurderer det spesialpedagogiske tilbodet kontinuerleg. Det er rom for å endre time- og vekeplanen dersom ein ser at ressursutnyttinga ikkje er god nok. Tiltak Gjennomgong og revidering av spesialpedagogiske skjema som t.d. IOP, Plan for spesialpedagogisk hjelp, halvårsrapportar, pedagogisk rapport m.m. Etablere «PPT tettare på» der det ikkje er etablert, og oppretthalde faste besøk på kvar eining minst ein gong pr. månad. Tema i «PPT tettare på» skal jamnleg vere innhald i og organisering av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp samt refleksjon rundt IOP, halvårsrapportar og andre spesialpedagogiske dokument. Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 PPT-leiar PPT-leiar Rektor/styrar PPT August 2013 PPT, leiing og pedagogar Min. halvårleg frå haust 2013 side 14 av 22
Lage enkel oversikt over «spesialpedagogisk saksgang». «Flytskjema». PPT-leiar PPT Haust 2013 Skule- og barnehageleiing skal i størst mogleg grad bruke PPT sine tenestar som systemretta tiltak med individet som utgangspunkt. Skulen og barnehagen drøftar samanheng mellom det ordinære og det spesialpedagogiske, og sørger for at all opplæring skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. Skulen og barnehagen drøftar ressursdisponering og -utnytting jamnleg. Søke fleksible og funksjonelle løysingar. NB. Det kan fattast ny sakkunnig vurdering og enkeltvedtak i året, og dermed ta bort retten til spesialpedagogiske tiltak. Då må det konkretiserast kva som skal gjerast i staden. Spesialpedagogisk opplæring skal evaluerast ut frå spørsmålet «Har tiltaket virka?». Dette må ivaretakast gjennom skjema for halvårsrapport. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg Rektor/styrar Rektor/styrar Kontaktlærar/ ped.leiar Leiing og pedagogar Leiing og pedagogar Pedagogar Minst 1 gong årleg Jamnleg Minst 4 gonger årleg F.o.m. haust 2013 side 15 av 22
4.4 Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule jf. Pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport frå Rauma kommune. Det endelege styringsdokumentet skal minst innehalde: Del 1: God kvalitet i ordinær opplæring Del 2: Grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Del 3: Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dokumentet skal vere konkret og kvardagsnært, og kunne nyttast som et verkty og oppslagsverk for tilsette i skular og barnehagar. side 16 av 22
5 FRAMDRIFTSPLAN Tiltak, milepæl eller leveranse Ansvar Målgruppe Tid Drøfting av forslag til prosjektskisse med Fagsjef Rauma vår 2012 skuleleiarar/ppt/ht Kick-off. Fagdag med Thomas Nordahl. Fagsjef Rauma Skuleleiing, 22.08.12 lærarar, PPT, HT, Arbeidsgruppe (pol.) Prosjektplan/utviklingsplan utarbeidast Prosjektleiar 2012-2013 Prosjektgruppa Interne drøftinger/nettverk med tema knytta til kick off Einingsleiarar/ Driftsleiarar/ Ped. personale Kontinuerl eg? Fagdag om auka kvalitet og handlingsrom i det ordinære tilbodet Prosjektleiar besøker alle einingar for presentasjon/igongsetting av prosjektet internt. Fagsjef Prosjektgruppa Prosjektleiar Leiing, plangruppe Spes.ped.koord., PPT, HT Leiing, plangruppe, andre 29.01.13 Vår 2013 Fagdag om refleksjonsgrupper. Prosjektgruppa Leiing, 02.04.13 gruppeleiarar, PPT Drøfting av etablering av refleksjonsgrupper Leiing, PPT. 01.05.13 i skule- og barnehageleiarmøte. Fagdag med Ingrid Fylling, Universitetet i Prosjektleiar Leiing og 2.05.13 Nordland. prosjektgruppa Analysemodellen er teken i bruk som verkty Einingsleiar/ Alle tilsette 01.06.13 i aktuelle fora. driftsleiar Fagdag med Lillian Gran og Cathrine Prosjektgruppa Leiing, ped. 14.08.13 Vedstesen. personale, PPT Etablering av refleksjonsgrupper i einingane Rektor/styrar Alle tilsette 01.09.13 Gjennomføring av refleksjonsgrupper kvar 14. dag Einingsleiar/ driftsleiar Alle tilsette Frå 01.09.2013 Etablering av nettverk for gruppeleiarar PPT Gruppeleiarar, 01.10.13 leiing. Gjennomføre 3 nettverkssamlingar for gruppeleiarar pr. år. Skulane/ barnehagane Gruppeleiarar, leiing Frå 01.10.2013 Kompetanseheving i høve grunnleggande matematikkopplæring. Lærarar i småskulen Haust 2013? Utvikling av rutiner for klasse-/gruppeleiing Rektor/styrar Alle tilsette 2013-2014 der det ikkje er gjort Fagdag med fokus på spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp. Kva er det, og kva skal det avhjelpe? Utfordringer for PPT i lys av Meld.St. 18. Prosjektleiar/ Fagsjef Leiing, plangruppe, spes.ped.koord., PPT, HT Pedagogar 3. januar 2014 Fagdag oppfølging refleksjonsgrupper Med Hanne Jahnsen og Erik Nordgreen, Læringsmiljøsenteret. Utvikling av heilskapleg styringsverktøy for barnehage og grunnskule. Knytte oss opp mot Nittedal kommune. Prosjektleiar Prosjektleiar Gruppeleiarar, leiing og PPT. Leiing, spes.ped.gruppe, PPT, HT Jan.-feb. 2014. 2013-2014 Evt. fleire samlinger med aktuelle tema frå 2013-2014 side 1 av 22
prosjektet. Prosjektleiar besøker alle einingar for oppfølging av prosjektet Ferdigstilling av heilskapleg dokument for kommunane. Prosjektleiar Vår 2014 Prosjektleiar Juni 2014 Politisk handsaming av dokumentet Politikarar Avsluttende dialogseminar med gjennomgang av styringsdokument og drøfting av prosessen vidare. Prosjektleiar Etter prosjektperioden: Årleg fagdag med fokus på auka kvalitet i det ordinære. Leiarar, ped. personale i skule og barnehage, PPT, HT August 2014 Kvart år i august side 18 av 22
6 IMPLEMENTERINGSSTRATEGI God kvalitet i implementeringsarbeidet er vesentleg for å lukkast med utviklingsarbeid. For lite fokus på implementeringsarbeidet og -kvaliteten ved tiltaka som blir sett i verk, kan vere ei av dei største utfordringane i samband med eit utviklingsarbeid (Ertesvåg, 2012). Ei av dei vanlegaste årsakene til at utviklingsarbeid ikkje lukkast, er at dei som skal gjennomføre arbeidet ikkje i tilstrekkeleg grad opplever behov for endringa, anten fordi det ikkje er eit reelt behov der eller fordi ein ikkje er klar over det (Ertesvåg, 2012). I implementeringsfasen vert det fokusert på å legge til rette for systematisk arbeid over tid (Sunnevåg, 2009). Sidan det i eit utviklingsarbeid er avgjerande at dei involverte får eit eigartilhøve til arbeidet, er det svært viktig at vi ivaretek denne dimensjonen. Å tilpasse prosjektet til dei einskilde einingane og deira vedtekne utviklingsmål, vil vere ein fornuftig strategi sidan det er lettare å vere lojale mot beslutningar ein er deltakande i (Sunnevåg, 2009). Leiaren si haldning til utviklingsarbeidet er avgjerande for moglegheitene til å lukkast. Når leiaren engasjerer seg og viser at utviklingsarbeidet er viktig, vil dette påvirke dei tilsette sitt engasjement (Midthassel og Bru, 2001 i Ertesvåg, 2012). 6.1 Implementeringstiltak Tiltak Ansvar Tid Presentasjon av prosjektet i einingane. Prosjektleiar Vår 2013 Einingane drøftar korleis dei skal lukkast med prosjektet, kva område dei har behov for tiltak og kva støtte dei treng. Prosjektet knyttast opp mot utvalde område i utviklingsplanene til einingane. Dette skal skriftleggjerast. Prosjektleiar eller andre frå prosjektgruppa kan om ønskjeleg delta i drøftingar. Prosjektleiar deltek på alle skule- og barnehageleiarmøte i begge kommunane i prosjektperioden. System for etterspørjing av framdrift i einingane i høve arbeidet i refleksjonsgruppene. Følgje opp einingane og bidra til at dei får den hjelp og støtte dei treng for å lukkast med utviklingsarbeidet. Rektor/styrar Vår 2013 Rektor/styrar Haust 2013 Prosjektleiar/ kommunen Kontinuerleg Frå haust 2013 Prosjektgruppa Kontinuerleg 6.2 Vidareføringsfasen Dette er fasen etter at prosjektet er avslutta. Verksemda skal sjølv drive arbeidet vidare og sørge for at det vert institusjonalisert som naturleg del av den pedagogiske praksisen. Ei stor utfordring ved utviklingsarbeid, er å få varig effekt av arbeidet som blir lagt ned. Forsking viser at det ofte tek 3-5 år før eit utviklingsarbeid er institusjonalisert. Det inneber at kommuane må ta ansvar for å følgje opp arbeidet også utover prosjektperioden dersom målsettingane i prosjektet skal oppretthaldast og ein skal få til ei endring som varer over tid. side 19 av 22
Obje Utviklingsplan Tiltak Ansvar Tid Minst ein planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving i høve god kvalitet i ordinær opplæring. Refleksjonsgrupper og system for etterspørring av arbeidet i dei oppretthaldast også etter prosjektperioden. Sørge for at nytilsette får kjennskap til prosjektet og utviklingsplanen, og forpliktar seg til å følgje det endelege styringsdokumentet som prosjektet skal ende opp i. Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg KRITERIER FOR AVSLUTTING AV PROSJEKTET Det skal vere utvikla eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for å auke kvaliteten på ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule. Alle tilsette i pedagogiske stillingar i oppvekstsektoren i begge kommunar skal skriftleg ha forplikta seg til å følgje opp føringane i styringsdokumentet. Dette må også ivaretakast ved nytilsettinger. Det skal vere utvikla klare rutiner og prosedyrer for å kvalitetssikre både ordinær opplæring og det spesialpedagogiske tilbodet i grunnskule og barnehage. Styringsdokumentet skal vere politisk handsama i begge kommunar. 8 AKTUELLE OMGREP/DEFINISJONAR Analysemodellen: ein systemteoretisk modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utvikla med bakgrunn i forskingsbasert kunnskap. Systemteori er eit samlebegrep på fleire teoriar som vektlegg at individet er i interaksjon med ulike sosiale system der individet påverkar og påverkast av systemet Bevisst bruk av pedagogisk personale: I kvardagen må oppgåvene i barnehagen fordelast mellom pedagog og assistent. Styrar og pedagogisk personale må drøfte korleis det til ei kvar tid er mest føremålstenleg å nytte den pedagogiske kompetansen. Didaktisk analyse: Det fins mange definisjonar og forståingar av didaktikk. Prosjektgruppa støttar seg til didaktikk definert som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering, evaluering og analyse av undervisning og læring med målsetting om å forstå det som skjer i undervisninga/opplæringa og dermed kunne utvikle eigen praksis. Didaktikk omfattar tre grunnspørsmål: kva, korleis og kvifor. Å nytte didaktisk analyse inneber å analysere og vurdere mål, innhald og grunngjevingar i opplæringa. Grunnleggjande ferdigheiter: I Kunnskapsløftet er desse for skulen definert som å kunne lese, rekne, uttrykke seg munnleg og skriftleg og å bruke digitale verktøy. Barnehagen må definere dette annleis, og ha med seg både eit her-og-no-perspektiv og eit framtidsperspektiv Kva er viktig og grunnleggjande for ein 3-åring å kunne her og no, og kva er viktig og grunnleggjande med tanke på god skulestart, å lukkast som skuleelev og seinare i livet? side 20 av 22
IOP: Elevar som har spesialundervisning skal ha ei individuell opplæringsplan som seier noko om mål, tiltak og evaluering av den spesialpedagogiske opplæringa som blir gitt til eleven. IOP utarbeidast vanlegvis i samarbeid mellom kontaktlærar og den som utøver spesialundervisninga. Læringsutbytte: har prosjektgruppa enkelt definert som det faglege og sosiale utbyte barna har av opplæringa slik ho er definert nedanfor. Opplæring: kan definerast som «erfaringer som tilegnes som resultat av (...) pedagogers systematiske og målretta påvirkning i barnehage og skole» (Sunde et al., 2004:112). For barnehage er det viktig å definere læring/opplæring som heilskapleg og ein del av barna sin danningsprosess. Det foregår i dagleg samspel med menneske og mijlø, og er nært samanvevd med leik, omsorg og danning. Plan for spesialpedagogisk hjelp: Barn som har mottek spesialpedagogisk hjelp, skal ha ei plan for denne hjelpa. Planen skal seie noko om mål, tiltak og evaluering av hjelpa. Planen utarbeidast vanlegvis i samarbeid mellom styrar, pedagogisk leiar på avdelinga og den gir den spesialpedagogiske hjelpa. PPT tettare på: PPT har besøksordningar der kvar enkelt skule og barnehage mottek faste besøk frå ein fast representant i PPT. Tida kan nyttast til rettleiing, observasjonar, tilbakemeldingar etter kartlegging osv. Refleksjonsgrupper: Grupper internt i skulane/barnehagane der analysemodellen nyttast til systematisk refleksjon og tiltaksutvikling rundt tema og opplevde pedagogiske utfordringar. SMARTE mål: Prosjektgruppa skal utarbeide ein rettleiar for korleis smarte, pedagogiske mål for timar, samlingstunder, aktivitetar, planer kan vere. Eit godt mål bør vere Spesifikt, Målbart, Akseptabelt, Realistisk, Tidfeste og Evaluerbart. Rettleiaren kan nyttast til intern drøfting. SOL: står i skulen for «Systematisk observasjon av lesing» og i barnehagen for «Saman om lesing», og er ein plan for systematisk førebuing, opplæring og observasjon av lese- og leseførebuande ferdigheiter. Spesialpedagogisk hjelp: Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til dette. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgivning. Hjelpa kan knytast til barnehagen eller andre institusjonar, eller organiserast som eige tiltak. PPT skriv sakkunnig tilråding om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikkje og i tilfellet kva den bør innehalde, kommunen fattar enkeltvedtak om dette og den som utøver den spesialpedagogiske hjelpa skal utvikle ei «Plan for spesialpedagogisk hjelp». Spesialundervisning: når elevar ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av den ordinære tilpassa opplæringa, har dei rett på spesialundervisning. PPT skriv ei sakkunnig tilråding om eleven bør få spesialundervisning og i tilfellet kva den bør innehalde. Rektor fattar enkeltvedtak om dette og kontaktlærar/spesialpedagog utviklar ein IOP (individuell opplæringsplan) for eleven. side 21 av 22
Tilfredsstillande utbytte: Hensikta med skule og undervisning er å sikre at alle elevar har eit læringsutbytte som er maksimalt i høve føresetnadane. Tilfredsstillande utbytte kan definerast som eit dokumentert positivt læringsresultat ut frå eleven sine evner og føresetnader i faget. Tilpassa opplæring: Alle elevar har rett på ei opplæring som er tilpassa evnene og føresetnadane deira. Opplæringslova 1-3 krev at på 1.-4. årssteg skal kommunen sørge for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. TRAS: er eit verkty for å observere barna i barnehagen si språkutvikling i dagleg samspel, og som grunnlag for å steje i gong eventuelle tiltak. TRAS er også meint å vere eit verkty for kompetanseheving i personalet. TSM-møte: står for tverrfaglege samarbeidsmøte, og er ein fast møtearena der skular og barnehagar kan drøfte ulike opplevde utfordringar i høve barn der fleire instansar kan/bør koblast inn. VOKAL: er eit nettbasert verktøy til registrering av resultat frå kartleggingsprøver. Det gir moglegheit til å vurdere enkeltelevar i høve fag og ferdigheiter. Sjå www.vokal.no. 9 LITTERATUR Ertesvåg, S. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal Akademisk. Sunde, B., Ulshagen T., Arneberg P. & Overland, B. (2004). Pedagogikk, mangfold og muligheter. Damm Forlag. Sunnevåg, A.K. (2009). Kunnskap om implementering, i Nordahl, T. & Dobson, S. (red) (2009). Skolen og elevenes forutsetninger - om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning, Oplandske bokforlag. side 22 av 22