Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5
Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag. Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av kullkraft for å dekke energibehovet, øker de globale klimagassutslippene. Dersom vi skal redusere klimagassutslippene nok til å nå togradersmålet, må vi blant annet flerdoble andelen energi med null, eller lave klimagassutslipp som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Foto: Guy Gorek, Flickr Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene. Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag. Like mye klimagassutslipp de siste 40 år som i 1750-1970 I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Globale utslipp av klimagasser (1970-2012) 60 50 40 Millioner tonn 30 20 10 0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Kilde: Emission database for global atmospheric research (EDGAR) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 2 / 5
De siste førsti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til 1970. Innbyggerne i rike land har høyest utslipp Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene stått for mer av økningen. I 2010 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger: 13 tonn CO2 ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Russland og Norge 7,9 tonn CO2 ekvivalenter i øvre mellominntektsland, for eksempel Kina 2,2 tonn CO2-ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India 1,4 tonn CO2-ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh og Somalia Figurene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene. Utslippene i Norge er årlig på ca 50 mill tonn CO2 ekvivalenter, og fordelt på ca 5 millioner innbyggere blir det ca 10 tonn per inbygger. Kartet er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO2-utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO2 utslippene fortsatt?" (engelsk) Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland. Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk. http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 3 / 5
Må legge om Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med 40 70 prosent fra 2010 til 2050 og være nær null eller under null i 2100, dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet. Slike reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida. Forbruk og livsstil har stor betydning Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig. Mange virkemidler hjelper allerede God klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Disse har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO2. Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene og i flest mulig land. http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 4 / 5
Klimagasser Gasser i atmosfæren som slipper inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker Karbondioksid (CO2), metan (CO4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2-verdier som kalles CO2-ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensiale) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten Globalt oppvarmingspotensiale (GWP) Klimagassers angitte oppvarmingseffekt på atmosfæren, over et valgt tidsrom, sammenlignet med CO2. Fordi gassene har ulik levetid i atmosfæren, vil GWP for de ulike gassene variere avhengig av tidshorisonten. I Kyotosammenheng benyttes et tidsperspektiv på 100 år. Les mer om GWP og drivhuseffekten http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 5 / 5