Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Like dokumenter
Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

IDEAL Kraftfôr til slaktegris

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Resultater fra forsøk ved NMBU:

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

tilskuddsfôr!

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Dyras beste tilskuddsfôr!

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kraftfôr til slaktegris

Fiberrikt fôr til purker

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Verpehøns. Juni Verpehøns

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Alt du behøver å vite om fôring av hest

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Kalven vår viktigste ressurs

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Avlsplan. Revidert 15.februar

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

En sunn hund gir mer!

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Drøv Kraftfôr til sau og geit.

Innledning og problemstilling

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

VitaMineral in.no norm

Fôring med lite grovfôr til geit

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Utvikling i dyretall

Produksjon av oksekjøtt i Norge

PIONÉR Kraftfôr til hest

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF. av 18. desember 2008

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Tilskuddsfôr!

- Stell godt med bukken!

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

Hvordan skal økokua fôres

Transkript:

Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode ben og eksteriør Ha purkene i riktig størrelse og vekt ved inseminering Fôre fram purker med lang holdbarhet

Holdbarhet- årsaker til utrangering av purker Reproduksjonsproblemer Fysiske problemer knyttet til bevegelse og bein Andre ulike faktorer som lynne, plutselig død etc 66% av de utrangerte purkene er ungpurker og 1. kullspurker - Ungpurker: 70% utrangeres pga fruktbarhet 7% pga bevegelighet/bein

Oppdrett av ungpurker Fôring for lang holdbarhet, god fruktbarhet og høy produksjon Insemineringsmål: - Vekt 150-160 kg - Spekklag 12-14 mm - Alder 240-250 d - Antall brunster 2. (el 3.) - Tilvekst fra fødsel til ins. 600-660 g/dag - Tilvekst fra 30 kg 750 g/dag

Uønska konsekvenser av å inseminere på feil tidspunkt For små purker: Mindre utviklet Lavere livstidsproduksjon Lavere fôropptakskapasitet Lav melkeproduksjon For store purker: Unødvendig store Økt vedlikeholdsbehov Økt risiko for beinproblemer Nedsatt fôreffektivitet Større holdtap

Hva er viktig for ei avlspurke i vekst? Sikre sterke og velutviklede bein - God plass - Begrenset tilvekst - Mineral- og vitaminforsyning tilpasset purker Vitaminer knyttet til fruktbarhet - Vitamin A - Vitamin D - Vitamin E Bygge opp spekk og muskelreserver - Moderat proteinnivå - Begrenset energitildeling

Vekstkurve for ungpurker (TopigsNorsvin) kg 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Vektutvikling ungpurker seleksjon 2. brunst stim 1. brunst stim bedekning flushing 0 8 12 16 20 24 28 32 36 40 Sein Anbefalt vektutvikling Rask 700 g/dag 750 g/dag 830 g/dag Alder i uker

Anbefalt fôrkurve (FEn/dag) ungpurker kg 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Vektutvikling og fôrtildeling Anbefalt vektutvikling 0,0 8 13 18 23 28 33 38 alder i uker Fôropptak FEn/dag Restriksjon senest fra uke 20 og 80-100 kg 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 FEn/dag

Reelt behov for fordøyelig lysin (g/dag) for ungpurker som skal vokse 750 g/dag 20 18 16 SID lys g/dag 14 12 10 8 20 40 60 80 100 120 140 160 kg

Lysindekning ved ulike fôringsalternativ 25,0 Laktasjon + Drektig 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0 5 10 15 20 25 30 35 SID Lys SID tildeling Lys/dag tildeling NB! Mineral + vitamin tildeling tildeling

Fôrvalg ved opprett av ungpurker Fôrvalg i praksis - Diefôr med moderat proteinnivå - En gradvis fasing fra diefôr til drektighetsfôr - Slaktegrisfôr (Vekst 110) med vitamin/mineral-tilskudd - Drektighetsfôr fra første inseminering Energitildeling i praksis: - Appetittfôring fram til ca 80 kg - Deretter restriktiv fôrkurve, rundt 15-20 % under appetitt - Godt med grovfôr

Fôrkurve (FEn/dag) i drektighet 4 1. kullspurker 3,5 3 2,5 2 1,5 0 20 40 60 80 100 120 FEn/dag 1. kulls purker Dag 0-49 2,4 +/- Dag 50-84 2,7 Dag 85-116 3,0

Oppsummering rekrutteringspurker Ungpurkene må fôres til formålet! Dette betyr kraftfôr med moderat proteinnivå og fokus på mineraler og vitaminer Dette betyr relativt restriktiv fôring. Godt med grovfôr er viktig for å få til svak nok oppfôring og god velferd.

Mål for spegrisfôringa Målet med spegrisfôringen er to ting: - Gi grisungene en god start: god tilvekst og høy avvenningsvekt - Forberede spegrisen til avvenning og tiden uten tilgang på melk 14

Fôring av spegris Fôring av spegris= fôring av purka - Fôring for god melkeproduksjon - Sikre alle tilgang på råmelk Tidlig tilvenning til kraftfôr - Allerede første leveuke - Lite og ofte, fersk smak og lukt - La spegrisen lære av purka - Gi gjerne sammen med smågristorv Kraftfôr tilpasset spegrisens næringskrav og uferdige fordøyelseskanal - Høyt energi og proteinnivå - Lettfordøyelige råvarer 15

Gram kraftfôr pr binge Forsøk 1- Hva smågrisen foretrekker 1000 900 879 800 700 708 600 500 453 400 300 331 350 200 100 0 135 66 13 Dag 4-11 Dag 11-18 Dag 18-25 Dag 25 til avvenning 2 mm 12 mm

Forsøk 2 39 spegriskull fordelt på 2 eller 10 mm 10 mm gav høgest fôropptak i alderen 3-17 dager Avvenningsvekt var lik i de to gruppene

Forsøk 3 18 spegriskull fordelt på 2 eller 12 mm pellets. Etter avvenning ble de to opprinnelige gruppene igjen delt i to: 12 eller 2 mm pellets 12 mm før avvenning gav høyere tilvekst, høyere fôropptak og bedre fôrutnytting etter avvenning Etter avvenning gjorde ulik pelletsdiameter ingen forskjell

Forsøk 4 3,2 mm mot 12,7 mm Avvenning ved 21 dager Før avvenning: 12,7 mm gav økt fôropptak og redusert dødelighet Etter avvenning: 12,7 mm gav økt tilvekst og bedre fôrutnytting

Forventet effekt under norske forhold FØR AVVENNING Tidligere tilvenning på tørrfôr Økt opptak av tørrfôr i første 3 leveuker Noe redusert dødelighet ETTER AVVENNING Redusert problemer med avvenningsdiare Tilvent tørrfôr Bedre tilvekst og fôrutnyttelse første par uker etter avvenning - EN GOD START

Oppsummering spegris Riktig fôring av purka for god melkeproduksjon er avgjørende for god tilvekst på spegrisen Sikre alle tilgang på råmelk etter fødsel Tidlig tilvenning til smågrisfôr avlaster purka og gjør grisungene bedre forberedt til avvenning - Kraftfôr allerede fra første leveuke - Lite og ofte, ferskt kraftfôr - Spegrisfôr tilpasset spegrisens næringsbehov og fordøyelseskanal 22

23 Lurer dere på noe?