god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

Transkript

1 April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling av semin for påsken finner dere på norsvin.no

2 Topp resultater Avlsstatistikken for 2016 viser en rekordstor årlig avlsframgang, en utvikling som alle involverte kan være stolte av. Dette er et resultat av målrettet godt arbeid over lang tid, samt innføring av ny teknologi som genotyping i det operative avlsarbeidet i Dette tiltaket ble estimert til å kunne øke den årlige avlsframgangen tilsvarende 30 %. Resultatet viser at en har oppnådd nærmere 35 % økt avlsframgang som følge av dette tiltaket. Spesielt gledelig er det at både den genetiske og fenotypiske (det en måler) viser samme utvikling. Dette viser at de metoder og modeller som avlsberegningene bygger på er av høy kvalitet, og gir en stor sikkerhet på de avlsverdiene som benyttes ved seleksjon av avlsdyr. teknologi i det operative avlsarbeidet har vært, og er, vårt store fortrinn i arbeidet med å utvikle verdens ledende avlsmateriale. I analysen av årets resultater er det spesielt gledelig å se den fantastiske utvikling som en ser for norsk duroc. I tillegg til rekordstor avlsframgang, viser statistikken fra Ingris at vi klarer å ta ut avlsframgangen i økt verdiskaping for norske svineprodusenter. Jeg vil derfor takke dere alle for en fantastisk flott innsats og ønsker dere en riktig god påske! Olav I tillegg viser resultatet at dere som avlsbesetninger nok engang har klart å omstille dere til nye oppgaver basert på ny kunnskap og teknologi. Rask implementering av ny kunnskap og

3 Fra medlemsavdelingen Markedet for svin ser brukbart ut dersom vi klarer å holde vektene nede på dagens nivå eller litt under. De 1100 tonn som er prognosert i overproduksjon dette året er handterbart så lenge vi kan eksportere ca tonn ved bruk av omsetningsavgift. Salget er bra om dagen og produksjonen ligger 2 % under fjoråret, noe som stemmer godt med fjorårets svinedugnad. Det rører seg nå både med hensyn til gjødsel- og holdforskriften og vi vet at Mattilsynet vil gjøre kontroller og ikke er helt fornøyd på alle områder. Næringen er svært avhengig av sitt omdømme på dyrevelferd så det er viktig at alle følger de lover og regler som gjelder. Nok et krevende jordbruksoppgjør nærmer seg og man er selvsagt spent! Norsvin har spilt inn at vi ønsker null i økt målpris, men friske midler til SPF satsing. HUSK Avlsbesetningsmøtet i år arrangeres på Scandic Hell, Stjørdal (rett ved Værnes lufthavn), torsdag og fredag 16. og 17. november! Fristene for bestilling av semin som gjelder for påsken finner dere på Norsvins hjemmesider: norsvin.no/nyhetsarkiv/bestillingsfrister-for-paasken-2017

4 Utvida vevsprøvetaking i foredlingsbesetningene Vi har tidligere annonsert at vi fra første halvdel av 2017 vil starte med å ta vevsprøver av alle fødte kull ved fødsel. Den annonserte løsningen forutsetter imidlertid en god del tekniske endringer, bl.a. i Ingris. Det ser ikke ut til at alt disse kommer på plass før godt ut på høsten. Fordi genotyping av unge dyr er et særdeles viktig avlstiltak, velger vi å iverksette en mellomløsning. Konkret betyr det at vi med umiddelbar virkning åpner opp for (det er altså ikke obligatorisk!) at besetningene som i dag tar vevsprøver av purker etter bedekning, i stedet kan gjøre dette ved tre ukers alder på inntil halvparten av purkene i sin besetning. De samme merkene som tidligere skal benyttes, og kobling av GS-ID må fortsatt gjøres manuelt på Avlsweb. En ny rapport for dette formålet, «GS-id multireg ved tre uker», er nå tilgjengelig på Avlsweb. Alle purker som det er tatt vevsprøve av, og hvor korrekt GS-id er registrert på Avlsweb før innsending til Biobanken, vil bli genotypet. Det betyr altså at det fortsatt må settes i både ordinært øremerke og et GSID-merke. I utgangspunktet er det ønskelig at det tas vevsprøver av purkene i den beste halvparten av kullene, men bl.a. spredning på fedre (viktig med flest mulig fedre representert!) og antall purker i kullet (sannsynlig sjelden nødvendig å genotype mer enn åtte purker i ett kull!) bør også inngå i vurderingen av hvilke purker det skal tas vevsprøve av. For å sikre minst mulig tap av merker, bør følgende prosedyre ved vevsprøvetaking følges: 1. Hold grisungen rolig (eks. frambeina over bingeskille, grisens bakende mot din kropp). 2. Bruk fingrene på hånden, som ikke holder merketangen, til å finne riktig posisjon på øret for merket. 3. Plassér GSID-merket/Caisleymerket i øret på samme plass som punkt 2, mellom bruskene. 4. Frigjør øremerket fra merketangen ved å holde merket med fingrene og løse ut fjæren som holder merkelappen/øremerket. Ikke rykk i øret eller i merket, dette fører bare til at hullet etterhvert utvider seg og merket kan falle ut. Så lenge vi har denne midlertidige løsningen, er det behov for at dere bruker dagens øremerker i tillegg til GSID-merket. Dette vil også bli situasjonen i framtida, til vi har gjort oss erfaring med eventuelt tap av merker når GSID-merkene settes i ved fødsel/treukersalder. Dere kan derfor gjerne bestille ordinære øremerker til godt i Ta kontakt med avlsavdelingen dersom du har spørsmål eller trenger flere øremerker!

5 En fantastisk genetisk og fenotypisk utvikling Ingen skal komme å si at den genetiske fremgangen ikke kan måles i felten! Vi har i den senere tid fått flere og flere komplekse egenskaper i avlsmålet. Var det virkelig mulig at en egenskap som spegrisens overlevelse var en arvelig egenskap ved purka? Ja, ikke så mye, bare 6 %, men jammen har vi klart få en genetisk fremgang for egenskapen! Genomisk seleksjon ble innført i 2014 og har gitt et taktskifte i avlsfremgangen. I figurene under kan vi se at det de siste 4 årene er blitt 0,8 flere avvente, og dette kan vi måle både som en genetisk og en fenotypisk trend (Figur 1). Dataene er fra landsvinpurker i foredling og formering. Det er ikke mer enn 0,4 flere totalfødte grisunger i denne perioden, så de resterende 0,4 grisungene kommer fra en reduksjon i dødfødte og døde spegris i dietiden, summert sammen og vist i Figur 2. Disse egenskapene har en uheldig sammenheng, flere fødte grisunger skal egentlig gi større dødelighet både før og etter fødsel. Men dette var ikke planen vår, og det ble heller ikke resultatet. Vi ser en nedgang i dødelighet både før og etter fødsel, samtidig som det er en økning i antall fødte. Men koster det for mye for purka? Nei, det ser ikke slik ut. Vi avler samtidig for holdbarhet ved at vi avler for beinhelse, hold ved avvenning og reduksjon i bogsår. I Figur 3 kan vi se at frekvensen av bogsår har sunket fra 0,42 til 0,15 de siste 8 år, og prognosene i stipla hvitt viser at den vil fortsette å synke. Det er kanskje det dere opplever også, at purkene faktisk lettere avvenner grisunger nå enn de avvente tidligere? Rykende ferske beregninger fra siste uker viser at moresegenskaper hos landsvinet genetisk sett er den samme egenskapen som gode moregenskaper hos TN70 purka. Dette er aldri tidligere regnet på, men de kommersielle besetningene som har gode data på kullutjevning, levendefødte og avvente grisunger, har gjort det mulig å beregne et tap i dietiden på hver enkelt purke. Dette har vi gjort, og det viser seg at denne egenskapen er like arvelig som i avlsbesetningene, og den genetiske korrelasjonen er på hele 0.89 mellom egenskapene «tap i dietiden hos landsvin» og «tap i dietiden hos TN70». Dette viser at jobben dere gjør er utrolig viktig og den gir svært gode resultater hos bruksbesetningene! Det tyder også ferske Ingrisresultater for 2016 på. Ingen andre avlsselskaper i verden får til dette, og det er et resultat av godt samarbeid mellom avlsbesetningene og Norsvin! Figur 1. Landsvin - Antall avvente smågris, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her antall grisunger avvent. Figur 2. Landsvin - Sum dødfødte og døde i dietiden, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her antall grisunger døde per kull. Figur 3. Landsvin Bogsår i dietiden, avlsbesetninger. Y akse til venstre er genetisk nivå, starter på 0, og høyre akse er fenotypisk nivå, her bogsårpoeng.

6 Protokoll for varsling og oppfølging av avvik i formeringsbesetningene Som mange av dere har blitt informert om, er det laget en protokoll for varsling og oppfølging av avvik i formeringsbesetningene. Hensikten er å sørge for et forutsigbare og ensartete rutiner håndtering av avvik som gjelder manglende registreringer, kvaliteten på registrerte data, herunder også feil avstamming. Protokollen finner dere på Norsvins hjemmesider, norsvin.no\avl\avlsweb\protokoller. Det er ingen vesentlige endringer i rutinene ift det vi gjør i dag, men det er første gang det er nedskrevet i en protokoll. Vi vil fortsatt kontakte produsenten direkte når vi oppdager at det er avvikende data. Da får vi oppklart eventuelle misforståelser og gjort oppmerksom på at det er avvik. Dette er som regel nok og vi trenger ikke foreta oss mer. Denne protokollen gjelder i de tilfellene der avvikene er vedvarende/uregelmessige over tid. Registrering av bedekning i Ingris Vi er nå godt i gang med å utveksle data mellom Norge og Nederland. Planen er at vi etterhvert skal over på den nederlandske avlsdatabasen. Denne har i større grad en struktur som egner seg for mange dyr og egenskaper, noe vi trenger når populariteten til landsvinet ute i verden øker. Topigs Norsvin har egne systemer for å kvalitetssjekke data på filer som kommer fra ulike besetningsstyringsprogrammer, og Ingrisdata fra dere går gjennom disse sjekkene. Stort sett går det greit, men vi har noen stadig tilbakevendende feil: Mange bedekker tilsynelatende med dyr som står på semin i utandet! Det kan være fra Russland, Spania, Sverige og Nederland. Dette vet vi jo ikke er tilfelle, så det som trolig skjer er at det tastes inn et feil siffer i avlsnummeret slik at det treffer et avlsnummer på en råne som er eksportert til utlandet. Dette oppfatter ikke Ingris, men systemene i Nederland sjekker at man har inseminert med råner som står i semin i sitt eget land. For oss er det vanskelig og tidkrevende å korrigere denne feilen i ettertid, og konsekvensen er at vi må sette far til ukjent for de fleste av disse kullene. Vi oppfordrer dermed til å ta en ekstra sjekk når dere legger inn bedekning.

7 Ny seminsjef Elisabeth Nissen Nordbye tiltro 1. april som semin- og eksportsjef i Norsvin. Elisabeth er 42 år, utdannet veterinær fra NVH og har tidligere jobbet som seniorinspektør/ fagrådgiver i Mattilsynet der hennes hovedoppgaver har vært inspeksjoner på dyrehelse- og dyrevelferdsområdet og rådgivning på fagområde tilsyn med avlsstasjoner og eksport av avlsprodukter. Hun er derfor godt kjent med deler av Norsvins virksomhet. Ny avlskonsulent Vi styrker laget og har ansatt Maren Elisabeth Birkelund som ny avlskonsulent på Østlandet. Hun skal fortrinnsvis jobbe i avlsbesetningene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark. Maren er 23 år og har bakgrunn som agronom fra Jønsberg og fra HINT hvor hun tok et årsstudium i husdyrvelferd. Der skrev hun semesteroppgave om bein og klauvsjukdommer på gris. Maren har tidligere jobbet som Forsøkstekniker på Delta og kommer nå fra stillingen som avløser på Lund gård i Romedal.

8 Ingris 2016 Den gode utviklingen fortsetter De foreløpige resultatene for Ingris i 2016 viser at den gode utviklingen i produksjonsresultatene har fortsatt. Ingris viser at framgangen er god både for purker, smågris og slaktegris. Formeringsbesetninger har stor forbedring, men foredling har liten framgang i antall beregna avvente. Redusert tap og flere avvente Som i fjor kan vi si at effektiviteten aldri har vært bedre blant norske purker. Ingris i 2016 har et landsgjennomsnitt på 25,9 beregna avvente per årspurke som er en økning på 0,7 grisunge fra året før (fi gur 1). Den store framgangen i resultatet skyldes i hovedsak store kull og i redusert tap i dieperioden slik at det stadig avvennes fl ere grisunger per kull, i gjennomsnitt er det 13,6 levendefødt og avvent 11,8 griser per kull i Tapet av grisunger i dieperioden gikk ned for femte år på rad (fi gur 2). Siste året er tapet redusert med 0,6 prosentpoeng til 12,7 % og i perioden er dødeligheten i dieperioden totalt redusert med 2,4 prosentpoeng. Grisingsprosenten er forbedret med 0,6 prosentpoeng siste året og dette bidrar også til litt fl ere kull per årspurke. Figur 1: Historisk utvikling for ulike besetningstyper - Antall beregna avvente per årspurke. Antall beregna avvente per årspurke

9 Figur 2: Historisk utvikling for dødelighet fram til avvenning Mange norske besetninger leverer produksjonsresultater på et svært høyt nivå. Den beste 25 % av alle besetninger produserer nå 29,0 beregna avvente griser per årspurke. Disse besetningene har 2,27 kull per årspurke, 14,3 levendefødte og 12,7 avvente per kull. De 10 beste besetningene har utrolige 31,5 beregna avvente per kull. Den aller beste besetningen har 33,7 beregna avvente per årspurke.

10 Stor framgang og mindre forskjeller blant formering I 2016 har det vært framgang i produksjonsresultatene for alle besetningstyper (Figur 1). Blant avlsbesetningene ser vi naturlig nok den største forbedringen hos formeringsbesetningene som har et gjennomsnitt på 26,2 beregna avvente per årspurke som er en økning på 0,8 grisunger fra året før. Gjennomsnittlig kullstørrelse i formeringsbesetningene er 13,2 levendefødte og 11,9 avvente per kull slik at tapsprosenten er nede på 9,9. Kull per årspurke er 2,22. Grisingsprosenten inkludert purker som er solgt drektig hos formeringsbesetningene er 84,7 som er em forbedring på 3,1 prosentpoeng. Beste 25% av formeringsbesetningene produserte 27,4 beregna avvente per årspurke. Beste formeringsbesetning produserte 30,5 beregna avvente per årspurke. Blant formeringsbesetningene er spredningen i resultat mellom den beste tredjedelen og den dårligste tredjedelen mer enn halvert i 2016 (fi gur 3). Figur 3: Forskjeller i antall beregna avvente mellom grupper av formeringsbesetninger Figur 4: Forskjeller i antall beregna avvente mellom grupper av foredlingsbesetninger Større spredning mellom foredlingsbesetningene Foredlingsbesetningene har hatt mye mindre framgang enn andre besetningstyper, men produserer i gjennomsnitt 24,0 beregna avvente per årspurke som er pluss 0,1 avvente sammenlignet med Foredlingsbesetningene har i gjennomsnitt 12,7 levendefødte per kull, 11,0 avvente per kull og en tapsprosent på 13,4. Kull per årspurke hos foredlingsbesetningene er 2,19. Hos foredlingsbesetningene er gjennomsnittlig grisingsprosent inkludert purker som er solgt drektige 81,9 som er en reduksjon på 0,7 % i forhold til året før. Beste fjerdedelen av foredlingsbesetningene hadde 27,0 beregna avvente per årspurke. Beste foredlingsbesetning har produsert 28,2 beregna avvente per årspurke. Forskjellen i resultat mellom den beste og den dårligste 1/3-delen av foredlingsbesetningene har økt (fi gur 4).

11 Best resultater med TN70 I 2016 var 39 % av de fødte kullene etter TN70-purker. TN70 har klart bedre resultater sammenliknet med den gamle hybridpurka og rene landsvinpurker (fi gur 5). TN70 har 2,19 kull per årspurke og avvenner 12,3 griser per kull. I gjennomsnitt har TN70 purkene 27,0 beregna avvente per årspurke, noe som er 2,1 fl ere grisunger sammenlignet med den gamle LY-purka. Flest avvente er det i kull med TN70 mor og duroc far hvor det er 12,4 griser per kull (fi gur 6). Figur 5: Forskjeller i antall beregna avvente mellom purkeraser Bedre tilvekst og fôreffektivitet For smågris og slaktegris er det også fi n framgang for tilvekst og fôrforbruk. Smågrisene vokste 579 gram per dag og hadde fôrforbruk på 1,78 Fen per kilo tilvekst i Det blir stadig fl ere slaktegris bak beregningen av produksjonsresultatene. I 2016 var gjennomsnittlig daglig tilvekst 996 gram og fôrforbruket var 2,68 Fen per kilo tilvekst. Kjøttprosenten har sunket med 0,3 prosentpoeng til 60,0. Figur 6: Antall levendefødt, dødfødt og avvent per kull fordelt på kullrase

12 Avlsbesetningene inviteres til: Offisiell åpning av Norsvins nye seminstasjon, Norsvin Alfa Tirsdag 9. Mai kl Vi har gleden av å invitere til offisiell åpning av vår nye seminstasjon, Norsvin Alfa. Etter en intens byggeperiode nærmer anlegget seg ferdigstillelse. I begynnelsen av juni flytter rånene inn; en milepæl for Norsvin, og et viktig skritt i videreutviklingen av posisjonen som nasjonal og internasjonal leverandør av svinegenetikk. Anlegget blir Nordens største av sitt slag, med 4000 m 2 og plass til 300 råner, beliggende i Bergsetmarka i Vang, utenfor Hamar. Flere vil si noen ord under den offisielle åpningen, bl.a Olav Eik-Nes og Martin Bijl, direktører i hhv. Norsvin SA og Topigs Norsvin. Det blir servering og mulighet for omvisning på stasjonen. Vi ønsker hjertelig velkommen! Norsvin SA, Storhamargata 44, 2317 Hamar Telefon: , e-post: norsvin@norsvin.no