Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

Transkript

1 Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Fjorden pigs 2019 Kine Letnes

2 Format Vekstmodell - SmartHold I dag: Majoriteten har ingen annen kontroll enn slakteoppgjøret 26 % deltar i Ingris 20 produsenter følger med på vekt og fôropptak ukentlig 100 % av slaktekyllingprodusentene følger med på daglig basis 2

3 3 Utvikling produksjonstall ingris Ingris årsstatistikk, 2017 Fen/kg tilvekst ,71 2,74 2,72 2,68 2,68 Tilvekst g/dag Kjøtt % 61,0 60,5 60,3 60,0 59,8 Slaktevekt 76,9 79,1 82,7 81,6 81,5 Dødelighet 1,6 1,8 2,1 2,2 2,0

4 Med Format Vekstmodell og Ingris Slaktegrisavdelingen? 4 Kunnskap og tiltak under vegs

5 FORMAT Vekstmodell Sammenlignet med Ingris Ikke konkurrenter, Ingris kompletterer FORMAT Vekstmodell - FORMAT Vekstmodell: Dokumenterer det som skjer under vegs - Ingris: «Regnskap» for pulja til slutt

6 6 Hvordan hente ut data/informasjon fra husdyrrommet?

7 7 SmartHold Svin Sensorteknologi, fôrrådgiving og kompetanse forenes for å bidra til smartere dyrehold SmartHold.

8 Farm Online (Skov s management system)

9 9 Fra september 2018 Felleskjøpet lanserer FORMAT Vekstmodell FORMAT Vekstmodell = SmartHold

10 10

11 11 FORMAT Vekstmodell

12 12 FORMAT Vekstmodell

13 13 FORMAT Vekstmodell

14 14 FORMAT Vekstmodell

15 15 Har produsentene forbedret sine produksjonsresultater? Eksempel: produsent som har brukt FORMAT Vekstmodell siden september 2017 Mai 2017 Oktober 2017 Desember 2017 mars 2018 August 2018 Oktober 2018 Fen/kg tilvekst 2,73 2,57 2,55 2,65 2,53 2,51 Fen/dag 3,00 2,82 2,63 2,65 2,66 2,63 Kjøtt % 58,8 58,5 60,1 60,3 59,7 58,9 Tilvekst

16 Kine Letnes, Felleskjøpet Agri Problemstilling: Hva er forskjellen i produksjonsresultatene etter innføring av ukentlig registering av vekt og fôrforbruk?

17 Bakgrunn for masteroppgaven Utnytte potensiale i produksjonen bedre Bidra til bedre dyrevelferd Nyttiggjøre ny teknologi Ny kunnskap bør synliggjøre flere forbedringsområder

18 18

19 Hva var de viktigste funnene? FØR ETTER Daglig tilvekst, g./dag (ikke signifikant) Daglig fôropptak, FEn 2,79 2,71 Fôrutnyttelse, Fen/kg tilvekst 2,62 2,57 Kjøttprosent, % 59,59 59,82 Dødelighet, % 1,45 1,42 (ikke signifikant) Helseanmerkninger, % 12,45 8,70 (ikke signifikant) Variasjon i resultatene Redusert Marginalverdi konsesjonsbesetning: Kr årlig 21

20 Norges Effekt 22 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris 60% Resultat Hvor mye tid produsentene bruker i fjøset etter de starta med FORMAT Vekstmodell 50% 50,00% 40% 37,50% 30% 20% 10% 12,50% 0% Mindre tid Like mye tid som før Mer tid Figur 19: Om produsentene har brukt mindre tid, like mye tid eller mere tid i fjøset nå sammenlignet med før FORMAT Vekstmodell ble tatt i bruk

21 Norges Effekt 23 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Resultat 60% Hvor mye mere tid som brukes etter innføring av ukentlig registrering av vekt og fôrforbuk 50% 50,00% 40% 30% 20% 25,00% 25,00% 10% 0% 0,00% Under 1 time i uken Mellom 1-2 timer i uka Mellom 2-3 timer i uka 3 eller flere timer i uka. Figur 20: Hvor mye mere tid produsentene brukte i fjøset, hvis ja på spørsmål 3

22 Norges Effekt 24 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Tabell 6: Forskjellen i fôrforbruk og kjøttprosent før og etter innføring av vekt og fôrregistrering. Produksjonsresultatenes endring og marginalverdi Før Etter Endring Marginalverd i kr/gris Marginal verdi konsesjo nsbesetn ing FEn/kg tilvekst 2,62 2,57 0,05 5,96* Kjøttprosent 59,55 59,86 0,31 7,44** Sum 13, I spørreundersøkelsen oppga halvparten av produsentene at de brukte mer tid i fjøset. 1-2 timer ekstra i fjøset. Deler man gevinst på antall timer har disse produsentene hatt en timebetaling på 360 kr i timen på å registrere vekt og fôrforbruk ukentlig. Ulikt tidsforbruk kan forklares med ulike tekniske løsninger med hensyn til vektsystem. Tidsforbruk til analyse av data er ikke kartlagt i denne undersøkelsen.

23 Sammenhenger funnet Kommentar/konklusjon Tilvekst og fôrutnyttelse Negativ 0,43 Høg tilvekst gir god fôrutnyttelse Tilvekst og fôropptak Positiv 0,71 Høgt fôropptak gir høg tilvekst Tilvekst og kjøttprosent Negativ 0,69 Høg tilvekst gir dårlig kjøttprosent Fôropptak og fôrutnyttelse Positiv 0,33 Høgt fôropptak gir dårlig fôrutnyttelse Fôropptak og kjøttprosent Negativ 0,64 Høgt fôropptak gir dårlig kjøttprosent Fôrutnyttelse og kjøttprosent Positiv 0,11 Bob bob Vanskelig å oppnå både god tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent PRIORITERING!!! 25

24 Norges Effekt 26 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Resultat Om produsentene opplever å få bedre kontroll og styring etter at de starta med å veie gris. 70% 60% 62,50% 50% 40% 37,50% 30% 20% 10% 0% 0,00% Ja, i noen grad Ja, i stor grad Nei Figur 22: Om produsentene opplever å få bedre kontroll og styring av sin produksjon ved å veie gris underveis

25 Norges Effekt 27 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Resultat Om produsentene har brukt dataene fra FORMAT Vektmodell underveis i innsettet til å gjøre endringer i fôrtildelingen 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 75,00% 25,00% 0,00% Ja, i noen grad Ja, i stor grad Nei Figur 24: Om FORMAT Vekstmodell brukes til å gjøre endringer i fôrtildeling underveis

26 Norges Effekt 28 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Resultat 60% 50% Andre faktorer produsentene har begynt å følge med på 50,00% 50,00% 40% 30% 25,00% 20% 10% 12,50% 12,50% 0% 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% Nei Vannforbruk Luftkvalitet Fuktighet Temperatur Lys Co2 Ammoniakk Annet. Skriv inn: Figur 26: Hva produsentene følger med på etter at de tok i bruk FORMAT Vekstmodell

27 29

28 Norges Effekt 30 av miljø- ukentlig og biovitenskapelige registrering av vekt universitet og fôrforbruk hos slaktegris Resultat 45% Hvilke parametere produsentene har planer om å begynne å følge med på framover 42,86% 40% 35% 30% 28,57% 25% 20% 15% 14,29% 14,29% 10% 5% 0% 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% Nei Vannforbruk Luftkvalitet Fuktighet Temperatur Lys Co2 Ammoniakk Annet. Skriv inn: Figur 27: Hvilke parametere produsentene har planer om å begynne å følge med på framover

29 31 Erfaringer med Format Vekstmodell Produsentene følger mere med på utviklingen underveis Opplever at dette fører til bedre kontroll og styring av sin produksjon Produsentene har blir mere beviste, eksempel tildeling av fôr Bruk av Format Vekstmodell kan forbedre produksjonsresultatene Erfaringsgrupper kan være svært hensiktsmessig

30 32