god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november."

Transkript

1 April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling av semin for påsken finner dere på norsvin.no

2 Topp resultater Avlsstatistikken for 2016 viser en rekordstor årlig avlsframgang, en utvikling som alle involverte kan være stolte av. Dette er et resultat av målrettet godt arbeid over lang tid, samt innføring av ny teknologi som genotyping i det operative avlsarbeidet i Dette tiltaket ble estimert til å kunne øke den årlige avlsframgangen tilsvarende 30 %. Resultatet viser at en har oppnådd nærmere 35 % økt avlsframgang som følge av dette tiltaket. Spesielt gledelig er det at både den genetiske og fenotypiske (det en måler) viser samme utvikling. Dette viser at de metoder og modeller som avlsberegningene bygger på er av høy kvalitet, og gir en stor sikkerhet på de avlsverdiene som benyttes ved seleksjon av avlsdyr. teknologi i det operative avlsarbeidet har vært, og er, vårt store fortrinn i arbeidet med å utvikle verdens ledende avlsmateriale. I analysen av årets resultater er det spesielt gledelig å se den fantastiske utvikling som en ser for norsk duroc. I tillegg til rekordstor avlsframgang, viser statistikken fra Ingris at vi klarer å ta ut avlsframgangen i økt verdiskaping for norske svineprodusenter. Jeg vil derfor takke dere alle for en fantastisk flott innsats og ønsker dere en riktig god påske! Olav I tillegg viser resultatet at dere som avlsbesetninger nok engang har klart å omstille dere til nye oppgaver basert på ny kunnskap og teknologi. Rask implementering av ny kunnskap og

3 Fra medlemsavdelingen Markedet for svin ser brukbart ut dersom vi klarer å holde vektene nede på dagens nivå eller litt under. De 1100 tonn som er prognosert i overproduksjon dette året er handterbart så lenge vi kan eksportere ca tonn ved bruk av omsetningsavgift. Salget er bra om dagen og produksjonen ligger 2 % under fjoråret, noe som stemmer godt med fjorårets svinedugnad. Det rører seg nå både med hensyn til gjødsel- og holdforskriften og vi vet at Mattilsynet vil gjøre kontroller og ikke er helt fornøyd på alle områder. Næringen er svært avhengig av sitt omdømme på dyrevelferd så det er viktig at alle følger de lover og regler som gjelder. Nok et krevende jordbruksoppgjør nærmer seg og man er selvsagt spent! Norsvin har spilt inn at vi ønsker null i økt målpris, men friske midler til SPF satsing. HUSK Avlsbesetningsmøtet i år arrangeres på Scandic Hell, Stjørdal (rett ved Værnes lufthavn), torsdag og fredag 16. og 17. november! Fristene for bestilling av semin som gjelder for påsken finner dere på Norsvins hjemmesider: norsvin.no/nyhetsarkiv/bestillingsfrister-for-paasken-2017

4 Utvida vevsprøvetaking i foredlingsbesetningene Vi har tidligere annonsert at vi fra første halvdel av 2017 vil starte med å ta vevsprøver av alle fødte kull ved fødsel. Den annonserte løsningen forutsetter imidlertid en god del tekniske endringer, bl.a. i Ingris. Det ser ikke ut til at alt disse kommer på plass før godt ut på høsten. Fordi genotyping av unge dyr er et særdeles viktig avlstiltak, velger vi å iverksette en mellomløsning. Konkret betyr det at vi med umiddelbar virkning åpner opp for (det er altså ikke obligatorisk!) at besetningene som i dag tar vevsprøver av purker etter bedekning, i stedet kan gjøre dette ved tre ukers alder på inntil halvparten av purkene i sin besetning. De samme merkene som tidligere skal benyttes, og kobling av GS-ID må fortsatt gjøres manuelt på Avlsweb. En ny rapport for dette formålet, «GS-id multireg ved tre uker», er nå tilgjengelig på Avlsweb. Alle purker som det er tatt vevsprøve av, og hvor korrekt GS-id er registrert på Avlsweb før innsending til Biobanken, vil bli genotypet. Det betyr altså at det fortsatt må settes i både ordinært øremerke og et GSID-merke. I utgangspunktet er det ønskelig at det tas vevsprøver av purkene i den beste halvparten av kullene, men bl.a. spredning på fedre (viktig med flest mulig fedre representert!) og antall purker i kullet (sannsynlig sjelden nødvendig å genotype mer enn åtte purker i ett kull!) bør også inngå i vurderingen av hvilke purker det skal tas vevsprøve av. For å sikre minst mulig tap av merker, bør følgende prosedyre ved vevsprøvetaking følges: 1. Hold grisungen rolig (eks. frambeina over bingeskille, grisens bakende mot din kropp). 2. Bruk fingrene på hånden, som ikke holder merketangen, til å finne riktig posisjon på øret for merket. 3. Plassér GSID-merket/Caisleymerket i øret på samme plass som punkt 2, mellom bruskene. 4. Frigjør øremerket fra merketangen ved å holde merket med fingrene og løse ut fjæren som holder merkelappen/øremerket. Ikke rykk i øret eller i merket, dette fører bare til at hullet etterhvert utvider seg og merket kan falle ut. Så lenge vi har denne midlertidige løsningen, er det behov for at dere bruker dagens øremerker i tillegg til GSID-merket. Dette vil også bli situasjonen i framtida, til vi har gjort oss erfaring med eventuelt tap av merker når GSID-merkene settes i ved fødsel/treukersalder. Dere kan derfor gjerne bestille ordinære øremerker til godt i Ta kontakt med avlsavdelingen dersom du har spørsmål eller trenger flere øremerker!

5 En fantastisk genetisk og fenotypisk utvikling Ingen skal komme å si at den genetiske fremgangen ikke kan måles i felten! Vi har i den senere tid fått flere og flere komplekse egenskaper i avlsmålet. Var det virkelig mulig at en egenskap som spegrisens overlevelse var en arvelig egenskap ved purka? Ja, ikke så mye, bare 6 %, men jammen har vi klart få en genetisk fremgang for egenskapen! Genomisk seleksjon ble innført i 2014 og har gitt et taktskifte i avlsfremgangen. I figurene under kan vi se at det de siste 4 årene er blitt 0,8 flere avvente, og dette kan vi måle både som en genetisk og en fenotypisk trend (Figur 1). Dataene er fra landsvinpurker i foredling og formering. Det er ikke mer enn 0,4 flere totalfødte grisunger i denne perioden, så de resterende 0,4 grisungene kommer fra en reduksjon i dødfødte og døde spegris i dietiden, summert sammen og vist i Figur 2. Disse egenskapene har en uheldig sammenheng, flere fødte grisunger skal egentlig gi større dødelighet både før og etter fødsel. Men dette var ikke planen vår, og det ble heller ikke resultatet. Vi ser en nedgang i dødelighet både før og etter fødsel, samtidig som det er en økning i antall fødte. Men koster det for mye for purka? Nei, det ser ikke slik ut. Vi avler samtidig for holdbarhet ved at vi avler for beinhelse, hold ved avvenning og reduksjon i bogsår. I Figur 3 kan vi se at frekvensen av bogsår har sunket fra 0,42 til 0,15 de siste 8 år, og prognosene i stipla hvitt viser at den vil fortsette å synke. Det er kanskje det dere opplever også, at purkene faktisk lettere avvenner grisunger nå enn de avvente tidligere? Rykende ferske beregninger fra siste uker viser at moresegenskaper hos landsvinet genetisk sett er den samme egenskapen som gode moregenskaper hos TN70 purka. Dette er aldri tidligere regnet på, men de kommersielle besetningene som har gode data på kullutjevning, levendefødte og avvente grisunger, har gjort det mulig å beregne et tap i dietiden på hver enkelt purke. Dette har vi gjort, og det viser seg at denne egenskapen er like arvelig som i avlsbesetningene, og den genetiske korrelasjonen er på hele 0.89 mellom egenskapene «tap i dietiden hos landsvin» og «tap i dietiden hos TN70». Dette viser at jobben dere gjør er utrolig viktig og den gir svært gode resultater hos bruksbesetningene! Det tyder også ferske Ingrisresultater for 2016 på. Ingen andre avlsselskaper i verden får til dette, og det er et resultat av godt samarbeid mellom avlsbesetningene og Norsvin! Figur 1. Landsvin - Antall avvente smågris, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her antall grisunger avvent. Figur 2. Landsvin - Sum dødfødte og døde i dietiden, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her antall grisunger døde per kull. Figur 3. Landsvin Bogsår i dietiden, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her bogsårpoeng.

6 Protokoll for varsling og oppfølging av avvik i formeringsbesetningene Som mange av dere har blitt informert om, er det laget en protokoll for varsling og oppfølging av avvik i formeringsbesetningene. Hensikten er å sørge for et forutsigbare og ensartete rutiner håndtering av avvik som gjelder manglende registreringer, kvaliteten på registrerte data, herunder også feil avstamming. Protokollen finner dere på Norsvins hjemmesider, norsvin.no\avl\avlsweb\protokoller. Det er ingen vesentlige endringer i rutinene ift det vi gjør i dag, men det er første gang det er nedskrevet i en protokoll. Vi vil fortsatt kontakte produsenten direkte når vi oppdager at det er avvikende data. Da får vi oppklart eventuelle misforståelser og gjort oppmerksom på at det er avvik. Dette er som regel nok og vi trenger ikke foreta oss mer. Denne protokollen gjelder i de tilfellene der avvikene er vedvarende/uregelmessige over tid. Registrering av bedekning i Ingris Vi er nå godt i gang med å utveksle data mellom Norge og Nederland. Planen er at vi etterhvert skal over på den nederlandske avlsdatabasen. Denne har i større grad en struktur som egner seg for mange dyr og egenskaper, noe vi trenger når populariteten til landsvinet ute i verden øker. Topigs Norsvin har egne systemer for å kvalitetssjekke data på filer som kommer fra ulike besetningsstyringsprogrammer, og Ingrisdata fra dere går gjennom disse sjekkene. Stort sett går det greit, men vi har noen stadig tilbakevendende feil: Mange bedekker tilsynelatende med dyr som står på semin i utandet! Det kan være fra Russland, Spania, Sverige og Nederland. Dette vet vi jo ikke er tilfelle, så det som trolig skjer er at det tastes inn et feil siffer i avlsnummeret slik at det treffer et avlsnummer på en råne som er eksportert til utlandet. Dette oppfatter ikke Ingris, men systemene i Nederland sjekker at man har inseminert med råner som står i semin i sitt eget land. For oss er det vanskelig og tidkrevende å korrigere denne feilen i ettertid, og konsekvensen er at vi må sette far til ukjent for de fleste av disse kullene. Vi oppfordrer dermed til å ta en ekstra sjekk når dere legger inn bedekning.

7 Ny seminsjef Elisabeth Nissen Nordbye tiltro 1. april som semin- og eksportsjef i Norsvin. Elisabeth er 42 år, utdannet veterinær fra NVH og har tidligere jobbet som seniorinspektør/ fagrådgiver i Mattilsynet der hennes hovedoppgaver har vært inspeksjoner på dyrehelse- og dyrevelferdsområdet og rådgivning på fagområde tilsyn med avlsstasjoner og eksport av avlsprodukter. Hun er derfor godt kjent med deler av Norsvins virksomhet. Ny avlskonsulent Vi styrker laget og har ansatt Maren Elisabeth Birkelund som ny avlskonsulent på Østlandet. Hun skal fortrinnsvis jobbe i avlsbesetningene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark. Maren er 23 år og har bakgrunn som agronom fra Jønsberg og fra HINT hvor hun tok et årsstudium i husdyrvelferd. Der skrev hun semesteroppgave om bein og klauvsjukdommer på gris. Maren har tidligere jobbet som Forsøkstekniker på Delta og kommer nå fra stillingen som avløser på Lund gård i Romedal.

8 Ingris 2016 Den gode utviklingen fortsetter De foreløpige resultatene for Ingris i 2016 viser at den gode utviklingen i produksjonsresultatene har fortsatt. Ingris viser at framgangen er god både for purker, smågris og slaktegris. Formeringsbesetninger har stor forbedring, men foredling har liten framgang i antall beregna avvente. Redusert tap og flere avvente Som i fjor kan vi si at effektiviteten aldri har vært bedre blant norske purker. Ingris i 2016 har et landsgjennomsnitt på 25,9 beregna avvente per årspurke som er en økning på 0,7 grisunge fra året før (fi gur 1). Den store framgangen i resultatet skyldes i hovedsak store kull og i redusert tap i dieperioden slik at det stadig avvennes fl ere grisunger per kull, i gjennomsnitt er det 13,6 levendefødt og avvent 11,8 griser per kull i Tapet av grisunger i dieperioden gikk ned for femte år på rad (fi gur 2). Siste året er tapet redusert med 0,6 prosentpoeng til 12,7 % og i perioden er dødeligheten i dieperioden totalt redusert med 2,4 prosentpoeng. Grisingsprosenten er forbedret med 0,6 prosentpoeng siste året og dette bidrar også til litt fl ere kull per årspurke. Figur 1: Historisk utvikling for ulike besetningstyper - Antall beregna avvente per årspurke. Antall beregna avvente per årspurke

9 Figur 2: Historisk utvikling for dødelighet fram til avvenning Mange norske besetninger leverer produksjonsresultater på et svært høyt nivå. Den beste 25 % av alle besetninger produserer nå 29,0 beregna avvente griser per årspurke. Disse besetningene har 2,27 kull per årspurke, 14,3 levendefødte og 12,7 avvente per kull. De 10 beste besetningene har utrolige 31,5 beregna avvente per kull. Den aller beste besetningen har 33,7 beregna avvente per årspurke.

10 Stor framgang og mindre forskjeller blant formering I 2016 har det vært framgang i produksjonsresultatene for alle besetningstyper (Figur 1). Blant avlsbesetningene ser vi naturlig nok den største forbedringen hos formeringsbesetningene som har et gjennomsnitt på 26,2 beregna avvente per årspurke som er en økning på 0,8 grisunger fra året før. Gjennomsnittlig kullstørrelse i formeringsbesetningene er 13,2 levendefødte og 11,9 avvente per kull slik at tapsprosenten er nede på 9,9. Kull per årspurke er 2,22. Grisingsprosenten inkludert purker som er solgt drektig hos formeringsbesetningene er 84,7 som er em forbedring på 3,1 prosentpoeng. Beste 25% av formeringsbesetningene produserte 27,4 beregna avvente per årspurke. Beste formeringsbesetning produserte 30,5 beregna avvente per årspurke. Blant formeringsbesetningene er spredningen i resultat mellom den beste tredjedelen og den dårligste tredjedelen mer enn halvert i 2016 (fi gur 3). Figur 3: Forskjeller i antall beregna avvente mellom grupper av formeringsbesetninger Figur 4: Forskjeller i antall beregna avvente mellom grupper av foredlingsbesetninger Større spredning mellom foredlingsbesetningene Foredlingsbesetningene har hatt mye mindre framgang enn andre besetningstyper, men produserer i gjennomsnitt 24,0 beregna avvente per årspurke som er pluss 0,1 avvente sammenlignet med Foredlingsbesetningene har i gjennomsnitt 12,7 levendefødte per kull, 11,0 avvente per kull og en tapsprosent på 13,4. Kull per årspurke hos foredlingsbesetningene er 2,19. Hos foredlingsbesetningene er gjennomsnittlig grisingsprosent inkludert purker som er solgt drektige 81,9 som er en reduksjon på 0,7 % i forhold til året før. Beste fjerdedelen av foredlingsbesetningene hadde 27,0 beregna avvente per årspurke. Beste foredlingsbesetning har produsert 28,2 beregna avvente per årspurke. Forskjellen i resultat mellom den beste og den dårligste 1/3-delen av foredlingsbesetningene har økt (fi gur 4).

11 Best resultater med TN70 I 2016 var 39 % av de fødte kullene etter TN70-purker. TN70 har klart bedre resultater sammenliknet med den gamle hybridpurka og rene landsvinpurker (fi gur 5). TN70 har 2,19 kull per årspurke og avvenner 12,3 griser per kull. I gjennomsnitt har TN70 purkene 27,0 beregna avvente per årspurke, noe som er 2,1 fl ere grisunger sammenlignet med den gamle LY-purka. Flest avvente er det i kull med TN70 mor og duroc far hvor det er 12,4 griser per kull (fi gur 6). Figur 5: Forskjeller i antall beregna avvente mellom purkeraser Bedre tilvekst og fôreffektivitet For smågris og slaktegris er det også fi n framgang for tilvekst og fôrforbruk. Smågrisene vokste 579 gram per dag og hadde fôrforbruk på 1,78 Fen per kilo tilvekst i Det blir stadig fl ere slaktegris bak beregningen av produksjonsresultatene. I 2016 var gjennomsnittlig daglig tilvekst 996 gram og fôrforbruket var 2,68 Fen per kilo tilvekst. Kjøttprosenten har sunket med 0,3 prosentpoeng til 60,0. Figur 6: Antall levendefødt, dødfødt og avvent per kull fordelt på kullrase

12 Avlsbesetningene inviteres til: Offisiell åpning av Norsvins nye seminstasjon, Norsvin Alfa Tirsdag 9. Mai kl Vi har gleden av å invitere til offisiell åpning av vår nye seminstasjon, Norsvin Alfa. Etter en intens byggeperiode nærmer anlegget seg ferdigstillelse. I begynnelsen av juni flytter rånene inn; en milepæl for Norsvin, og et viktig skritt i videreutviklingen av posisjonen som nasjonal og internasjonal leverandør av svinegenetikk. Anlegget blir Nordens største av sitt slag, med 4000 m 2 og plass til 300 råner, beliggende i Bergsetmarka i Vang, utenfor Hamar. Flere vil si noen ord under den offisielle åpningen, bl.a Olav Eik-Nes og Martin Bijl, direktører i hhv. Norsvin SA og Topigs Norsvin. Det blir servering og mulighet for omvisning på stasjonen. Vi ønsker hjertelig velkommen! Norsvin SA, Storhamargata 44, 2317 Hamar Telefon: , e-post: norsvin@norsvin.no

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har

Detaljer

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken. Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

God Jul og Godt Nytt år

God Jul og Godt Nytt år Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:

Detaljer

Kullstørrele fordelt på kullrase

Kullstørrele fordelt på kullrase Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status 2018 Hver 5. gris i verden har Norsvin gener, 110 millioner Topigs Norsvin leverer positivt økonomisk resultat

Detaljer

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene. Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/ Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon

Detaljer

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold.

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold. ÅRSMELDING Lederen har ordet Hei Norsvin Vestfold. Året har også blitt historie, og nok et berg - og dalbane år for svinenæringen har det vært. Vi startet året slik det forrige sluttet, med overproduksjon,

Detaljer

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.

Detaljer

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Fjorden Pigs Mars 2018 Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Innhold Hva påvirker smågrisoverlevelse og vitalitet? Fødselsprosess Råmelksproduksjon

Detaljer

Nytt fra avlsarbeidet

Nytt fra avlsarbeidet Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Til nytte for flere enn bonden

Til nytte for flere enn bonden Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 52. ÅRGANG NUMMER 9 // 2017 // SLIK BRUKER DU ROTEMATERIALET S. 24 // UNNGÅ UJEVNE GRISER S. 34 // NY VERSJON INGRIS TILVEKST S. 46 HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG?

Detaljer

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit Framtidas saueavl Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, 22.02.2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Dagens temaer (17:00-18:50) Overordnet mål for avlsarbeidet på sau Genomisk seleksjon

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt

Detaljer

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Fjorden pigs 2019 Kine Letnes Format Vekstmodell - SmartHold I dag: Majoriteten har ingen annen kontroll enn slakteoppgjøret 26 % deltar i Ingris 20

Detaljer

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Budsjett KPI er 2015 Marked: Norge Hovedstrategier Opprettholde salgsvolum KPI Budsjett 2015 Antall solgte semindoser 428.000 KPI Budsjett Opprettholde salg av avlssæd

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste ÅRSMELDING 2013 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste årene, har det også

Detaljer

NORSVIN ÅRSMELDING 2006

NORSVIN ÅRSMELDING 2006 Årsmelding 2006 NORSVIN ÅRSMELDING 2006 2 NORSVIN ÅRSMELDING 2006 Innhold STYRELEDER 4 Et år i ubalanse 4 Srukturgrisen 4 Stor framgang 4 DIREKTØREN 6 Ny testingsstasjon 7 Eksporten finansierer 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir. Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 150 000 Engrossalg i tonn 130 000 110 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 90 000 70 000 50 000 30 000 10000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 INNHOLD AVVIK

Detaljer

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Lederen har ordet Kjære alle svineprodusenter i Vestfold Jeg starter der jeg sluttet i fjord, tur til Morgedal januar 2011. Fantastisk oppslutning av nåværende og kommende

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 6. april 2006, kl. 15:00 16:30 Deltakere: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Thor Blichfeldt og

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2015

Norsvin SA Årsberetning 2015 Norsvin SA Årsberetning 2015 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer